Måned: oktober 2011

[Parallelle universer]

2

Jeg holder på å lese korrektur på en New Age-bok som handler om interdimensjonal og -galaktisk kommunikasjon. Ikke bare E.T., men også alver, spøkelser og engler. Ikke helt min kopp te, men jeg leser hva som helst for penger.

Det er én ting jeg bet meg merke i mens jeg leste: «Be careful what you think! Thoughts are realities in some world and focusing our will on them will call them into existence.» For å si det sånn: Jeg digger tanken på at det kanskje går en Lisbeth Salander-kopi av meg rundt i et eller annet parallelt univers og kastrerer voldtektsmenn med en rusten neglefil etter å ha uskadeliggjort dem med pepperspray og bundet dem fast med et par fiffige tautriks.

Små gleder.

[Smakebit på søndag – Smile or die]

2

I look around cautiously to see how everyone else is reacting to this celebration of a millionaire’s court victory over a working woman, who happened in this case to be African American. The crowd, which is about two-thirds black and Latino and appears to contain few people who have ever landed a lucrative book contract or flown first-class, applauds Victoria enthustically, many raising their arms, palms up, to the deity who engineered her triumph. Maybe they hadn’t followed the case or maybe they are just trying to snatch a little of Victoria’s victory for themselves, because the message to this largely working-class congregation seems to be that they, too, will triumph, as Victoria has, because that is God’s promise to them.

Den fulle tittelen på denne boken av Barbara Ehrenreich er Smile or die: How positive thinking fooled America and the world. I flere år har det vært et mantra innen ulike felt at det er viktig å ha en positiv innstilling for å lykkes. I denne boken tar Barbara opp problemet med når kravet om å være positiv fortrenger virkeligheten. Kreftpasienter blir fortalt at de må tenke positive tanker hvis de ønsker å bli friske. Hvis de ikke blir bedre, er det deres egen feil, og hvis de dør, så er det fordi de ikke var positive nok. Folk kan risikere å miste jobben hvis de ikke har en positiv nok holdning for bedriften.

Jeg betrakter meg selv som en positiv person, men på en realistisk måte. Jeg har ikke sansen for den typen tankegang som forteller folk at hvis de ønsker seg et par millioner kroner, så er det bare å tenke hardt nok på det, og vips! Penger inn på konto. The Secret og loven om tiltrekning er veldig interessante emner, men for meg betyr det at man visualiserer et mål og arbeider seg mot dette målet ved egen innsats og ved å bruke de mulighetene som dukker opp på veien. Ingenting kommer av seg selv, og det er noe av det Ehrenreich ønsker å få frem i denne interessante boken.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[En krone her, en krone der]

8

Har du en drøm som du må spare opp en liten formue for å oppfylle?
Synes du det er vanskelig å spare?

Jeg får ofte høre fra folk at det er sååå vanskelig å spare, alle pengene går jo til husleie og kjedelige regninger. Men det betyr ikke at det er umulig å spare. Alle elver små gjør en stor å, vet du. Jeg har noen metoder som jeg er svært glad i, spesielt nå som jeg holder på å spare til USA-turen. De to første tipsene fikk jeg fra en australsk venninne som sparte penger for å kunne dra på interrail i Europa i et halvt år.

– Rund av oppover på sparekontoen din. Hvis du f.eks. har 1234 kr på sparekonto, overfør 66 kroner, så har du 1300 kr, et fint og rundt tall. Eller 166. Jo mer jo bedre. Runde tall er fine tall. Vi elsker runde tall. R-r-r-r-runde tall!

– Hvis du har lyst på en ting som du ikke MÅ ha, f.eks. konsertbillett, et nytt plagg (eller tre), skal du sette inn tilsvarende beløp på sparekonto. Hvis du ikke har råd til å sette inn like mye penger på sparekonto som du ville brukt på konsertbilletten, så skal du ikke kjøpe billetten.

– Finn ut hva du kan kutte ned på i hverdagen. Trenger du virkelig dobbel-lattatamoccafrappicano med pisket krem og sjokoladestrø eller en pakke sigarett hver eneste dag? Nei. Kjøp en termoskopp og kaffepulver, og spar den fancy (og overpriset) kaffen til lørdagskosen. Midjen din vil elske deg for det. Kutt ut røyken, lungene dine vil elske deg for det. Og sparekontoen din vil elske deg fordi du prioriterer den.

– Finn ut hva du har talent for: Maling, smykkelaging, trolldeigfigurer. Selg det på Etsy.

– Hvis du er kunde hos Nordea, har de en fiffig tjeneste som kalles Mikrospar. Du kan bestemme et beløp som automatisk blir overført til sparekontoen din hver gang du bruker VISA’n som betalingsmiddel. Fem kroner høres kanskje ikke så mye ut, men bekker og åer. Og du får etterhvert et ujevnt beløp som du kan runde av oppover. Runde tall, yay!

