ithildancer

[Smakebit på søndag – Atheism for Dummies]

Far from being grey and joyless, the natural universe that science is gradually discovering is packed with more wonder and inspiration than it’s possible to absorb in a lifetime. A list of my favorite wonders would include the following:

✔ Every atom in your body has existed since the beginning of time and will continue to exist until the universe ends.

✔ The human mind is a way for the universe to become aware of itself.

✔ The iron in your blood was created in the final moments of the collapse of a dying star.

✔ You’re standing on a ball spinning at 900 miles an hour.

Denne boken har jeg lest av og på siden januar på Kindle, og som med de fleste «… for Dummies»-bøkene er denne skrevet på en lettfattelig og underholdende måte, med mange gullkorn som får deg til å trekke på smilebåndet eller fnise høyt.

A friend who heard that I was writing Atheism For Dummies said it would be the skinniest book on the shelf. «Just one sentence long,» he said. «‘Atheists are people who don’t believe in God.'»

I replied by suggesting a book on the Grand Canyon: «The Grand Canyon is a big hole in Arizona.»

Denne boken tar for seg forskjellige «merkelapper» og definisjoner som finnes for de av oss som ikke tror på Gud/Allah/Jahve/Ganesha/det flyvende spaghettimonsteret, og ateismen i et historisk perspektiv helt fra den kinesiske og greske antikken, gjennom middelalderen og opplysningstiden, frem til nåtiden og popkulturen. Jeg er bare en fjerdedels inn i boken og av innholdsfortegnelsen å dømme har jeg mye interessant å glede meg til!

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Uke 19, kortfattet]

Bragder:
★ Jeg kom inn i verdens deiligste flyt og leste ut fem bøker i løpet av uken. Holder fremdeles på med bok 6 og 7. Utrolig deilig å bare la seg oppsluke av handlingen i en bok! Hva skal man med oppgave, liksom?
★ Tirsdag deklarerte jeg at jeg skulle bli ferdig med oppgaven innen fredag kveld, først og fremst fordi jeg var så lei av å holde på med den, men også fordi jeg begynte å bli bekymret for min mentale tilstand. Uansett, jeg nådde målet mitt! Det gjenstår selvfølgelig finpuss og redigering, men jeg skal ikke skrive mer. Det var så deilig at jeg måtte grine litt.
★ Satt i mormors leilighet i fire timer på lørdag og sorterte papir i «Resirkuleres», «Sensitiv opplysning», «Nostalgisk» og «Kanskje viktig». Jeg kastet sikkert fem kilo papir, som for det meste bestod av referater fra hvert eneste styremøte i sameiet de siste ti årene og hvert eneste medlemsbrev fra Stenaline, Diakonhjemmets venner og Norges Blindeforbund fra samme tidsperiode.

Treningstid:
★ Eh… Null trening denne uken. «Treningsferie» og oppgaveskriving. Men jeg tok igjen det tapte ved å spasere cirka sju kilometer på lørdag. Tok meg god tid og nøt sola. På tilbakeveien var det kaldt og overbefolket, og jeg lærte at bare fordi det heter Holmenkollenstafetten, betyr det ikke nødvendigvis at stafetten begrenser seg til Holmenkollen-området.
★ Det ble et par kilometer til på søndag da jeg spaserte til og fra Mathallen.

Opplevelser:
★ Å ta meg selv i å lete etter vaskepulver i kjøleskapet. Det var da jeg skjønte at jeg bare var nødt til å bli ferdig med den fordømte oppgaven.
★ Følte meg som hovedpersonen i en krimroman. «To eller tre naboer som tilsynelatende har forsvunnet. Mystiske dunkelyder fra den ene naboleiligheten, men ingen som åpner når jeg ringer på. En postkasse som har vært full i ukevis. Lyden av en sirkelsag og/eller drill i leiligheten over.» Dette mysteriet tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet på Fjesbok-siden min.

Kos:
★ Lese bøker, lese bøker, lese-lese-lese-lese!

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Jeg prøvde meg på vegetarisk pasta carbonara. Ikke sikker på om jeg gjorde det riktig, men det smakte helt greit uansett. Mye rester å kose meg med de neste dagene.
★ Hello Good Pie i Mathallen hadde Key lime-pai på menyen. God pai, litt mer syrlig enn sitronmarengs-paien.

