desember 2012 – I just wanna dance

[Leseåret 2012]

Jeg ble nettopp ferdig med min 17. og årets siste korrekturjobb, og selv om det fortsatt gjenstår tre ennå ikke gjennomførte bøker på kulturlisten min, har jeg fremdeles, i skrivende stund, 26 timer på meg til å lese ferdig disse. Hvis jeg bare lar være å logge meg på nett før 1. januar, kan jeg greie målet! Optimist, som alltid.

Tiden er iallfall inne for en oppsummering av leseåret 2012. Jeg har pløyet meg gjennom 122 bøker (og droppet seks fordi de var kjedelige). Færre enn jeg hadde forventet av meg selv, men likevel flere bøker enn de fleste normale mennesker rekker å lese i løpet av to–tre år. Som vanlig må jeg legge skylden på kombinasjonen svak vilje og internett. I tillegg var jeg på reisefot mesteparten av den første halvdelen av 2012, man kan ikke sitte med nesa oppi en bok når man er på spennende steder som New Orleans eller New York! Heldigvis fikk jeg lest en del i USA likevel, takket være Greyhound. Det er utrolig hvor fort reisen fra øst- til vestkysten av USA går bare man har med seg nok lesestoff i sekken, for ikke å glemme de 45 minuttene det vanligvis tok meg å komme fra Williamsburg, Brooklyn, til Upper East Side, New York, hver dag mens jeg bodde i det store eplet. Reiselektyre ♥ (Forresten, en liten blogganbefaling: Underground NYPL.)

Etter at jeg hadde drasset med meg flere kilo bøker gjennom tolv av de 50 forente statene, gikk jeg til innkjøp av en Kindle da skattepengene kom i juni. Foreløpig har jeg bare lest tre ebøker på den. Siden juni. Og skaffet meg enda flere kilo bøker. (Jeg fant en bokbutikk i New York som selger papirbøker billigere enn ebøker hos Amazon, og moren min jobber hos Ark nå. Farlig det der. Heh.) Jeg har likevel ikke gitt opp håpet, jeg må bare finne på et påskudd for å ta en tur til Drammen, hvor jeg kan knytte lånekortet mitt til biblioteket og dermed kunne låne ebøker. Da blir det nok mer fart på lesebrettet mitt! Optimist.

En annen god ting med dette leseåret er at jeg er blitt mye flinkere til å lese bøker på engelsk. Jeg hadde liksom ingen valg da jeg slapp opp for norske bøker og nærmeste Ark befant seg et verdenshav unna. Dessuten var bøkene i USA så latterlig billige. Et eksempel: Let’s Pretend This Never Happened (Jenny «The Bloggess» Lawson), innbundet førsteutgave, kostet bare $20. Til sammenligning koster en ny, norsk roman gjerne mellom $35 og $50. Hurra for dollaren.

Bøker som jeg digget fordi de er så bra skrevet og/eller har interessant innhold:
Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt, Jamie Ford: Jeg bestemte meg for å prøve å lese en bok om hver by jeg skulle besøke i USA (Mission: Incomplete), men jeg leste denne og deretter dro jeg til selveste hotellet i Seattle! Les om besøket mitt her. (Skroll dere litt nedover.)
Det mørke tårn VII — Det mørke tårn, Stephen King: Slutten på det store opuset. Jeg hadde gledet meg fryktelig lenge til denne siste boken, og jeg ble ikke skuffet. Slutten «blew my mind» og fikk meg til å lengte etter å lese alle bøkene igjen.
Ru, Kim Thúy: Vakker.
This is a book, Demetri Martin: Denne kan ikke beskrives, den må oppleves. Absurd humor.
Zen 24/7 – All Zen / All The Time, Philip Toshio Sudo: Zen. Ganske enkelt.
The Buddha in the Attic, Julie Otsuka: Vakker.
The red tree, Shaun Tan: Vakker.
Palmas ris (arb.tittel), Francisco Azevedo: Dette er en av korrekturene jeg leste, og kommer ut i løpet av 2013. Jeg har ikke tall på hvor ofte jeg fikk gåsehud mens jeg leste.
The Dancer Within, Rose Eichenbaum: Portretter av kjente dansere og deres historie. Veldig inspirerende.
Skyld og Forbrytelser, Ferdinand von Schirach: Disse novellesamlingene var så spennende at jeg slukte dem begge.
A Little History of Philosophy, Nigel Warburton: En interessant og godt skrevet bok om filosofiens historie. Jeg plukket den opp og var hekta etter første side.
Miraklenes tid, Karen Thompson Walker: Går under huden på deg.

