[USA-budsjett]

2

Det er ikke til å nekte for at det føles litt ambisiøst å sette opp følgende punkt på huskelisten: «Sette opp nytt budsjett for USA». Hei, jeg har ansvaret for USAs økonomi og sitter på trikken grytidlig på morgenen etter å ha forsovet meg og ikke rukket å få i meg morgenteen min, liksom.

Jeg satte opp et omtrentlig budsjett for USA-turen min tidligere i år, men budsjettet må nok skrives om et par ganger. Da jeg satte opp den første oversikten, var planen å søke om opptak på et tremånedersprogram for internasjonale studenter ved Steps on Broadway, pluss legge til en måned med reise cirka direkte til San Francisco.

Etterhvert bestemte jeg meg for å blåse i papirarbeidet et slikt studentprogram krever, og bare danse der jeg har lyst til å danse når jeg vil. Nå har jeg også lagt til flere stopp på ruten til San Francisco, og da er det klart budsjettet må finpusses litt til, noen fly- og togbilletter må legges til. Jeg tror at sluttbeløpet vil bli cirka det samme som jeg havnet på tidligere, men det er alltid en fordel å ha sytøyet i orden når man skal søke om økonomisk støtte fra diverse legater. Sånn for å vise at man ikke leker turist.

Foreløpig har jeg disse punktene på budsjettlisten:
– Husleie/herberg/hostel
– Dansekurs («dans så mye du vil»/klippekort)
– Mat/lommepenger/øvrige utgifter
– Flybillett Oslo-New York-Oslo (SAS ♥)
– Diverse fly-/togbilletter («reis så mye du vil»/klippekort)
– Reiseforsikring

Er det noen flere punkter jeg bør ta med?

[Bergman och jag]

0

I et forsøk på å få litt fortgang i 1001 filmer-prosjektet mitt har jeg reservert nesten alle Ingmar Bergman-filmene som er nevnt i listen, bortsett fra de tre jeg allerede har sett, og det er mange. Jeg hadde nemlig en teori om at det kanskje går raskere å se filmene regissør for regissør enn hulter til bulter. Det er verdt et forsøk.

Det fine med 1001 filmer er at jeg får sett filmer jeg kanskje ellers aldri ville ha tenkt på å se, og det er mange ukjente perler på den listen! Ulempen er de filmene som ikke er de flotteste perlene. Som Bergman-filmene. Filmatisk sett er selvfølgelig disse filmene flotte, det er jo ikke uten grunn at Bergman hylles opp i skyene. Personlig synes jeg de suger gråstein, spesielt Det sjuende inseglet. Da er det jo like greit å få dem unnagjort så fort som mulig, med en stor dose sjokolade.

Forresten, jeg kan gå med på at Smultronstället var litt fin. Litt.

[Flytteforberedelser]

0

Jeg har pakket flytteesker som en heltinne hele dagen. Hele biblioteket mitt ligger nå i trange, mørke esker, og snart blir bøkene plassert i en loftsbod på ubestemt tid*. Jeg tror dette har påvirket meg på et ubevisst nivå; lengselen etter mitt eget ryddige, alfabetiserte, deweyfiserte bibliotek fikk meg til å rydde i bokhyllene på Skriveloftet da jeg kom hit i kveld. Jeg tror ikke de hyllene har vært så pene og ryddige siden Litteraturhuset åpnet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke gidder sitte her hele natten (igjen), hadde jeg vel begynt å alfabetisere bøkene også. Jeg er unektelig litt… spesiell.

*) Ubestemt tid: Jeg har fundert litt over bøkene mine de siste dagene. Hvor mye bryderi det alltid er å pakke ned og pakke opp og rydde og sortere hver eneste gang jeg flytter. Så jeg har neeesten bestemt meg for kaaanskje å bare la bøkene bli stående på mormors loft til jeg har en fast bopel på livstid, som antakelig ligger flere år inn i fremtiden. Denne faste bopelen inkluderer innebygde bokhyller og uendelig plass (nesten) til både gamle og nye bøker. Gurimalla, som jeg gleder meg til å ha en eller to vegger dekket av bøker, og aldri igjen være nødt til å pakke en eneste bok i brune flytteesker!