Outfit:
★ Hippiebuksene mesteparten av tiden. Skal man sitte hjemme og skrive oppgave (les: prokrastinere med lesing av skjønnlitteratur) skal man gjøre det ordentlig.
★ Pentøy i anledning teatervert-jobben.

TV-serie/Film:
★ Fortsatte med Sherlock. Nå elsker jeg den sosiopaten.
★ Og mens vi snakker om å digge Benedict Cumberbatchs rollefigur: Star Trek Into Darkness. Cumberbatch kler mørke, slemme roller. Khaaaaan!
★ Begynte å se den tyske filmen Wetlands. Utrolig pen jente. Utrolig ekkel film.

Spill:
★ Et par skrapespill. Venter fremdeles på å bli rik.

Bok:
★ Leste ut Eggeplomme (Susanne Agerholm); Fugl Føniks (Suzanne Collins); Hva er det med Anna? (Rebecca James); To små jenter i blått (Mary Higgins Clark); Elizabeth er borte! (Emma Healey).
★ Begynte med Interview with the Vampire (Anne Rice) og Sirenenes sang (Val McDermid).

Omgivelser:
★ For det meste leiligheten min, hvor jeg enten koste meg med bøker i sofaen eller gikk på veggen av galskap (les: skrev oppgave).
★ Hang litt på Teater Manu som teatervert.

Sang/Video/Bilde:
★ Dette bildet illustrerte mine følelser mot slutten av uken:

★ Jeg fant dette bildet av mormor da jeg drev og ryddet i papirene hennes:

Sitat:

«What made you laugh out loud on the day? [Wings for Life-løpet 3. mai]
When I saw the Catcher Car in Norway driving off-road across grassland to chase down a few runners who had lost their way, I couldn’t stop laughing.» Anita Gerhardter, konsernsjef for Wings for Life.

Jeg er herved verdensberømt for å ha løpt i en blomstereng med en alpinist kjørende etter meg. Thank you, thank you, no autographs, please.

[Smakebit på søndag – Elizabeth er borte!]

«Så kanskje du har snakket med Elizabeth.»
Jeg nikker og drikker litt av teen, og allerede nå har jeg mistet tråden i samtalen. «Du har nok rett.» Jeg er ikke helt sikker på hva jeg sier meg enig i her, men jeg liker følelsen av å gå inn i tomhet, å avslutte disse engstelige forsøkene på å huske. Helen smiler. Ligger det en antydning til triumf der?

Elizabeth er borte! er en spenningsroman av Emma Healey og handler om en dame som prøver å løse mysteriet med sin forsvunne venninne, parallelt med at hun husker tilbake til da hun var en ung jente, og på søsterens sporløse forsvinning. Jeg leste ut denne på under et døgn og syntes den var spennende, men også vemodig, for måten hovedpersonen tenker og oppfører seg på, får meg til å tenke på hvordan det må ha vært for min egen mormor de siste årene. Det å bli opphengt i to eller tre ting, men hele tiden miste taket på dem og andre detaljer i hverdagen. Det er mange gjentakelser i boken, hovedpersonen gjentar seg selv uten å være klar over at hun tenkte de samme tankene bare få minutter tidligere. Jeg føler at forfatteren har klart å skildre den labyrinten det er å leve med demens, på en veldig fin og sår måte.

Jeg har vært fraværende de siste to søndagene på grunn av oppgaveskriving og Wings for Life. Jeg ble endelig ferdig med skrivingen på fredag og feiret med å sette sammen et innlegg illustrert med gifs fra yndlingsserien min. Forrige søndag var jeg i Stavanger for å løpe for en god sak. Løpingen endte med at jeg og to andre ble jaget ut i en blomstereng av Aksel Lund Svindal.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Oppgaveskriving]

Jeg skal nå beskrive hvordan det var å skrive oppgave, i form av gifs fra Doctor Who.

Hver gang lærerne nevnte «eksamen» i løpet av skoleåret:

«Hva i svarteste svarte hull skal jeg skrive om?»

Finne problemstilling:

«Fant problemstilling!»

