[Singel og lesbisk | Game of Thrones-edition]

0

Jeg fikk lyst til å skrive et blogginnlegg om en situasjon jeg ofte finner meg selv i som singel og lesbisk, illustrert med gifs fra Game of Thrones. Faktisk så sent som for en time siden, noe som er grunnen til at jeg fikk ideen til å begynne med. Og fordi jeg nettopp ble ferdig med sesong 4 av GoT.
I wanted to write a blog entry about a situation I often find myself in as a single lesbian, illustrated with gifs from Game of Thrones. As recently as one hour ago, which is how I got the idea in the first place. And because I just finished watching season 4 of GoT.

Når menn spør om jeg har kjæreste (som i «guttekjæreste») og jeg svarer «Nei»:
When men ask me if I have a boyfriend and I answer «No»:

Deretter:
Then:

Og:
And:

Så jeg forteller dem høflig at takk, men nei takk, jeg er kun interessert i kvinner:
So I tell them politely that thanks, but no thanks, I’m only interested in women:

Og så sniker jeg meg vekk:
And so I sneak away:

[Forstyrr ikke lesende hest]

0

Du går inn i en kafé og bestiller noe å spise og drikke. Når du har fått maten og drikken din, snur du deg for å finne et sted å sitte. Kafeen er full av ledige stoler. Du legger merke til en ung kvinne som sitter alene i et hjørne med nesa oppi en bok. Hva gjør du?

A) Ignorerer de titall ledige stolene i lokalet og setter deg på stolen kloss inntil nevnte kvinne, begynner å småprate, og fortsetter å småprate til tross for at den unge kvinnen 1) prøver å ignorere deg, 2) gir tegn til at hun leser ved å peke i boken og hvese «Jeg leser!», 3) flytter seg til en annen sitteplass.

B) Tenker «Den boken der er sikkert veldig spennende, best jeg lar henne være i fred», og finner deg en stol et eller annet sted i passende avstand fra nevnte kvinne.

Hvis du velger riktig alternativ, får du en virtuell klapp på skulderen.

(Boken den unge kvinnen satt med nesa oppi, er forresten Historiefortelleren av Jodi Picoult.)

[29/30]

0

Jeg har jo allerede postet en oppsummering av januar, men nest siste punkt på 30-dagerslisten er altså «Det beste og det verste med måneden som har gått».

Det beste:

  • At jeg fikk dansejobb i London!
  • At jeg fikk reise ganske mye!
  • At jeg fikk en forsmak på den tilværelsen jeg ønsker å ha som frilanser, med akkurat passe mengde jobbing og akkurat passe mengde tid til å gjøre hva jeg vil.
  • At jeg fikk gjort mye decluttering.
  • Makroner med smak av bringebær og pasjonsfrukt.

Det verste:

  • At jeg ikke fikk tatt mer enn én danseklasse i New York takket være Snowzilla.
  • At det var så innmari kaldt i Oslo.
  • At jeg ble forkjølet.

[Queen of Procrastination]

0

Du vet du er innmari flink til å prokrastinere når du:
★ Bruker to uker på å få printet ut noen papirer.
★ Bruker en helg på å la papirene ligge sammenbrettet.
★ Bruker en dag på å brette ut papirene.
★ Bruker en dag kommer i gang med det du printet ut papirene for.
★ … eller bruker en uke på å psyke deg opp til å ta oppvasken. (Og dette er hvorfor jeg skal ha oppvaskmaskin på det nye kjøkkenet!)

Det er ulempen med å ha hjemmekontor. Men det veies opp av å ha mulighet til å dra på danseklasser når jeg vil og sove når jeg vil. Så når jeg først kommer i gang, er jeg virkelig i gang, uansett når på døgnet det er.

[Uke 21, kortfattet]

0

Bragder:
★ Rydde, rydde, rydde. Sortere, sortere, sortere. Makulere, makulere, makulere.
★ Stod opp og dro på skolen den ene dagen vi hadde noe på timeplanen. Med tanke på hvor skolelei jeg er og hvor allergisk jeg er mot de fleste menneskene nå for tiden, er det en bragd.
★ Nesten komatøs tilstand etter denne ene skoledagen, men klarte å riste det av meg med litt te. Tror jeg bør begynne å vurdere muligheten for at jeg faktisk er allergisk mot mennesker, for det har ikke vært noe problem å holde meg våken på «usosiale» dager.
★ Ryddet i mormors leilighet i sju timer på torsdag. Nå er stuen så å si ferdig. Kjøkkenet neste.
★ Ryddet i mormors kjøkken i ni timer på søndag. I’m on a roll, baby!