Fordelen med å ha alle bøkene på loft er at jeg kommer til å ha god plass til nye bøker! Det er et stort tomrom som bare venter på å fylles! Etter USA-turen, altså.

[Den Store Reisen]

4

Store ting krever planlegging. Jeg har snakket om det i over et år nå: «Våren 2012 skal jeg til New York, danse noen måneder og surre rundt i resten av landet noen uker.» Som den flinke prokrastinøren jeg er, har jeg foreløpig nøyd meg med å sette opp et slags cirka-budsjett, fundere litt på hva jeg vil gjøre (danse og reise med tog), og fortalt at «neste år skal jeg til USA noen måneder!» til hver eneste person jeg har møtt siden ifjor høst. Bare snakk, til nå…

Nå har jeg omsider kommet i gang med selve planleggingen. Jeg har en liste over fond og legater jeg skal sende søknad til, og jeg skal flytte til farfar for å kunne spare mest mulig av det jeg tjener de neste seks månedene, og viktigst av alt: Jeg har kjøpt Lonely Planets USA-guide, som skal være min beste venn de neste ti månedene.

Jeg satt til klokken fire i natt med mursteinen; bladde frem og tilbake, leste interessante opplysninger, markerte her og der med grønn tusj (delen om korrekt tips til kelnere er markert med rosa, her skal man ikke tabbe seg ut).

Jeg har først og fremst lyst til å tilbringe mest tid i det store eplet for å danse hos Steps on Broadway, Broadway Dance Center, Cunningham-kompaniet og alle interessante danseskoler jeg måtte snuble over. Men jeg har også lyst til å besøke San Francisco, og da hadde det vært spennende å bruke litt tid på å oppdage landet mellom Eplet og Frisco også. Derfor brukte jeg litt tid i natt på å sette opp en omtrentlig reiserute som beveger seg innom noen få utvalgte steder som jeg er mest interessert i å få med meg i denne omgangen. Så flink og logistikk-ish jeg er, liksom.

Reiseruten endte opp med å se cirka slik ut:
I slutten av februar-ish lander jeg i 1) New York og chiller (les: danse og spise kirsebærpai og tråkke gatelangs mens jeg glor på mennesker) i et par-tre måneder. Så tar jeg kanskje toget til 2) Washington D.C., som jeg foreløpig ikke er heeelt sikker på om jeg har så lyst til å dra til, men det er liksom hovedstaden og greier, så… Neste stopp på listen er 3) Key West, antakelig blir det fly dit. Der skal jeg besøke Hemingway, spise key lime-pai, snorkle og svømme med delfiner. Så bærer det videre til 4) New Orleans med tog eller buss, før jeg på en eller annen måte havner i Arizona for å skue 5) Grand Canyon. Siden 6) Las Vegas så passende ligger mellom Grand Canyon og Los Angeles, blir det nok en gjennomkjøring. Gambling er ikke min greie, men det hadde vært noe å tråkke nedover Stripen og pådra meg epilepsi av alle de blinkende skiltene.

Kanskje jeg tar noen danseklasser i 7) Los Angeles og stalker filmstjerner (Kristen Stewart og Ellen Page, dere er herved advart) før jeg busser (eller toger) videre til 8) San Francisco i tide til å få med meg begynnelsen av Pride-måneden. Etter noen dager her reiser jeg enten en snartur til 9) Seattle i Washington for å besøke Sue og Kirk, som har kjent moren min helt siden hun var liten, eller jeg surrer meg rett tilbake til New York for å få med meg siste uken av Pride og, selvfølgelig, den store paraden. Jeg regner med å være hjemme i gode, gamle Norge i god tid før Jafnadhr 2012.

Pride-måneden juni gjør det litt lettere å sette cirka dato for når jeg skal være hvor, og da blir det greiere å planlegge billettkjøp i god tid i forveien. Amtrak og Greyhound og jeg skal nok bli et fint trekløver. Jeg gjentar: Så flink og logistikk-ish jeg er, liksom!

Når det gjelder overnatting, har jeg vurdert å bli en mer aktiv sofasurfer for å spare utgifter til overnatting. Jeg har vært medlem hos couchsurfer.com siden 2008, men ikke benyttet meg av tilbudet om gratis/billige sofaer verden rundt, så det er på tide å gjøre noe med saken. Nye venner får man også på lasset!

