[Uke 5, kortfattet]

2

En gang i løpet av forrige uke ble jeg lei av å kverne ut statiske oppsummeringer fra dag til dag. Jeg liker å skrive om meg selv, livet mitt, tanker og meninger, men noen ganger blir det rett og slett for mye av det gode (spesielt hvis det slutter å være morsom lesing selv for meg). Så jeg rapper skamløst denne ukesoppsummerings-listen fra Skoboksen, så jeg kan huske de beste tingene fra uken min.

Bragder:
★ Gjorde et godt førsteinntrykk på nye deltakere på tegnspråkkurs, og fikk tidligere deltakere til å le like hjertelig som da de deltok på nivå 0 i høst.
★ Løp en kilometer med nesten-krampe i leggen og foten.

Treningstid:
★ Cirka fire timer med aktivitet, innbefattet 12 kilometers løping, en styrkeøkt, en halvtimes improvisasjonsbasert folkedans og en times praksis. Samt hverdagsaktivitet som å gå fra A til B, gå i trapp, osv.

Opplevelser:
★ Soloppgang før klokka ni og intenst blå himmel.
★ Spise lunsj på en parkbenk mens sola skinte.
★ Årets første hvitveis snøklokker!

image

★ Se live-sendingen Les Contes d’Hoffmann fra Metropolitan Opera i Gimle kino.

Besøk:
★ Middags- og tegnspråkbesøk.

Kos:
★ Skikkelig god margheritapizza og veldig flytende tiramisu hos Villa Paradiso.
★ Undervisningslab der vi lå stille i et dunkelt rom og hørte på musikk.
★ Vegetarisk ost (med mikrobiell løpe), druer og kjeks.

Innkjøp:
★ KeepCup. Kjøpte egentlig denne forrige uke, men den er så genial at den bare må nevnes! (Jeg kommer til å skrive et innlegg om miljøvennlige alternativer i februar, så sjekk gjerne stikkordet Grønt & skjønt fra 2. februar.)
★ Kjøkkendings som man kan lage grønnsakspasta av, så jeg kan variere kostholdet litt mer.

Nye oppskrifter:
★ Oppskrift, oppskrift… Man tager et stk. plate butterdeig og lar den tine mens ovnen varmes opp til 200°. Kjevl ut, lag fem snitter på hver side og legg litt bær på midten og dryss over litt sukker. Flett sammen snittene over bærene og stek i 20 minutter. Bare noe jeg testet ut en kveld, neste gang prøver jeg med fyll som ikke lekker så veldig.

Outfit:
★ Stort sett olabukse og den første t-skjorta jeg plukker ut av skapet.
★ Treningstøy.
★ Ull fra topp til tå. Gjett hvem som er klar for vår og sommer?

TV-serie:
★ Ble omsider ferdig med siste sesong av Friends.
Doctor Who. Jeg begynner å like Matt Smith, han er sjarmis.

Film:
★ Så ferdig Dallas Buyers Club. Anbefales!

Spill:
★ Har ikke spilt noe denne uken, litt for mange kjedelige ting å prioritere. Kanskje i vinterferien?

Bok:
★ Korrektur på en New Age-bok om kraniosacralterapi.
★ Novellesamling av en finsk forfatter, oversatt til nynorsk.
★ Bok om å logge av og legge fra seg mobilen og andre duppedittdingser som får deg til å sitte altfor lenge på FB.

Omgivelser:
★ Dunkel og stemningsfullt hos Villa Paradiso.
★ På tegnspråklærerjobb i kantine og klasserom.

image

★ Sofaen mens jeg leste korrektur.
★ Klasserom/dansestudio/treningsstudio på skolen.
★ Innedørsbanen på Bislett stadion.
★ Nydelige Gimle-kino.

Sang:
★ «Both Sides Now», Joni Mitchell. En av sangene som ble spilt i løpet av undervisningslab. Jeg burde ligge stille på gulvet i et dunkelt rom og høre på musikk oftere. Spesielt nå som Spotify trekker 99 kroner ut av kontoen min hver måned.

Sitat:
★ Pokker, nå angrer jeg på at jeg ikke fikk en kopi av transkripsjonen fra dansepedagogikk-klassen med min VGS-lærer i moderne. Hun sa mye kult. Neste uke, kanskje.

