[Mars, uke for uke]

0

Click here for the English version.

Endelig april, endelig vår! Det var nesten så jeg trodde det var en dårlig spøk da kalenderen viste 1. april istedenfor 91. januar. Her er en kjapp oppsummering av mars:

  • Hele mars: Var vikar på OsloMet flere ganger, og i tillegg jobbet jeg meg halvt i hjel med en haug korrektur/språkvask fordi ordet «nei» ikke finnes i ordforrådet mitt. Joda. Neida. Jo.
  • Slutten av uke 9: Jeg så «Gråtende hender» for annen gang, denne gangen med taktile lydeffekter i setene i salen til Teater Manu.
  • Uke 10: Gikk i 8. mars-tog for første gang. (Og jeg kaller meg feminist? Dårlig feminist som ikke gjør borgerplikten sin.) Var på kino og så «I, Tonya».
  • Uke 11: OsloMet hele uken. Var på Julies konsert «Lev sjøl», med tegnspråktolker og greier. Fin musikk, mye inspirasjon!
  • Uke 12: Tok røntgenbilder av ryggen, bare for å få et endelig svar på hvorfor den oppfører seg teit til tider. Ble sofaliggende resten av uken etter en runde omgangssyke. Heldigvis hadde jeg en korrektur på 613 å kose meg med den uken. Yaaay.
  • Uke 13: P Å S K E F E R I E. Den mest avslappende ferien noensinne. Jeg koseleste «På grensen til evigheten» av Ken Follett og fikk de ansatte på treningsstudioet til å utbryte «Hun er gjenoppstanden!» da jeg viste meg der etter en måneds fravær. Neida. Jobbet også med en liten språkvask, var på spillekveld, kafé med Mariola og ute på byen med et knippe venner.

*

It’s finally April, the month of Spring! I almost thought it was a cruel joke when the calendar showed April 1 instead of January 91. Here’s a quick summary of March:

  • All of March: I was a substitute teacher several times, and I also worked myself half to death with a heap of proofreading/copy editing jobs because the word «No» doesn’t exist in my vocabulary. Yes, it does. No. Yes.
  • End of week 9: Saw «Gråtende hender» for the second time, this time with tactile sounds in the seats at Teater Manu.
  • Week 10: I joined the march on Women’s Day for the first time ever. (And I claim to be a feminist? Bad feminist, not doing her duty.) I went to the cinema to see «I, Tonya».
  • Week 11: Taught at OsloMet all week. I went to Julie’s concert «Lev sjøl», with sign language interpreters and all. Nice music, much inspiration!
  • Week 12: Got a spinal X-ray, just to get an answer to why my back is being stupid sometimes. For the rest of the week, I stayed on the couch after a bout of stomach flu. Luckily, I had a 613 page proofread job to enjoy. Yaaay.
  • Week 13: E A S T E R. My most relaxed holiday ever. I read «Edge of Eternity» by Ken Follett, which I enjoyed tremendously, and I made the employers at the gym exclaim «She is risen!» when I turned up after my month-long absence. Nope. I also did a little copy editing, attended a board game night, went to café with Mariola and out on the town with a few friends.

[En åpen melding til Tinder]

0

Click for English.

Følgende er en liten tilbakemelding jeg så meg nødt til å sende Tinder for ikke så lenge siden. Tinder har en greie de kaller Super-Like; hvis du virkelig, virkelig, virkelig liker noen, kan du sende dem en Super-Like for å la dem få vite at du virkelig, virkelig, virkelig har lyst til å komme i kontakt med dem. Dessverre har denne knappen en litt uheldig plassering:

«Kjære Tinder

Jeg har et forslag for hvordan Tinder kan bli bitte litt bedre. Super-Like. Folk har et begrenset antall Super-Like hver uke/måned/vettapokker. Dessverre er det sånn at det er fryktelig lett å sveipe Super-Like ved et uhell, f.eks. mens man er opptatt med å klappe en kosesyk katt eller holder på å duppe av der man chiller og sveiper i sofaen. Det er veldig synd å kaste bort så mange Super-Likes på disse uhellssveipene, så derfor foreslår jeg at dere innfører en slags flertrinnsbekreftelse for å sende en Super-Like. Hvis man trykker Super-Like, kommer det opp en melding: «Du har trykket Super-Like. Er du sikker på at du vil sende den? Ja/Nei.»