Slippe Anne-Line løs i USA? Gurimalla, dette blir episk.

[Smakebit på søndag – Mr. Vertigo]

3

«Et par sånne salutter til,» sa hun, «så må vi kjøre omkring med gassmasker.»
«Jeg lukter ikkeno’,» sa jeg, tilsynelatende det eneste mulige svaret.
Mrs. Witherspoon snuste hørbart, rynket på nesen og skar grimaser. «Prøv igjen, kompis. Hele ertesuppeorkesteret har vært på ferde og blåst dixie gjennom baken på deg.»

Paul Auster har skrevet en morsom og rørende roman om foreldreløse Walter som blir adoptert av Mester Yehudi, en mystisk herre som er overbevist om at Walter har evnen til å lære seg å fly. Samtidig som vi følger mesteren og Vidundergutten gjennom USA, følger vi også et land i utvikling fra de rasende 20-årene, til depresjonens 30-årene og de neste årene av Walters liv.

Se andre smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

[Spons en danser!]

7

Som folk kanskje har fått med seg, planlegger jeg å reise til det store eplet neste år. Før jeg kan reise, må jeg samle opp en liten formue som jeg kan leve på mens jeg svinser rundt på Broadway. Nå kan du hjelpe meg litt! Hvis du vil, altså.

Jeg tenkte at jeg kanskje kunne selge print av fotografiene mine, så hvis det er et eller flere bilder du kunne tenke deg å henge på stueveggen (eller toalettet, hver sin smak), kan du legge igjen en kommentar eller sende en e-post til dance_kirste at yahoo dot no.

Hvis du har fryktelig lyst til det, må du gjerne også bare kaste penger etter meg. Ingen stopper deg ;D

En annen måte du kan gi et bidrag på er å legge inn bud på tingene nedenfor:


Disse pene Bianco-skoene av svart silke, størrelse 40, kjøpte jeg for 500 kr fordi jeg syntes de var så pene. Men jeg har ikke brukt dem ennå, og det er veldig synd, for pene sko er til for å vises frem. Derfor selger jeg dem til noen som kan gi dem bedre omsorg enn jeg kan. Startbud lyder på 400 kr.


Denne fine, røde kjolen (Hell Bunny, størrelse S) med svarte prikker, lakkbelte og sorte sløyfer kjøpte jeg på salg hos BodyMap. Jeg brukte den én gang; i paraden i 2009. Jeg skulle gjerne brukt denne kjolen oftere, men dessverre er jeg for flatbrystet og smal til at jeg fyller ut kjolen på en fin måte. Denne burde brukes av noen som har de rette kurvene for kjolen, fortrinnvis BH-cup B og størrelse 38-ish. Startbud: 250 kr.


For de fotointeresserte har jeg et Sigma-objektiv til Nikon-kamera. 70-300mm f/4-5.6, makro. Brukt bare et par ganger. Ifølge Kelkoo.no er det billigste tilbudet for dette objektivet på 985 kr, så jeg lar startbud lyde på 500 kr. Solgt.


Her har vi en krølltang som jeg har prøvd å bruke et par ganger, men som siden bare har støvet ned fordi jeg ikke eier nok forfengelighet og tålmodighet til å krølle alt håret mitt (jeg har MYE hår!). Startbud havner på 100 kr fordi Clas Ohlson selger denne for 150 kr.

Helt til sist har vi noe for de filminteresserte:


Grusomme Meg Solgt.
Footlose/Flashdance
Luftslottet som sprengtes
Kiss of the Spider Woman (kun fransk og spansk undertekst)
The Rocky Horror Picture Show Solgt.
The Langoliers/The Stand/Golden Years
25 kr pr. DVD.

Hvis du bor i Oslo eller veldig nær Oslo, kan vi spare porto og gjennomføre personlig overlevering, mens de som bor i postavstand til Oslo, betaler porto :)

[Été, mon amour]

0

Jeg merker at kulden begynner å sette seg under huden på meg. Jeg liker å sove med vinduet åpent, for da er luften fremdeles frisk når jeg våkner, ikke innestengt og full av rare lukter. De siste nettene har jeg merket at det snart er på tide å enten lukke vinduet eller finne frem stillongs, til tross for en tjukk dyne og, nå og da, en varm kropp.

