Funderinger – I just wanna dance

[Smakebit på søndag – Atheism for Dummies]

Far from being grey and joyless, the natural universe that science is gradually discovering is packed with more wonder and inspiration than it’s possible to absorb in a lifetime. A list of my favorite wonders would include the following:

✔ Every atom in your body has existed since the beginning of time and will continue to exist until the universe ends.

✔ The human mind is a way for the universe to become aware of itself.

✔ The iron in your blood was created in the final moments of the collapse of a dying star.

✔ You’re standing on a ball spinning at 900 miles an hour.

Denne boken har jeg lest av og på siden januar på Kindle, og som med de fleste «… for Dummies»-bøkene er denne skrevet på en lettfattelig og underholdende måte, med mange gullkorn som får deg til å trekke på smilebåndet eller fnise høyt.

A friend who heard that I was writing Atheism For Dummies said it would be the skinniest book on the shelf. «Just one sentence long,» he said. «‘Atheists are people who don’t believe in God.'»

I replied by suggesting a book on the Grand Canyon: «The Grand Canyon is a big hole in Arizona.»

Denne boken tar for seg forskjellige «merkelapper» og definisjoner som finnes for de av oss som ikke tror på Gud/Allah/Jahve/Ganesha/det flyvende spaghettimonsteret, og ateismen i et historisk perspektiv helt fra den kinesiske og greske antikken, gjennom middelalderen og opplysningstiden, frem til nåtiden og popkulturen. Jeg er bare en fjerdedels inn i boken og av innholdsfortegnelsen å dømme har jeg mye interessant å glede meg til!

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Utopia]

Det er en ting jeg kan takke den blå-blå regjeringen for: Nå bruker jeg mer tid på å reflektere rundt hvordan mitt idealsamfunn ville sett ut. For å si det kort: Mitt idealsamfunn er blottet for maktsyke, grådige mennesker som kaster bort tiden på Segway istedenfor mer seriøse ting, og som lar seg kjøpe billig av mennesker som ønsker å skru tiden tilbake til pre-50-tallet hva gjelder kvinners rettigheter og livsynsnøytralitet. (Ok, greit, jeg vet ikke nok om norsk politikk til å kunne uttale meg nyansert, seriøst eller rasjonelt, så ta dette med en klype salt, men ærlig talt, denne regjeringen suger gråstein.)

Stikkordsversjonen av mitt drømmesamfunn:
★ Basert på humanistiske, sosialdemokratiske og grønne verdier.
★ Høye skatter, fordi poenget med skatt er at det skal komme samfunnet til gode innenfor helsetjenester, utdanning, eldreomsorg, kollektivtrafikk, for å nevne noen. Alle betaler skatt etter evne, altså de fattige betaler lite, de rike mer.
★ Ingen sosial dumping, eventuelt kan arbeidsgiver få noe skattelette jo flere fast ansatte det er på arbeidsplassen.
★ I skolen skal det undervises i blant annet filosofi og etikk, vitenskap og kritisk tenkning. Elevene skal lære om alle livssyn, uten at én religion fremheves mer enn andre.
★ Mer fokus på kreative fag, som dans, teater, musikk og kunst, og gjøre realfag mer kreative for å vekke elevenes interesse.
★ Elever skal få mulighet til å studere på det nivået som passer deres evne, istedenfor at alle i samme årskull befinner seg i samme klasse der noen henger etter eller kjeder seg.
★ Lærere skal slippe å bruke hundrevis av timer på skjemaer, vurderinger og PISA-ræl. De skal heller få fokusere på elevene og undervisningen.
★ Taktil læring, f.eks. at elever lærer seg å skrive ved å holde i en ordentlig blyant og skrive på papir, ikke knatre på tastatur og glor på en skjerm mens de sitter stille i timevis. Digital kompetanse er nødvendig, men med måte og rett intensjon.
★ Tegnspråk blir likestilt med bokmål, nynorsk og samisk. Elevene kan velge selv hvilket sidemål de ønsker.
★ Lærere, tegnspråktolker, sykepleiere og andre undervurderte arbeidere skal faktisk få den lønnen de har krav på.
★ Bedre kollektivtrafikk, mindre biltrafikk. Kanskje skattelette til folk som sykler eller driver samkjøring, og ekstra skatt til matpakkekjørere.
★ Miljøbevissthet: redusere forurensning og utslipp av CO2, jobbe med å bevare verdens regnskoger og så videre.
★ Alle kan gifte seg med hvem de vil og hvor pokker de vil, så lenge det er med et annet menneske og begge er over 18 år.
★ Veldig restriktive regler for røyking. Kun tillatt innenfor få, oppmerkede områder, absolutt ikke tillatt i private hjem der røykingen eller lukten kan være til bry for naboer.
★ Både barn og dyr har bedre rettigheter og rettsvern.
★ Far anses som en likeverdig omsorgsperson som mor.
★ Organdonasjon er standard, man må oppgi skriftlig reservasjon hvis man ikke ønsker å donere organer etter sin død.
★ Vaksinasjon skal være mest mulig obligatorisk, kun fritak på grunnlag av allergi eller kronisk svekket immunforsvar, ikke pseudovitenskap eller overtro.
★ Alle skal få mulighet til å komme ut i jobb. Enhver arbeidsgiver får støtte til å tilrettelegge for sine ansatte, uansett om de sitter i rullestol, er syns- eller hørselshemmet osv.
★ Obligatorisk å stemme i valg. Man kan velge å stemme blankt, men sofaslitere skal lette på ræva og komme seg til valgurnen.
★ Alle religions- og livssynsorganisasjoner må betale skatt av inntekter. Statsstøtte reduseres til fordel for medlemskontigent. På den måten må alle gjøre et bevisst valg om å melde seg inn. Ingen skal kunne tjene millioner eller snikinnmelde folk og slippe unna med det.

