Kategori: Foto

[Selvgjort er velgjort]

8

Jeg har sagt det før, men enkelte ting kan ikke sies ofte nok: Det er herlig å ha sitt eget kjøkken, nok skapplass til alt hva smaksløkene måtte begjære og utstyr til å lage hva man har lyst på. Som sjokoladepålegg, for eksempel. Jeg snublet over oppskriften hos Lovely Liller da jeg googlet «hjemmelaget sjokoladepålegg» for evigheter siden, og nå er det et fast innslag i frokosten min.

180 gr valgfri sjokolade (Jeg kjører på med en hel Melkesjokoladeplate på 200 gram. Sunn, vettu.)
320 gr valnøtter (Slike mengder blir fort mye billigere hvis du kjøper det i løsvekt i en innvandrerbutikk enn i overpriset emballasje hos Rimi.)
2-3 teskjeer valnøttolje
1 klype havsalt eller himalayasalt (Jeg hopper stort sett over saltet.)

Melkesjokolade før…

… og etter runddansen med kjøkkenmaskinen.

Det kuleste med valnøtter er ikke bare at de inneholder masse omega-3 og er bra for eksemet mitt, men de ligner på små hjerner! Mhm, braaaaains…

Melkesjokolade og valnøtter i herlig kaos.

Sekunder før «nedsmelting»; når oljen i valnøttene får ballen til å forvandle seg til flytende sjokoladepålegg.

Pålegget er veldig flytende når du har det i en plastboks, så sleng det i kjøleskapet noen timer for en fastere konsistens.

Sjokoladepålegg med god samvittighet, om nom nom nom!

[Tretten og merket]

1

To venner av meg er instruktører for en musikal som snart skal settes opp, og i anledningen spurte de veldig pent om jeg kunne tenke meg å hjelpe dem med plakat, med utgangspunkt i den originale 13-plakaten. Så jeg tørket støvet av kameraet, lekte meg i studio og pådro meg nesten musearm og firkanta øyne. Dette ble resultatet:

Dagene og ukene og årene

0

Hver dag var det déjeuner og middag; hver dag var det oppvask; timene begynte på nytt og på nytt og førte ikke noe sted hen; skulle jeg leve slik? Et bilde dannet seg i hodet mitt, så hjerteskjærende klart at jeg husker det fremdeles; en rekke med grå firkanter forsvant mot horisonten, firkantene ble mindre jo lenger borte de var, men de var helt like, og flate; det var dagene og ukene og årene. Helt fra den dagen jeg ble født, hadde jeg sovnet hver kveld litt rikere enn kvelden før; jeg steg oppover trinn for trinn, men hva var det godt for hvis jeg bare kom til å finne et øde platå der oppe, uten noe mål å gå mot?

En veloppdragen ung pikes erindringer, Simone de Beauvoir.