På denne måten kan teite folk med for store tomler (meg) begrense den kleine skadevirkningen av å Super-Like noen jeg kjenner fra før og/eller som jeg ikke er interessert i match med.

Vær så snill, jeg mener alvor.»


*

The following is feedback I was obliged to send to Tinder not long ago. Tinder has this thing they call Super-Like; if you really, really, really like someone, you can send them a Super-Like to let them know that you really, really, really want to get in touch with them. Unfortunately, the placement of the button is somewhat unfortunate located:

«Dear Tinder

I have a suggestion on how Tinder can become slightly better. Super-Like. People have a limited number of Super-Likes every week/month/Ifreckingdunno. Unfortunately, it is awfully easy to swipe Super-Like by accident, e.g. while one is busy petting a cuddly cat, or is close to falling asleep while chilling and swiping on the couch. It is too bad to waste so many Super-Likes on these accidental swipes; therefore, I suggest that you implement a kind of two-step verification to send a Super-Like. If somebody swipes Super-Like, they will get a pop-up message: ‘You have swiped Super-Like. Are you sure you want to send? Yes/No.’

This way, stupid people with oversized thumbs (me) can limit the amount of awkward damage from Super-Liking a person I already know, and/or match with someone I am not interested in matching.

Please, I am serious.»

[Forstyrr ikke lesende hest]

0

Du går inn i en kafé og bestiller noe å spise og drikke. Når du har fått maten og drikken din, snur du deg for å finne et sted å sitte. Kafeen er full av ledige stoler. Du legger merke til en ung kvinne som sitter alene i et hjørne med nesa oppi en bok. Hva gjør du?

A) Ignorerer de titall ledige stolene i lokalet og setter deg på stolen kloss inntil nevnte kvinne, begynner å småprate, og fortsetter å småprate til tross for at den unge kvinnen 1) prøver å ignorere deg, 2) gir tegn til at hun leser ved å peke i boken og hvese «Jeg leser!», 3) flytter seg til en annen sitteplass.

B) Tenker «Den boken der er sikkert veldig spennende, best jeg lar henne være i fred», og finner deg en stol et eller annet sted i passende avstand fra nevnte kvinne.

Hvis du velger riktig alternativ, får du en virtuell klapp på skulderen.

(Boken den unge kvinnen satt med nesa oppi, er forresten Historiefortelleren av Jodi Picoult.)

[Favorittblader]

3

En liste over mine favorittblader:
★ Illustrert Vitenskap, ingen over, ingen ved siden. Obligatorisk reiselektyre, jeg kan rett og slett ikke sette meg i et tog eller fly uten å ha vært innom en kiosk for å kjøpe siste nummer av dette magasinet. Hvis jeg ikke gjør det, kommer toget til å spore av eller flyet krasjlande. Neida.
★ Historie, nesten like bra som overnevnte. Burde egentlig vært på førsteplassen fordi de ikke bruker like mange bilder av edderkopper som overnevnte.
★ A-magasinet.
★ BLIKK, så jeg holder meg oppdatert på homonytt.
★ Fri tanke, Human-Etisk Forbunds medlemsmagasin.
★ BAKE, kakeporno.
★ Donald Duck. I hvert fall hvis det er en Don Rosa-historie i bladet.
★ Nemi.

En liste over blader jeg leser når jeg sitter på venteværelset hos tannlegen:
★ Hjemmet
★ Det Nye
★ Interiørmagasiner
★ iForm

En liste over blader jeg ikke ville rørt i med ildtang:
★ Se&Hør, Her&Nå og andre blader som lever av å lufte C-kjendisers skittentøy i bytte mot en Sydentur.
★ Cosmopolitan og andre lite kvinnevennlige blader som mener at HANS nytelse er viktigere enn HENNES.
★ Bryllupsmagasiner og andre blader om hvordan svi av masse penger på noe som bare ender med skilsmisse.
★ Foreldre & Barn og andre blader om hvordan man overlever 18 års søvnløshet forårsaket av drittunger.
★ JEGER og andre blader for friluftsliv og slakt av forsvarsløse dyr som aldri har gjort deg noe vondt.
★ Vi Menn og andre blader med lettkledde «Linda Jeanette (19)» fra Hemsedal og rånere ved navn Kåre Ronny.
★ Dine Penger og andre blader om økonomi og… økonomi.
★ Vakttårnet.