[Fem ting reddet fra brann]

0

Fem ting jeg ville ha tatt med meg om det brant hjemme hos meg (etter at alle levende vesener er i trygghet, selvfølgelig):
★ Den eksterne harddisken, proppet fullt av både private bilder og fotografier relatert til skole/jobb/kunst, og andre filer.
★ Passet.
★ Tøyhunden min, som jeg har hatt i sikkert hundre år.
★ Dyna, så jeg holder meg varm mens jeg venter på brannbilen.
★ Mobilen.

Det var ikke lett å tenke på hva jeg ville tatt meg med ut av en brann. Pass, mobil og dyne er veldig praktiske å ha, mens harddisken og tøyhunden er av personlig og/eller nostalgisk betydning. Alt annet av ting og tang kan lett erstattes. Dagens tips: Forsikring. Alltid ha forsikring. Better safe than sorry. Hvis det først begynner å brenne, tar det utrolig kort tid før alt er overtent.

Hvilke fem ting ville du ha tatt med deg hvis det begynte å brenne hos deg?

30. januar i 365 Days of Writing Prompts.

Redigert: Brannalarm! Ikke glem brannalarm. Det er ingen vits i å ha innboforsikring hvis du dør i brannen fordi du ikke har brannalarm. Tegn heller livsforsikring i så fall.

[Å synes godt om seg selv]

0

Når jeg leser om unge mennesker som sliter med dårlig selvbilde og som gjør alt de kan for å endre på seg selv, føler jeg meg svært heldig som har sluppet unna den samme oppveksten, den samme følelsen av press fra jevnaldrende, den samme opplevelsen av at man ikke er vellykket før man har «bikini gap», «thigh gap» eller silikon her og der, og en liten «nose job» og spiseforstyrrelse på kjøpet.

Jeg vet ikke hva det er som gjorde en forskjell, for jeg har kommet til utallige veiskiller i livet der utfallet lett kunne ha blitt et helt annet. Det har vært øyeblikk der jeg betraktet meg selv i speilet og fundert over appelsinhud; jeg endte opp med å ikke bry meg så mye om det. Det kunne ha blitt noe å være besatt av og pådra seg en spiseforstyrrelse av. (Ja, jeg vet at det kan være dypere, mer komplekse psykologiske problemer som fører til spiseforstyrrelse.) Det har vært episoder der jeg har fått kommentarer på den uvanlige klesstilen min (et eksempel på et antrekk jeg kunne finne på å vise meg i: rutete flanellskjorte i rosa, grønt og gult, oransje olabukser, hvite sokker og gull-sandaler. Fashionista!); kommentarene kunne ha fått meg til å bøye meg for «majoriteten» som mente at Miss Sixty-bukser og Buffalo-sko er det eneste rette.

Kanskje er det det at sosiale medier ikke eksisterte i oppveksten min, eller overfladiske materielle ting som merkeklær for småbarn. Kanskje det er det at jeg stort sett var omgitt av gode, jordnære familiemedlemmer som hadde god innflytelse på meg og dekket alle mine grunnleggende behov, og som så hvem jeg var som person og oppdro meg i lys av dette, ikke som en person jeg hadde potensiale til å bli hvis jeg bare ble dyttet i «riktig» retning. Uansett hva det var, er jeg glad for den oppveksten jeg fikk og for den jeg er.

I løpet av årene har jeg passet på å ta vare på komplimenter og positive tilbakemeldinger. Dette virker kanskje litt overfladisk, men å ta til seg dette og å tro på det er veldig bra for ens egen selvoppfatning og selvbilde. En person kan være så selvstendig som bare det, men alle søker bekreftelse fra sine medmennesker. Jeg tenker ikke på innholdsløse kommentarer gitt av en eller annen kåt fyr inne på Deiligst.no. Jeg tenker mer på det man får fra foreldre, familie, venner, lærere, og så videre. Folk som kjenner deg og ser hvem du er og hva du gjør. Jeg har lagret eller hengt opp noen av disse tilbakemeldingene, og det føles godt å lese gjennom disse en gang iblant. Meldingen fra en nær venninne: «Du er verdens snilleste!», tilbakemelding fra en danselærer: «God utvikling, jobber målrettet», e-post fra arbeidsgiver: «Redaktør ba spesielt om å få deg som korrekturleser på denne.»

Jeg har sett mange reagere med «Neeeei, det er ikke sant» når de får en hyggelig kompliment. Kanskje skyldes det naturlig beskjedenhet eller et veldig dårlig selvbilde, men det er utrolig hvor mye skade man kan påføre seg selv ved å mistro komplimenter eller svare med noe negativt. Det er mye bedre å svare «Tusen takk, så hyggelig at du synes det!» og prøve å åpne ens eget sinn for at komplimenten er oppriktig ment.

