Hvilken flukt! Alene hadde hun flyktet gjennom den grå natten, med et knytte under armen, hun hadde fulgt en sti tvers gjennom den mørke villmarken, full av mystiske ånder, forfedrenes skygger, befengt med villdyr. Hun hadde tråkket på torner, vadet over elver, snublet over stener, løpt til hun var badet i svette, løpt så lenge at hun nesten mistet pusten. Ingenting hadde stoppet henne, ikke redselen for natten, villdyrene, slangene. Ingenting!
Dagens smakebit er for en gangs skyld fra en skjønnlitterær roman, Uavhengighetens soler av Ahmadou Kourouma, samme forfatter som skrev Allah skylder ingen noe. Denne romanen handler om Fama og konen Salimata. Fama er den siste gjenlevende prins i stammen sin i et vest-afrikansk land, og det forventes at han skal flytte tilbake til landsbyen for å bli overhode og føre slekten videre. Salimatas høyeste ønske er å få barn, og hun bruker mye tid, penger og energi på bønn, ofring, ritualer og talismaner for å få oppfylt dette ønsket, bare for å fortvile over hennes antatte manglende fruktbarhet når feilen egentlig ligger hos mannen hennes. Så langt liker jeg denne romanen bedre enn Allah skylder ingen noe, blant annet fordi det ikke er et like muntlig språk, og det er en større helhet rundt hovedpersonene og omgivelsene, mer dynamikk, enn i den nokså selvopptatte egenskildringen i Allah…
I dag får dere forresten en danserisk smakebit i tillegg til den vanlige litterære smakebiten! Dere husker kanskje at jeg postet en liten videosnutt for noen uker siden? Etter å ha tenkt «Snart skal jeg lage en showreel» hele høsten og vinter, fikk jeg omsider ut fingeren og satte sammen en video. Det tok nesten hele natten, men det var verdt det!
Det er egentlig ikke rare greier, hvis man sammenligner med andre dansere, men forhåpentligvis vil de neste årene by på mange muligheter til å være med på prosjekter og lage egne ting. Og da skal jeg pokker meg være flink med den filmingen!
Så har jeg overlevd den første skoleuken etter tre uker med døgnrytme fra Bakvendtland. Jeg må innrømme at jeg søndag kveld merket at jeg ikke ville hatt noe imot en ekstra ferieuke, men jo før vårsemester kommer i gang, jo før er skoleåret over. Jeg er liksom skikkelig gira på å komme meg ut i verden og undervise i dans. Og å komme tilbake til en trygg og økonomisk levelig frilanstilværelse. Uansett er det jo vinter- og påskeferie om bare noen få uker. Sånn var uken min:
Mandag Klarte ikke sove før i 2-tiden, noe som førte til en temmelig groggy morgen. Skoledagen startet med en tretimers introduksjon til vitenskapsteorier før Iselin og jeg diskuterte og satte sammen en plan for praksisen på Vetland dagen etter. Deretter dro jeg til Bislett stadion for å løpe litt. Ifølge løpeplanen min skulle jeg gå/jogge i 45 minutter, og plutselig hadde jeg tilbakelagt over 5 kilometer nesten helt uten sting i siden! Men med litt under 200 i puls stort sett hele tiden. Akk, hyperaktive hjerte, ro deg ned litt. Da jeg var ferdig, dro jeg tilbake til skolen, hvor en av mine faste skoletolker hjalp meg med å sette en koreografi til musikk. Det ble litt finpussing før ryggen og musklene takket for seg og jeg dro hjem til risotto og et par episoder av Doctor Who. Episodene «The Time of Angels» og «Flesh and Stone», som fikk meg til å se slik ut:
Jeg. Hater. De. Fordømte. Englene.
Tirsdag
På skolen har vi et fag som kalles Undervisningslaboratorium. Det går ut på at hver student får 60 minutter til å undervise de andre studentene i hva som helst, alt fra ungarsk folkedans til dukketeater. Etterpå får «læreren» tilbakemelding fra medstudentene på hvordan hin gjennomførte undervisningen, hva som var bra, hva som kan forbedres og så videre. Denne tirsdagen var det min tur i ilden og jeg var fryktelig spent på hvordan timen kom til å bli. Første halvdel av timen bestod av oppvarming gjennom improvisasjon og gulvarbeid. I andre del lærte jeg bort denne koreografien. Det ble en morsom og lærerik opplevelse, og tilbakemeldingen var nyttig med tanke på praksis fremover og undervisning når jeg er ferdig på KHiO. Det var også en opplevelse å se min egen koreografi utført av andre!
