Stikkord: Pur glede

[29/30]

0

Jeg har jo allerede postet en oppsummering av januar, men nest siste punkt på 30-dagerslisten er altså «Det beste og det verste med måneden som har gått».

Det beste:

  • At jeg fikk dansejobb i London!
  • At jeg fikk reise ganske mye!
  • At jeg fikk en forsmak på den tilværelsen jeg ønsker å ha som frilanser, med akkurat passe mengde jobbing og akkurat passe mengde tid til å gjøre hva jeg vil.
  • At jeg fikk gjort mye decluttering.
  • Makroner med smak av bringebær og pasjonsfrukt.

Det verste:

  • At jeg ikke fikk tatt mer enn én danseklasse i New York takket være Snowzilla.
  • At det var så innmari kaldt i Oslo.
  • At jeg ble forkjølet.

[Spring Awakening, teateranmeldelse]

2

Publisert i Døves Tidsskrift nr. 7/15.

«Spring Awakening»
Brooks Atkinson Theatre, 28. september 2015.
Spilles frem til 24. januar.
Produsert av Deaf West Theatre
Regissør: Michael Arden
Manus og sangtekster: Steven Sater
Musikk: Duncan Sheik

En musikal for både døve og hørende på selveste Broadway, er det mulig? Selvfølgelig! Los Angeles-baserte Deaf West Theatre har tidligere satt opp musikalen «Big River», som også endte opp på Broadway i sin tid, men suksessen med «Spring Awakening» har overgått alle forventninger. Etter premieren i Los Angeles desember 2014 opplevde Deaf West Theatre en voksende etterspørsel etter deres tegnspråkversjon av «Spring Awakening», noe som førte dem til den berømte teatergaten Broadway i New York City der de skal spille i totalt 18 uker.

Musikalen er basert på et tysk stykke ved samme navn utgitt i 1891 av Frank Wedekind. På grunn av stykkets den gangen skandaløse innhold fikk det ingen teaterpremiere før femten år etter utgivelsen, i 1906. Hundre år senere fikk musikalversjonen av «Spring Awakening» sin premiere. Handlingen tar fortsatt plass i en tysk småby på slutten av 1800-tallet, som i originalstykket, men med moderne, kraftig og tung rockemusikk som en sterk kontrast mellom den konservative fortiden og nåtidens frihet, og som et uttrykk for tenåringers behov for opprør og frigjøring fra foreldrene.

Karakterene vi møter i «Spring Awakening» er unge mennesker som befinner seg i mellomstadiet mellom barndommen og voksenlivet. For disse ungdommene er det til tider forvirrende og dramatisk, til og med traumatisk, å oppleve de uventede kroppslige endringene og at det dukker opp nye tanker og følelser de ikke har forholdt seg til før. Hvis vi kombinerer det med gamle dagers holdning om at «sånn snakker vi ikke om», er det duket for tragedier.

Vi har blant andre den unge jenta Wendla (spilles av Sandra Mae Frank) som spør sin mor (Camryn Manheim) hvor babyer kommer fra, og får et unnvikende svar om at det blir barn «når en kvinne elsker sin ektemann og kun ham, av hele sitt hjerte»; vi har Moritz (Daniel N. Durant) som plages om natten av erotiske drømmer og om dagen av angst for å skuffe sin far; Martha (Treshelle Edmond) som utsettes for incest; guttene Ernst (Joshua Castille) og Hanschen (Andy Mientus) som elsker hverandre, men ikke har ord for følelsene sine.

For meg, som elsker musikaler, var det en storslått opplevelse å se tegnspråkversjonen av «Spring Awakening». Kombinasjonen tegnspråk, musikk og finslipt koreografi, i tillegg til de dyktige skuespillerne (blant andre Marlee Matlin i rollen som Melchiors liberale mor), var intet mindre enn fantastisk. Som publikum blir man trollbundet helt fra begynnelsen. Det er egentlig bare én ting jeg vil pirke på, og det er scenen der Moritz og Ilse (Krysta Rodriguez) synger hver sin sang samtidig, på hver sin side av scenen. Valgets kvaler, for man har jo lyst til å få med seg begges sang.