Vi mennesker er eksperter på å gruble på negative ting. Ting vi er misfornøyd med ved kroppen, ting vi har sagt eller gjort, ting andre har sagt eller gjort mot oss. Det er fort gjort å gå ned i en deprimerende spiral. Derfor er det viktig å jobbe med å fokusere på de positive tingene. Det kan være veldig hard jobbing iblant, men det er verdt det. Det er en god øvelse å stå foran speilet og finne ting du liker med kroppen din, eller reflektere over deg selv som person og finne egenskaper du er fornøyd med deg selv. Jeg tror at de fleste av oss er i stand til å løfte oss selv mentalt uten at det går fullstendig til hodet på oss.

Dette er ting jeg liker ved meg selv, basert på egne betraktninger og tilbakemelding fra andre:
★ Jeg er en god korrekturleser.
★ Jeg er en ganske god, og morsom, tegnspråklærer.
★ Jeg er flink til å se det positive ved ting. «Heisen virker ikke, så jeg må ta trappa. Gratis trim!» (Jeg var skikkelig flink på det tidlig i 20-årene, men så ble jeg litt mer kynisk og negativ. Nå prøver jeg å finne tilbake til den mer positive personen!)
★ Jeg er ganske god til å skrive.
★ Jeg smiler til fremmede på gata.
★ Jeg har fantastisk hår, og er veldig fornøyd med kroppen min.
★ Jeg er søt/pen/snill.
★ Jeg er ikke så verst til å tegne.
★ … eller danse og koreografere.
★ Jeg har god autoritet og er rolig når jeg underviser.
★ Jeg er god i norsk og engelsk.
★ Jeg jobber hardt og målrettet når jeg brenner for noe, f.eks. lyttetrening.
★ Jeg er god til å planlegge ting.
★ Jeg er selvstendig.
★ Jeg kan le av meg selv.
★ Jeg er blitt bedre på å gi slipp på dumme bagateller i fortiden.

Jeg merker at det er litt kleint å skrive disse tingene, for det virker så selvgod og selvskrytende å la andre lese listen. Men poenget er at vi trenger å være mindre redde for å gi oss selv skryt. Det er sunt for selvbildet. Vi har også godt av å bli flinkere til å gi andre komplimenter eller oppmerksomhet. Det trenger ikke være noe stort og alvorlig, men små ting som viser at du legger merke til og anerkjenner dine medmennesker. Eller kanskje du ser en person i butikken som har kjempefin frisyre eller skikkelig kult antrekk? Gå bort og fortell vedkommende det. Folk lyser opp når de får komplimenter helt ute av det blå.

Og nå! Nå vil jeg vite hva du setter pris på ved deg selv. Talent, egenskap, utseende. Kjør på med selvskrytet i kommentarfeltet :)

[Planer]

3

Planer for denne uken
★ Overleve den første nesten fulle skoleuken siden høst.
★ Lære barna på praksisen viktigheten av knær over tær.
★ Gjøre et godt førsteinntrykk for deltakerne på nivå 0, og glede meg over gjensyn med deltakerne på nivå 1 når tegnspråkkursene starter.
★ Lese ferdig korrektur.
★ Få tid til å løpe litt.
★ Få tid til hyggelig selskap.
★ Se Les Contes d’Hoffmann med den fantastiske Kate Lindsey som Musen/Niklaussen på Gimle kino.

Planer for denne måneden
★ Overleve den siste måneden med vanlig skole før praksis.
★ Nyte vinterferie.
★ Ta maks to blodprøver (forhåpentligvis).
★ Re-vaksinere meg mot kikhoste og polio.
★ Skrive praksisrapport og undervisningsplan for praksis på VGS.
★ Planlegge undervisningsopplegget til praksis på VGS.
★ Fullføre løpeskjemaet og løpe fem kilometer i strekk uten stans.
★ Få tid til hyggelig selskap.