Lunsjen tilbrakte jeg på Godt Brød med litt notater og en ebok på mobilen. Så dro Iselin og jeg til Vetland for å ha praksis med en nesten helt ny gruppe barn. Barna var så flinke at vi ikke kunne annet enn å glede oss til de neste fem gangene vi skal undervise dem. Ettermiddagen ble avsluttet med at jeg dro innom Cappelen Damm for å plukke opp en bitte liten hastekorrektur (431 sider på 10 dager), så dro jeg den såre og støle kroppen hjemover for en dusj og rolig kveldslesning.
Onsdag
Morgenen startet med at jeg lå og døste i senga, med en avslått vekkerklokke i hånda, en avslått vekkerklokke på hyllen og en lysende soloppgangslampe med vekkingfunksjonen avslått. Disse tre tingene tydet på at jeg på et eller annet tidspunkt dukket opp fra søvnen lenge nok til å trykke på noen knapper før jeg synket tilbake, men det var ingen spor av denne handlingen i hukommelsen. Et blikk på klokka, som viste 08.45, var nok til å få meg til å sprette ut av senga i full fart og hive på meg klær mens jeg knotet en tekstmelding til en av tolkene mine. «Våknet nå nettopp, kommer til skolen så fort jeg kan!» Da jeg kom meg ut på fortauet, med frokost og tannbørste i sekken, sjekket jeg mobilen: «Men begynner du ikke kl. 10.30 i dag?» Notat til selv: Alltid sjekk timeplanen kvelden før.
Skoledagen bestod av halvannen times fagdidaktikk, der vi (spesielt de med fordypning i klassisk ballett) ble grillet i terminologi og to timer undervisningslab som ble ledet av Hanna. Vi gjorde noen improvisasjonsøvelser og avsluttet med et sykt bra improvisert dansestykke som burde blitt filmet.
Etter skoletiden dro jeg til Bislett stadion for en liten løpetur på 3,2 km. Jeg vet ikke hvordan Runkeeper-appen fungerer, men jeg elsker at den gratulerer meg med ørten nye rekorder hver gang jeg loggfører en treningsøkt. Motivasjon, FTW. Og hva er bedre enn en solid middag på Agave etter løping? Moren min tok med meg på middag dit og ga meg en hals som hun har strikket de siste ukene. Deilig, varm og trafikksikker.
Da vi var gode og mette, dro vi inn til sentrum for å finne treningsmatte til mamma (hun har funnet fitness-kanalen på YouTube, så nå er det to i familien som hopper og spretter oss svette i hver vår stue), og jeg snuste litt på et par treningsklokker. Det ble til at jeg bestilte denne klokken fra Löplabbet da jeg kom hjem, den perfekte treningsklokken for meg. Den har alt jeg trenger, fra innebygd pulsklokke (nå kan jeg brenne det irriterende pulsbeltet!), akselerometer til innendørs løping, vanlig tidstaker og intervaller, vibrering, osv. Den er visst også i stand til å passe på at pulsen er optimal, så jeg ikke overbelaster hjertet. Gleder meg til å ta den i bruk!
I dagens post lå det en pakke fra Amazon, en interessant bok som heter The Creative License. Den skal liksom inspirere meg til å tegne mer. Foreløpig er jeg ikke helt sikker på om jeg liker den eller ikke. Teksten er litt vanskelig å lese, nokså tettskrevet og rotete, men noen av øvelsene ser kule ut, så vi får se om det blir en strøm av kreativitet i løpet av året.
Torsdag
Morgenen ble nesten en gjentakelse av dagen før, jeg våknet såpass sent at det ikke ble noe kose-frokost, bare «dytt i deg maten på under ti minutter og skyll ned med te, så kommer vi oss ut»-frokost. På skolen fortsatte vi med vitenskapsteorier. Siste del av skolen var fagdidaktikk i moderne. Mye prat, men interessant prat og læreren hadde med seg en haug bøker vi kunne få låne.
