Stikkord: Hverdagslig miks

Gjett hvem som er helt ferdig med temaoppgaven med refleksjonsnotat og alt akkurat nå? Nå kan jeg lene meg tilbake og nyte helgen fullt ut. De eneste planene jeg har for helgen er å teste ut ashtangayoga, hjelpe en i B-klassen med et eksteriørbilde og besøke mamma. Når jeg er hos mamma, skal jeg titte i fotoalbumene, for jeg har litt lyst til å gyve løs på et nytt prosjekt. Tidsmaskin-prosjekt, faktisk. Janne Helen har nemlig gjort dette og noen andre har gjort dette, og jeg synes det er et koselig prosjekt!

Makan, jeg utlyser en spørretime og så er det ingen som lurer på noe som helst. Ikke engang hvilken stat byen Chicago ligger i. Jeg føler meg litt vonbroten. Men heldigvis er det bare å se på denne vaskebjørn-videoen for å komme i fnisehumør. Fnis, fnis.

Idag startet jeg uken min med å ligge på en passe myk benk mens legen min brukte meg som broderipute. Vi rakk å fjerne fire av sju føflekker før sprøyte, skapell og sysakene ble lagt vekk. Det var ikke særlig ille, jeg lå faktisk og halvsov mens deler av huden min ble lagt i glass. Men jeg fant ut at hvis jeg noen gang skal ha tatovering, så ligger rumpa sist på lista over steder jeg vil tatovere meg på. Sprøytene der gjorde sinnsvakt vondt i forhold til de to på ryggen!

Jeg har lyst til å sove litt. Var søvnløs frem til halv to i natt og måtte stå opp halv sju for å være sikker på at jeg klarte å komme meg ut tidsnok til å rekke legetimen. Ææææ, snork. Klasserommet har tre sofaer, så jeg kommer nok til å kræsje litt der før jeg skal hente lysutstyr.

Jeg har laget mitt eget modellbyrå! Et bittelite et på fjesboka. Vi skal nemlig levere fem forskjellige portretter 20. oktober og jeg sliter litt med å finne modeller. Derfor fant jeg ut at jeg kan gjøre et forsøk på dette med å nå ut til venners venners venners venner… Hvis du liker å leke deg foran kamera, kan du gå til fjesboka og melde deg inn i Ithil Models!

Det var altså dagens reklame.

Av en eller annen grunn ble det ikke noe IKEA-tur eller middag med kusine på fredag. Men jeg hadde flaks: Serena-Stine var tilfeldigvis i byen og hun hadde altfor mange timer å slå ihjel før hun skulle videre. Så da fikk jeg laget ordentlig fredagsmiddag likevel! Det er liksom ikke så morsomt å lage middag når det bare er én som skal spise opp maten. Selvskryt er ikke helt det samme som komplimenter fra en delvis objektiv forsøkskanin.

Burgerne ble veldig gode. Ikke helt gjennomstekte, men gode. Jeg hadde i hakket løk selv om det ikke stod i oppskriften, for løk gjør mat så mye bedre! Løkbitene var litt store, så jeg har funnet ut at jeg skal ønske meg en liten food processor til jul.

Når du ønsker deg slike nyttige saker, må du nesten innse at du er blitt litt voksen. Ik! Men jeg synes det er ganske morsomt å lage mat, spesielt å spise maten jeg selv har laget. Nå er det ihvertfall ingen tvil om at jeg slekter på farmor, som var husmorlærerinne på midten av forrige århundre.

Hei.

I skrivende stund sitter jeg og presser ut noen ord fra ordforrådet mitt for å komme ordentlig i gang med et nytt dagbokinnlegg. Jeg er smertelig klar over at jeg har forsømt dagboka mi kraftig i det siste. Det er like før jeg blir meldt til Bloggnemda for omsorgssvikt. Det er ikke det at jeg har mistet interessen for å holde en dagbok, det er mer det at jeg har en slags skrivesperre. Det at hverdagen min er forferdelig uspennende, bidrar også til at jeg ikke gidder ramse opp hva jeg har gjort.