Endelig komme i gang med skrivingen:

Underveis i lese- og skriveprosessen:

Å vite at 18. mai nærmer seg med stormskritt:

De gangene jeg ønsket meg en Tardis slik at jeg kunne reise inn i fremtiden og «låne» den ferdige oppgaven min:

Hver gang folk spurte hvordan det gikk med skrivingen:

Når jeg egentlig følte dette:

Hver gang jeg hadde skrivesperre:

Ingen hjemmeeksamen uten prokrastinering:

Når skrivesperren endelig ga seg eller jeg sluttet å prokrastinere:

Det faktum at oppgaveskriving fører til midlertidig demens:

Da jeg endelig nådde 15 sider:

Da jeg innså at jeg endelig var ferdig med å skrive. Først dette:

Deretter dette:

Når jeg får tilbakemelding på oppgaven av en kamerat, kommer jeg sikkert til å reagere slik:

Eller slik:

Så var det renskriving før innlevering:

Etter levering neste uke:

Når jeg dukker opp på sosiale ting etter leveringen:

[Løpemania]

De siste ukene mens jeg forberedte meg på å løpe 10 kilometer, lovet jeg meg selv at jeg skulle ta en ukes velfortjent ferie fra alt som har med løping å gjøre. Ferien var deilig i omtrent fire timer. Så ble jeg rastløs. Og så etter nesten åtte timer på toget fra Stavanger var jeg mer enn rastløs, jeg var sprø. Det er det løping gjør med deg. Når man først kommer i gang med løping og merker at kondisen blir bedre og antall kilometer øker, blir det ganske avhengighetsskapende, uansett hvor mye du i utgangspunkt misliker å løpe. Tro meg, jeg har aldri vært særlig glad i å løpe. I hvert fall ikke lange distanser. Jeg elsker å sprinte. Jeg kan springe etter trikken i en fart som ville fått Usain Bolt til å nikke anerkjennende. Men på langdistanse har jeg alltid følt meg mer som en astmatisk skilpadde med narkolepsi enn en gasell. Inntil jeg hørte om Wings for Life. Det er faktisk genialt, det er ingen målstrek du er nødt til å løpe mot, målstreken tar igjen deg. Du begynner bare å løpe (eller gå) og holder det gående så lenge du klarer. Dessuten går påmeldingsavgiften til en god sak.

En av mine trofaste blogglesere, Charlotte, skrev en kommentar der hun spurte om tips til motivasjon og utvikling. For meg var den største motivasjonen å ha et bestemt mål, i mitt tilfelle Wings for Life. Hvis man melder seg på noe og betaler påmeldingsavgift, blir det noe mer enn bare «jeg skal klare å løpe så og så langt». Det blir «jeg har betalt for å være med på dette arrangementet og jeg skal klare å løpe 5/10/21/42km/jævlig langt.»

Jeg har fulgt et par mer eller mindre modifiserte løpeprogrammer som jeg lånte fra appen Runkeeper. Den ene, som også er min favoritt, inneholder veldig varierte økter. Variasjon er viktig for å holde på motivasjonen og oppnå god progresjon. Det er ikke alltid nok å bare snøre på seg joggesko og ta en løpetur. Variasjon i tid/avstand og intervaller er bra, men også variasjon i omgivelser, noe jeg merket veldig godt da jeg bestemte meg for å ta en kveldstur på Bygdøy istedenfor i stadion. Det har selvfølgelig vært mange dager med «gah, orker ikke…», men de fleste av disse dagene har jeg tatt meg selv i nakkeskinnet og drasset kroppen ut til Bislett stadion. Ofte har disse såkalte «dårlige» dager vist seg å gi meg de beste løpeøktene. Men det betyr ikke at man for enhver pris skal tvinge seg opp av sofaen. Det er noen få dager der kroppen rett og slett sier nei, og da er det viktig å lytte til beskjeden og ta en fridag. Det tar tid før man merker forskjell, men etter hvert vil du merke at du ikke lenger peser som en gris og hiver etter pusten, men puster rolig og uanstrengt gjennom nesa mens du løper.