Jeg kunne fortsatt i all evighet, men tenker det holder nå og kaster heller ballen til dere som leser: Hvordan ser ditt idealsamfunn ut?

25. mars i 365 Days of Writing Prompts.

[Seks umulige ting]

Alice laughed. «There’s no use trying,» she said. «One can’t believe impossible things.»
«I dare say you haven’t had much practice,» said the queen. «When I was your age, I always did it for half an hour a day. Why, sometimes I’ve believed as many as six impossible things before breakfast.»
– Alice in Wonderland.

Dette er listen over seks umulige ting jeg tror på:
★ Verdensfred. I løpet av de siste 3400 årene har vi hatt fullstendig fred i bare 268 år, 8% av hele menneskehetens nedtegnet historie.
★ Et rasjonelt, sekulært, demokratisk, globalt samfunn basert på humanistiske og grønne verdier, respekt for alt liv, toleranse og vitenskap.
★ At stamcelleforskning skal føre til vitenskapelige mirakler.
★ Sigarettens utryddelse.
★ Utenomjordisk liv.
★ En gal mann i en blå telefonboks.

[Ctrl+Alt+Delete]

Dagens oppgave fra 365 Days of Writing Prompts lyder slik:

You have the choice to erase one incident from your past, as though it never happened. What would you erase and why?

Dette er antakelig et innlegg som kan virke støtende for enkelte Døve/tegnspråkbrukere, men jeg kjører på likevel. Tross alt er dette min blogg, og situasjonen som beskrives overfor, er uansett så usannsynlig at det bare er å fundere i vei.

Hvis det var én hendelse i livet mitt jeg kunne slettet, ville jeg slettet den dagen jeg fikk hjernehinnebetennelse og mistet hørselen. Jeg skal ikke nekte for at livet ville vært helt annerledes om jeg ikke hadde mistet hørselen, og at det er veldig mange mennesker jeg aldri ville ha truffet eller blitt kjent med på grunn av dette. Kanskje jeg ikke engang hadde lært meg tegnspråk i det hele tatt, kanskje jeg hadde blitt operasanger istedenfor danser, kanskje vi hadde blitt boende i gudsforlatte, nikkelforpestete Kirkenes i flere år. Det er det interessante med små eller store hendelser i livet, hver av dem kan virke så ubetydelig, men kan gi store omveltninger på resten av livet. De som har lest Kate Atkinsons Liv etter liv eller sett filmen The Butterfly Effect skjønner hva jeg mener.

