Stikkord: Abstrakt

I dag fikk vi to stuntoppgaver. Den ene oppgaven gikk ut på å gjenskape stemningen vi våknet til idag. Uten at resultatet skulle inneholde et selvportrett. Min morgen så slik ut: Jeg våknet ganske tidlig, tidlig nok til at jeg fikk tilbringe en avslappende halvtime til sengs med Harry Potter og Føniksordenen før jeg stod opp og dro til skolen.

Jeg prøvde å skape en myk, behagelig stemning i bildet. Boken ble fotografert med makroobjektiv med blenderåpning f/5 for å få denne dybdeskarpheten. Jeg fotograferte også sengeteppet mitt og la dette bildet over bok-bildet i Overlay-mode på 60%. En ekstra kopi av sengeteppet ble lagt oppå de to lagene slik at det rammet inn midten av bildet. Til slutt la jeg på en ekstra teksturramme for å få frem litt luksusfølelse (det er fantastisk å ha så god tid om morgener at man kan lese litt gjennom en bok).

Læreren (Michal Tomaszewicz) likte bildet veldig godt ^^

Mari Boine er en av Norges fremste samiske joik-sangere, og på albumet Goaskinviellja finner vi sangen Dolgesuorbmagežiiguin (Hviskende berøring). Jeg skulle gjerne linket til sangen, men det later til at den ikke er tilgjengelig på nett. Istedet kan dere lytte til en annen sang som er minst like fin: Goaskinviellja (Ørnebror)

Dette er til en skoleoppgave som går ut på at vi skal inkludere røyk i bildet. Røyk er et veldig populært motiv, så jeg slet litt med å finne en god bildeidé som ikke er altfor klisjé. Mp3-spilleren min spilte tilfeldigvis Dolgesuorbmagežiiguin og da dukket plutselig ideen om røyk som berører hud som en slags «hviskende berøring».

Jeg ville ha en slags triptyk (tre bilder som hører sammen) som viser utsnitt av en kropp. Utsnittene skulle være så snevert som mulig slik at det ikke lenger ser ut som en menneskekropp, men som abstrakt kunst. Røykbildene skulle på en måte være knyttet til de enkelte bildene gjennom assosierende form (ryggrad, ribbein og virvler/bølger).

Røykbildene ble til i studio med røkelse og lampe med softbox. Jeg hadde sort bakgrunn og konverterte bildene i Photoshop. Softboks og hvit bakgrunn ble brukt til kroppsbildene. I Photoshop konverterte jeg til sort-hvit og la på Gradient Map i Soft Light-modus for mer kontrast. Røykbildene ble lagt oppå hvert bilde i Multiply-modus.

Redigert 24.04.09:
La til et fjerde bilde for å få et mer portrett-aktig preg.

For rundt et halvt år siden utfordret jeg Jørgen S (en av personene bak Frame Not Included) til å ta et bilde der han tar utgangspunkt i Beatles’ sang While my guitar gently weeps. Resultatet kan dere se her. Jeg likte hans versjon veldig godt, men jeg hadde også planer om å lage min egen versjon av samme sang.

Modell er Athanasia, fotografert i studio med en stor softbox litt overfor henne. De andre menneskene er en kollasj av forskjellige bilder jeg tok fra samme punkt på Nationaltheater togstasjon. En kollasj var litt enklere å få til enn å begynne å kommandere en flokk ukjente mennesker rundt som en annen sauegjeter ;) (Og dermed slapp jeg å få enda mer trøbbel med de to vekterne som kom for å knurre litt på meg og kameraet mitt.)

I Photoshop fjernet jeg et stk. relativt stort tatovering fra Athanasias korsrygg, blåste opp og formørket «gitarhullene» (de fænsi snirklete tingene, hva heter de egentlig?). Jeg brukte litt Liquify for å få frem litt mer gitarform, og ellers konverterte jeg til sort-hvitt og la på Gradient Map for større kontrast.

Jeg hadde egentlig tenkt at Athanasia skulle være helt tydelig, men etter litt plundring fant jeg ut at det så bedre ut med litt gjennomsiktighet, så jeg brukte en børste med 25% gjennomsiktighet over hele henne og en gang til rundt kanten.

Redigert 24.04.09:
Etter tilbakemelding fra læreren, gjorde jeg bakgrunnen mørkere for å skape mer dybde i bildet og for at modellen skulle bli lettere å skille ut fra bakgrunnen.

Modell: Audun.
Vegg: Et eller annet sted i Sydney.
Lys: Softboks litt over Audun og en softboks mot bakgrunnen for å gjøre denne lysere.
Photoshop: Portrettet ble lagt på i Multiply med 70% Opacity over murveggen. Jeg forsterket øyefargen med Levels og Hue/Saturation. Rødfargen på veggen ble forsterket med Hue/Saturation, samt Gradient Map i Overlay. Til slutt la jeg på en mørkere ramme for å dytte fokuset mot midten.

Modell: Den skjønne Malika, som jeg deler kjøkken med.
Himmel: Fra Sydney. De har skikkelig svære, flotte skyer i Sydney. Hvis jeg ikke hadde lagt bånd på meg, hadde jeg ikke kommet hjem med annet enn svulstige skyer på minnekortet.
Dør: Fra kjøkkenet vårt.
Tekstur: Princess-of-Shadows. Som alltid.
Lys: Håndholdt blitz fyrt av mot veggen bak meg.
Photoshop: «Visket» bort veggen rundt døren, la på Orton-effekt, flikket litt med Levels og la på tekstur-ramme.

Back in your head – Tegan & Sara.

Dette ble et litt surrealistisk resultat av hva jeg så for meg mens jeg hørte på sangen.

Nina, Jenny, en lampe med sølvparaply, mye Photoshop-pirking og tekstur.

Edit: Byttet tekstur for en mer røff look.

Himmelen er en hemmelighet, sang Spandau Ballet. Og jeg så for meg en dagbok som skjuler denne hemmeligheten. Dagboka kjøpte jeg hos Tanum. Jeg lette etter en vakker dagbok med hengelås, for hengelåsen ville understreket utsagnet om at himmelen er en hemmelighet, men dessverre fant jeg ingen hengelås-dagbøker som ikke var prydet av Diddl og vennene hans. Bah, unger nå til dags har ikke peiling på estetikk. Alternativet var å fotoshoppe inn en hengelås med ditto nøkkel. Men vet dere hva? Det så ikke bra ut. Så jeg nøyde meg med å ta fotoshoppingen helt ut med alt det andre istedet. Ble meget fornøyd for jeg har lenge hatt lyst til å lage noe slik som dette.

Jeg brukte denne oppskriften for å få den gammeldagse stilen og teksturen fant jeg i denne pakken.

Tittelen er ingen forsøk på å være blasfemisk, det er en direkte oversettelse av den engelske tittelen; The Celestial Creation. Jeg elsker ordet «celestial» og jeg syntes det passet så fint sammen med skyene. Himmel-tekstur lastet jeg ned herfra og hvitløken tilhører Malika som jeg deler kjøkken med. Jeg brukte macroobjektiv og fotograferte på kjøkkenbenken uten bruk av annet lys enn spotlight fra taket. I Photoshop redigerte jeg fargene litt i Color Balance for en mindre varm tone, og la bildet av skyene oppå med Overlay på 70%.

Objektiv: Sigma 60mm macro f/2.8
Lukker: 1/50
Blender: 4.5
ISO: 1000