Som tidligere astmatisk skilpadde var det en annen grunn til at jeg mislikte å løpe; sting i siden. Hvis det hadde vært en olympisk gren, hadde jeg hentet hjem alle gullmedaljene. En venninne av meg mente at det bare var psykisk, men det er litt vanskelig å tro på at det bare er noe som sitter i hodet mitt når jeg har løpt tvekroket med sting på minst sju forskjellige steder en time i strekk. Jeg har etter mye prøving og feiling kommet frem til at hvis jeg skal få en stingfri løpeøkt, må jeg være bevisst på hva jeg spiser og hvor lang tid jeg venter før jeg begynner å løpe. Hvis jeg spiser en stor, karbohydratrik måltid, må jeg vente to timer før jeg løper, men hvis jeg venter for lenge og blir sulten igjen, kan jeg ta en liten banan og begynne å løpe etter rundt 20–30 minutter og en kjapp oppvarming. Jeg har opplevd noen få økter med den perfekte måltid:tid:trening-ratio, noe som seg i selv er en motivasjon for å fortsette løpingen.

Det er mange andre elementer involvert i en god løpeøkt, blant annet gode sko, riktig løpeteknikk og så videre. Gode sko kan du få tips om hos Löplabbet og YouTube flyter over av videoer som viser riktig løpeteknikk/pusteteknikk. Annet motiverende lesestoff er bøker som Løp som en jente av Alexandra Heminsley og Født til å løpe av Christopher McDougall. Finn noen å løpe med, så blir det lettere å komme seg opp av sofaen. Skaff deg en fænsi treningsklokke så du kan måle din egen progresjon.

[Uke 18, kortfattet]

Bragder:
★ Skrev ganske mye på oppgaven min, sammenlignet med uken før.
★ Klarte å komme meg opp av senga i 5-tiden for å rekke tog til Stavanger.
★ Løp nesten 12 kilometer på litt over en time.

Treningstid:
★ «Bare» 4 timer og 55 minutter. Skylder på eksamen. Og at jeg måtte «ta det rolig» før innsatsen i Wings for Life.

Opplevelser:
★ Beundret solnedgang fra hotellrommet mitt i 19. etasje på Scandic Forum.
★ Ble jaget ut i en blomstereng av en verdensmester i alpin. Helt sant, jeg har til og med bildebevis:

★ Gnagsår mellom beina. Neste gang jeg skal løpe så langt, tar jeg med Vaselin og mer komfortable løpeshorts.

Kos:
★ To netter på hotellrom! Og gratis fruktsalat og sjokolade med voucher. Scandic, je t’aime.

Innkjøp:
★ Hotellrom er et slags innkjøp, eller? Egentlig hadde jeg booket rom i sentrum av Stavanger, men kvelden før avreise begynte studentlommeboka mi å protestere mot den ganske stive prisen og B-mennesket i meg protesterte mot å måtte bale med buss før løping. Så det ble til at jeg booket rom på Scandic Forum, hvor jeg faktisk bodde med Teater Manu i fjor vår i forbindelse med Sjalusi-turneen. Denne gangen fikk jeg mye finere utsikt, rommet var i 19. etasje og vendt mot vest, så universet holdt en fantastisk solnedgangskonsert for meg. Og jeg kunne spasere til startstreken.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Lørdag kveld var jeg på en indisk restaurant i Stavanger. Som alltid bestilte jeg daal makhni. Så langt kan jeg si at av alle daal makhni’ene jeg har spist, var denne den aller beste.
★ Smil, utgått på dato med nesten fire måneder. Det ble bare med den ene biten.
★ Glemte helt å nevne i forrige ukesoppsummering at jeg omsider fant de nye Cheez doodles i nærbutikken etter å ha hold utkikk etter dem helt siden forrige matnyheter. Forrige helg prøvde jeg den med italiensk vellagret ost, denne uken fransk dessertost. Den første var god og hadde en slags snert i seg, den andre smakte mer som en mild utgave av vanlig Cheez doodles.

Outfit:
★ Jeg var på kostymeprøve til en TV-innspilling senere i mai. Prøvde ut tre forskjellige kjoler, og stylisten kommenterte at jeg «kler alt». Blir spennende å se hvilken kjole jeg ender opp med å bli foreviget i.
★ Se bilde fra jakten i blomsterengen over.

TV-serie/Film:
★ Ble ferdig med sesong 7 av Doctor Who. Det var så trist. Sniff.
★ Begynte med Sherlock. Foreløpig bare sett et par episoder, men jeg digger den serien allerede!

Bok:
★ Leste ut Hva er det med Anna? av Rebecca James på under et døgn.
★ Nesten ferdig med Eggeplomme av Susanne Agerholm, som jeg begynte med på torsdag.
★ Leste en masteroppgave fra 1979 om kreativitet hos hørselshemmede barn. Veldig interessant.