Grunnen til at jeg valgte akkurat denne hendelsen, er fordi jeg alltid har følt meg som en hørende, selv om jeg gikk i barnehage og på skole for døve og hørselshemmede barn, og er flytende i tegnspråk. Jeg identifiserer meg som en hørende og mitt morsmål er bokmål. Jeg blir tatt for å være hørende av tegnspråklige som møter meg for første gang. Jeg husker ikke hvordan det var å kunne høre, likevel savner jeg det. (Kanskje bortsett fra når jeg sitter på trikken og en hel barnehageklasse kommer stormende om bord.) Ifølge audiopedagogen min har jeg veldig godt språkøre når det gjelder fransk uttale, et språk jeg aldri har hørt «live». Jeg savner å slippe å være avhengig av tegnspråktolker for å få meg en utdanning, eller på et øyeblikks varsel delta på interessante foredrag, kurs, workshops. Sånn som systemet er nå, er man nødt til å bestille tolk i veldig god tid i forveien, og man må «jukse» med bestilling for å i det hele tatt få tolk på kveldstid og i helgene, det er kjipt å ikke kunne være så impulsiv som man selv vil! Jeg savner å kunne kommunisere spontant og utvunget med hvem som helst, slik som moren min gjør, og slippe å anstrenge meg for å oppfatte i hvert fall 40% av detaljene i munnavlesningen, for ikke å snakke om å kunne slå av en prat med noen som ikke snakker norsk, men engelsk, fransk, tysk, italiensk. Jeg savner å kunne danse til musikk, høre absolutt alle nyansene i en sang og kunne skille det ene instrumentet fra det andre. Jeg savner å kunne lytte til min brors tanker og meninger. Jeg savner å kunne forstå hva niesen min sier til meg.

12. mars i 365 Days of Writing Prompts.

[Smakebit på søndag – Utilslørt]

"Utilslørt. Muslimske RÅtekster", Nazeen Khan-Østrem og Mahmona Khan, red. (Omslag fra Aschehoug.)

Gratulerer med kvinnedagen til alle som tror på frihet, likestilling, likeverd og like rettigheter for alle uansett kjønn, legning, livssyn, hudfarge og politisk overbevisning! I anledning kvinnedagen tenkte jeg at det ville passet bra med en smakebit fra den veldig interessante tekstsamlingen Utilslørt. Muslimske RÅtekster som består av personlige tekster skrevet av 19 norsk-muslimske kvinner, satt sammen av redaktørene Nazneen Khan-Østrem og Mahmona Khan. Smakebiten er hentet fra «En skeiv muslims bekjennelser» av Dua:

Jeg fortalte Samina om samtalen med rektor, og lurte på om det var noe annet enn vennskap mellom oss. Og det var da jeg fikk mitt første kyss. Vi hadde alltid hatt følelser for hverandre, men jeg tror vi trengte et slikt dytt for å innse det og snakke om det. Og denne dytten fikk vi fra apaen. Måtte Allah velsigne henne.

I det vestlige samfunnet blir det stadig lettere for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner å leve det livet de selv har valgt, men for dem med minoritetsbakgrunn oppleves det dessverre fremdeles som tryggest å holde seg skjult i skapet. For ikke så lenge siden kunne vi se video av en homofil mann som ble kastet til døden fra et høyt tårn av IS. I sju land praktiseres dødsstraff for homofili, blant annet Saudi Arabia, mens i mange andre land straffes «homoseksuelle handlinger» med bøter eller fengsel (Amnesty International: Verdens verste steder å være homo). Flere steder opplever lesbiske å bli utsatt for voldtekt som skal korrigere den «uønskede» adferden deres og gjøre dem heterofile, og transpersoner blir forfulgt, trakassert og i verste fall drept. Selv her i Norge frykter denne gruppen diskriminering fra familien eller minoritetsmiljøet de har sin bakgrunn fra. Heldigvis kan de finne trygghet og støtte i organisasjoner som Skeiv Verden og LLH/Skeiv Ungdom.

For meg handler feminisme ikke bare om likestilling mellom menn og kvinner i yrkesliv eller degraderende seksualisering i media, jeg mener at feminisme handler om at alle mennesker er likeverdige og at ingen skal oppleve at de blir fratatt rettigheter bare fordi de ikke passer inn i malen som majoriteten i samfunnet har satt.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Supervaxxer]