Jeg hadde egentlig planer om å dra hjem, spise middag, lese korrektur og ta en runde med styrketrening denne kvelden, men det ble til at jeg brukte et par timer på å skrive en svarkommentar på Fjesbok om hvorfor jeg er ateist, og så sovnet jeg på sofaen. Effektiv. Da jeg omsider våknet, leste jeg korrektur i noen timer før jeg fikk det for meg at jeg skulle tegne noe. Egentlig ville jeg tegne med fargeblyanter, men fant etter hvert ut at jeg trenger mer øving for å få til det, så jeg byttet til et par bløte skisseblyanter isteden. Det ble en ørn og en kolibri:
Fredag
Fridag! Dagens plan var å stå opp tidlig, spise en solid frokost og så gå til Proda for å være med på en ballettklasse med Ellen Kjellberg. Den gang ei… Det ble en like komatøs og groggy morgen som onsdagen, og klokka var noen minutter over 10 da jeg kom til bevissthet. Litt kjedelig å gå glipp av ballettklasser man har gledet seg til hele uken fordi man satt til langt på natten med tegnesaker. I det minste var det ikke helt bortkastet tid. Og det ble trening denne dagen også, etter noen timers korrekturjobbing: en løpetur inne på Bislett stadion og en kjapp styrkeøkt. Så var det helg!
I ferien så jeg hele tredje sesong av American Horror Story. I serien brukte de noen av sangene til Stevie Nicks, og jeg ble såpass betatt av dem at jeg bestemte meg for å lage en koreografi som jeg kunne bruke til undervisningslaben på skolen. Jeg har lyst til å bli en bedre koreograf, men er fremdeles såpass fersk på det området at det føles ganske veldig skummelt å skulle lage noe som skal læres bort til andre, spesielt erfarne dansere, og attpåtil vise det frem for andre. Men man kommer seg ingen sted hvis man ikke hopper i det, så her er filmen fra undervisningslaben i går, med sangen «Has Anyone Ever Written Anything For You» av Stevie Nicks:
Det var siste skoledag. Aller siste skoledag. Sola skinte, foajeen på skolen var fullt av ferieklare studenter. I samme sekund som jeg fikk vitnemålet mitt, utbrøt jeg «Endelig er jeg fri! Til helvete med denne drittskolen!» mens en ufattelig glede bruset gjennom meg.
Så våknet jeg og det gikk opp for meg at det fremdeles er ni uker igjen.
Ny mobil med litt kvalitetsschwung over kameraet. Selvfølgelig må jeg bruke det.
Temperaturen kom endelig over den magiske nullstreken! Vår! Våååår!
En av pusene på Kattehuset, her avbildet med effektfullt lensflare.
<3
Jeg fikk plutselig roser og gåsedun på døren en dag. Blomster er alltid en fin måte å lyse opp tilværelsen med.
Middagsbesøk! Jeg lagde tomatsuppe (sånn helt ekte hjemmelaget, ikke Toro-tilsett-vann-suppe!) og den fantastiske Gudny hadde med seg et bredt dessertutvalg: kremboller, karamellkake, amerikanske cookies, jordbær og Kindersjokolade.
Vi ble bare litt kvalme. Litt.
Kattehuset igjen. Som nevnt tidligere, jeg har MANGE bilder fra Kattehuset på mobilen. Bærbar lykke. Dette bildet viser en som i mars bega seg ut på den store sekundviser-jakten.
Kattelogikk for viderekomne: Hvorfor sove i en stor og komfortabel kurv når du kan sove i en knøttliten boks?
Alexander i klassen min må ha vært apekatt i sitt forrige liv. Han klatrer, hopper og snurrer hele tiden.
Dette bildet er IKKE fotosjåppet. Dessverre.
(Ja, veggen var SÅ skitten. Og nei, de har ikke gjort noe med den ennå. Beskjeden er der fremdeles.)
En fredag i mars ble ganske stressende, jeg skulle nemlig til Fagernes innen klokken 17, men sluttet ikke på skolen før 14 og det gikk ingen buss til Fagernes før kl. 16. Heldigvis kom jeg meg dit. Lillebror gikk med på å kjøre meg, og jeg satt tre timer i baksetet med en 1-åring som stirret på meg hele veien.
Sminken gjorde jeg mens vi kjørte. Skillz.
Da jeg kom frem, fikk jeg krøllet håret. Jeg <3 krøller.
Catwalken i Fagernes.
Dagen etter var jeg med på en visning i Hønefoss, og da var det rettetang som dominerte.
Jeg <3 fremdeles krøller, 4-evah.
Bak scenen i Hønefoss. Ingen fjongt hotell denne gangen, visningen foregikk i en idrettshall. Trés chic.