Treningstid:
★ Etter to uker med «ferie», oppgaveskriving og koma var jeg omsider tilbake på banen og kjørte på med over fem timer dans, løping og styrke til sammen.

Opplevelser:
★ Sov på en tjukk overmadrass på gulvet en natt i et forsøk på å finne ut om fastere underlag ville hjelpe mot den krampaktige tilstanden ryggen min befinner seg i for tiden. Jeg sov veldig godt, men ryggen satte ikke noe særlig pris på miljøskiftet.
★ Pådro meg nesten slag av irritasjon fordi to eller flere i NRK ikke leser tweets nøye før de svarer, se langversjonen nederst.
★ Skrekken over muligheten for at Russland kanskje kom til å vinne Eurovision og lettelsen da de havnet på andreplassen. Homopropaganda er jo ulovlig der, så de ville bare heterofisert hele konseptet og arrestert alle homoene som kom drassende med regnbueflagget. Uff a mei.
★ Fant en mumifisert reke under kjøkkenvasken. Den har antakelig vært død siden før jeg ble født.
★ Dette:
image

Skapet var stappfullt før jeg begynte å rydde. Stappfullt. Legg forresten merke til den mumifiserte reken oppi den oransje baljen.

Kos:
★ DANSEKLASSER! TRENING!
★ Satt i mormors leilighet og tegnet drømmeleiligheten. Det var ganske deilig å få de indre bildene ned på papir, plutselig ble det overkommelig å pusse opp leiligheten! Jeg satt også på Pinterest en kveld og lette etter interiør-inspirasjon. Endelig kom den tåpelige nettsiden til nytte.

Innkjøp:
★ Gikk til innkjøp av B-vitamin etter å ha tilbrakt altfor mange ettermiddager og kvelder i komatøs tilstand uken før. Tydeligvis veldig god placebo-effekt i det, for samme dag som jeg tok den første pillen, følte jeg meg våken og energisk og fantastisk! Trengte ikke ta en høneblund i det hele tatt.
★ Kjøpte meg treningstights og sportsarmbånd. Trengte et bukseplagg som ikke gir meg gnagsår mellom beina og har lav kameltåfaktor, og trengte et sted å putte mobilen.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Fikk sjokoladekake av Hege. Nesten samme slags som moren min pleide å bake før i tiden, men veldig saftig!
★ Prøvde meg på dal bukhara, som ligner på dal makhani, min absolutte favoritt. Måtte improvisere litt ettersom oppskriften jeg fulgte, egentlig var ment for trykkoker. Det ble veldig godt.
★ Improviserte en veldig sexy fusjon av Italia og India: risottoris som kokes etter anvisning, men tilsett karri (i dette tilfellet; østindisk karri fra Søstrene Grene) og en skvett matfløte. Avslutt med en hjertelig dryss parmesan og nyt.
★ Prøvde meg på hjemmelaget-ish pizza lørdag kveld fordi jeg har så dilla på pizza med artisjokk og det blir for dyrt i lengden å bestille fra Peppes. Ferdig pizzabunn, hjemmelaget tomatsaus, geitost og mozzarella og artisjokk. (Og så ble jeg minnet på at jeg trenger et pizzahjul…) Det ble en relativt god pizza, men tomatsausen kunne vært mer fresh i smaken.

Outfit:
★ Det vanlige; olabukse/kosebukse og t-skjorte.
★ Nye treningstights, veldig glatte og deilige å ha på seg.

TV-serie/Film:
★ Jeg la til Grace and Frankie til listen denne uken. Fin og morsom Netflix-serie!
★ Så 2012-versjonen av Great Expectations.
★ Begynte å se The Paradise på Netflix. Den falt i smak.
★ Fikk e-post fra Netflix om at de hadde lagt ut sesong 8 av Doctor Who. Det var den muntlige eksamen…
★ Det var Eurovision-uke og hele greia ble tolket på tegnspråk (minus kommentarene i de snuttene med pakkeleveranse og sightseeing), så fulgte med på dette med et halvt øye.