[World of Christcraft]

0

Oppdatering 8. mai 2014, kl. 23.28: Denne saken med Jehovas vitner og tegnspråktolker som ifølge rykter skal ha brutt taushetsplikten for å gi sekten lister over døve de kan oppsøke, tok plutselig av da jeg tidligere i dag postet en etterlysning i en Facebook-gruppe for tegnspråkbrukere etter andres erfaring med Jehovas vitner. Tolketjenesten er i gang med undersøkelser for å avklare hvorvidt det er hold i disse ryktene eller ikke. Med tanke på at det er rykter det dreier seg om, er det positivt for alle parter, spesielt tegnspråktolkene, å få lagt ryktene død og uskylden gjenopprettet. Det er dog andre sider ved denne saken jeg ønsker å følge opp nærmere, blant annet ytringsfrihet og personvern. Enn så lenge vil jeg ha avklart at jeg ikke anklager enkeltpersoner eller ønsker å spre ryktet videre. Jeg har lagt til et par endringer i klammer nederst i dette innlegget da den originale beskjeden kan tolkes feil.

Jeg har fått idé til et dataspill.

Det store målet med spillet er å komme inn i Himmelen. Det er bare 144 000 sjeler som slipper inn gjennom perleporten, og konkurransen er hard. For å bli en av de heldige 144 000 gjelder det å omvende flest mulig mennesker som fotsoldat i Jesus Himmelske Hær. Poeng fordeles slik: 500 poeng per bibelsitat du lærer deg utenat, 2500 poeng per person du omvender, 5000 poeng per person som melder seg inn i sekten din etter omvendelse, opptil 1000 bonuspoeng for å motstå fristelser og utuktige handlinger eller antall bibler/pamfletter du klarer å dele ut. Med andre ord, jo flere mennesker du klarer å omvende og verve, jo større sjanse er det for at du kommer til Himmelen! Men hvis du ikke gjør det godt nok, havner du i Helvete.

Først blir du født, så må du manøvere deg gjennom Nivå 1: Barndom, der du må samle krusifikser, som fungerer som nøkler for å åpne opp bibler du finner plassert på forskjellige steder i hjemmet ditt. I disse biblene finner du viktige tekster. Disse tekstene må du pugge, for på slutten av nivået kommer det en quiz som du må bestå for å komme videre til neste nivå.

Nivå 2: Ungdomstid. På dette nivået kan du bevege deg rundt i ditt nabolag og oppsøke Menigheten, der du kan treffe andre spillere og utveksle spilletips, råd og bibelsitater. Alle spillerne kan også lære hverandre nyttige triks, som tungetale og håndpåleggelse. Overalt i nabolaget dukker det opp syndige følelser og fristelser. Lær deg å gjenkjenne disse og bekjemp dem ved å kaste pamfletter på dem, pow-pow! Hvis du går tom for pamfletter eller tappes for tro, kan du gå til Menigheten for å lade opp. Pass på at du ikke går helt tom for energi, for da dukker Satan opp og tar deg ned til evig pinsel i Helvete. Heldigvis kan du ta lagre spillet underveis i tilfelle dette skjer, slik at du slipper å begynne helt fra begynnelsen. Nivået er gjennomført når du har bekjempet 50 forskjellige følelser og fristelser, bonuspoeng hvis du klarer enda flere!