Jeg ble rammet av influensa. De to første dagene gjorde det vondt å bevege meg, til og med det å ha på seg klær gjorde vondt. Resten av uken var jeg litt bedre, men ikke bra nok til at jeg var i stand til å danse. Så jeg satt og så på mens de andre danset. Og kjedet meg. MYE.
Forberedelse til auditionteknikk med Chet. Jeg leste en monolog fra filmen Stekte grønne tomater og jeg sang. Jeg SANG! Jeg var så nervøs for å synge at underleppen min vibrerte konstant mens jeg sang. Bare litt forstyrrende. Men Chet sa at han elsket at jeg sang. Dagens høydepunkt var dog at jeg fikk ham til å gapskratte da vi hadde felles tilbakemelding. » I promise to not drop the baby next time.» Litt sånn intern mellom Chet og meg, lizm.
Sent på natten + ny mobil med kamera som må testes ut = Dette.
Jeg har vært på utkikk etter den perfekte tekannen en stund. Ikke en hvilken som helst tekanne, men en «Hvor har du vært hele livet mitt?»-tekanne. Slik fant jeg tekannen min og serviset:
Jeg hadde det travelt etter at jeg var ferdig med monologen og sangen min på auditionteknikk, for jeg skulle til kiropraktor. Jeg løp ut og hoppet på første trikk. Ettersom jeg hadde tenkt å ta trikken frem og tilbake, lot jeg jakka ligge på skolen. Da jeg skulle betale for timen, kom jeg på at kortet OG månedskortet lå i jakka. Duh. Derfor måtte jeg spasere hele veien ned til sentrum fra Ullevål sykehus i ganske kaldt vær. Mellom Bislett og Adamstuen fikk jeg en innskytelse om å gå innom en bruktbutikk som ligger i området. Som tenkt, så gjort. Søt butikk og koselig butikkmann, og plutselig så jeg Tekannen. Jeg skyndte meg til skolen, hentet jakka og kortet, tok trikken tilbake og kjøpte hele settet. Jeg gleder meg til mitt første mini-teselskap.
Senere den dagen gikk jeg på Bristol Hotell og drakk kakao med Em. Jeg kan med hånden på hjertet si at Bristol har byens beste kakao.
Jeg gikk en ny visning i Sandvika Teater. Det var så nostalgisk å komme tilbake dit, for jeg pleide å danse på Kristine Glennes Ballettskoles sommerforestillinger der. Lukten var akkurat den samme som for ti år siden <3
Vesken i bildet over var tilbehør til et av antrekkene jeg viste. Jeg måtte forevige den, for jeg syntes den var så veldig… gullete.
Jeg prøver å spare litt av lånet jeg får av Lånekassen, siden jeg ikke har behov for øl, røyk eller morgenkaffe til å ta med. Det letteste er å spare litt hver uke mens man fremdeles har penger på kontoen, enn å spare kanskje den ene krona som står igjen etter at du har dratt Visa-kortet hele måneden før neste utbetaling.
Derfor har jeg satt opp denne nyttige huskelisten i Notisblokk:
Utbetaling pr. måned: 6570,- Beløp pr. uke: 1642,50,-
Etter 1 uke gjenstår: 4927.50,-
Etter 2 uker gjenstår: 3285,-
Etter 3 uker gjenstår: 1642,50,-
Overskudd settes inn på sparekonto. Hvis det ikke er noen overskudd, sett inn et symbolsk beløp og dropp å kjøpe den tingen du egentlig ikke trenger i løpet av neste uke.
Er ikke jeg flink, teoretisk sett? Hvis jeg klarer å stå opp klokka seks for å trene før skolen, så klarer jeg å spare til salt i såret hver uke. Wohoo.
Jeg har bare vært på skolen i tre dager, to av disse kan regnes som fulle skoledager. Men likevel har det vært tre begivenhetsrike dager! Første skoledag ble vi ønsket velkommen med en rød løper hele veien fra inngangen til foajeen. Etter velkomsttale og litt info om brannsikkerhet, gikk alle linjene til hvert sitt for enda mer informasjon. Så var skoledagen egentlig ferdig, men jeg tok initativet til å bli litt kjent med de andre jeg skal gå i klasse med de neste to årene. Vi er 21 studenter på D2, så det ble tjue navn å pugge for meg. Hukommelsen min har blitt ganske skjerpet av å pugge franske gloser, så jeg husker fremdeles alle navnene! Nå gjelder det bare å huske hvilket ansikt som hører sammen med hvilket navn. Gurimalla.