Planer for dette året
★ Besøke pappa, Lillian og dyrehagen deres i påsken.
★ Løpe 10 km i Wings For Life, og sette ny personlig tidsrekord i Oslo Pride Run 2015.
★ Skrive og levere en akademisk eksamensoppgave.
★ Overleve muntlig eksamen.
★ Bli ferdig med å rydde ut av mormors leilighet.
★ Pusse opp mormors leilighet.
★ Delta på min siste Jafnadhr som vanlig deltaker.
★ Reise til London eller Bournemouth for å jobbe med et dansekompani. (Håper jeg!)
★ Bli kvitt Graves. Evt. bli kvitt skjoldbruskkjertelen. Helst unngå radioaktiv jod.
★ Jobbe.
★ Blogge jevnlig.
★ Kanskje «pusse opp» bloggen.

Planer for de neste fem årene
★ Jobbe som danser/koreograf/skuespiller/korrekturleser.
★ Reise masse.
★ Bli blodgiver, evt. benmargsgiver også.
★ Fortsette å blogge.

[Musikk i mitt liv]

0

Kort fortalt kan jeg si at musikk spiller en ganske viktig rolle i livet mitt. Jeg har skrevet noen få innlegg om musikk tidligere, så jeg linker til dem under her:

Musikk som terapi, del 1. Hvordan jeg bruker musikk for å dempe irriterende øresus.
Musikk som terapi, del 2. Hvordan jeg bruker musikk for å høre bedre med CI-apparat.
Mitt syn på mainstream musikk. Alt var bedre i gamle da’r…
Ti tilfeldige sanger fra mp3-spilleren. (Ikke døm meg fordi jeg hører på Backstreet Boys! Det er av nostalgiske grunner, og jeg har bare de tidligste albumene!)

Jeg har alltid vært glad i å høre på musikk, selv om det kan gå veldig lange perioder uten at jeg er innom Spotify eller slår på mp3-spilleren. Jeg liker musikklytting når jeg vil koble av, men ikke når jeg jobber. Da trenger jeg å ha det helt stille rundt meg, og tar av høreapparatet hvis det er folk i nærheten som bråker. Jeg elsker å danse ute på byen når luften vibrerer av heftig bass. Når det gjelder musikk til egne koreografier el., er jeg litt ambivalent. Jeg vil svært gjerne bruke musikk når jeg underviser selv eller koreograferer, men fordi jeg ikke hører optimalt, må jeg ha hjelp fra hørende til å sette trinn til musikk og jeg merker at det krever mye energi bare å konsentrere meg om å lytte til musikken. Et alternativ er å bruke repetitør som kan tilpasse musikken til trinnene jeg har laget.

Når jeg deltar i danseklasser, bruker jeg nesten aldri høreapparat. De få gangene jeg bruker høreapparat, er det fordi koreografien er sånn at jeg ikke risikerer å piruettere høreapparatet rett i veggen eller mose det mellom hodet og gulvet. (Til danseeksamen på videregående teipet jeg apparatet fast til hodet.) Jeg merker at det hjelper litt å kunne høre noe av musikken mens jeg danser, men det er foreløpig ikke mulig for meg å kunne oppfatte alle nyansene i musikk på samme måte som hørende dansere, så for det meste er det lettest og mest praktisk for meg å danse uten høreapparat slik at jeg ikke blir «forstyrret» av lydgrøten inni hodet mens jeg prøver å huske trinnene.

26. januar i 365 Days of Writing Prompts.

[Smakebit på søndag – Speilet i speilet]

18

"Speilet i speilet – en labyrint", Michael Ende. (Omslagsbilde: Edgar Ende)

Dagens smakebit er fra boken Speilet i speilet – En labyrint av Michael Ende, som dere sikkert kjenner som forfatteren av utallige nydelige bøker som Den Uendelige Historien, Momo – Eller kampen om tiden og så videre.

Og når alt er blitt goldt og øde, vil også menneskeslekten forsvinne. Kanskje vil det bli et siste menneske tilbake, kanskje vil det tilmed bli svært gammelt, og kanskje blir det akkurat dette mennesket som endelig oppdager kilden til evig liv på jorden. Det kommer til å gå der helt alene og rope etter døden som ikke kommer mer. Og det vil skrive det siste kapitlet i menneskehetens historie, som vil lyde slik: Til slutt utslettet mennesket himmel og jord. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp. Og det siste mennesket ropte: Bli lys! Men det ble mørke. Og det ble aften, men ikke morgen den siste natt.

Smakebiten er min absolutte favoritt fra denne boken, hentet fra teksten «Bordellpalasset oppe på klippen strålte i en iskald glans den natten», men det er mange andre tekster som kommer under huden på meg hver gang jeg leser boken. For eksempel danseren som står klar på scenen i mørket, ventende på at sceneteppet skal gå opp, venter, venter. Eller brudgommen som brukte år på å vandre gjennom en ørken fra den ene siden av et værelse til den annen, for å komme sin brud i møte.

