[Smakebit på søndag – The Art of Racing in the Rain]

0

I had always wanted to love Eve as Denny loved her, but I never had because I was afraid. She was my rain. She was my unpredictable element. She was my fear. But a racer should not be afraid of rain; a racer should embrace the rain. I, alone, could manifest a change in that which was around me. By changing my mood, my energy, I allowed Eve to regard me differently. And while I cannot say that I am a master of my own destiny, I can say that I have experienced a glimpse of mastery, and I know what I have to work toward.

«The Art of Racing in the Rain», Garth Stein

Jeg poster dette fra mobilen, så jeg holder det kort i dag. Boken handler om en hund og hans forhold til eieren, som er racerbilfører.


I’m posting this from my phone, so I’m keeping it brief today. The book is about a dog and his relationship to his owner, who is a race driver.

[Smakebit på søndag – Wizard and Glass]

0

«Yeah,» he said, sighing. «Silence, a thing I know little about. Thankee-sai, Blaine, you speak truth.»

«I HOPE YOU HAVE DISCOVERED SOMETHING WHICH WILL HELP YOU,» Blaine said, and Eddie thought: You fucking mechanical liar. The complacent tone had returned to Blaine’s voice, and Eddie found it of some passing interest that a machine could express such a range of emotion. Had the Great Old Ones built them in, or had Blaine created an emotional rainbow for himself at some point? A little dipolar pretty with which to pass the long decades and centuries? «DO YOU WISH ME TO GO AWAY AGAIN SO YOU MAY CONSULT?»

«Yes,» Roland said.


Click here for the English version.

Blaine er en plage, og det er sannheten. Se for deg et sadistisk, rosa tog med suicidale tendenser som elsker gåter og som kan suse av gårde raskere enn lydens hastighet? Der har du Blaine.

Etter de nervepirrende prøvelsene på slutten av forrige bok er Roland, Eddie, Susannah, Jake og Oy på vei videre til neste etappe av reisen til det mørke tårnet. I denne boken får vi også vite litt mer om Rolands fortid.


*

Blaine is a pain, and that is the truth. Imagine a sadistic, pink train with suicidal tendencies that loves riddles and can whiz off faster than the speed of sound? That’s Blaine.

After the nerve-racking events at the end of the previous book, Roland, Eddie, Susannah, Jake, and Oy are heading towards the next leg of the journey to the dark tower. In this book, we also learn a bit more about Roland’s past.

[Smakebit på søndag – The Waste Lands]

0

Eddie and Susannah exchanged a single frightened glance and then Eddie leaped to Roland’s side. «What is it? Roland, what’s wrong?»

«There was a boy,» the gunslinger said in a distant, muttering voice. And then, in the very next breath, «There wasn’t a boy.»

«Roland?» Susannah asked. She came to him, slipped an arm around his shoulders, felt him trembling. «Roland, what is it?»

«The boy,» Roland said, looking at her with floating, dazed eyes. «It’s the boy. Always the boy.»

«What boy?» Eddie yelled franctically. «What boy?»

«Go then,» Roland said, «there are other worlds than these.» And fainted.


Click here for the English version.

Smakebiten ovenfor valgte jeg fordi:

  • Jeg ville vekke deres nysgjerrighet. Hvilken gutt snakker de om?
  • Uttrykket «det finnes andre verdener enn disse» er et av mine mange favorittuttrykk fra denne serien. Et par andre uttrykk er «lange dager og behagelige netter», som er en høfligetsfrase når man møter noen, og noe med å «møtes igjen i lysningen ved enden av stien» når noen har nådd slutten av livet. Det samme gjelder for revolvermannens katekismen:

«Jeg sikter ikke med hånden. Den som sikter med hånden, har glemt sin fars ansikt. Jeg sikter med øyet.

Jeg skyter ikke med hånden. Den som skyter med hånden, har glemt sin fars ansikt. Jeg skyter med hodet.

Jeg dreper ikke med revolveren. Den som dreper med revolveren, har glemt sin fars ansikt. Jeg dreper med hjertet.»