En ting som slo meg, er hvor inkluderende musikalen er. Den er virkelig ment for både døve og hørende, tegnspråkbrukere og ikke-tegnspråkbrukere. Alle karakterene – døve som hørende – bruker tegnspråk; dialog og sang skjer i en perfekt symbiose mellom tegnspråk og talespråk. De døve skuespillerne bruker utelukkende tegnspråk og stemmetolkes av de hørende medskuespillere eller «skygger», mens alle de hørende skuespillerne bruker tegnspråk i tillegg til talespråk. I enkelte scener med bare tegnspråk eller tale, blir dialogen tekstet. Her vil jeg trekke fram skolescenen der Moritz og de to andre døve guttene sliter med å forstå læreren, og tvinges til å resitere latinske verbbøyninger muntlig. På skoletavlen vises Moritz’ gebrokken tale med mer og mer utydelig skrift, en uttrykksfull virkemiddel og vond påminnelse om døvskolenes tidligere utbredte bruk av den orale metoden.

Denne forestillingen er Broadway-debuten for mange av skuespillerne, også for Marlee Matlin og Camryn Manheim, begge mangeårige skuespillere med erfaring fra TV og film. Men hele besetningen har en utstråling som tilsier at Broadway er der de hører til, takket være deres upåklagelig synkroniserte samspill på scenen, og til fingerspissene profesjonalitet.

[Blogganbefaling: Durlium]

0

Jeg fant utrolig mange fine, snodige og spennende skatter mens jeg ryddet i mormors leilighet. En av tingene jeg fant var en bærbar «hårtørrer» fra cirka 70-tallet. Denne har nå fått seg et godt hjem hos Durlium og Mosho. Durlium har skrevet et innlegg om hårføneren og hvor nyttig den er i en hverdag med ME, og det var så fint å lese at jeg bare måtte innom her for å poste en blogganbefaling! Sjekk gjerne ut de andre innleggene hennes også.

[#TylerOakleyFangirl #SpringAwakeningFangirl]

3

Jeg visste ikke hvor fremtreden min indre fangirl kunne være før jeg traff the one and only… TYLER OAKLEY! Her følger en gif-illustrert historie av hvordan det gikk:

Michael og jeg var på vei ut av teateret etter en helt utrolig fantastisk teateropplevelse (mer om det lengre ned i innlegget) da jeg plutselig fikk øye på en blond mann rett foran meg. Det gikk et par sekunder før jeg reagerte slik:

Jeg klarte å brøyte meg frem til ham og nappet ham i jakkeermen, fortsatt i fangirl-modus. Han reagerte slik:

Mens Michael, som ikke er fangirl (eller fanboy, for den saks skyld) reagerte slik:

Jeg fikk klem! Tyler Oakley klemte meg! Og resten av kvelden var jeg sånn:

Ok, nok #tyleroakleyfangirl, over til Spring Awakening: Karoline, jeg lover at det skal komme en anmeldelse her i løpet av høsten, men først må jeg bare lande litt og summe meg. Teateropplevelsen var så fantastisk at jeg måtte takke hver skuespiller personlig etter forestillingen, og jeg synes at alle jeg kjenner burde slippe alt de har i hendene for å hoppe på første fly til New York og få med seg denne forestillingen.

Jeg sa «Thank you» til de fleste av de hørende skuespillerne, og slo av en prat med de døve/tegnspråklige skuespillerne. Det var en stor glede å få prate med selveste Marlee Matlin, som er et ikon i tegnspråkverden, og med Camryn Manheim, fra Ghost Whisperer, og med den utrolig hyggelige og talentfulle Daniel Durant, som husket meg fra da Teater Manu spilte i LA i fjor vår. Alle jeg pratet med, ble imponerte da jeg fortalte at jeg faktisk fløy hit helt fra «Norway» bare for å se Spring Awakening, og alle spurte om jeg kjente Ipek fra Teater Manu og alle fortalte at de har veldig lyst til å komme til Norge for å jobbe med Teater Manu en eller annen gang.

Greit, nå er jeg ferdig med å være fangirl. På tide å gå til sengs og drømme søtt om opplevelsen.