Eller… Hverdagen min er ikke direkte uspennende, synes jeg selv. Men du, kjære leser, ville kanskje blitt lei av å høre om skole, trening og dans hver dag? Og mat. Det er stort sett det som foregår her for tiden. På skolen har vi begynt på et nytt tema: interiør. Av en eller annen grunn skal vi også levere fem forskjellige portretter på denne temaoppgaven, og hittil er det ingen av oss annenårsstudentene som ser sammenhengen mellom interiør/eksteriør (Pokker så vanskelig det er å stave «eksteriør»! Jeg måtte ha fem forsøk!) og portrett. Det er sikkert noe logisk i det.

På Bårdar og SATS går det bedre og bedre. Jeg merker at kroppen min holder på å bygge seg opp, kondisen er fabelaktig og jeg er mykere etter å ha lekt seigdame et par ganger i uken. På lørdag skal jeg være kringle på yogaen, og det blir siste treningsøkt på minst ti dager. Ik! Bårdar har nemlig høstferie neste uke, og jeg fant ut at det ville vært en god idé å bruke høstferien på å kvitte meg med noen få føflekker. Legen min syntes ikke sju stykker var få, men jeg fikk overtalt henne. Tjohei, det blir gøy.

Nå skal jeg skrive litt om mat: Det har ikke blitt mye mateksperimentering siden chili sin carne-gryta for et par uker siden, men etter IKEA-turen idag tenkte jeg å kanskje lage cheeseburger. Fra bunnen av altså. Ellers har jeg oppdaget at cornflakes (av det fiberrike slaget) med rosiner, banan og Biola med jordbærsmak er fantastisk godt! Det smaker mye bedre enn vassent cornflakes med melk og sukker, og at det er temmelig sunt i tillegg, er bare et bonus.
(Har jeg nevnt at jeg digger følgende sitat: «Jeg er ikke spiseforstyrret. Ingen forstyrrer meg når jeg spiser.» Brit Elisabeth Hagensli i rollen som en overvektig kunstløputøver i et eller annet show for ti år siden eller deromkring)

Helt til sist: Slå på kopekassen i kveld! TV2! Senkveld med Thomas og Harald! Gå ikke glipp av ukens duell der Thomas og Harald konkurrerer med Ylvis-brødrene om hvem som er best på å være døv! Jeg har skyhøye forventninger. Det kan intet annet enn å bli hysterisk festlig.

Livstegn! Jeg er ikke i skribentmodus idag, så dere må dessverre nøye dere med et kjapt oppramsinginnlegg istedet for et velformulert og morsomt dagbokinnlegg:

Mandag: Jeg fikk lamabesøk! Vi gikk tur langs Akerselva fra Maridalen til sentrum, og på kvelden surret vi bort til Frognerparken før vi gikk på godterijakt.

Tirsdag: Lamaen og jeg gikk til Folkemuseumet. Der fant jeg et bilde av mamma som liten jente. Tror jeg. Det lignet iallefall veldig. Oldefar i leksikon og mamma på museum, det er ikke ille! Etterpå lagde vi lasagne*. Sånn ordentlig «fra bunnen ved å følge en oppskrift fra en kokebok»-lasagne! TORO, go home! På kvelden skulle vi se Kung Fu Panda, men jeg klarte å blingse på tiden og oppdaget det fire minutter etter at filmen startet. Så det ble The Dark Knight istedet. Spennende film, men litt lang.

Onsdag: Skogstur! (Åkei, hva skjer med Anne-Line, lizm? Lage ordentlig mat og gå tur i skogen?!) Frøken Lama og jeg gikk fra Frognerseter til Sognsvann. I pøsregn. Vi så temmelig druknet ut da vi endelig kom til t-banen. Da vi omsider hadde tørket, dro vi til Majorstua og spiste indisk med Jenny, Ida og Louise (det var visst noen som fylte år forrige torsdag?)

Torsdag: Lamaen fikk være med meg på min første skoledag før jeg fulgte henne til bussen og temmelig motvillig måtte sende henne vestover. En kidnappingsplan er under utarbeidelse. Resten av dagen har jeg sittet på skolen og vært suppereffektiv med prosjektet mitt.

Nå skal jeg hjem og gjøre min første oppgave som gruppeleder (iiik!) for Eple-gruppa: Skrive kontrakt. Deretter skal jeg mingle litt med folk som har savnet meg i sommeren.

*) Martine: Jeg har fremdeles masse lasagne! Bare pip hvis du vil komme på lasagnebesøk snart!