– Hvis du er en av disse heldige menneskene som har fast inntekt hver måned: Sett til side penger til kjedelige utgifter. Det resterende beløpet deler du på fire. Summen av denne divideringen er det du kan bruke i løpet av en uke. Hvis du har penger til overs når uken er over, setter du dem inn på sparekonto. Gjenta. Du trenger ikke Nobelpris Abelpris i matematikk for å utføre denne bedriften. (Og når du får lønn igjen, husk: RUNDE TALL!)

– For meg hjelper det å ha flere kontoer. En konto som du har et Visa-kort for. En konto til regninger og husleie. Et par sparekontoer. Sparekontoer har inntil 12 gebyrfrie uttak i året, og selv om man helst ikke skal røre de hellige sparepengene, kan det likevel hende at det dukker opp en ekstra kjip regning fra Hafslund i februar/mars eller lignende. Eller nada lønn en måned hvis du er frilanser. Ved slike kriser er det lov å ta ut litt fra en av sparekontoene for å overleve inntil neste lønnsutbetaling.

– Logg inn på nettbanken nå og da bare for å nyte tallene du ser på sparekontoen. De runde, fine tallene som vokser og vokser til en snarlig luksusferie eller jordomseiling.

[I dag er det en helt ny dag]

4

En sufimystiker var døende, og disiplene hans bestemte seg for å finne hemmeligheten bak hans livslange lykke — de hadde aldri sett ham trist. Derfor ba de ham om å dele hemmeligheten sin med dem. Han lo, og fortalte dem følgende: «Hver dag sier jeg navnet mitt høyt. Og så sier jeg: ‘I dag er det en helt ny dag. Ønsker du å være lykkelig eller ulykkelig i dag?’ Deretter venter jeg på svaret, og jeg sier det høyt når det kommer. Jeg har aldri valgt ulykkelig. Hver morgen har jeg valgt lykken. Det er hele hemmeligheten min.»

Forsøk dette som en meditasjon. Hvis du føler for å velge å være ulykkelig, er det greit. Bare vær det helt og fullt: Vær så ulykkelig du greier hele dagen. Neste morgen gjør du denne meditasjonen på nytt, og velger lykke hvis du ønsker det, men vær gjennomført i det ønsket du velger. Vær lykkelig hele dagen. Finn måter å oppleve glede på i alt du gjør. Denne meditasjonen vil gi deg den erfaringen og forståelsen du trenger for å vite at det er du selv som skriver ditt livs manuskript. Bare du kan omskrive dette manuskriptet, om det er det du velger å gjøre. Du er hovedpersonen i et drama som er ditt eget verk.

Jeg kom over dette utdraget i en bok jeg holder på å lese (Tantrisk elskov, Ma Ananda Sarita og Swami Anand Geho), og jeg likte det så godt at jeg bare måtte kopiere det hit.

[Livet vs. frykt]

3

Det finnes to slags mennesker:
-De som går ut av huset, klar til å møte verden.
-De som går ut av huset, overbevist om at all verdens ondskap vil ramme dem.

Jeg vil si at jeg tilhører den første kategorien. Jeg liker godt opplevelser, å reise rundt og gjøre ting jeg aldri har prøvd før. Det er så mye spennende som finnes i verden, hvorfor gå glipp av livet når du har mulighet til å oppleve det fullt ut? Det er ikke alle som har like stor trang til å oppleve HELE verden, for dem er det nok å oppleve livet i hjemlandet, men de opplever det uansett.

Den andre gruppen består av mennesker som reagerer med vantro og bekymring når slike som meg forteller at «snart blir det firemåneders tur til USA, og jeg reiser alene, yay!» De fleste jeg kjenner, synes det bare er kult at jeg skal endevende de amerikanske statene på egen hånd. Men noen få tok på seg ansvaret med å ta sorgene på forskudd for min skyld: «Tenk om du blir voldtatt!», «Tenk om det skjer noe ille!», «Hadde det ikke vært tryggere å reise med noen?» Da jeg skulle reise til Australia for noen år siden, tilbød mormor seg å betale alle reiseutgiftene for meg. På én betingelse: At jeg ble hjemme i kjære, trygge Norge.

Selvfølgelig reiste jeg. Og jeg trivdes så godt i landet at jeg mer enn gjerne reiser tilbake dit igjen, for å ta igjen alt det jeg ikke rakk å gjøre forrige gang. Mormor kommer sikkert til å uffe og bære seg over at jeg skal være borte så lenge, helt alene, i et så skummelt land som USA (alle muslimske terrorister er jo ute etter USA, og landet har ikke engang en forstandig våpenlov!), men jeg kommer til å reise uansett. Med et åpent sinn, fornuft og noen forholdsregler. Jeg er sikker på at det kommer til å bli en positiv opplevelse som jeg kommer til å huske i mange år.