[Trommevirvel!]

6

Kjære blogglesere!

Det er ikke bare mormors leilighet som skal få seg en renovering. Også bloggen min skifter utseende, takket være den fantastiske Binka. Hun stod bak det forrige bloggdesignet mitt, som jeg har hatt siden 2011. Fire år er lenge på internett, så det sier litt om hvor fornøyd jeg var med det forrige bloggdesignet når jeg beholdt det så lenge! Etter hvert merket jeg at tiden var moden for litt forandring, jeg ønsket meg en mer «voksen» stil, mindre rosa (en rosafarget blogg er forresten ikke det samme som rosablogging, må vite!) og mindre ballett. Selv om jeg har danset ballett i noen år, så er jeg egentlig ikke ballettdanser. Jeg er danser, med forkjærlighet for old school jazz/musical jazz og moderne, så dette følte jeg måtte komme frem i bloggen på en eller annen måte. I tillegg har vi min fascinasjon (*kremt* besettelse) for Doctor Who. Dette måtte også med i designet.

Så, kjære blogglesere, det er med stor glede og iver jeg presenterer for dere mitt nye bloggdesign!

Vad tycks?

[Kontrastenes bod]

2

Det føles litt som å være på et «Ripley’s Believe It Or Not!»-museum når jeg ser disse to videoene. Den ene viser mormors kjellerbod i april, før vi i det hele tatt hadde kommet i gang med ryddingen der nede:

Den andre viser mormors kjellerbod som den er i skrivende stund:

Det er nesten ikke til å tro at det er samme bod, og jeg skal innrømme at jeg har sett den siste videoen igjen og igjen fordi jeg ikke kan tro at jeg endelig er ferdig med arbeidet! Hurra for meg.

[Loppisreaksjoner]

2

Det beste med å holde mini-loppis i mormors leilighet er å se folks reaksjon når de kommer inn i stuen. For ingen er forberedt hvor mye ting det faktisk er i leiligheten. Det er som å se et bilde av Grand Canyon og tenke «Ja, det var ganske stort», og deretter se Grand Canyon i virkeligheten, noe som er en ubeskrivelig «Å milde makrell»-opplevelse. Jeg presenterer heretter folks loppisreaksjoner i form av gifs med popkulturelle referanser:

[Spillekveld]

2

Da jeg var i Los Angeles i 2012, bodde jeg hos verdens beste Couchsurfing-vert. En gang i måneden har han spillekveld med to–tre nære venner og takeaway, og jeg var så heldig at jeg fikk være med på en spillekveld mens jeg bodde hos ham. Den siste tiden har jeg fundert på at dette er noe jeg veldig gjerne kunne tenke meg å starte med. Finne to–fire venner jeg kan invitere hjem til meg hver måned for litt god mat og gøyal spilling! I skrivende stund har jeg bare det sinnsykt livsfarlige spillet Jungle Speed her (se denne videoen, så skjønner du hvorfor spillet er farlig), samt en liten plastboks med Trivial Pursuit-kort liggende i en eller annen kasse oppe på loftet hos mormor, så det sier seg selv at jeg trenger flere spill! Dette er spill jeg kunne tenke meg å gå til innkjøp av:

★ Trivial Pursuit Master Edition
★ Cards Against Humanity
★ Norsk galskap
★ Kokkelimonke Dobbel
★ Fantasi
★ Kortskalle
★ Terapi
★ Voksenpoeng
★ Idiotkunnskap
★ Jentekveld
★ Kortslutning
★ Det burde man jo vite!
★ Barbarossa

Har du noen brett- eller kortspill du vil anbefale?

[Favorittdager]

0

Jeg elsker dager der jeg kan våkne akkurat passe tidlig, nyte en rolig frokost med en god bok, delta på en danseklasse på Proda, trene litt styrke, ta en dusj, og resten av dagen kan jeg gjøre hva pokker jeg vil; jobbe med forskjellige prosjekter, lese et par bøker, skrive, rydde, tusle rundt, treffe venner. Det er slike dager jeg savner mest ved frilanstilværelsen, noe jeg blir minnet på nå som jeg har vinterferie og et lite avbrekk fra skolehverdagen. Bare fire måneder igjen til jeg er uteksaminert!