Omgivelser:
★ Hang en del på Skriveloftet i Litteraturhuset. Jeg jobber litt bedre når jeg later som om jeg har et kontor og slipper å bli forstyrret av sola dagen lang.
★ Tog tur-retur Oslo-Stavanger.
★ Digg-digg-diiiiigg hotellrom.

Sang/Video/Bilde:
★ Verdens fineste reklame:

★ Maya Plisetskaya døde 2. mai, så jeg postet denne videoen der hun danser en kraftfull koreografi til Ravels Bolero på Fjesbok-siden min. Jeg ble en fan av henne etter at jeg så en dokumentar om henne og livet hennes.

[Et barnfritt liv]

Ingrid spurte i en kommentar forrige uke hva som er grunnen til at jeg har valgt å ikke ha barn. Jeg var sikker på at jeg allerede hadde et eller annet innlegg om dette valget liggende her i bloggen fra før, men det viste seg at det hadde jeg ikke. Da passer det jo bra å skrive dette innlegget nå, både for å svare på Ingrids spørsmål og for å bidra til større bevissthet rundt dette temaet. Folk som har fulgt med i tiden, har kanskje fått med seg at det i det siste har vært et større fokus på mennesker som tar et veldig bevisst og viktig livsvalg: Barnfrie mennesker.

Jeg var sju år første gangen jeg sa at jeg ikke skulle ha barn. Den gangen hadde jeg ingen spesiell begrunnelse, annet enn at jeg visste instinktivt at det ikke var noe for meg. Neste gang jeg sa at jeg ikke skulle ha barn, var jeg 18 år og fikk i svar at jeg sikkert kom til å ombestemme meg når jeg blir eldre. Det er litt merkelig at folk tenker at 18-åringer som sier at de ikke vil ha barn, er mindre modne enn sekstenåringer som blir smelt på tjukken og dropper ut av videregående, men sånn er det. Jeg har heldigvis bare opplevd to–fire ganger til å bli fortalt at jeg ikke vet bedre eller at jeg kommer til å endre mening bare jeg blir eldre (forrige gang var i fjor, da var jeg 28 år), men jeg vet at det finnes mange som opplever at de blir mobbet eller trakassert for sitt valg, både av venner og familie, helt til de faktisk er så gamle at eggstokkene har tørket inn og sædcellene ikke engang kan ta den letteste svømmeknappen. Jeg legger ved lenke til tre forskjellige saker som TV2 publiserte i løpet av vinteren:
Stine er bare 23 år, men vet at hun aldri skal ha barn.
Julia og Lars dropper barn og velger frihet.
Tanja (23) vil sterilisere seg, men er ikke gammel nok.
Julia og Lars er i midten av 30-årene og i kommentarfeltet renner det over med «Respekt!», mens Stine (23) og Tanga (23) vet ikke sin egen beste, er egoistiske, umodne og kommer sikkert til å ombestemme seg. Jo yngre man er som barnfri, jo mer pes risikerer man å få. Lurer på hva disse menneskene hadde sagt om vi barnfrie tok til motmæle og fortalte dem ting som «Ble du smelt på tjukken etter en ONS? Så umodent, du kommer sikkert til å angre når du blir eldre» eller «Vil du ha barn? Så egoistisk av deg å lage en klon av deg selv og bidra til overbefolkningen på Jorden. Du kommer sikkert også til å angre.»

Slikt som dette er en av grunnene til at jeg må skrive dette innlegget. Jo flere som står frem som barnfri, jo mer «normalt» blir det for majoriteten. Barn anses liksom for å være meningen med livet, vi mennesker er til bare for å produsere og oppdra etterkommere, så hvis du kommer og sier at du ikke skal ha barn, må det jo være noe alvorlig galt med deg. Gjett hva? Nei, det er ingenting galt med meg, jeg har bare ikke lyst på barn, og jeg synes det er tragisk at noen velger å få barn bare fordi de tror at sånn skal det være, fordi de ikke er klar over at det finnes andre alternativer, og ender opp med å angre. Barn er ingen returvare, det finnes ingen angrerett. Barn er et ansvar på livstid.

