[Du vet du er kunstner når…]

2

… du ser på en haug med gammel oppvask og tenker: «Perfekt!»

Jeg jobber med en bildeserie av et ganske velkjent tema som jeg i flere år har hatt lyst til å fotografere. Forrige uke fant jeg plutselig ut hvordan jeg skulle gjøre serien. Betrakt kladden over som en liten smakebit på hva som kommer.

[Smakebit på søndag – Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant]

2

Men Allan ville ikke sitte der og ta imot utidigheter lenger. Han hadde kommet til Moskva for å hjelpe til, ikke for å bli utskjelt.
– Jeg har tenkt på en ting, sa Allan.
– Hva da? sa Stalin sint.
– Burde du ikke ta og barbere av deg den barten?
Dermed var middagen over, for tolken besvimte.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (Jonas Jonasson) er stappfull av herlig humor! Hundreåringen Allan har opplevd mye og gjort verden utrygg i løpet av sitt lange liv, så det er ikke rart han plutselig bestemmer seg for å rømme fra aldershjemmet på hundreårsdagen sin, og hans tendens til å havne oppi uforklarlige situasjoner er like sterk som da han var ung sprengningsekspert utenfor Sverige.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Jadebuddha]

6

Jeg har vært medlem i Buddhistforbundet i fire-fem år, men i går var jeg på mitt første buddhistiske arrangement. Det vietnamesiske buddhistsamfunnet, som har et konferansesenter i Jessheim, er det norske vertskapet i forbindelse med turneen til Jadebuddha for universiell fred, en nesten tre meter høy Buddha-statue skåret ut av ren jade. I 2000 ble verdens hittil største jadestein funnet i Canada, og Lama Rinpoche hadde en visjon om å forvandle denne steinen til en statue av Buddha for å inspirere verden til å søke fred og harmoni, en visjon som ble virkeliggjort ved hjelp av Ian Green og støtte fra buddhister over hele verden. Det ble også avgjort at statuen skulle sendes ut på en turné slik at flest mulig mennesker kunne få se statuen før den plasseres i en buddhiststupa utenfor Melbourne i Australia.


Før avdukingen av statuen ble det holdt taler. Mange av talerne tok opp det tragiske som skjedde i Norge for et par uker siden, og det ble avholdt ett minutts stillhet for ofrene og deres familie.

Det var et hyggelig marked der man kunne kjøpe vietnamesisk mat – alt var vegetarisk <3 – og smykker, forskjellige Buddhastatuer og gjenstander til husalteret.

Det var underholdning, vietnamesisk musikk og dans. Når jeg er ferdig med å krangle med videoredigeringsprogrammet, skal jeg legge ut en video med ulike klipp fra dagen.


Forberedelser til lysofringsseremonien på kvelden, noe som var en veldig fin opplevelse.

Det var en veldig interessant dag for meg fra tidlig til sent. Jeg var en av veldig få som ikke hadde asiatisk utseende eller snakket vietnamesisk, så til å begynne med føltes det som om jeg var en turist i et ukjent og eksotisk land. Men deltakerne var flinke til å smile og si hei, veldig imøtekommende og inkluderende, helt i tråd med Buddhas lære om at man skal behandle alle som sin egen familie. En jente, Thi, var til og med så hyggelig at hun oversatte en dharma-preken fra vietnamesisk til norsk for meg.

På både åpnings- og lysofringsseremonien var det langvarig chanting. Jeg prøver ofte å meditere, men det er en helt annen opplevelse å sitte sammen med utallige andre som også fordyper seg i meditasjonen, og å sitte stille så lenge som vi gjorde. Vi som er for nybegynnere å regne, fikk satt vår evne til tålmodighet og tilstedeværelse på prøve, men fokuset på Jadebuddha og chantingen gjorde at tiden og tankene fløy.

Statuen skal være i Norge frem til 11. august, så det er bare å ta turen til Trondheimsvegen 205 og si hei.

Over til mitt forhold til buddhismen:
Jeg føler at jeg på en måte har fått en bekreftelse på at buddhismen er veien å gå for meg når det gjelder religion/livssyn/filosofi. Jeg husker at da jeg var liten og trodde på den kristen guden, var jeg alltid redd. Jeg lå søvnløs om nettene og var redd for fremtiden, livet, døden og slike ting som barn ikke skal måtte bekymre seg for, og jeg fikk ingen trøst i å be til en gud som aldri svarte på mine bønner. Etterhvert ble jeg naturlig nok ateist, men samtidig følte jeg et slags behov for noe å forholde meg til. På grunnskolen hadde vi KRL-faget på timeplanen, men det var på videregående at det ble mer fordypning i de andre verdensreligionene i faget Religion, Livssyn og Etikk, og det var da at jeg begynte å fatte interesse for buddhismen.

Buddha var en vis mann og hans ord har fremdeles mye å lære oss 2500 år etter hans død; samtidig oppfordres buddhister til å «tenke sjæl». Vi har de fem retningslinjer som veiledning, men det er opp til deg selv hva du ønsker å gjøre ut av dem. Ingen truer deg med ild og svovel om du ikke følger dem på nøyaktig samme måte som noen gamle munker i Tibet. Selv er jeg vegetarianer og avholds, men jeg kjenner buddhister som nyter alkohol uten at det kulminerer i flatfylla, og buddhister som spiser kjøtt, men kun om det kommer fra vilt som har levd hele livet ute i det fri. Man trenger heller ikke gå i tempel jevnlig for å være en praktiserende buddhist, eller meditere hver dag, eller ha et alter med statuer, orkideer og røkelse hjemme. Så lenge du finner en levemåte som fungerer for deg, og som ikke fører til lidelse for deg selv eller andre, er det en bra vei.

Det er mye som kan sies om buddhismen, men det er et veldig stort tema med mange avstikkere, og dere skal få slippe et langt foredrag ;)