Faren til Michael var kunstner, og hvis dere søker på Edgar Ende, vil dere få opp bilder med svært surrealistiske, drømmeaktige motiver. Disse bildene var til inspirasjon da Michael Ende skrev de like surrealistiske tekstene.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Uke 3 og 4, 2015]

4

Jeg er blitt inspirert av Skoboksen til å skrive ukeoppsummeringer. (Pst! Gå og følg henne, hun samler på giraffer og tok sølv i VM i karate!) Da jeg først begynte å skrive nettbasert dagbok, var det akkurat dét; en dagbok. Fordelen med en dagbok er at man husker bedre hva man har gjort opp gjennom årene. Og hvis du husker hva du har gjort, kan det bli litt lettere å finne et alibi hvis du noen gang er så uheldig at du kommer opp som mistenkt i en drapssak. «Hvor var jeg natt til 19. juni? Et øyeblikk, la meg sjekke dagboka mi. Skal vi se… Der, jeg var på Kvinnekvelden i Rockefeller med noen venner.» Just sayin’. Uansett, poenget mitt er at det er fint å ta vare på minner. Man trenger ikke ta vare på hvert eneste minne (du trenger virkelig ikke den kvitteringen for oljeskift fra bilverkstedet fra 90-tallet), men de viktigste. Jeg vet at folk fort ville blitt lei av meg hvis jeg hadde postet hverdagslige innlegg hver bidig dag, så da er ukeoppsummeringer bedre. Skoboksen har en liste med punkter som oppsummerer uken hennes på en fin og kjapp måte, så det kan hende at jeg etter hvert går over til noe liknende hvis jeg blir lei av å kverne ut statiske oppramsinger.

Uke 3
Den andre hverdagsuken. Ettersom jeg ikke bestemte meg før nå å skrive ukeoppsummeringer, sier det seg selv at jeg ikke husker alt jeg gjorde den uken. Jeg deltok på TRE – 3 – ballettklasser på Proda, og jeg klarte å gjennomføre alle klassene! Et tydelig tegn på at kroppen min endelig er på bedringens vei etter Året Med Stoffskifteproblemer Og Hyperaktivt Hjerte. Jeg løp på Bislett stadion tre ganger, og meldte meg spontant på Wings For Life World Run. Så i mai skal jeg altså til Stavanger for å løpe så langt jeg bare klarer simultant med tusenvis av andre løpere over hele verden. Jeg satser på rundt 10 kilometer. Bor du i Stavanger? Kom og hei på meg!

Det var skole og praksis, business as usual. Ble ferdig med en korrektur klokken 2 om natten, bare ti timer før jeg skulle levere på torsdag, og fikk med meg en ny korrektur, en ganske bra fantastisk ungdomsbok. (Ja, jeg skal gi dere beskjed når den kommer ut!)

Fredag kveld var jeg på impulsiv kinotur for å se den tredje The Hunger Games-filmen. Jeg husker ikke sist gang jeg var på kino, og så vant som jeg er blitt med Netflix, pauseknapp og brus, ble det til at jeg måtte smyge meg ut av raden og salen mot slutten av filmen for å kvitte meg med en halvliter brus, deretter smyge meg tilbake til plassen min. Til dere på rad 5 i sal 4 på Colosseum kino: Beklager forstyrrelsen. Jeg lover ved alt jeg holder hellig at jeg ikke skal drikke brus på kino igjen noensinne. (PS: Hva skjedde etter at Katniss løp ut av tilfluktsrommet for å finne Prim og katten?)

Lørdag ettermiddag/kveld var jeg på Kattehuset, og der fikk jeg hyggelig besøk av et nytt bekjentskap. Natt til lørdag satt jeg i sofaen med Game Boy og spillet Wario Land 4 og spilte til tommelen ble sår. Som dere skjønner, kan jeg virkelig dette med å prioritere hva jeg bruker tiden min til. Søndag ble en rolig dag med rydding, vasking av tøy og korrektur før jeg tok en indisk middag på New Anarkali med nevnte bekjentskap.

Uke 4, mandag
Ganske lang og trettende dag med hele sju timer på skolen, fire av dem forberedelse til praksis dagen etter. Det var veldig fristende å bare daffe i sofaen resten av dagen, men etter en kraftig middag og korrekturlesing kom jeg meg avgårde til Bislett for litt jogging.