Bok:
★ Leste ferdig Arr på sjelen. Hvis jeg kan gå opp til muntlig i profilering av seriemordere, er jeg klar.
★ Fortsatte med Interview with the Vampire.
★ Begynte med Udødelighetens elixir.
★ Rakk også å lese til muntlig eksamen. Tegnet opp skjemaer på A3-ark og greier.

Omgivelser:
★ Min leilighet, mormors leilighet, Ipeks leilighet, mammas leilighet.
★ Skolen. Én dag.
★ Bygdøy og Fitness24/7.

Sang/Video/Bilde:
★ Denne reklamen for NSB:

NSB-Email from Einar Film og Fortellinger on Vimeo.

(Hvis du følger nøye med nå, ser du kanskje meg.)

Sitat:

«Hvorfor søker ikke DU på jobben? Du kan lett gå for å være 19 år!» Tre forskjellige personer på samme dag da jeg hjalp noen i NRK med å finne en jente på rundt 15–19 år til å spille i en TV-serie.

«Det er ingen tekst-knapp.» Jeg sa dette til @NRKmgp og @NRKno på Twitter ni ganger før de endelig innså at jeg hadde rett.

Historien bak bildet/sitatet over: Jeg skulle kose meg med Eurovision-finalen på lørdag og etter å ha sett semifinalene oversatt til tegnspråk, ønsket jeg å se finalen med undertekst. Jeg har ikke TV, så jeg så på via NRKs nett-TV. Sendingen startet og alt virket greit. Underteksten var tilstede, men falt ut her og der. Rett før Serbia skulle på scenen, forsvant underteksten. Poff. Borte vekk. Lite visste jeg at dette skulle bli begynnelsen på en veldig lang kveld fylt med irritasjon.

Jeg var på Twitter og tvitret til @NRKmgp om at jeg savnet teksten på nett-TV. Og fikk i svar at jeg kunne se det med tekst på [insert link til akkurat samme NRK-nettside jeg prøvde å se tekstet Eurovision på]. Jeg tvitret igjen at jeg var på den nettsiden og fremdeles savnet underteksten. Svar: «Trykk på tekst-knappen.» Men det var ingen tekst-knapp, for det var direktesending. Det har aldri, aldri vært tekst-knapp på NRKs direktesendinger. Aldri.

Se for dere at disse replikkene mellom @NRKmgp og meg, og senere @NRKno, gjentok seg tilsammen NI – 9 – ganger, til tross for at jeg sa at jeg var på riktig side og tvitret et bilde av hvordan tidslinjen nederst på direktesendingen så ut. Dere kan tenke dere hvor frustrert jeg ble mot slutten da @NRKno tvitret at jeg måtte føre musepekeren over tidslinjen på sendingen for «til høyre er det en liten firkant med en strek i», som om jeg var en eller annen teknologi-analfabet, når jeg allerede hadde henvist til et bilde som viste en helt annen slags firkant – TRE ganger:

Heldigvis er alle gode ting tre, for etter å ha linket til bildet for tredje gang gikk det omsider opp for @NRKno at jeg hadde rett og jeg slapp å pådra meg slag av irritasjon.

[Pet peeves]

6

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev noe annet her enn ukesoppsummeringer og litterære smakebiter, så jeg starter forsiktig med en liste over ting jeg hater som irriterer meg. Og bare for å ha det avklart, det er ikke sånn at jeg går rundt og irriterer meg over folk og fe 24/7, det virker bare sånn når man ser på denne listen. Jeg er en solstråle. Stort sett.