[Nostalgisk gjensyn]

3

Ved en tilfeldighet snublet jeg over Nasjonalbibliotekets digitale samling av barne- og billedbøker da jeg lette etter bøkene om bjørnen Bjarne og musen Stine. Det var som å åpne en hemmelig dør inn til barndommen og jeg fant igjen mange av yndlingsbøkene mine, blant annet disse titlene:

«Brød med syltetøy!» sa Frida, Russell og Lillian Hoban.
Au, det gjør vondt!, Hans Peterson og Ilon Wikland.
Tre av bøkene om Bjarne og Stine. Så fine tegninger!
Bøkene om «den ville ungen» av Barbro Lindgren og Eva Eriksson. (Oooog der tror jeg vi fant grunnen til hvorfor jeg allerede som sjuåring sa at jeg aldri skal ha barn.)
Fem fete sirkusgriser, Ulf Nilsson og Eva Eriksson.
Guten og hunden, Siv Widerberg og Jens Ahlbom.
Mammaen min er så høy som stjernene, Mette og Philip Newth.

Nostalgi!

Det beste er at man kan søke med forskjellige stikkord, og selv om jeg fremdeles leter, håper jeg at jeg snart finner noen av bøkene hvis innhold gjorde størst inntrykk på meg, slik som følgende billedbøker:

– En prinsesse som går seg vill i skogen og finner en hytte hvor det bor en annen prinsesse, og de to ligner hverandre på en prikk. Hun inviterer den andre prinsessen til å bli med til slottet og den andre prinsessen ender opp med å klatre inn gjennom speilet slik at de to kan leve sammen for alltid. Veldig fine illustrasjoner. Tror prinsessene heter hhv. Dag og Natt.

– En gutt (Lars?) som har en klump i magen og som gråter mye. Han møter en psykolog og besøker et psykisk sykehus. Boken slutter med at han har en skinnende, gyllen klump i magen isteden. Jeg har søkt på «billedbøker» og «depresjon», «angst», «tristhet» osv… uten hell.

– En jente som er ridder og kommer over to drager. De mater og bader henne før de legger henne i en seng. Funnet: Ridder Thea og de to dragene av Tor Åge Bringsværd og illustrasjoner av Judith Allen.

– Tre søsken som drar til landsbyen for å handle. Flotte og fargerike illustrasjoner, og jeg husker at omslaget var fiolett?

– En gammel kone som ønsker seg en datter eller kanskje en jente som ønsker seg en dukke, og hun får en magisk frø som hun planter i hagen. Etterhvert vokser det opp en dukke. Nokså sikker på at forfatteren er svensk, og at Ilon Wikland stod bak illustrasjonene. Mirabell av Astrid Lindgren. (Takk til M!)

– En flokk med hvite kaniner og en kanin som er prikkete. Den prikkete kaninen føler seg utenfor, men finner heldigvis en annen kaninfamilie som består av bare prikkete kaniner. Prikken av Margret Rey. (Takk til M!)

– En gutt som fanger et rumpetroll, som vokser og vokser og vokser helt til det er blitt et stort dyr som ikke har plass i et svømmebasseng. Yay, fant denne også, dog ikke hos Nasjonalbiblioteket. Det mystiske rumpetrollet, Steven Kellogg. Jeg fant boka fordi illustrasjonene har samme stil som i boka Gutten som fikk følge hjem, og så viste det seg at begge bøkene var blitt illustrert av samme person. Detektivarbeid!

– En liten jente går seg vill i skogen og finner et spøkelseshus. Spøkelsene som bor der, prøver å skremme henne, men når morgenen kommer, er de fullstendig utmattet og jentungen blid. Mange morsomme detaljer i illustrasjonene. Spøkelseshuset av Kicki Stridh. (Takk til M!)

Hvis noen av dere bokelskere kjenner igjen en av handlingene i de overnevnte punktene, ville jeg blitt fryktelig glad for å se tittel eller link i kommentarfeltet!