Tirsdag
Rolig start med ballettklasse på Proda. Han som underviser i ballett denne (og forrige) uke er en av mine favoritter på Proda, for øvelsene hans er akkurat passe utfordrende og det er maksimal mestringsfølelse gjennom hele klassen. Helt perfekt opptrening etter en slapp høst!

Jeg var innom fastlegen for en kjapp blodprøve før det bar avgårde til Vetland for praksis. Læreren vår var på observasjonsbesøk, og etterpå grillet hun oss litt i pedagogisk teori fra høsten. Konklusjon: Vi trenger å lese pensum på nytt. Damn you, juleferie og kortidshukommelse! Men det var en nyttig opplevelse, vi fikk mye positiv og konstruktiv tilbakemelding på undervisningen, opplegget og måten vi jobber på.

Onsdag
På grunn av sykdom ble dagens første forelesning avlyst, og hvor finner man Anne-Line da? På Proda! Åh, det er så deilig å danse masse igjen! Svett, støl og skjelven etter klassen skyndet jeg meg til sentrum for å levere korrekturen på den fantastiske ungdomsboken før det var undervisningslab på skolen. Dagens «lærer» var Ana, som lærte oss å danse to rumenske folkedans, Hora og Zorba, og sigøynerdans. Hver gang jeg har sett filmer som inneholdt scener fra jødiske eller greske bryllupsfester, har jeg alltid fått kjempelyst til å lære sånn dans. Nå kan jeg bare hive meg på hvis jeg blir invitert til et slikt bryllup en gang! Hopp-cha-cha-cha!

Planen var egentlig å dra rett til Bislett for en halvtimes intervall-løping, men jeg var såpass sliten og mør i ryggen at jeg bare måtte dra hjem for å slumre litt på spikermatta mi. Etter hvert våknet jeg og tilbrakte kvelden i hyggelig selskap på Kafé Liebling og i Mathallen. (Har dere noensinne smakt sitronmarengspaien fra Hello Good Pie? Ikke? Gå og kjøp en pai!  Den er nydelig.)

Torsdag
Dagen startet med det sedvanlige «Grmf, det er for tidlig for forelesninger» på vei til skolen. Vi studentene satt og skravlet til langt over ni før vi tenkte at det var noe muffens. Det endte med at timen ble avlyst, sånn plutselig. Jeg benyttet meg av muligheten til å svippe innom Bislett for å ta igjen gårsdagens løping, deretter Fitness24seven for en kjapp styrkeøkt. Dere aner ikke hvor deilig det er å endelig finne tilbake til treningsgleden og føle at kroppen blir mer utholdende, sterkere. Fortsetter dette i samme spor utover våren, er det bare å kjøre på med dansekompani i England. (Håper jeg!)

Etter lunsj var det fagdidaktikk i moderne. Jeg hadde forberedt en kort oppvarmingssekvens som vi analyserte bit for bit. Litt flisespikkeri, men også utrolig lærerikt og nyttig. Jeg fikk mange ideer til hva jeg vil bruke til undervisningen når jeg skal ha praksis i VGS etter vinterferien. Gleder meg!

Fredag
Jeg forsov meg nesten til ballettklassen da jeg bare skulle slumre litt til etter å ha slått av alt av alarmer. Våknet såpass sent at jeg ble liggende et øyeblikk og vurdere frem og tilbake med kroppen og hjernen om jeg skulle gjøre et forsøk på å hive i meg frokost og rekke klassen. Til slutt ble vi enige om at det var verdt et forsøk, spesielt siden jeg ikke vet når jeg får sjansen til å danse neste gang. Så jeg kom meg på Proda og danset til beina ble litt gelé.

I lunsjen stakk jeg innom biblioteket og hentet fem bøker, tre av dem fant jeg tilfeldigvis da jeg prøvde å finne bøker som passer til kriteriene i denne 52 Books Reading Challenge, så jeg er spent på å lese dem!