Nivå 3: Voksenliv. Verden åpner seg for deg, alt du har lært i Barndommen og Ungdomstiden kommer til stor nytte nå, og du er bevæpnet med både bibler og pamfletter når du skal omvende fortapte sjeler. På dette nivået dukker det opp flere spennende tidsutfordringer som du kan gjennomføre for å samle bonuspoeng, blant annet ringe på så mange dører eller dele ut så mange pamfletter som mulig på 90 sekunder. Du får også bryne deg på en stor utfordring som går ut på å omvende homoseksuelle ved hjelp av bønn, her kan du få opptil 8000 bonuspoeng for hver homoseksuell som blir helbredet! Husk å lagre spillet underveis og gå til Menigheten om energinivået blir lavt, slik at du unngår å bli overfalt og sodomittert og dermed sendt til Helvete.

Nivå 4: Døden. Gratulerer, du har nå levd et helt liv og kjempet tappert for å være en god fotsoldat for Jesus Himmelske Hær. Nå er det bare å ligge i graven til Dommedagen kommer og da blir det avgjort om du fortjener en plass i Himmelen. Beregn noe ventetid til denne ekspansjonspakken kommer, fra 10 år til 4 milliarder år, avhengig av hva som blir forutsagt av fremtidige profeter.

Dette kan bli den neste World of Warcraft!

PS: Kjære Jehovas vitner, dere synes kanskje verden er umoralsk men når en eller flere av deres medlemmer jobber som tegnspråktolker, så har de taushetsplikt. Det at disse tolkene, ifølge foruroligende mange rykter de siste årene, skal ha gitt sekten lister over hvor døve brukere bor slik [Disse ryktene er hverken bekreftet eller avkreftet pr. 8. mai 2014] at dere kan oppsøke adressene og spørre etter «den døve som bor her», er umoralsk og ulovlig. Slutt med den slags stalking, ellers er det gode sjanser for at dere havner i helvete sjæl. [Ikke ta denne trusselen  alvorlig, tross alt er jeg ateist og tror ikke på et helvete. Satire, sjø.]

[War of the Feminists]

3

Jeg har fått idé til en sci fi-film.

En religiøs gruppe finner opp en tidsmaskin og reiser tilbake til 1959 for å hente politikere og bringe dem til nåtiden. Disse politikerne blir i all hemmelighet integrert i samfunnet og opp gjennom årene jobber de mot målet om verdensherredømme. Intetanende innbyggere stemmer på denne gruppen og de får makten i landet. Den religiøse gruppen som fant opp tidsmaskinen, slår til med sin skjulte agenda; å få full kontroll over innbyggernes liv gjennom de politiske marionettene de hentet fra 1959.
Når abortloven og andre rettigheter som ble innført i samfunnet siden 60-tallet, blir saga blott, tvinges de kvinnelige innbyggerne til å bli fødemaskiner (de som nekter å bli fødemaskiner, blir ført til menneskegård der de puttes i koma à la Matrix), slik at den religiøse gruppen kan bygge opp verdens største hær av hjernevaskede individer.

Men så kommer noen jævlig forbanna feminister og setter en stopper for planene, velter regjeringen og sprenger tidsmaskinen i fillebiter. Politikerne fra 1959 får et lynkurs i «Hvordan leve likestilt i 2014», de religiøse fanatikerne blir tvangsforvist til Svalbard for all evighet, og alle lever lykkelig og likestilt sine dager til ende.

Dette kan bli Oscar-materiale!

PS: Kjære helseminister Høie, Høyre og KrF, kan dere vennligst gå i skammekroken og bli der de neste 3,5 årene? Så kan Stoltenberg passe på landet for dere i mellomtiden.

[Dagens tryne]

0

Jeg skulle ønske det fantes en datamaskin som var sånn at hvis jeg får ideer til ting å blogge om, så er det bare å tenke ekstra hardt på det, så vips! har man et helt blogginnlegg ferdig automagisk! Det fungerer liksom ikke helt å bare skrive ned ideen i stikkordsform på et papirark, merkelig nok. Og det hjalp heller ikke mye at de gangene jeg satt på Litteraturhuset, klar til å blogge til den store gullmedaljen, så nektet Litteraturhusets nettverk plent å bevege seg inn på WordPress. Møkkanett. Men i morgen, dere, da kommer det et ganske langt innlegg om et spennende tema.

