Blott et øyeblikk
er alt som før
mens jeg skuer tilbake
på dagene som gikk.
Følelsene på glør.
Blott et øyeblikk.
Frukten vi fikk smake.
Bildene kommer i ett kjør
mens jeg skuer tilbake
på minnene vi fikk.
Men tanken er så skjør,
blott et øyeblikk,
og kjærtegnene kun svake
vingeslag som dør
mens jeg skuer tilbake.
Jeg kjenner et siste stikk
av sommerfuglblått humør.
Blott et øyeblikk,
mens jeg skuer tilbake.
Senga rister, hånda treffer vekkerklokka
ti minutter ekstra
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
gi meg ti minutter til
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
bare litt til
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
jeg føler meg som Bill Murray
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
hver dag det samme
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
en ny dag truer
senga, hånda, den andre armen ligger kald og livløs over hodet
senga rister, hånda treffer vekkerklokka
nå må jeg stå opp
senga rister, hånda knuser vekkerklokka
jeg har ikke lyst.
Gjenkjennelsen i hennes blikk
da hun snudde seg
bort
Duer i vinter
Hvit kulde rundt en solflekk
Snart må det bli vår
Jelrik ga meg en utfordring: Skrive et haiku-dikt av Duene i vinter, så her er et forsøk.
Vasser i tørre,
døde rester av minner
om en fin sommer.
Smil til meg
om dine dager synes grå,
og du lengter vekk.
Minuttene valser forbi deg
som honning i virvelvind, så
smil til meg.
Dråper av blekk
farger vingene dine blå,
og du lengter vekk.
Øyeblikkene setter sitt preg,
hvis du lar dem oppstå.
Smil til meg,
slipp meg til hver flekk.
Ikke be meg gå
når du lengter vekk.
Legg ned din sekk,
streif ikke rundt på måfå;
smil til meg
om du lengter vekk.
Jeg trengte å skrive et eller annet, så da ble det dette. Tilbakemelding mottas gjerne.
Et streif av fersken knatret mot henne som dum-dumkuler og klistret seg til huden som et seigt salatblad mens hun stirret mot en marmorgrå himmel.
Duften av solariumgrillet hud.
Hjertet kaster lys mot taket
slag for slag
Skyggemannen lusker
i hjørnet bak døren.
Brennende rødme
Salte dråper triller ned
En svalende bris
Mitt første forsøk på haikudiktning. Denne oppfyller ikke alle kravene for å kunne regnes som et ekte haikudikt, så vi kan kalle det et faiku. Kom på ideen etter å ha lest Eek, A Geeks blogginnlegg om haiku. Wikipedia har også sagt sitt om haiku.
Sidespor: Gurimalla, jeg har ikke postet noe her siden januar! Ordene har liksom tatt ferie på ubestemt tid. Men det hjalp litt å mingle med forfattere hos Cappelen sist fredag, tror jeg.
Edit: I tilfelle noen tenkte «Sommer! Så klisjé!»: diktet ble til mens jeg lå i en badstu. Det er rom for forbedring, vet jeg.
Livet er aldri så kort at man ikke rekker et lite smil
sa fotografen
og foreviget den ukjente siden av Buster.
Twitterlitteratur: Skriv litteratur med 140 tegn, hashtagg #twl.