*

I picked the sample above because:

  • I wanted to pique your curiosity. Which boy are they talking about?
  • The expression «There are other worlds than these» is one of my many favourites from the series. A couple other expressions are «long days and pleasant nights», which is a formal greeting, and something about meeting again in «the clearing at the end of the path» when somebody has reached the end of their life. And also the gunslinger’s catechism:

«I do not aim with my hand; she who aims with her hand has forgotten the face of her father. I aim with my eye.

I do not shoot with my hand; she who shoots with her hand has forgotten the face of her father. I shoot with my mind.

I do not kill with my gun; she who kills with her gun has forgotten the face of her father. I kill with my heart.»

[Smakebit på søndag – The Drawing of the Three]

0

Three. This is the number of your fate.

Three?

Yes, three is mystic. Three stands at the heart of the mantra.

Which three?

The first is dark-haired. He stands on the brink of robbery and murder. A demon has infested him. The name of the demon is HEROIN.

Which demon is that? I know it not, even from nursery stories.


Click here for the English version.

Den følelsen når det går opp for deg at du har glemt hvordan Roland finner sine følgesvenner, og du bare: «Whoa, heftig!»

I den første boken vandret Roland alene gjennom en tilsynelatende uendelig ørken. Nå har han kommet til en annen del av sin verden, og hans ka-tet er i ferd med å samles.


*

That feeling when you realise you have forgotten how Roland finds his companions, and you go «Whoa, wicked!»

In the first book, Roland wandered alone through a seemingly endless desert. Now he has reached a different part of his world, and his ka-tet is starting to come together.

[Smakebit på søndag – The Gunslinger]

0


The man in black fled across the desert, and the gunslinger followed.

Click here for the English version.

Min plan for Stephen King-prosjektet var at jeg skulle lese alle SK-bøkene før jeg begynte med «The Dark Tower»-serien. Men planer er sjeldent hugget inn i stein, og da Johann (@jobis89), en boknerd og King-fan jeg følger på Instagram, foreslo en «read-along» for denne serien (#allthingsservethebeamin2019), måtte jeg bare slenge meg med på reisen. Jeg er så klar for min ka.


*

My plan for Project Stephen King was to read all King books before starting with «The Dark Tower» series. But plans are seldom carved in stone, and when Johann (@jobis89), a book nerd and King fan whom I follow on Instagram, suggested a read-along for this series (with the hashtag #allthingsservethebeamin2019), I just had to tag along. I am so ready for my ka.

[Smakebit på søndag – Funny Boy]

0

I watched for a few more minutes as the two men took the almariah through the door into Jegan’s room. Then I turned and went back towards the house, feeling a tightness rise into my throat. Jegan had left without even saying goodbye. I could hardly believe he had done that. Before I went up the verandah steps, I looked down at the driveway again at the gardener and his assistant taking furniture up into the room that had belonged to Jegan.
I did not know it at the time, but we would never see Jegan again.

Click here for the English version.

Det var meningen at jeg skulle poste litterære smakebiter på søndager når jeg leser engelskspråklige bøker. Jeg slukte den ene boken etter den andre gjennom hele sommeren (20 bøker i juli, hvis noen lurte), men klarte ikke bli enig med meg selv om jeg skulle poste smakebit selv om jeg egentlig er ferdig med en bok eller om det skulle være smakebit fra en «leser nå»-bok. Men nå har jeg bestemt meg: Romanen som smakebiten over er hentet fra, ble jeg ferdig med for en ukes tid siden.

Romanen handler om en ung tamilergutt i Sri Lanka på 70-tallet. Det kommer tidlig frem at han er homofil. Samtidig som han vokser opp med familien sin og faren vil at han skal bli et skikkelig mannfolk istedenfor en «funny boy», er det politiske uroligheter mellom de to etniske folkeslagene i landet hans; tamiler og singalesere.

Jeg visste ikke mye om Sri Lanka og konflikten mellom de to gruppene, så det var lærerikt og spennende å lese denne boken. Naturligvis vet jeg fortsatt ikke så mye, men nå er jeg i det minste litt mer bevisst på Sri Lankas voldelige historie.


