Selvportrett | Lisbeth Salander

6


«Hun ligner deg, vet du.. Noomi Rapace.. Klempådeg» stod det i en sms jeg fikk av Katrine på torsdag. Og plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville prøve å gjenskape dette bildet. Bare for moro skyld, og for å få et skikkelig fett profilbilde.

Lyssettingen var det vanskeligste med dette bildet. Jeg studerte originalen for detaljer i skygger, hvor lyset kom fra og hva slags lys det ble brukt. Til slutt bestemte jeg meg for en reflektor med låvedør og bikube på min høyre side og en reflektor med bikube over og litt bak for meg. Det er kanskje ikke den samme belysningen som ble brukt i originalbildet, men mitt oppsett ble ikke så ille. Deretter var det bare å misbruke fjernkontrollen samtidig som jeg prøvde å se ut som om jeg hatet verden.

I Photoshop forandret jeg fargen til sepia, la på øyepiercing og litt ekstra sminke (blant annet leppestiften, jeg taklet nemlig ikke å se meg selv med kølsorte lepper, så jeg valgte å fotoshoppe det istedet, haha) og dette ble altså resultatet. Mye arbeid for et skarve profilbilde, men hei så morsomt :D

Jeg går ut fra at dere ikke trenger en presentasjon om boken Menn som hater kvinner (Stieg Larsson) som har Lisbeth Salander som en av hovedpersonene?

Vokteren av nøkkelen

12


Jeg er vokteren av nøkkelen til mitt eget fengsel.

Dette er et slags selvportrett som jeg fikk idé til etter å ha blitt «lest» av seks clairvoyance-studenter. De visste ingenting om meg, bortsett fra mitt pikenavn. Det interessante var «bildene» de så for seg mens de «leste» meg, bilder som jeg følte passet godt til de tankene og følelsene jeg har for tiden. Et av bildene som viste seg flere ganger på de forskjellige nivåene, var av meg som var innelåst i et lite, mørkt rom. Bildet viste at jeg prøvde å kjempe meg ut av fengslet, samtidig som jeg holdt meg selv tilbake. Alt i alt var det en veldig interessant og oppklarende opplevelse for min del.

Lesehest | Selvportrett

7

Jeg har hatt lyst til å klone meg selv i en evighet! Ettersom jeg likevel hadde en del lysutstyr liggende hjemme, tenkte jeg at jeg skulle lage et semi-amisiøst selvportrett. En lampe med reflektor ble brukt. Lampen var rettet direkte mot taket for å lette og spre lyset. Blender var på 7.1 og jeg måtte bruke to sekunders lukkertid ettersom utløseren ikke ville gi beskjed til lampen om å fyre av med mindre jeg stod kloss inntil kameraet. Så jeg hadde radiosender i den ene hånda og fjernkontroll i den andre og verdensrekord i tiden fra jeg trykker på fjernkontrollen til jeg var i riktig stilling. Alle fire bildene var på plass innen en halv time, faktisk.

I Photoshop var det bare å legge bildene oppå hverandre i lag og bruke maske for å male inn alle Anne-Line’ene.