Vi skulle egentlig ha undervisningslab på skolen, men isteden fikk vi tre timer med vitenskapsteori og danning. Vi merket alle at det nærmet seg helg, men kom oss gjennom med noen nye knagger. Det fristet veldig å dra rett hjem, men jeg inngikk et kompromiss med kroppen og tok en løpetur på tredemølle på skolen istedenfor å dra til Bislett stadion. Jeg har et løpeskjema å følge nå for tiden, men når jeg har fullført det, skal jeg redusere løpingen til 2–3 ganger i uken. I hvert fall så lenge jeg har skole hver dag. Det var uansett ekstra deilig å kunne legge seg nydusjet ned på sofaen da jeg kom hjem, og kose meg med en etterlengtet snacks!

image

Da jeg var i LA sist vår, ble jeg introdusert for Trader Joe’s veldig spesielle nori-snack. Det er ristet sjøgress, sånn type som brukes i sushi. Smaken er litt sær, men jeg liker den veldig godt. Så gleden var stor da jeg tilfeldigvis fant nori-snack i butikkhylla her i lille Oslo!

Lørdag
Rolig morgen med rydding og pusling, 50 minutters gå-/miniløpetur på Bislett stadion (så jeg kan bruke morgendagen på å ikke gjøre noe nyttig), en liten treningsrunde. Nå skal jeg straks begynne å lage vegetarsushi med avokado, egg og mango, så er det besøk og film!

Søndag
Denne dagen har ikke vært ennå, men søndagene mine ser stort sett slik ut: våkne av meg selv, lage ordentlig frokost, slappe av, middag hos moren min, rolig kveld.

God helg!

[TomTom]

2

Dere vet den følelsen av at hvis man bare har ditt eller datt, så blir livet mye bedre? Som vi kunne slå fast i innlegget om å ha så mange ting at de eier en, tror jeg ikke på å fylle tomrom i livet med materielle ting. Men jeg må innrømme at det er veldig gøy og motiverende å ha en treningsklokke. Da jeg begynte å løpe – eller i det minste gjorde et forsøk på å starte en karriere som løpende mosjonist – en gang i fjor vår, gikk jeg til innkjøp av en Timex Ironman Run Trainer. Den er en dugelig klokke, både til løping og annen trening, men føltes ikke 100% perfekt for meg.

I desember gjorde jeg et nytt forsøk på å komme i gang med litt seriøs løping, og jeg merket etter hvert at klokken jeg hadde ikke fungerte for meg. Så jeg begynte å google, lese, sammenligne, vurdere, alt det man gjør når man vil gjøre et godt kjøp. Til slutt fant jeg det, treningsklokkeverdens hellige gral: TomTom Multisport Cardio.

Jeg har brukt denne klokken i en uke nå, både til løping, litt styrketrening og dansing. Jeg blir bare mer og mer glad i denne tingesten. Det jeg liker med klokken, er at den har innebygd pulsmåler. Tidligere brukte jeg pulsbelte, noe jeg mislikte like dypt og intenst som de damene som brant BH-ene sine på 70-tallet mislikte BH-ene sine. For meg er det veldig nyttig å kunne følge med på pulsen, ettersom pulsen min fort går opp til 200 slag per minutt på grunn av stoffskiftet og det er belastende for hjertet å arbeide så unødvendig hardt over tid. Klokka har GPS, men kan også brukes til innendørs løping ved hjelp av akselerometer, så jeg slipper å telle hvor mange runder jeg har løpt. Klokka kan brukes til all slags trening, og man kan sette seg tids- eller lengdemål, løpe intervaller og så videre og så videre. Men det beste av alt: Klokkealarmen har slumrefunksjon! It’s a match made in Heaven.

Det eneste aberet jeg har, er at det burde vært mulig å slå av GPS-funksjonen i Freestyle-modus. Jeg trenger ikke GPS når jeg danser, for eksempel (Jeg danser forresten mellom 3 og 4 kilometer hver gang jeg er på Proda), eller når jeg trener styrke. Enn så lenge bruker jeg Treadmill istedenfor Freestyle i danseklassen eller styrkerommet.

Dette innlegget er ikke sponset på noe vis. TomTom-klokken ble kjøpt for mine egne sparepenger. Men hvis noen fra TomTom kommer over dette innlegget og vil takke meg for mine fagre ord, så ønsker jeg meg denne klokkereimen i mørk rosa. Kthxbai.

[Ting jeg er redd for]

3

I et forsøk på å holde liv i bloggen prøver jeg poste oftere enn tidligere. Skrivelysten har tatt seg opp den siste måneden, så det er ingen fare for at bloggen skal krepere som følge av skrivetørke, men noen dager skofter det kanskje på ideer eller det passer med noe mer lettvint, som lister. Hvem liker ikke lister? Lister er genialt å ha, uansett om det er handleliste, to-do liste eller liste over ting fra A til Å. Jeg fant en liste over potensielle lister (meta-lister?) hos Art Journalist, og brukte Random til å generere en rekke med tilfeldig tall fra 1 til 100 som jeg bruker til å plukke ut den neste listen jeg skal skrive. Tadaa, 102 potensielle blogginnlegg!