I mellomtiden skal jeg bare oppdatere kjapt hva jeg har bedrevet siden sist jeg var her.

Jeg fikk omsider sett Mormor og de åtte ungene. På Saga kino. En søndags formiddag. Det var så mange unger der at jeg kunne kjenne eggstokkene mine ta kvelertak på hverandre av skrekk. Men jeg overlevde og ingen unger ble skadet. Filmen var søt, skuespillerne var flinke og danserne var veldig flinke, men sangene var så innmari kleine at jeg nesten ønsket filmen ikke hadde tekst i det hele tatt. Så mye for oppstyret med å finne ut om det var tekst. Dessuten var jeg klippet ut.

Jeg fikk heldigvis sjansen til å se meg selv på det store sølvlerretet, som veldig flittig barista i den nye Netcom-reklamen.

Netcom 20 år from ONE BIG HAPPY FAMILY on Vimeo.

En annen norsk film jeg så nylig, var den nye Flåklypa-filmen. Den var bra. Bedre enn jeg forventet. Og helledussen, Ludvig var så nusselig.

Jeg ble endelig ferdig med skjerfet som jeg har strikket på siden påsken. Det måtte noen Mad Men-episoder til og et par dårlige filmer. Dette er forresten det første strikkeprosjektet noensinne jeg har avsluttet. Ikke verst, bare 20 år etter at jeg tok i et par strikkepinner for første gang.

Jeg har hengt litt på Operaen. Jeg vet ikke om jeg har sagt det før, men jeg elsker å være her. Spesielt nå som jeg er med så mange hyggelige folk, og selvfølgelig Operakoret. Det skjer mye rart i prøvesalen, og jeg vurderer å starte en ny bildeserie her, kalt «Dagens tryne». Så dere kan beundre solisten Ingeborg Gillebos kreative strek med statistenes ansikter som lerret.

Den der tilgir jeg henne siden hun sang min yndlingsaria Non so piu cosa son, cosa faccio så fint i Figaros Bryllup.

[Et stort, stygt monster]

0


Bilde fra Wikimedia Commons.

Jeg misliker rot. Jeg hater rot. Jeg avskyr rot. Jeg klarer ikke forstå hvordan folk er i stand å leve i årevis med rot som bare vokser seg større og større som et stygt monster; hvordan er det mulig ikke å elske å se tomme og ryddige flater? Jeg bor på 35 kvadratmeter og det skal så lite til før det ser veldig rotete ut. Litt oppvask som hoper seg opp, ledninger som ligger og slanger seg i ormebol på gulvet, aviser og magasiner som vokser med samme fart som Empire State Building. Jeg har sett skittentøyskurver så fulle at tøyet flyter utover gulvet som lava, mens lukten av gammel svette svir i nesa, jeg har sett kjøkkenbenker fulle av yrende, spirende liv og tomflasker som bare venter på at noen skal ta dem til butikken for å pante dem. For meg er rot som en parasitt. Til å begynne med er du ubevisst den, men tiden går og går og du merker et økende ubehag uten at du løfter en finger for å gjøre noe med det. Til slutt har parasitten vokst seg til en innvollsorm på ti meter, og gulvet har du ikke sett på årevis.

[16/30]

1

16/30
Ditt syn på mainstream musikk
Jeg tror vi trygt kan påstå at mitt kjennskap til mainstream musikk begrenser seg til tiden før MTV gikk fra å være MusikkTV til MøkkTV. Men for å gjøre det kort: Bieber suger, det er idiotisk å synge positivt om voldtekt, syngedamer burde kle seg litt mer anstendig og ikke twerke rundt. Og la nå den stakkars reven være i fred.

[14/30]

2

14/30
Noe du er redd for
Menneskeheten, fordi vi er den største trusselen mot Moder Jord siden tidens begynnelse, men folk er for opptatt med smarttelefonene sine til å se at vi går rett til helvete i ekspressfart. Hvis noen virkeliggjør handlingen i Dan Browns Inferno, kommer jeg til å heie på dem.

Og så var det edderkopper, da. Hvis Petter Edderkopp klatrer på min hatt, friker jeg seriøst ut.