– Drøm –

0

Hun drømte om å leve
Danse til en evig symfoni
Men drømmen ble til støv

Hverdagen tok sitt strev
Alltid i stille monotoni
Hun drømte om å leve

«Kast ikke bort tiden på tøv,»
Lød det fra samfunnets hegemoni
Og drømmen ble til støv

Hun prøvde å overleve
I tomhetens koloni
Hun drømte om å leve

Sinnet og kroppen ble sløv
Av verdens disharmoni
Og drømmen ble til støv

Gjennom høstens løv
vandret de fra en seremoni
«Hun drømte om å leve,
Men drømmen ble til støv»

Kommentar til diktet:
For rundt en time siden fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle skrive en villanelle. Typisk meg. Denne er min første villanelle siden Amorous Butterfly som jeg brukte tre måneder på i 2004. Denne gangen tok det kortere tid, takket være Arne Vonheims rimordbok.

– Venus´ speil –

0

Juli 2005. Surrealisme er interessant.

En hvit koloss
på en sort Jord
i en grønn atmosfære

speiler seg

Betraktes
med tvil

Venus’ speil
skjuler intet
lyver ikke

Alderdommens
skjøre hender
fører bladet

mot universets
vugge

Sporene etter
et liv viskes ut
med blod og tårer

Glade
triste
lykkelige
sinte
år forsvinner

Venus’ speil
skjuler intet
lyver ikke

Men det er blindt
for den gamles
maskerade

Døden skjæres vekk
men venter likevel

tålmodig

på sitt stikkord

En hvit koloss
på en sort Jord
i en grønn atmosfære

lukkes bak
et gustengrått
(stikkordet)
slør

Ingen
unnslipper

– T-banepoesi –

0

Januar 2006. Surrealistisk så det holder.

Myldring av
sort
mot
hvitt

En liten sommerfugl
stjeler et
pikekyss

mens en
forkledd mann
forsvinner
i sin egen
filosofi

på jakt etter

Hva?

Et spørsmålstegn
gjennom vinternatten

Med streker på hendene
iakttar hun
den champagnedrikkende
gresshoppen

De andre på regnbuen
venter
utålmodig
på slutten

Myldring av
hvitt
mot
sort

En gnistrende
diamant
bevæpner seg mot

den utålmodige
filosofen

– Pity the girl –

0

Postkortet som inspirerte.

Pity the girl
who sees herself
in the mirror
blind for her own
beauty

Pity the girl
who suffers
in vain to
copy the other’s
ideal

Pity the girl
who doesn’t feel
proud of herself
unless she’s starved
all day

Pity the girl
who slowly kills herself
to become normal
She was
beautiful

– Amorous Butterfly –

1

November 2004.

Amorous butterfly, no more will you flutter around
Disturbing the ladies night and day
You little Adonis of love

In a spider’s web you now are bound
Hear the tarantula gravely say
Amorous butterfly, no more will you flutter around

Watch your beloved ones in the sky above
Never more with them you will joyfully play
You little Adonis of love

As the spider causes you a deadly wound
She will an endless thread around you lay
Amorous butterfly, no more will you flutter around

Feel how the drops of the poison shove
Your soul out of your body that once was merely gay
You little Adonis of love

Forever shall your little ladies mourn like a dove
As your dead body in the cobweb will sway
Amorous butterfly, no more will you flutter around
You little Adonis of love

– Lille bok –

1

Lille bok
i bokhylla står
og støver ned,
rugende på
kostelige skatter
og store kunnskaper.

Lille bok
er ikke usynlig mer.
Et lite menneske
fant boka og ble rik på
herlige skatter
og nye kunnskaper.

Lille bok
er gammel og slitt nå.
Mange fant boka
og fikk en trofast venn med
deilige skatter
og evige kunnskaper.

Dette diktet skrev jeg til en diktkonkurranse på Rud videregående skole. Jeg vant! Og det var ingen ringere enn den kjente dikteren Bertrand Besigye som delte ut premien.