Jeg er en kjip dagbokskribent for tiden. Beklager. Her er noen punkter som oppsummerer litt av livet mitt for tiden:

-Er småforkjølet.
-Er midlertidig og høyst ufrivillig støttemedlem hos SATS pga. forkjølelse.
-Har lamaabstinens og teller sekundene til uke 34.
-Kafé med Em på mandag. Koselig!
-Kafé med Stine Bay på tirsdag. Koselig!
-Snart lasagnemiddag (ah!) med Martine. Garantert koselig!
-Ny favorittforfatter: Mitch Albom.
-Har fremdeles lamaabstinens.

Nå skal jeg se om det finnes noen morsomme søkeord jeg kan skrive om.

Hallo.

Jeg har visst veldig lite å skrive om for tiden. Ikke at det ikke skjer mye eller at jeg sitter inne hele dagen. Jeg finner bare ikke ordene som gjør et dagbokinnlegg litt mer spennende enn «Idag stod jeg opp og spiste to brødskiver til frokost før jeg leste en bok.» Og den slags har dere ikke lyst til å lese, vet jeg, for jeg gidder sjelden lese slike innlegg selv. På seg selv kjenner man andre osv.

Igår virket det nesten som om jeg pådro meg et snev av shoppingdilla. For å ikke snakke om et hint av brudegalskap. I min jakt etter en «petticoat» (fluffy underskjørt som får kjoler til å stå ut i ekte Grease-stil), stakk jeg innom en brudebutikk. For å være ærlig, fikk jeg plutselig litt lyst til å gifte meg. Litt. Bare for å få ha på meg en nydelig brudekjole. Men tanken på et utdrikningslag kurerte meg.

Litt off-topic: Hvis jeg skulle gifte meg en gang, og hvis noen av mine venner så mye som tenker tanken på å «drikke ut» meg (les: drite ut meg offentlig), så vil jeg aldri noensinne snakke til dem igjen. Så vet dere det. Tilbake til tråden.

Shoppingdilla, ja. Gårsdagens shoppingrunde gjorde festantrekket mitt for neste helgs jentefest, komplett. Bettie Page har fått en konkurrent og jeg gleder meg faktisk til å dolle meg opp i ekte 50-tallsstil. Jeg har til og med nylonstrømper med søm bak! Jeg er klar til å gjøre inntrykk på folk og BETTY, og Visa’n min får hvile i fred de neste ukene.

Apropos fest: Igår var undertegnede på Operataket. Selvfølgelig. Høydepunktet var da vi ble servert litt opera. Ah. (Nevnte jeg at jeg fant en døv operasanger da jeg googlet litt forleden? Jeg lover at jeg ikke skal bli overambisiøs nå. Jeg prøvde meg for noen år siden, det holder.) Feiringen fortsatte på Posthallen og først i 3-tiden kom jeg meg til sengs.

Om tre timer og femten minutter er det dansing på Operataket. Håper det kommer mange dansere!

Jeg er klar for senga, men senga er ikke klar for meg ennå. Det ene lakenet som er stort nok til senga mi ligger i tørketrommel og det er en halv time igjen av programmet. Kanskje det er en god idé å skaffe flere laken? Ja.

Jeg savner sommerværet. Er det noen som vet hvor det ble av sola og varmen? Da jeg gikk kveldstur idag, gikk jeg til Operaen og satt en stund på taket mens jeg mediterte litt. Det var fint, men jeg tror det kunne ha vært finere hvis jeg slapp å bruke unødvendig energi på å hutre innimellom.

På fredag var mamma og jeg i Oslo Nye og så Singin’ in the rain. Det var gøy å se på, spesielt fordi flere av de som stod på scenen er Bårdar-folk som jeg er mer eller mindre på hils med (heihei, Tom-Arild, Silje og Jon!). Jeg innrømmer at jeg ble litt syk av lengsel der jeg satt og så på mens alle danset på scenen iført flotte kostymer. Lengter tilbake til den tiden da hverdagen min bestod av dans, dans og dans. Og litt skuespill. Akk. Jeg vil tilbake!

Apropos synge: Igår var jeg i en liten fest der SingStar ble funnet frem. Vel… La oss si det slik: Jeg hadde selvinnsikt både før og etter mine to forsøk (Drømmedama av Trang Fødsel og Lovefool av The Cardigans), og jeg kan love dere at dere aldri får se meg på Idol.

Nå er vel lakenet snart ferdig.