Hvilket er den største grunnen til at jeg ikke vil ha barn. Jeg vet dypt og inderlig at det er fullstendig feil for meg å påta meg et slikt ansvar, jeg vet at det er et ansvar som er altfor stort for meg. Jeg har mange og lange perioder der jeg bare såvidt gidder å ta ansvar for meg selv, hvordan skal jeg finne energi til å ta meg av en eller flere unger? Jeg har også i perioder et veldig sterkt behov for masse alenetid. «Alenetid» som i fullstendig isolasjon i min egen leilighet i så lang tid jeg trenger, gjerne med minst mulig kontakt med andre mennesker. «Alenetid» opphører å eksistere når du får barn. Jeg kan ikke og vil ikke gi slipp på alenetiden min, eller resten av tiden og energien min. Ellers takk.

En annen ting er det med omsorgsevne. Bare fordi jeg har en livmor, betyr ikke at jeg har omsorgsevner. Jeg kjenner til mennesker som aldri burde fått barn fordi de er fullstendig blottet for omsorg, omtanke, empati og kjærlighet for andre. Jeg sier ikke at jeg er en følelseskald sosiopat, jeg er i stand til å bry meg om og støtte mennesker i min omgangskrets, og noen få av dem setter jeg veldig stor pris på, men disse menneskene er voksne, selvstendige individer som kan ta vare på seg selv, de har ikke behov for at jeg skal skifte bleie på dem, mate dem, tørke snørr og oppgulp, oppdra dem og passe på dem 24/7. Heldigvis.

Når det gjelder den biologiske klokken, forestiller jeg meg at kvinner som virkelig vil ha barn, kjenner et slags «sug» eller «krampe» i seg, som om kroppen skriker etter ~~heroin~~ barn, og mange blir veldig tussete bare de ser en gurglende baby. Jeg merker ingenting. Niks. Nada. Ingen tikking her. Og ærlig talt, jeg synes at menneskebarn ikke er så nusselige som fløffy små kattunger eller valper.

Andre grunner:
★ Jeg har en kropp jeg elsker, og har ikke lyst til å ødelegge den. Jepp, forfengelig, men det er min kropp og mitt liv. Dessuten, bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, hemoroider, oh my! Ellers takk.
★ Jeg elsker å sove lenge om morgener. Å vekke meg grytidlig på en fridag skjer på eget ansvar.
★ Jeg har ikke lyst til å risikere 21 års fengsel for å ha kverket en drittunge som vekket meg grytidlig på en fridag. Hvorfor ta sjansen?
★ Jeg har bedre ting å bruke pengene mine på enn bleier og smokker. Dessuten har jeg valgt å jobbe som frilans potet, så inntekten er alt annet enn stabil. Jeg synes at barn fortjener foreldre som har utdannelse, jobb og stabil inntekt, ikke noen som droppet ut av videregående og lever på NAV mens de bor i en råtten kjellerleilighet. Så dyrt er det å få et barn.
★ Jeg er rett og slett lykkeligere uten barn. Personer uten barn er lykkeligere.
★ Jeg er miljøvennlig. Vi blir altfor mange mennesker.
★ Et av de vanligste argumentene mot barnfrihet er at man kommer til å angre. Men det er mye verre å angre på at man fikk barn. Hvorfor ta sjansen?
★ Et annet argument er «Hvem skal ta vare på deg når du blir gammel?» Jeg for min del har planer om å sjekke inn på verdensomreisende luksuscruise i mine gylne år, så jeg regner med at det blir et stort crew av hyggelige, serviceinnstilte mennesker. Synes forresten at spørsmålet er utrolig dumt, for det finnes mange gamle mennesker med både barn, barnebarn og oldebarn som sjeldent eller aldri kommer på besøk.
★ Sist, men ikke minst. Dere vet den scenen i Alien der et romvesen sprenger seg ut av brystet på han fyren? Det er det jeg forbinder med fødsel. Ew.

[Freaky Friday]

Denne posten skulle opprinnelig blitt skrevet og publisert den 19. april, sånn ifølge 365 Days of Writing Prompts. Men regler er til for å tøyes, spesielt når man er inne i en periode der det er mer gøy å se på Dance Moms enn å skrive oppgave eller blogginnlegg (og tro meg når jeg sier at Dance Moms er noe av det verste som finnes på TV når det gjelder pedagogisk ånd og foreldreansvar).

Ahem… «Hvis du kunne være en annen person for en dag, hvem ville du valgt å være og hvorfor?» Jeg velger å svare med følgende bilde:

Hvis du har sett Doctor Who og Torchwood, vet du hvorfor. Hvis ikke, løp og se!