★ Når folk står på venstre side av rulletrappen.
★ Når folk absolutt skal presse seg inn på bussen/trikken/t-banen/toget før jeg kommer meg av.
★ Når folk dytter meg fordi de skal av bussen/trikken/t-banen/toget, til tross for at jeg også skal av og det er hundre tusen mennesker som står i veien foran meg og kjøretøyet ikke engang har stoppet.
★ Når nettleseren blir tregere, tregere, tregere, og jeg må vente i hundre år før jeg kan fikse det.
★ Når jeg har så mye å gjøre at jeg blir apatisk og ikke gjør noe som helst.
★ Når jeg har sittet på internett altfor lenge uten å egentlig ha gjort noe. Dette skjer heldigvis ikke så ofte nå som før, men det er fortsatt like irriterende.
★ Når folk er så fulle at de ikke vet hvor de har albuene sine, og denger meg i hodet i ett sett på dansegulvet.
★ Når folk er så fulle at de erklærer sin kjærlighet til meg, selv om vi møttes først for to sekunder siden. Kleint, ellers takk.
★ Når folk blir hobbypsykologer og skal utsette meg for psykoanalyse når de får vite at jeg ikke feirer røde dager eller bursdag. Nei, jeg hadde ikke en traumatisk barndom, jeg synes bare jul er oppskrytt.
★ Reklamepauser. Takk og pris for Netflix.
★ Når folk skriver veldig, veldig dårlig norsk, til tross for at de ikke er dyslektikere.
★ Når folk behandler meg som en småunge fordi de tror at «hørselshemmet = tilbakestående».
★ Når jeg prater for mye om meg selv, uansett om det er av egen fri vilje eller fordi min samtalepartner synes «det er så utrolig inspirerende». Litt vanskelig å unngå å bli en oppblåst blære hvis dette fortsetter.
★ Når folk ikke plukker opp etter hunden sin.
★ Når folk kaster ting på bakken. Ting som bruker et par århundre på å brytes ned. Har de aldri sett en søppelbøtte, eller?
★ Når folk svarer med «Åh, du kommer sikkert til å ombestemme deg bare du blir eldre» når jeg sier at jeg ikke skal ha barn. Snart 30 år, fortsatt ikke interessert.

15. april i 365 Days of Writing Prompts.

[Om Sisyfos hadde datamaskin]

0

Skal åpne en fil.
Trenger spesielt program.
Laster ned og installerer spesielt program.
Prøver å åpne filen.
Datamaskinen nekter å åpne programmet pga. ukjent utvikler.
Overstyrer sikkerhetsinnstillingene så programmet kan åpnes.
Prøver å åpne filen.
Programmet nekter å åpne pga. mangel på gammel versjon av Java 6.
Laster ned og installerer gammel versjon av Java 6.
Åpner programmet og prøver å åpne filen.
Programmet klarer ikke åpne filen pga. en feil/skade på filen.
Overfører filen til laptopen.
Prøver å åpne filen.
Programmet klarer ikke åpne filen pga. en feil/skade på filen.
Går til nettversjonen av det spesielle programmet.
Registrerer og aktiverer ny bruker.
Laster opp filen til nettet.
Prøver å åpne filen, for n’te gang.
Gir opp.
Sender melding til avsender og ber ham klippe og kopiere innholdet i filen og lagre i .docx eller .pdf.

Går og gjør research til eksamensoppgaven i mellomtiden.

[Frihet til å stikke innom Rimi en tur]

8

Forestill dere følgende SMS-samtaler:

Jeg: «Hei, pappa! Jeg trenger å gå i matbutikken for å handle litt. Det tar ikke mer enn en halvtime.»
Pappa: «Hei. Som du vet, bor jeg en flytur, en togtur og en veldig lang taxitur fra Oslo, så jeg kan dessverre ikke følge deg til butikken. Spør broren din om han kan gjøre det.»
Jeg: «Men seriøst, butikken er bare rett over gata!»
Pappa: «Du vet du ikke kan gå i butikken, eller andre steder for den saks skyld, alene. Ingen ærbar kvinne gjør det.»
Jeg: «Ti minutter? Jeg har handleliste, så det er bare å løpe inn og ut.»
Pappa: «Spør broren din. End of discussion.»

***

Jeg: «Hei, lillebror! Gidder du komme hit og følge meg til matbutikken? Jeg trenger å handle.»
Lillebror: «Kan ikke, er på vei til Kristiansand med et flyttelass. Tilbake om ørten timer. Kan kanskje komme innom i morgen, hvis jeg får tid.»
Jeg: «Ok, flott…»

***

Føler du at dette var veldig absurd lesing? Dette er hverdagen til kvinner i blant annet Saudi-Arabia og Afghanistan, de har ikke lov til å ta et eneste skritt utenfor hjemmet uten å være i følge med en mannlig familiemedlem.