*

I intended to post literary samples on Sundays when I read English books. I devoured one book after the other all summer (20 books, if anyone’s wondering), but couldn’t agree with myself about whether I should post samples even though I have finished a book or if the sample should be from a current read. Now I have made up my mind: The novel which the sample above is from, I finished one week ago.

The novel is about a young Tamil boy in Sri Lanka in the 70s. Early in the book, we understand that he is gay. As he is growing up with his family and his father wants him to turn into a real man instead of a «funny boy», there are political disturbances between the two ethnic groups in Sri Lanka; the Tamils and the Sinhalese.

I didn’t have a lot of knowledge about Sri Lanka and the conflict between the two groups, so reading this book was educational as well as exciting. Of course, I still don’t know a lot, but at least now I am a little more aware of the violent history of Sri Lanka.

[Smakebit på søndag – Morbid Curiosities]

1

«I love disturbing things. I love anything that makes the normal person shudder. That was my original inspiration to collect. I love to collect what most people would shy away from. I’m a fear junkie. I love to try and scare myself. Unfortunately, I have yet to be successful at that.» (Paul Booth)

Click here for the English version.

Jeg fikk et gavekort som takk for at jeg passet på Sita og Kita, de to pusene som bodde hos meg fra november til mai, så jeg tok meg en tur til bokhandelen på jakt etter nye bøker til biblioteket mitt. Jeg snublet over «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» av Paul Gambino. Jeg var allerede trollbundet av tittelen, men da jeg så bildene på innsiden, visste jeg at boka måtte bli med meg hjem. Paul Gambino har intervjuet forskjellige mennesker som samler på uvanlige ting. For å si det slik, det er veldig få frimerkealbumer og Barbie-dukker å finne i denne boka. Nederst i dette innlegget har jeg lagt ved et bilde som en visuell smakebit, av de minst støtende/sjokkerende objektene i boka.

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på de fascinerende tingene som er avbildet, men jeg har hverken plass eller økonomi til å samle på gamle hodeskaller, mumier eller antikt lobotomiverktøy. Men jeg drømmer om å en gang ha en 3D-utskrift av min egen hodeskalle. Den ultimate «memento mori».


*

I received a gift card as a thank-you for watching Sita and Kita, the two cats who lived with me from October until May, so I went to the bookshop hunting for new books for my library. I stumbled upon «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» by Paul Gambino. I was already mesmerised by the title, but when I saw the pictures on the inside, I knew I had to bring the book with me back home. Paul Gambino has interviewed different people who collect strange objects. To put it this way, you won’t find many stamp albums and Barbie dolls in this book. Below, I have put a photo as a visual sampler, of some of the less «offensive» objects in the book.

I must admit I am a bit envious of the fascinating things photographed, but I don’t have space nor finances to collect old human skulls, mummies or antique lobotomy tools. Though, I dream to have a 3D print of my own skull someday. The ultimate «memento mori».


[Smakebit på søndag – Hannibal]

0

«On really short acquaintance he told me some things about myself that were true. I think it’s easy to mistake understanding for empathy—we want empathy so badly. Maybe learning to make that distinction is part of growing up. It’s hard and ugly to know somebody can understand you without even liking you. When you see understanding just used as a predator’s tool, that’s the worst. I … I have no idea how Dr Lecter feels about me.»

Click here for the English version.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde begynne å blogge litt oftere enn en gang i måneden og blogge om noe mer enn bare hverdagslig miks. Ettersom jeg leser så mye som jeg gjør, er det en god idé å gjenoppta Smakebit på søndag (et ukentlig-ish innlegg med et sitat fra en bok). Jeg tenker å poste en smakebit hver gang jeg leser en bok skrevet på engelsk. (Så slipper jeg å oversette smakebiten eller lete etter en oversettelse for mine engelskspråklige lesere.)

I skrivende stund leser jeg «Hannibal» av Thomas Harris, samt «Papillon» av Henri Charrière og en novellesamling. Jeg jobber også med en korrektur av en ungdomsroman.