De siste månedene har jeg fulgt med på vaksinedebatten og den siste tids mange utbrudd av meslinger. Meslinger er en veldig alvorlig sykdom som det er høyst unødvendig å lide seg gjennom, og det er altfor stor risiko for langtidsskader på grunn av denne sykdommen til at man kan la være å bry seg. Som enhver oppegående menneske følte jeg at det var viktig å sette seg inn i denne saken og se på hva som er fakta og hva som er pseudovitenskapelig oppspinn. Alt jeg har lest hittil, både vitenskapelig pro og uvitenskapelig kontra, om meslinger, utryddede sykdommer, opphavet til forskjellige sykdommer og vaksinering, gjør meg bare mer sikker på at vaksinering er den beste og tryggeste måten å beskytte enkeltindivider og samfunnet på. En vaksine har veldig få og milde bivirkninger i motsetning til full sykdom. Alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er blitt brukt i flere tiår og blir bare bedre og tryggere. Det finnes til og med en nettside der du kan logge inn for å se oversikten over alle vaksinene du allerede har tatt: Mine vaksiner. Jeg logget inn der forleden, og det var et nydelig syn som møtte meg: hver eneste vaksine i vaksinasjonsprogrammet og reisevaksinene jeg tok i 2007, var på plass!

En del vaksiner varer ganske lenge, noen skal ha livslang beskyttelse, men veldig mange mennesker er ikke klar over at det er noen vaksiner som må fornyes hvert 5–10 år. På grunn av denne uvitenheten hadde Norge i 2004 den høyeste forekomsten av kikhoste i Europa. To venner av meg pådro seg kikhoste for noen år siden og de ønsker begge at de hadde vært klar over dette tidligere, slik at de kunne unngått sykdommen. For voksne mennesker er kikhoste stort sett ufarlig, men fryktelig ubehagelig og med lang restitusjon. For noen barn kan kikhoste være livsfarlig. Hentet fra Store medisinske leksikon:

Anfallene består av en rekke hurtige, gjøende hosteanfall som hindrer pasienten i å trekke pusten. Hosteanfallene avbrytes derfor av lange, pipende innåndinger, og under disse innåndingene er stemmespalten nesten lukket. Huden kan bli blå (cyanotisk) på grunn av oksygenmangel, og det kan opptre mindre blødninger: Man kan blø neseblod, og kar kan briste i øyets bindevevshinne. Oppkast forekommer hyppig, og det lønner seg å gi barnet noe å spise rett etter at det har kastet opp. Hos spedbarn kan det inntre kramper og bevisstløshet. I alvorlige tilfeller kan det være opptil 40 anfall i døgnet, noe som kan føre til en livsfarlig utmattelsestilstand. Barn under ett år bør derfor legges inn på sykehus

Det høres virkelig ikke ut som noe man har lyst til å pådra seg! Kikhoste er blant de sykdommene man må revaksineres mot, og dette kan gjøres hos fastlegen for den nette summen av 250-ish kroner, og med på kjøpet får du også beskyttelse mot polio, difteri og stivkrampe! Det er en veldig lav pris å betale for å slippe å hoste seg blå og blodsprengt i trynet de neste 5–10 årene, men for at vaksinen skal ha best mulig effekt, er vi nødt til å ha minst 85–90% vaksinedekning i befolkningen. Noen mennesker har ikke mulighet til å vaksinere seg på grunn av nedsatt immunforsvar/kroniske lidelser, så det er nødvendig at vi som er friske, gjør vår moralske «borgerplikt» for at disse individene skal bli beskyttet mot smittsomme sykdommer. Her er en video som på en lettfattelig måte forklarer hvorfor vaksiner er nødvendige og hvordan det bidrar til at flokkeimmunitet virker:

Hva venter du på? Gjør som meg: ring fastlegen, bestill en dose Boostrix og bli dagens helt!

[Dette er ditt liv]

Hvis du kunne lese en bok som inneholder alt som har skjedd og kommer til å skje i livet ditt, ville du lest den? Hvis du velger å lese den, er du nødt til å lese den fra perm til perm.

Det første jeg tenker på når jeg leser skriveøvelsen over, er dette:

Hentet fra nettsiden http://www.quickmeme.com — Hentet fra nettsiden quickmeme.com. Bilde opprinnelig fra **Doctor Who**.

Jeg vet allerede hva som har skjedd i livet mitt, og jeg har en slags oversikt over hvordan jeg har lyst til at livet mitt skal se ut de neste årene. Det hadde vært litt spennende å vite om ting går som planlagt, eller om noe fullstendig uventede skjer som snur fremtiden min opp ned. Men samtidig; hvor er moroa i å vite på forhånd hva som kommer til å skje? Det er noe i det å bli overrasket når alt plutselig tar en ny vending, kanskje ryster litt eller mye i grunnvollene, og etterlater deg bitte litt forandret. Dessuten, det å ha en bok som forteller deg alt som har med livet ditt å gjøre, blir som å si at alt allerede er fastlagt av skjebnen og ikke kan endres. Jeg tror ikke på skjebnen, jeg tror på fri vilje og at fremtiden er som en vei som blir til mens vi går.