Allerede tirsdag var det på’n med tidlig opp av senga og trippe i vei til skolen. Utrolig nok har døgnrytmen min vært svært samarbeidsvillig hele uken! Rett til sengs rundt midnatt og sprett opp av senga litt før sju! Jeg er imponert over meg selv. Tirsdag startet altså med kor. Eller egentlig ble det mer informasjon og oppvarming, siden det var første time. Vi sang at vi var en banan («Jeg er en banan, henger i et tre, faller aldri ned.») Blant annet. Det vil si, de andre sang, jeg mumlet med så godt jeg kunne. Akk, den som kunne synge.
Deretter hadde vi ballett. Og i den timen fant jeg ut at det var en veldig, veldig dårlig idé å gå tom for brød hjemme. Jeg fikk ikke kjøpt brød på mandag, så jeg spiste veldig tynn havrevelling til frokost og en kjip ICA-varmerett til lunsj på tirsdag. M.a.o. ingen ordentlig karbohydrater som holdt kroppen med energi. Jeg besvimte heldigvis ikke, men verden forsvant i cirka noen sekunder for lenge. Jeg lover på tro og ære at jeg til enhver tid skal ha nok brød liggende i fryseren og alltid skal spise ordentlig i løpet av skoledagen.
Dagens nest-siste klasse ble moderne og vi får gleden av å jobbe med Cunningham-teknikken frem til høstferien! De andre er mer eller mindre skeptiske til den stilen, men jeg ble helt fra meg av glede, Merce Cunningham-fan som jeg er. Stilen hans er veldig minimalistisk, fokuset ligger på linjene og bevegelsene. Et video-eksempel (Den delen som starter rundt 00:45 viser tydeligst denne stilen.)
Siste klasse var klassens time med… enda mer informasjon.
I dag fikk vi omvisning på skolebiblioteket (hvor jeg fant og lånte Top Hat, hurra!). Andre time var klassisk med D1. Litt enklere trinn enn gårsdagens ballettklasse, men det er jo veldig greit å kunne variere istedet for å ha et eneste hardkjør i alle ballett-timene. Lunsj og så var det selvstudium. Selvstudium-timene skal brukes til skolesaker, øving og trening. Foreløpig er det ikke mye displin over oss, men det kommer seg nok når vi har blitt kjent med den nye hverdagen.
Siste time tilbrakte vi i den nyoppussede sal 1 med ingen ringere enn… [insert fanfare here] Chet Walker! Berømt koreograf som har jobbet over hele verden, blant annet med flere opppsetninger på Broadway. Skikkelig stas! De neste ukene skal vi altså jobbe med… [insert fanfare here] [/b]Hair[/b]! Koreografien vi lærte oss idag var veldig artig. Mye hoderisting. (Passende nok, siden jeg fikk en strekk i nakken* før skolen tidligere idag…)
Jeg er ganske sliten, men også veldig klar for resten av året! Jeg regner med at jeg føler meg mindre sliten når jeg har «akklimatisert» meg en full skolehverdag med mye aktivitet. Litt rutine er veldig bra å ha, akkurat nå surrer jeg en del med hva jeg skal ha med meg av ting og tang til skolen, hva som skal være i skapet og hva jeg trenger fra skapet til neste time osv… Men det går seg til!
Jeg var forøvrig innom SATS en tur etter skolen i dag, og jeg må ærlig innrømme at jeg vurderer å begynne å stå opp klokka fem for å trene litt styrke før skolen bare for å slippe den folkemengden som var der i ettermiddag. Hm. Jeg trenger jo å trene styrke for å klare å bli en god danser, og vi kan ikke ha noe av å være støttemedlem på SATS, kan vi vel?
*) I skrivende stund har jeg tre småskader. Ingen av disse er på noen måte danserelatert:
1) Knærne murrer litt og jeg tror det er såkalte «runner’s knee». Jeg har jo løpt en del på tredemølle i det siste. Bør vel trene opp musklene rundt knærne snøggast råd.
2) Jeg har litt betennelse på innsiden av venstre lår, noe som skyldes feiltøying. Ikke aner jeg hvordan jeg skal klare å komme meg i guttespagaten når jeg får betennelse bare jeg tenker på den, men det ordner seg vel på et vis.
3) Og så var det den strekken i nakken jeg fikk da jeg skulle strekke ut litt søvn av kroppen. Kiropraktoren får en telefon fra meg imorgen hvis jeg ikke kan riste på hodet i neste klasse med Chet.