*

For a while, I have been considering blogging more frequent than once a month and blogging about something more than just my everyday life. Since I read a lot, it is a good idea to resume Smakebit på søndag (Sunday Sample, a weekly-ish post with a quote from a novel or book). I plan to post a sample every time I am reading books written in English. (Just so that I don’t have to translate the quote or try to find a translation for my English-speaking readers.)

At the time of writing this post, I’m reading «Hannibal» by Thomas Harris (quoted above), plus «Papillon» by Henri Charrière, and a collection of short stories. I am also proof-reading a YA novel.

[Smakebit på søndag – Siste samling på jentenes bensinstasjon]

28

Og Ce Ce, Le Les tvillingsøster, den siste som giftet seg, hadde båret Peek-a-Boo, sin fem kilo tunge persiske katt, oppover kirkegulvet i stedet for brudebukett, mens brudgommens schæfer hadde oppgaven som forlover. Og som om det ikke var nok, var det noens skilpadde som hadde kommet med ringene. Det hele hadde vært uutholdelig. Du kan ikke få en skilpadde til å skynde seg.

I går tok jeg med meg denne boken og et piknikteppe ut i parken, med god samvittighet etter å ha tilbrakt nesten hele uken nede i mormors kjeller, og bare leste og leste og leste. Det er så deilig når man kan ta seg hele dagen til å koble av med en bok, spesielt hvis det er en bok som evner å holde på oppmerksomheten.

Denne boken har både komedie og tragedie på plass, og handlingen skifter mellom hovedpersonen Sookies nåtid og Fritzies fortid som kvinnelig pilot for den amerikanske luftstyrken under annen verdenskrig.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Sukkerplantasjen på Puerto Rico]

23

Hun var jente, beskyttet og bundet av forventningene til klassen hun tilhørte. Likevel kjente hun seg igjen i erobrernes djervhet, i troen de hadde på at de kunne oppnå rikdom og et eventyrlig liv gjennom egen innsats og ved kraften i sverdet deres om de vendte fedrelandet, familien og tradisjonene ryggen. Jo mer hun leste, desto sterkere lengtet Ana etter en verden bortenfor balkongen, utenfor klosterskolens gjallende haller, borte fra hjemmet og de skuffede foreldrene.

Så var det tid for en liten smakebit igjen her i bloggen, etter å ha hatt hodet fullt av muntlig eksamen (som jeg bestod!) og rydding i mormors kjeller, samt viet masse tid til å nyte velfortjent ferie. Med en gang jeg var ferdig med muntlig eksamen, dro jeg rett på biblioteket og lånte elleve bøker. Gjett om det var deilig å endelig kunne lese noe annet enn pensum, med god samvittighet! Min smakebit kommer fra Esmeralda Santiagos Sukkerplantasjen på Puerto Rico, som beskrives som «en karibisk Tatt av vinden» av Publishers Weekly. Foreløpig har jeg bare såvidt begynt på boken, men det virker lovende så langt.

Flere litterære smakebiter finner dere hos Flukten fra virkeligheten.

Ellers vil jeg gjerne ta meg den frihet å reklamere bitte litt for noe jeg holder på med for tiden. Etter å ha ryddet i mormors leilighet hele våren, og nylig begynt å skrape i overflaten i kjelleren, har vi funnet masse nydelige ting. Dessverre har vi i familien ikke mulighet til å beholde alt det fine som mormor etterlot seg. Tidlig i vår lagde jeg derfor en gruppe på Facebook for venner og det har vært mye interesse for tingene der, og sist mandag startet jeg mini-loppis. Hvis noen av dere som er innom her, er interessert i retro/vintage, så sjekk gjerne ut denne Finn.no-annonsen og «Mormors skattkammer» på Facebook. Her er noen fotografiske smakebiter:

Hver dag har det dukket opp flere fantastiske ting fra kjellerdypet, og til tider har jeg nesten følt meg som de som var med på å utforske Tut-Ankh-Amons grav. Så jeg håper noen av dere kanskje føler dere fristet til å ta turen innom for å se om dere finner noe som faller i smak!