Noen morsomme bøker som er verdt å sjekke ut:
Bossypants, Tina Fey
Let’s pretend this never happened, Jenny Lawson, a.k.a. The Bloggess
Official book club selection – A Memoir According to Kathy Griffin, Kathy Griffin
Curses! A F***ed-Up Fairy Tale, J.A. Kazimer
Seriously… I’m Kidding, Ellen Degeneres
Suck it, Wonder Woman!, Olivia Munn

Andre bøker som også er verdt å sjekke ut:
Tak over Teheran, Mahbod Seraji
The Help, Kathryn Stockett
The Immortal Life of Henrietta Lacks, Rebecca Skloot
The Forgotten Garden, Kate Morton
Me Talk Pretty One Day, David Sedaris
Før jeg sovner, SJ Watson
Så lenge det er stjerner på himmelen, Kristin Harmel (Korrektur, kommer ut i 2013.)
The Virgin Suicides, Jeffrey Eugenides
Vi dyrene, Justin Torres (Korrektur, kommer ut i 2013.)

Tja. Nuff said:
Lykkeprosjektet, Gretchen Rubin: Jeg ble bare stresset av å lese denne. Lykkeligst uten.
Nedtelling til enhet, Hazel Courteney: New Age-bok om hva som skjer i den nye tiden som kommer etter 21.12.12, bevist ved hjelp av «vitenskapelige» metoder.
Kunsten å være kvinne, Caitlin Moran: Kvinnelig komiker skriver om sitt liv og feminisme. Lovende i starten, men så gikk det plutselig trått.
Sumobrødre, Morten Ramsland: Uff…
Big Bang, Simon Singh: Lovende omslag, men så ble forfatteren forvandlet til Sheldon og jeg til Penny.
Trolldomsfjellet, Thomas Mann: Jeg var så oppsatt på at jeg skulle greie å komme meg gjennom denne, temaet var faktisk interessant, men gudbedre så detaljfiksert hovedpersonen var. Til slutt orket jeg ikke lenger hans inngående analyse av alle menneskene ved sanatoriet. Les heller dette: «Sykdom som dannelse – En studie av Thomas Manns roman Trolldomsfjell.»

[2012-meme]

Jeg fant denne hos Karolines karolinske blogg og fikk lyst til å låne litt:

Hva gjorde du i 2012 som du aldri har gjort før?
Reiste tvers over USA med Greyhound. Besøkte Sunny Sue og Kirk, som moren min tilbrakte sommerferiene hos da hun var liten. Bodde to måneder i New York. Lagde min egen juice. Klarte endelig det løftet som Baby gjør i Dirty Dancing. Ble tegnspråklærer på deltid. Prøvde meg som aktmodell, og likte det! Dro til Paris på impuls. Spiste etiopisk vegetarmat. Gikk opp i Eiffeltårnet.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
USA og Frankrike. Danmark og Tyskland, hvis vi regner med mellomlandingene til/fra USA.

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Lese mer, bo for meg selv igjen, flere dansejobb, fast (deltids)jobb.

Hvilke datoer i 2012 vil du aldri glemme, og hvorfor?
26.02, dagen jeg endelig kom meg avsted på den store reisen min. 16.11, dagen jeg fikk tilbud om å leie en hyggelig leilighet på Grünerløkka. 30.11, dagen jeg endelig flyttet fra Bekkestua for å passe på leiligheten til et vennepar av meg. 5.12, dagen da det ble bekreftet at det blir forestilling i Operaen 6. og 7. juni, takket være et veldig sjenerøst bidrag fra Extrastiftelsen.

Ble du forelsket i 2012?
Ikke forelsket, men ble litt betatt av en veldig heit basketballjente jeg traff under Dyke March i New York. Og jeg vil veldig gjerne ta en kopp kaffe med Nikohl Boosheri, som spilte i Circumstance. Hun er så vakker.

Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg ble visst litt hekta på The Big Bang Theory. Likte også Switched at Birth.

Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Følg med, følg med, 31. desember kommer en oppsummering av leseåret 2012! Der står alle bøkene jeg digget, likte, lo av og ikke likte.

Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Ravels stykke Bolero. Og Muppetenes The Rainbow Connection.

Hva ønsket du deg? Og fikk?
Juicemaskin havnet på ønskelisten etter at jeg forelsket meg i min NYC-bofellers juicemaskin, og det fikk jeg for en stund siden. Hurra.

Hva gjorde du på bursdagen din?
Leste korrektur.

Hva har holdt deg i mental balanse?
D-vitamin, solarium og, til slutt, det å endelig flytte for meg selv igjen. Dans og trening.

Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Ikke akkurat en ny person, men en klassevenninne fra fordums tider som endelig gjorde det mulig for meg å gi fullstendig slipp på fortiden.
Mange av de flotte menneskene jeg møtte i USA.

Ønsker og planer for det nye året:
Lese mer, surfe mindre, bruke dykkermaske når jeg skjærer løk. Danse og trene mer (siden jeg fra 5. januar kommer til å bo i gangavstand til Proda og SATS og KHiO). Slå meg løs på kjøkkenet med spennende vegetar-/veganoppskrifter. Ha med meg kameraet ut oftere. Blogge bitte litt oftere.

[Handlebag vs. pinglepose]

Som medlem i Miljøpartiet De Grønne og miljøbevisst jordboer med konstant dårlig samvittighet overfor Moder Jord på vegne av den utakknemlige rasen kalt homo sapiens, prøver jeg å gjøre mitt beste for å redusere unødvendig forurensning. Noe av det enkleste vi alle kan gjøre, er å droppe å si ja til nye plastposer hver bidige gang vi handler mat.

For det første hoper de seg bare opp (De kan brukes som søppelposer, men hvor mye søppel har du egentlig etter at du har sortert mat og plast i grønn og blå pose?), for det andre koster de 80 øre og for det tredje ryker de bare du legger et par kartonger med soyamelk oppi. En løsning som er mye bedre, mer solid og mer artig og personlig, er en handlebag! Handlebager finnes i alle størrelser og materialer, og tåler flere kilo tofu, grønnsaker og linser enn de pinglete plastposene fra Kiwi/Rimi/Rema 1000/Coop/sjappa på hjørnet. Pluss, du kan kjøpe handlebager som speiler din personlighet eller meninger. Du slipper å betale 80 øre for å gå rundt som en levende reklameplakat for matbutikken!

For tiden har jeg tre fin-fine handlebag: To fiolette med ugler som bare kostet 12,- stykket hos Søstrene Grene, og en veldig søt en med kanin fra Orval Creations. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk har stoppet opp for å beundre bagene mine, og hver gang jeg går hjem fra butikken, føler jeg meg stolt fordi jeg er en miljøbevisst person.

Har du handlebag? Hvis svaret ditt er nei: Hva venter du på? Løp og kjøp!

[Selleri, juicemaskinen og jeg]

Jeg husker ikke første gangen jeg ble introdusert for selleri, men ved det andre møtet visste jeg allerede at selleri ikke var noe for meg, hverken i rå form med peanøttsmør eller som en ubehagelig overraskelse oppi en ellers velsmakende gryte. Det var noe med smaken; enten gresselig og ekkel i rå form, eller søtlig og ekkel i kokt form.

Da jeg bodde i New York, ble jeg introdusert for en juicemaskin, menneskehetens største oppfinnelse siden hjulet. Jeg forelsket meg i maskinen som slukte alt av frukt og grønt, moste hardt og mykt til diverse velsmakende juicer mens rester ble skviset rett i avfallsbøtta. Så forelsket ble jeg i juicemaskinen at da moren min insisterte på å gi meg julegave (jeg feirer ikke jul), kom jeg på at det ville være en god idé å sette en juicemaskin på ønskelisten. For en uke siden ble mammas Visa dratt og jeg ble den lykkelige eieren av en juicemaskin.

Den første juicen jeg presset ut av min nye kjærlighet, var tomatjuice. Med selleri. Jeg var skeptisk som en ateist i Misjonssalen, men endte opp som en nyfrelst juicefrik. Tomatjuicen var egentlig ganske jomfruelig, tomatene var litt vinterbleke og det manglet litt tabasco (og, for ikke-avholdsmennesker, en dæsj vodka) for å løfte drikken til de store høyder, men jeg ble overrasket over hva sellerien gjorde for smaken. Den forhatte sellerien ga fra seg en saft som var alt annet enn gresselig og ekkel, smaken ga juicen en spennende snert som veide opp for den ellers bleke tomatsmaken. Noen juiceoppskrifter senere prøvde jeg følgende kombinasjon: En rød paprika, et grønt eple, tre gulrøtter… og en selleristang.

Dette var den beste juicen hittil. Og nå er jeg evig frelst på selleri som ingrediens i enhver grønnsaksjuice.

Hvis noen er nysgjerrige på hvilke andre kombinasjoner juicemaskinen min har most i det siste:
– Grønt eple, ingefær og lime. (Oldie, but goodie.)
– Pære, ingefær og lime. (Tja, eple er bedre.)
– Blå druer. (Mer «ekte, frisk og naturlig» enn druejuicen fra Tine.)
– Brokkoli, eple, lime. (Gresselig. Brokkoli egner seg best i fast, kokt form.)
– Grønt eple, gulrøtter og selleri. (Snadder, snadder.)
– Grønt eple, rød paprika, gulrøtter og selleri. (ELSK.)
– Mango, gulrøtter. (Helt ok. Mango er best i fast form.)