Dagens liste er: «Ting jeg er redd for»:

★ Edderkopper. Hvorfor kan ikke edderkopper se ut som mikroskopiske kattunger med bløt kattepels og åtte mikroskopiske kattebein?
★ Å bli så fysisk ufør at jeg ikke kan ta vare på meg selv eller bo for meg selv. Eller danse.
★ Å bli dement og havne på pleiehjem. Jeg skal tilbringe mine gylne år på et luksuriøst verdenscruise.
★ Menneskeheten. Vi er i stand til så mye fantastisk, men gjør så mye jævlig mot hverandre, mot dyrene og mot Moder Jord.
★ A4-livet med hus i forstadsstrøk, stakittgjerde, 1,88 barn, og Volvo i garasjen.
★ Fødsel. Takk og pris for at jeg aldri skal gjøre det. Jeg ville heller flyttet inn i et hus fullt av edderkopper som ikke ser ut som mikroskopiske kattunger.

Hva er du redd for?

[Smakebit på søndag – Vil ikke reise, kan ikke bli]

30

Nå er det nesten et år siden sist jeg deltok i Smakebit på søndag! Dere som har vært innom bloggen min tidligere, vil kanskje legge merke til at det er gjort noen bitte små forandringer her. Blant annet har jeg fått noen fænsi knapper i sidemenyen med link til profilen min på cirka alt av sosiale medier (den splitter nye Fjesbok-siden til bloggen min, Twitter, Instagram, og så videre). Kanskje litt skamløs egenreklame, men jeg håper dere vil stikke innom noen av disse og kanskje trykke «Like» eller «Follow». På Fjesbok-siden for bloggen har jeg lovt at den 100. personen som liker siden, får en sjokoladekake. Vanlig, vegansk, glutenfri, «vinneren» bestemmer. Eller bløtkake, hvis det er det du liker.

Tilbake til smakebiten min! Dagens smakebit er fra romanen Vil ikke reise, kan ikke bli av Helene Guåker, utgitt i fjor. Romanen handler om en ung kvinne som prøver å komme seg over sitt tidligere forhold med en psykopat (den moderne, politisk korrekte termen er «person med dyssosial personlighetsforstyrrelse»). Begynnelsen og slutten av boken er i nåtid, mens midtdelen ser tilbake på årene hun var sammen med K.

"Vil ikke reise, kan ikke bli", Helene Guåker. (Omslagsbilde: Cappelen Damm)

Da jeg sier at hasjen er vekk, reiser han seg fortumla fra senga og går bort til kommoden, drar ut skuffen og prøver å late som han ikke leiter febrilsk. Veit ikke hva som er verst. At han ikke har slutta med hasj, eller at han slo. Han hadde lovt aldri mer å røre hasj. Han hadde sagt at han forsto at jeg kom til å gå fra han hvis han ikke slutta. Han hadde aldri lovt meg at han ikke skulle slå. Det skulle man ikke behøve.

Boken gir oss en liten innsikt i hvordan det er å være i et destruktivt forhold med en person som ikke har empati, og hvorfor offeret bruker så lang tid på å bryte ut av «fengselet». Jeg har heldigvis aldri opplevd å stå i direkte relasjon med noen som har så alvorlige personlighetsforstyrrelser, og jeg håper jeg aldri kommer til å oppleve det, men jeg har hatt en bekjent som insisterte på at den voldelige kjæresten fortsatt elsker henne, og noen jeg har familiær bånd til, har vært gjennom en lang kamp med en person som er fullstendig blottet for selvinnsikt, omsorgsevne og moral. Dessverre er det veldig vanskelig å  få mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse til å innse at deres atferd er destruktiv og fullstendig uakseptabel, for de har en tendens til å lyve seg ut av enhver situasjon og legge skylden på andre når de blir konfrontert.

Vil ikke reise, kan ikke bli er følelsesmessig oppslukende, jeg merket at jeg ofte ble så sint mens jeg leste hvordan K behandlet Emma, og frustrert over hvordan hun kunne være så blind av kjærlighet til å se hvordan K brøt henne ned til hun er helt ødelagt og full av selvforakt.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.