Jeg merker at kulden begynner å sette seg under huden på meg. Jeg liker å sove med vinduet åpent, for da er luften fremdeles frisk når jeg våkner, ikke innestengt og full av rare lukter. De siste nettene har jeg merket at det snart er på tide å enten lukke vinduet eller finne frem stillongs, til tross for en tjukk dyne og, nå og da, en varm kropp.
Jeg trasker gjennom regnvåte gater i Oslo iført langbukser og jakke mens jeg lengter etter dager med de tre S’ene: sol, shorts og strand, og planlegger den overskuelige fremtiden, som inkluderer flytting, litt dans, litt foto, litt korrektur og veldig mye uvisst. I slutten av februar skal jeg til New York i fire måneder, har jeg bestemt, og innen den tid skal jeg ha klart å spare 60.000-ish kroner, noe som hadde vært enklere å få til om jeg kunne få tak i en deltidsjobb med relativt fast månedsinntekt, men foreløpig er planen min bare «flytte hjem til farfar for å spare husleie, strøjobb og Legathåndboka». Jeg trenger definitivt en bedre plan.
Sommeren føles altfor kort, og jeg har ikke rukket å gjøre en brøkdel av alt det jeg hadde planlagt for denne sommeren: lære meg mer fransk, lese masse bøker, gå på kino, sole meg masse og lade opp D-vitaminlageret, henge på SATS nesten daglig, ha grillet grønnsaker og norske jordbær som en stor del av mitt sommerkosthold, ligge på gress eller sand og se ting i skyene, være økonomisk og sparsommelig…
Jeg har bare grillet i parken én gang og vært på stranda tre-fire ganger og syklet et par ganger (ikke til stranda engang!), og det er altfor lite for en god, gammeldags Oslo-sommer. Jeg har rukket å være med på Jafnadhr (♥) og Jaffis-reunion, delta på Oslo Dance Seminar, møte ei som plukker blomster til meg til frokost, være med på Gaga-kurs, gjøre to korrekturoppdrag, passe på Zorropusen min «uti gokk», dra på gratis-konsert i Operaen, se en flott jadestatue av Buddha, svi av den rosa grillbøtte min første gangen jeg skulle bruke den, få en ny rosa grillbøtte som forhåpentligvis vil overleve neste grilleforsøk, fotografere uvanlig mye til meg å være… Men mye vil som kjent mer.
Jeg får trøste meg med at det kommer en ny sommer om 242 dager, og at ting har en tendens til å ordne seg for snille piker.