[Smakebit på søndag – The Virgin Suicides]

"The Virgin Suicides", Jeffrey Eugenides (paperback edition, 2002)

Only as he left the bathroom, heading for the oblivion of sleep himself, did Mr. Lisbon see Cecilia’s ghost. She was standing in her old bedroom, dressed in the wedding dress again, having somehow shed the beige dress with the lace collar she’d worn in her coffin. «The window was still open,» Mr. Lisbon said. «I don’t think we’d ever remembered to shut it. It was all clear to me. I knew I had to close that window or else she’d go on jumping out of it forever.»

Jeg har hatt The Virgin Suicides på «Må leses»-listen i en evighet, men hver gang den var ledig på biblioteket, dukket det selvfølgelig opp et eller annet jeg måtte gjøre først, og så måtte jeg belage meg på å vente i enda fire–seks uker til neste gang den ble ledig. Men det sies jo at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, og det stemmer i dette tilfellet. Romanen ble beskrevet som «one of the finest novels in many years» av Observer da den kom ut i 1994.

Synsvinkelen er fra naboguttene som tjue år etter den tragiske hendelsen med Lisbon-søstrene prøver å bli kjent med de fem jentene som i løpet av sine korte liv hadde stor innflytelse på alle rundt seg til tross for deres tilsynelatende overnaturlige utilnærmelighet. Hvem var de egentlig, hvordan levde de, og hva var det som drev dem til selvmord?

Boka ble filmatisert i 1999 med bl.a. Kirsten Dunst og Josh Hartnett, regissert av Sofia Coppola.

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Trenings- og godteribonaza]

Denne uken har jeg vært veldig flink. Jeg har kommet meg på Proda for å danse hver morgen, og tatt minst tre økter hos Sats. Eller, egentlig to og 1/3, siden den første økten etter at jeg var syk forrige uke, bestod av en halvdårlig runde i styrkerommet og vedlikehold av brekningsrefleksene på toalettet. Hovedsaken er at jeg løftet på stumpen, trosset minusgradene og spaserte de få minuttene til nærmeste SATS-senter eller forlot den varme senga for å ta en mer eller mindre godt gjennomført svingom i dansesalen. En stor forskjell sammenlignet med tiden da jeg fremdeles bodde ute i gokk og måtte belage meg på minst en halvtime på buss til nærmeste SATS eller over en times reisetid til Proda. Ikke rart det ble så fryktelig lett å droppe treningen når det tar en evighet å komme seg til senteret, og det er en av grunnene til at jeg var så oppsatt på å komme meg tilbake til Oslo. Nå kan jeg trippe bort til SATS hver bidige dag, eller flere ganger om dagen om jeg ikke har noe bedre å ta meg til! ♥

Ettersom det er fredag og jeg har vært en flink mosjonist/danser, er det bare på sin plass at jeg tillater meg en liten vegetarisk godteribonaza. Dessuten trenger jeg å legge på meg de fire kiloene jeg mistet forrige uke. Dumme spysyken.

Ikke fnugg av gelatin fra svin eller fargestoff fra knuste insekter. Så mye godteri har jeg ikke stappet i meg siden før jeg ble hardcore vegetarianer. I bildet ser dere Milky Way, Peanøttkubber, Kinder Maxi, Cherry Cherries, Summer Peaches og Scoox, samt et glass brun sesongbrus fra Hamar Bryggeri. Nam.

[Smakebit på søndag – Huldra og LitjKari]

Jenta begynte å komme til seg selv og slo forsiktig øynene opp. Til sin store forskrekkelse kunne hun se en skapning med langt, hvitt og litt sort hår som nådde helt ned til bakken. Skapningen satt i åpningen og speidet utover. Hun kunne ikke se ansiktet, men oppdaget at skapningen ikke hadde klær. Langs det ene låret så hun noe som lignet en svær hale. Den kveilet seg rundt kroppen og fram mot magen. Anna Britt skrek så høyt hun kunne, slik at det sikkert kunne høres langt inn i de dype skogene.

For noen uker siden spurte faren min om jeg kanskje kunne lese Huldra og LitjKari – På jakt etter gleden, som samboeren hans har skrevet og nylig gitt ut, og kanskje legge ut en smakebit her hvis boka falt i smak. Målgruppen for boka (eller bokserien, Lillian planlegger fire nye bøker om Huldra og LitjKari) er fra 10 år og oppover, men er også interessant for eldre lesere, og handler om hvordan Huldra fant Anna Britt (eller LitjKari som hun etter hvert blir kalt) og hvordan hun hjalp menneskebarnet gjennom en lang vinter.