Bonus! Se denne episke, fangirleggstokksprengende videoen der John «Captain Jack Harkness» Barrowman blir kysset av David «10th Doctor» Tennant:

[Uke 17, kortfattet]

Bragder:
★ Stod opp i 6-tiden for å gjøre meg klar til The Impossible Astronaut Day, og gikk ut i verden, a.k.a. til skolen med streker i ansikt og på hendene. Husker ikke helt hvordan jeg endte opp med så mange streker…

★ Dro til Bygdøy og løp 8 kilometer på akkurat rett under en time! Lover veldig godt for kommende søndag!
★ Stod opp i 6-tiden på fredag for å være med på en presentasjon av en Fafo-rapport om tegnspråklig grunnskole. Veldig interessant og det ble sagt mange ting som fikk meg til å fundere over hva jeg kan skrive i oppgaven min.
★ Unngikk å bli kvalt av det nesten centimetertykke laget med støv da jeg plukket ned bøker fra en bokhylle i mormors leilighet.
★ Sorterte mormors souvenirskjeer i alfabetisk rekkefølge etter by, land og verdensdeler.
★ Sorterte mormors smykker, og satte sammen alle som hørte sammen i samme sett.

Treningstid:
★ «Bare» fem timer og 22 minutter, men jeg er fornøyd med at jeg løp åtte kilometer på under en time, altså.

Opplevelser:
★ Skattejakt i mormors leilighet. Når vi tror vi har funnet masse, finner vi enda mer til. Jeg fant en nydelig veske fra Mexico og noen skikkelig kule 70-tallskjoler som jeg aldri hadde sett før i hele mitt liv.
★ Foredrag om placebo og hvordan vi lurer oss selv av Tjomlid i forbindelse med Fri og faglig fredag. Det meste hadde jeg lest fra før i Placebodefekten (Har du ikke lest den? Løp og kjøp!), men Tjomlid tok også opp noen interessante ting om hvordan hjernen søker etter mønster i kaos eller tolker ting veldig subjektivt.

Kos:
★ Ben&Jerry-iskrem i sola.
★ Avskjed med Annbjørg og Remi i Gaasa. Mange folk og jeg fikk pratet masse Doctor Who med hele fire forskjellige personer!
★ Ben&Jerry-iskrem i sofaen.
★ Indisk mat etter fem timers skje- og smykkesortering.

Innkjøp:
★ Doctor Who-nøkkelring. Bare måtte ha det.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Prøvde Strawberry Cheesecake og Chocolate Fudge Brownie fra B&J. Frister til gjentakelse, men først er det andre smaker jeg må sjekke ut.
★ Noen dager senere prøvde jeg ut Cherry Garcia og Cinnamon Buns. Den første var god, men kirsebæriskremen fra Kulinaris er mye bedre. Cinnamon Buns smakte litt for spesielt og søtt for meg. Men jeg nøt isen min likevel, det var jo sol og greier.
★ Vegetarpizza fra et bitte lite pizzasjappe i Bogstadveien, som jeg spiste mens jeg satt på gulvet i mormors leilighet og ladet mobilen.
★ Prøvde ut enda en B&J-iskrem til, Phish Food. Selve isen var nammenam, som seg hør og bør for sjokoladeis, men sjokoladefiskene var ikke så veldig godt.

Outfit:
★ Hadde på meg den nye Doctor Who-tskjorta mi på torsdag! Forhåpentligvis fikk den folk til å tenke at det kanskje ikke var heeeelt tilfeldig at jeg var dekket med streker.

TV-serie/Film:
★ Gikk videre i sesong 7 av Doctor Who. Jeg hjerte Clara. Ikke så mye som jeg hjerte Amy og Rory, men Clara er søt på sin måte.

Bok:
★ Begynte med Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen.
★ Leste ut F-ordet: 155 grunner til å være feminist på under ett døgn. Jeg er en feminist, hør mitt brøl for verdensfred, likeverd og rettferd!

Omgivelser:
★ Leiligheten, a.k.a. eksamensfengsel.
★ Proda!
★ Fine gamle Gaasa i Storgata.

[Leseliste]

Denne listen fant jeg inne hos Karoline, og siden jeg jo elsker bøker, måtte jeg bare låne og svare på den!