When leaving the house, Saudi women need to be accompanied by a ‘mahram’ who is usually a male relative. Such practices are rooted in «conservative traditions and religious views that hold giving freedom of movement to women would make them vulnerable to sins,» according to The Guardian.

In one extreme case, a teenager reported that she had been gang-raped, but because she was not with a mahram when it occurred, she was punished by the court. The victim, known as «the Girl of Qatif’ was given more lashes than one of her alleged rapists received, the Washington Post reports.
(Hentet fra The Week: «Eleven things women in Saudi-Arabia can’t do».)

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å ha så begrenset bevegelsesfrihet, eller at de finner seg i det. Det er slik kultur som dette som er grunnen til at vi trenger feminisme.

[Om å elske synderen, men hate synden dypt og intenst]

4


Mannen i bildet på høyre side er bestefaren min. Babyen som prøver å spise flettekurven, er moi. Bestefaren min var statist i flere norske filmer, blant annet Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet (han spilte ordføreren i scenen der brødrene Dal legger ut på reisen i kanoen sin). Han var medlem av Magiske Cirkel, den norske forening for tryllekunstnere. Da jeg ble født, vandret han rastløs på fødeavdelingen og kunne nesten ikke vente med å få møte meg. Etter fødselen kom han rett som det var på besøk til oss på Romsås bare for å ta meg med på trilletur, noe som var svært uvanlig for menn av hans generasjon. Jeg er sikker på at han ville vært verdens beste og kuleste bestefar, alltid sittende på første rad på enhver forestilling jeg noensinne har danset i. Han kunne sikkert blitt verdens beste og kuleste oldefar også, for niesen min.

Da jeg var nesten to år, døde han av lungekreft.

Man kan trygt si at jeg har en personlig vendetta mot røyking. Jeg har samme forhold til det som konservative religiøse har til homoseksualitet: «Vi elsker synderen, men hater synden.» Røyking er den aller verste uvanen jeg vet om, fordi det er en så ekkel, irriterende og potensielt dødelig uvane. Dødelig ikke bare for den som sutter på kreftpinnene, men også for de som står i nærheten av noen som røyker. Jeg får utslett i løpet av kort tid hvis jeg sitter ved en som nylig har tatt seg en blås, og en nylig innflyttet nabo røyker innendørs så leiligheten min stinker av fremtidig lungekreft. Og har dere noensinne prøvd å kline med en røyker? Som å kline med et askebeger.

Bare det å se fotografier og videoer som viser forskjellen mellom friske, rosa lunger fra en ikke-røyker og forkrøplede, svartsvidde lunger fra en røyker er nok til å gi meg en nesten ukontrollerbar trang til å nappe sigaretten ut av kjeften på alle røykere jeg ser og knekke den i to, og tvinge dem til å se på opptak av ødelagte lunger, svekkede pasienter med kreft i lunger, hals og munn, og hva sigaretter inneholder av kjemikalier, helt til de sverger å aldri tenke på å fyre opp en sigarett igjen.

[Kommentartrøbbel?]

4

Jeg fikk akkurat melding fra en av mine faste lesere, Karolinsk/Akima Montgomery, om at hun har hatt problem med å kommentere her på bloggen min i det siste, og det er en annen ny leser som også opplevde det som knotete å skulle legge igjen kommentar.

Først tenkte jeg at det er fordi de ikke har JavaScript slått på, men så fikk jeg e-post fra en tredje leser som ikke fikk til å kommentere selv om JavaScript var på. Det later til at problemet kommer av en utvidelse som jeg aktiverte for en ukes tid siden for å stoppe spamkommentarer. Etter at jeg aktiverte den, har jeg ikke fått en eneste spamkommentar, men heller ikke en eneste vanlig kommentar! Det er jo veldig synd om folk ikke har lagt igjen kommentarer her inne på grunn av dette, så herved deaktiverer jeg utvidelsen. Det er heldigvis ikke krise om det dukker opp hundrevis av spamkommentarer av den grunn, WordPress har en veldig effektiv filter som automatisk sorterer bort useriøse kommentarer fra spambots.

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg vet om det fungerer for deg å kommentere nå! :)