Det trenger ikke engang handle om en stor reise til et fremmed land på den andre siden av kloden. Bare det å gå alene på kafé eller kino er nok til å få frem hjertebanken og kaldsvetten hos disse bekymrede menneskene: «Det må være så stusselig å sitte helt alene i kinosalen!» For ikke å snakke om å gå hjem fra byen alene klokka tre om natten. Da kan du banne på at bak enhver busk står det en øksemorder.

Jeg er klar over at det er mye jævlig som skjer rundt oss, både ute i verden og her hjemme. Men hva er poenget med å la disse tingene styre livet ditt og overskygge alt det som er flott og fantastisk ved det å leve? Lev mens du kan, skaff deg gode minner, nyt livet, så slipper du å ende opp som en bitter person på et eller annet aldershjem, full av anger over at du ikke tok sjansen da du hadde muligheten.

[Smakebit på søndag – Pinnsvinets eleganse]

3

Det later til at de voksne nå og da tar seg tid til å sette seg ned og betrakte den katastrofen livet deres er. De klager uten å forstå, og akkurat som fluer som stadig flyr mot den samme ruten, hisser de seg opp, lider, tæres hen, blir deprimert og lurer på hvilket tannhjulsmaskineri som har ført dem hit, hvor de ikke ville være. De mest intelligente gjør det til og med til en religion: Akk, for en foraktelig tomhet borgerskapets liv er! Det finnes kynikere av den typen som spiser middag ved pappas bord: «Hva ble det til av ungdomsdrømmene våre?» spør de med et desillusjonert, tilfreds uttrykk. «De har fløyet bort, og livet er noe faenskap.» Jeg avskyr denne modenhetens falske klarsynthet. Sannheten er at de er akkurat som alle andre, smågutter som ikke skjønner hva som har skjedd med dem, og som spiller store og harde mens de egentlig er på gråten.

«Pinnsvinets eleganse» av Muriel Barbery var en av de tre bøkene som havnet i handlekurven min da jeg meldte meg inn i nok en bokklubb. Jeg hadde ikke lest en eneste anmeldelse om denne boken, og bare sett plakaten for filmatiseringen, så jeg begynte å lese denne boken med null anelse om hva jeg kom til å bli servert. Men allerede etter første side visste jeg at jeg ville like boken.

Romanen handler om portnerkonen Renée og en av beboerne i rue de Grenelle 7, den tolvårige Paloma. For verden utenfor portnerkonens leilighet fremstår Renée som en simpel kjerring som alltid er i dårlig humør. Men under piggene finner vi en kvinne som har en stor lidenskap for litteratur, spesielt Leo Tolstoj, kunst og filosofi. Paloma har, til tross for sin unge alder, innsett at verden er uten mening og planlegger sin egen død. Ved en tilfeldighet og en nyinnflyttet nabo blir Renée og Paloma kjent med hverandre, og etterhvert endrer tingenes tilstand seg. Utdraget over er fra Palomas første dagboknotater.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Tomorrow, tomorrow]

2

Jeg har visst lagt til meg en uvane med å gjenta et ord to ganger i overskriften. Men iallfall: I M O R G E N. Da skal jeg kjøpe flybilletter, tur/retur USA. Kan like godt få ordnet den delen av reiseprosjektet mitt så fort som mulig, så har jeg en ordentlig dato å glede meg til. Neste uke tenkte jeg å gå innom Kilroy for å få tips til hvordan jeg kommer meg fra A til B til C til D til E til F til G på rimeligst mulig måte, og eventuelt kjøpe de billettene som trengs. Kilroy, den reisendes beste venn. Jeg må også campe utenfor den amerikanske ambassaden en dag, veldig praktisk å ha alle nødvendige papirer i orden i god tid i forveien.

Jeg har også bestemt meg for å reise hjem fra USA 5. juli. Siden jeg likevel skal få med meg homoparaden siste helg i juni, så kan jeg like godt bli lenge nok til å få meg meg litt fyrverkeri 4. juli, og fremdeles komme hjem tidlig nok til å rekke Jafnadhr 2012.

Wohoo!

Kan jo ikke ha et blogginnlegg med denne overskriften uten å legge ved denne videoen! Tomorrow, tomorrow, I love ya, tomorrow!

[Vestlandet, Vestlandet og litt Oslo]

5

I uken som gikk, var jeg på en liten rundreise på Vestlandet. Bergen, Haugesund, Stavanger og Kristiansand på fire dager. Jeg prøvde selvfølgelig å være flittig med mobilkameraet:


Ingen togtur over fjellene uten Illustrert Vitenskap og Illustrert Historie i sekken. Jeg kom over denne gamle annonsen som skulle få folk til å spare bensin ved å bedrive kompiskjøring. Bare et par timer tidligere stod jeg på bussholdeplassen og freste etter alle matpakkekjørere som suste forbi. Ærlig talt, hva er poenget med å kjøre en diger, forurensende bensinsluker når du er den eneste personen ombord? Ta heller bussen!