Jeg trasker gjennom regnvåte gater i Oslo iført langbukser og jakke mens jeg lengter etter dager med de tre S’ene: sol, shorts og strand, og planlegger den overskuelige fremtiden, som inkluderer flytting, litt dans, litt foto, litt korrektur og veldig mye uvisst. I slutten av februar skal jeg til New York i fire måneder, har jeg bestemt, og innen den tid skal jeg ha klart å spare 60.000-ish kroner, noe som hadde vært enklere å få til om jeg kunne få tak i en deltidsjobb med relativt fast månedsinntekt, men foreløpig er planen min bare «flytte hjem til farfar for å spare husleie, strøjobb og Legathåndboka». Jeg trenger definitivt en bedre plan.

Sommeren føles altfor kort, og jeg har ikke rukket å gjøre en brøkdel av alt det jeg hadde planlagt for denne sommeren: lære meg mer fransk, lese masse bøker, gå på kino, sole meg masse og lade opp D-vitaminlageret, henge på SATS nesten daglig, ha grillet grønnsaker og norske jordbær som en stor del av mitt sommerkosthold, ligge på gress eller sand og se ting i skyene, være økonomisk og sparsommelig…

Jeg har bare grillet i parken én gang og vært på stranda tre-fire ganger og syklet et par ganger (ikke til stranda engang!), og det er altfor lite for en god, gammeldags Oslo-sommer. Jeg har rukket å være med på Jafnadhr (♥) og Jaffis-reunion, delta på Oslo Dance Seminar, møte ei som plukker blomster til meg til frokost, være med på Gaga-kurs, gjøre to korrekturoppdrag, passe på Zorropusen min «uti gokk», dra på gratis-konsert i Operaen, se en flott jadestatue av Buddha, svi av den rosa grillbøtte min første gangen jeg skulle bruke den, få en ny rosa grillbøtte som forhåpentligvis vil overleve neste grilleforsøk, fotografere uvanlig mye til meg å være… Men mye vil som kjent mer.

Jeg får trøste meg med at det kommer en ny sommer om 242 dager, og at ting har en tendens til å ordne seg for snille piker.

[Filmfredag – 2012]

2

Professor West: The Mayans saw this coming thousands of years ago.
Adrian Helmsley: I thought we had more time.

Denne filmen av Roland Emmerich (The Day After Tomorrow, Godzilla, Independence Day) har veldig, veldig høy gåsehudfaktor. Og hvis du fortsatt er skeptisk, så burde vel synet av tsunami over Himalaya overbevise deg om at du kanskje burde sjekke ut denne filmen:

[Drømmerier]

0

En natt denne uken drømte jeg at jeg var på date med Anette Trettebergstuen på det som visstnok var kontoret hennes i Utlendingsdirektoratet. Av en eller annen grunn var hver eneste barnehage- og samtalebøker jeg har hatt opp gjennom årene der, så hun visste alt om meg. Litt sært, men hun var heldigvis veldig søt og hyggelig.

I natt drømte jeg at jeg bodde på internat. Alle de andre beboerne hadde reist hjem for helgen, og midt på natten dukket en vaskemann opp og ville spille et spill. Han var veldig, veldig hyggelig, men jeg syntes likevel han var skummel på en øksemorderaktig måte, så jeg ville ikke slippe ham inn på rommet mitt. Men han insisterte. Etter hvert viste det seg at det spøkte på internatet.

I neste scene var det plutselig midt på dagen og jeg var ute med en kamerat. Av en eller annen grunn bestemte vi oss for å gå til et nedlagt vannverk for å se om vi fant noen savnede ofre fra Utøya, men før vi skulle snike oss inn i bygningen, måtte vi sjekke om kysten var klar fra et tre. På trestammen var det et digert reir med millioner av hvite edderkoppegg.

Noe sier meg at jeg kunne blitt Stephen Kings arvtaker om jeg hadde begynt å skrive disse drømmene mine i romanform.