Jeg fikk omsider tid til å begynne å lese denne i dag, og så langt liker jeg det jeg leser. Det er mange fine skildringer av naturen rundt i Lierne i tillegg til selve fortellingen.

Her kan dere forøvrig se et kort intervju med forfatteren, og noen veldig fine klipp fra Lierne, der handlingen i boka tar plass. NRK Midtnytt: Lierne kan bli eventyrbygda.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Oppdatering-ish, bilde-ish]

Jah, så hva er unnskyldningen min denne gangen? Jeg har hatt ganske fullt opp i det siste. Enten var jeg opptatt med å pakke flytteesker, ommøblerere Teater Manu, lese meg skjeløyd på den ene korrektur etter den andre eller ligget i senga med hodet oppi en bøtte. Nå som jeg endelig er ferdig med den siste korrekturen, har avsluttet to tegnspråkkurs, liksom-flyttet og desinfisert alt jeg har vært borti denne uken, er det på høy tid å ta et par minutter til blogging.

Et bilde fra Kattehuset, det obligatoriske innslaget i ethvert bildeinnlegg.

Dette bildet tok jeg den siste gangen jeg gikk fra Bekkestua til farfars hus, litt sliten i armene etter å ha drasset med meg tung eske full av en nesten komplett samling med Nemi-tegneserier. Med tanke på at dette er n’te gang jeg flytter, fant jeg ut at det var på tide å ta et lite zen-oppgjør og frigjøre meg fra ting jeg egentlig ikke trenger. Dere aner ikke hvor mye saker jeg har kastet/resirkulert/gitt bort i det siste. Hva er egentlig vitsen med å ha masse ting når det meste bare ligger og støver ned? (Men jeg forsvarer mitt innkjøp av de to supernusselige kaninbordlampene. De tar mindre plass enn en kasse full av telys og telysholdere, altså.)

Du vet at du er litt lei av å pakke flytteesker når du går fra å sirlig merke esker med «Kjøkken» og «Bøker» til å bare kladde ned «Diverse ræl» på de siste eskene. (Jeg gleder meg til loppemarkedsesong starter. Det er fortsatt mye ~~ræl~~ nips jeg trenger å ~~kvitte meg med~~ gi bort.)

Da jeg omsider var ferdig med å pakke ræl og bare satt i et hjørne på gulvet og ventet på at flyttehjelpen skulle komme og bringe meg tilbake til Oslo.

Jeg har jobbet litt som teatervert hos Teater Manu. Fin-fin ekstrajobb, hyggelige kolleger, gratis mat og lønn. Forrige lørdag var jeg assisterende et-eller-annet-sjef fordi det var behov for minst to voksne ansatte til servering av voksensaft, noe som førte til at jeg ikke ble ferdig før rundt klokken ett om natten. Men det gjorde ingenting, FOR JEG FLYTTET TIL OSLO KVELDEN FØR! Dere aner ikke hvor deilig det var å ikke bruke mer enn ti minutter fra jobb til hjem, istedetfor den kjipe «rekke siste bane, krysse fingrene for at man rekker siste buss, men rekker ikke siste buss, så man må gå femten minutter i sprengkulde midt på natten»-turen hjem som bare tar en time hvis man er heldig.

Jeg hadde egentlig veldig mange planer jeg skulle gjennomføre straks jeg hadde flyttet, men disse planene ble noe forsinket på grunn av en veldig ubehagelig omgang med et norovirus denne uken. Jeg har heldigvis bare omgangssyke hvert tiende år, men en gang er en gang for mye, og følelsen av å være kvalm sitter i kroppen i en evighet. Yay.

Noen andre nyheter som er mye bedre enn norovirus: Jeg har brukt mye mindre tid på internett etter at jeg flyttet, og jeg har generelt bedre tid fordi jeg ikke trenger bruke så mye tid og energi på å reise mellom Oslo og ytre Gokk. Prosjektet som jeg er med på neste år, fikk tildelt 900.000 fra Extrastiftelsen, hvilket betyr at fra 18. mars er det fullt kjør! Jeg fikk plutselig vite at jeg er med på et annet prosjekt som muligens åpner for at jeg endelig får besøkt Island i 2013, så da blir det dobbelt kjør i vår! Jeg har ikke hatt et eneste mareritt siden jeg flyttet. Jeg skal til Kattehuset om en halv time ♥