Bergen togstasjon. Pent sted.


Ifjor var jeg «alltid brudepike, aldri brud». I år, derimot! Jeg fikk vise tre forskjellige brudekjoler i løpet av turneen. Denne var min favoritt, men om jeg skal være ærlig, så ville jeg nok heller ha gått for knelangt kjole om jeg skulle giftet meg. Så slipper jeg å tråkke i kjolekanten.


Utsikt fra hotellrommet i Haugesund. Vi bodde på Rica-hotellet. Dere vet hva slags forhold jeg har til frokosten på Rica-hoteller? Lidenskapelig på grensen til kvalm. Større magesekk hadde bare vært fint.


En av de andre jentene var fra Venezuela og kunne ikke et prd engelsk. Løsning: Stikke innom Haugesund bibliotek med det fine nasjonale lånekortet mitt og låne en spansk-norsk ordbok. Vips! Ikke mer «No habla español»!


Det ble mange ferger over mange fjorder.


Vi kjørte flere timer om natten, så for å ikke kjede meg fullstendig, gikk jeg til innkjøp av denne praktiske leselampen som kan festes til boka.


Godt forsøk, McDonald’s, men dere mangler fremdeles klasse.


Hvordan vet du at det er oktober? Du ser rosa bh’er overalt.


Her skulle det være et bilde av en meget delikat vegetar-wok med karrisaus og ris, men jeg var så sulten og maten så god at jeg slukte alt før jeg rakk å fiske frem mobilen. Norges beste wok finner du hos Wok Cafe i Dronningens gate 10 i Kristiansand <3 Jeg spiser der hver gang jeg er i Kristiansand. En gang dro jeg til Kristiansand bare for å spise wok! (Ok, jeg besøkte dyrehagen også da…)


På lørdag var jeg på Teknisk Museum med noen venner. Dette bildet er fra utstillingen Mind Gap. Veldig gøy og lærerikt! Kan også anbefales for zombier. Braaaains!


Aldri et bildeinnlegg uten en eller annen katt fra Kattehuset <3 Denne nusselige pusen heter Guro <3 Apropos Kattehuset, Fabian og E6-jenta har endelig blitt adoptert! Jeg blir alltid så glad å få vite at noen har fått et godt hjem ^__^

[Knipserier]

2

Så fikk jeg omsider somlet meg til å tømme mobilen for bilder igjen. Jeg husker at jeg avla et taust løfte for en meget god stund siden om å heretter poste bilde hver gang jeg tar det, istedenfor å somle til jeg plutselig har masse bilder som jeg må krangle med WordPress om, men lærer jeg av mine erfaringer? Neh.

Jeg bakte cookies og ga dem bort i alle retninger. Folk elsket dem.

Jeg hang på Rikshospitalet et par ganger, først for å få nytt høreapparat. Det gamle CI-apparatet mitt er over ti år gammelt, så jeg tenkte at det var tryggest å gå over til en nyere modell før det gamle sa takk for seg. Så dro jeg på Riksen igjen; fordi det nye apparatet sluttet å virke. Ha ha ha. Tegningene i bildet over er tegnet av CI-ungene som er innom CI-teamet på Riksen. Jeg tror jeg foretrekker bærbusk-bildene som hang på gamle Riksen før i tiden, de var koseligere og ikke fullt så voldelige.

Karoline og jeg gikk for å se verdens største vaffel da Bokfestivalen var i byen, yeey!

Kjempevaffel med syltetøy og rømme, mhmm!

Hvis man skal bruke forskjellige reseptbelagte midler, får man gjøre det skikkelig. Huden min truet med å selvdestruere, så jeg gikk til en overpriset hudlege som sa «Atopisk eksem» før hun ga meg noen resept på diverse overpriset midler og ba meg komme tilbake om en måneds tid med en overpriset allergitest fra apoteket for å utføre en overpriset test hos henne. Mamma betaler. Takk og pris, ellers hadde den USA-turen hengt i en tynn tråd.

A-magasinet «retweetet» meg 30.september! Et av mine største mål i livet er nådd.

Få betalt for å kle seg i pene kjoler og sprade rundt mens man smiler pent? Ja, takk.

Kattehuset <3

Jeg holdt på å skli ned kjellertrappa forleden. Så jeg gikk til innkjøp av sokker med antisklibelegg under føttene. Disse uformelige sokke-«UGGS»-ene med reinsdyr og hjerter og snøfnugger var de eneste jeg fant hos Cubus. Yay. Motepolitiet kan bare komme, jeg er ihvertfall varm på føttene og risikerer ikke nakkebrudd.