Hva med deg; ville du lest boken om ditt liv eller la livet overraske deg underveis?

11. januar i 365 Days of Writing Prompts.

[Favorittsitater]

Jeg har en hel bunke med favorittsitater, men jeg har valgt ut tre jeg liker godt:

«Do. Or do not. There is no try.»
– Yoda, Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back

Det sier seg selv at det bare er to muligheter: å gjøre eller ikke gjøre. Hvis du drømmer om å gjennomføre noe, men aldri går i gang med å faktisk gjennomføre det, vil du aldri oppnå noe. Det er bare ved å sette i gang at du kan finne ut hva du er i stand til. Selvfølgelig kan det skje at du snubler og tryner på veien, men det er faktisk mer lærerikt å gjøre feil enn å bare gjøre noe kjapt og lettvint.

«Don’t dream it. Be it.»
– fra Rocky Horror Picture Show

Som nevnt, hvis du drømmer om noe, osv…

“Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.”
– Albert Einstein

Vi er alle veldig forskjellige individer, med ulike forutsetninger og evner. Da jeg skrev mappeoppgave, skrev jeg om kreativitet og skapende arbeid i skolen. Ofte er skolen lagt opp til at elevene skal pugge ting slik at de kan måles, testes, vurderes i det uendelige. Systemet passer ikke for alle, og det går ut over de av elevene som har andre evner. Når de opplever at de ikke mestrer noe eller ikke passer inn i rammene, vil de begynne å tro at de er dumme.

Har du noen favorittsitater?

4. januar i 365 Days of Writing Prompts.

Sjekk forresten ut Zen Pencils, kjente sitater i tegneserieformat!

[Bøtteliste]

«To kick the bucket is an Englishidiom, considered a euphemistic, informal, or slang term meaning ‘to die’.» – «Kick the bucket», Wikipedia.

Jeg har ikke en bøtteliste, jeg har en imaginær bøtte fylt med ting jeg vil gjøre i løpet av livet. Ettersom jeg ikke har organisert alle tingene, er det litt vanskelig å ramse opp hva jeg vil gjennomføre mens jeg fremdeles har en puls, men en ting har jeg hatt i bakhodet helt siden jeg besøkte Grand Canyon i 2012:

Jeg vil rafte gjennom hele Grand Canyon på Colorado River.

Det er bare å sette i gang med å spare med en gang jeg er ferdig som student.

Har du noe du vil/skal/må gjennomføre i løpet av livet?

3. januar i 365 Days of Writing Prompts.

[Smakebit på søndag – A Little History of Philosophy]

"A Little History of Philosophy", Nigel Warburton (Omslagsilllustrasjon: Jeffrey Thompson)

Others may think they know what will make you happy. But they are usually wrong. You know much better than they do what you really want to do with your life. And even if you don’t, [John Stuart] Mill argued, it is better to let each of us make our own mistakes than to force us to conform with one way of living.

For oss som ikke har hengt på universitet eller tatt ex. phil., er denne boken en veldig grei og interessant oppsummering av de viktigste tenkerne siden antikken til vår tid. Jeg har alltid vært interessert i filosofiens historie, men pinlig nok har det stort sett begrenset seg til Sofies Verden. Dette er ikke en bok man koser seg med over en kopp te og kjeks, men en bok som presenterer mange ulike perspektiver på jeg-et, menneskeheten og etikk, og det er alltid bra med bøker som får en til å filosofere mer rundt egne meninger, eller tilfører nye tanker. Boka er inndelt i kapitler som tar opp både filosofer og deres filosofi, f.eks. «The Man Who Asked Questions – Socrates and Plato», «Could You Be Dreaming? – René Descartes», «The Death of God – Nietzsche». Det sier seg selv at vi bare skraper i overflaten når en flere tusenårig historie knapt skal fortelles på knappe 245 sider, men leseren får likevel en grunnleggende forståelse av filosofiens historie, og mye inspirerer til videre lesing.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

« Eldre innlegg