Rask eller langsom leser?
Stort sett rask, hvis man skal dømme etter de hundre-og-noen bøkene jeg leser årlig.

Tynne eller tykke bøker?
Ja takk, begge deler! Størrelsen spiller ingen rolle så lenge innholdet er bra.

Bibliotek eller bokhandel?
Som student med bare én bokhylle, boende på knappe 35 kvadratmeter, må jeg nok si bibliotek. Bibliotek er også praktisk, jeg kan lese bøker før jeg eventuelt kjøper dem, så slipper jeg å bruke penger og plass på bøker som ikke falt i smak.

Lydbok eller e-bok?
E-bok. Kindle hjerte-hjerte-hjerte.

Innbundet eller pocket?
Hvis boken skal få plass i samlingen min, må den helst være innbundet. Jeg har en del pocket oppi flytteeskene på loftet, men tenker å bytte ut dem med innbundet etterhvert. Kanskje.

Vampyrer eller spøkelser?
Vampyrer hvis det er Anne Rice, spøkelser hvis det er Stephen King.

Nytt eller gammelt?
Jeg er nok flinkere til å lese gamle bøker enn nye, men det er mest fordi jeg henger mer på biblioteket enn i bokhandel, så jeg er ikke helt oppdatert på hva som har kommet ut.

Bokmerke eller eseløre?
Eeeh… Hvis det finnes et spesielt sted i helvete for lesere som lager eselører i bøker, så… I’m screwed.

Biografier eller memoarer?
Ja takk, begge deler!

Skrekk eller chicklit?
Skrekk. Chicklit hvis jeg får betalt.

Sofaen eller sengen?
Ja takk, begge deler! Men sofaen er litt lettere å lese i.

Inne eller ute?
Sofaen er inne.

Originalspråk (engelsk) eller norsk oversettelse?
Jeg er blitt flinkere til å lese på engelsk, men leser fremdeles en del oversettelser, spesielt i forbindelse med korrekturjobb.

Poesi eller prosa?
Ja takk, begge deler!

Kvinnelige eller mannlige forfattere?
Hva? Skriver forfattere med kjønnsorganet sitt? Holder meg til vanlige forfattere, jeg.

Boken eller filmen?
Boken. Alltid.

Kokebok eller bakebok?
Ja takk, begge deler! Mest for bildenes skyld, de får tennene til å løpe i vann.

Kjærlighet eller spenning?
Spenning.

Første voksenboken du leste og virkelig likte?
Piken som elsket Tom Gordon av Stephen King. Det var ihvertfall den første boken jeg lånte på voksenavdelingen.

Nevn en klassiker du hevder å ha lest, men aldri har kommet deg helt gjennom?
Hm… Bibelen, kanskje? Jeg har lest her og der, men ikke fra perm til perm (det er en eller annen langdryg oppramsing av en eller annen Joshuas familietre i begynnelsen, bra sovemedisin). Men jeg skal gjøre det en gang, just for laughs. Or sleeps.

Har du noen bokserier du liker spesielt godt?
Stephen Kings Det mørke tårn!

Hvilken forfatter har du lest flest bøker av?
Stephen King, tror jeg. Og da jeg var liten, R.L. Stine og Carolyn Keene.

Mest slitsomme boken du har lest?
Da jeg leste korrektur på Vårt tragiske univers av Scarlett Thomas. Det var et eneste uendelig klagemål uten avsnitt eller kapitler.

Har du oppdaget noen nye forfattere du liker i det siste?
Ikke i det siste, det har stort sett gått i pensum. Meh.

Har du noen yndlingsforfatter?
Stephen King!

Beste barnebokforfatteren?
C.S. Lewis, Roald Dahl.

Boken som har berørt deg mest?
Tror jeg må svare Smuleklubbens skamløse søstre, siden jeg tross alt kom ut av skapet med en gang jeg leste ferdig den. Må også nevne Den mørke materien-serien, mest fordi den siste boken hadde en scene som fikk meg til å gråte krampaktig.

Hvilken bok gleder du deg til å lese?
Åh, for et spørsmål! Jeg har en eviglang liste med bøker jeg skal låne på biblioteket så fort jeg har sommerferie! Har ikke lest noe som helst morsomt og spennende på ukevis, så jeg GLEDER meg!

« Eldre innlegg Nyere innlegg »