Stikkord: Hverdagslig miks

Jeg føler meg rimelig mørbanket nå om dagen. Det kan kanskje ha noe med at jeg overdrev tøyingen litt på tirsdag, da jeg tøyde i spagat og fikk hjelp av en nokså målløs SATS-instruktør med å dytte den bakerste foten mot bakhodet mitt. Litt à la dette. Ja, jeg jobber fremdeles mot målet om å klare dette før sommerferien.

Uansett, mørbanket og skolelei og alt det der bestemte jeg meg for å stikke innom Lush for å kjøpe en velfortjent badebombe, slik at jeg kan benytte meg av mammas badekar når jeg skal på besøk i morgen. Hos Lush var jeg så heldig å bli ekspedert av ingen mindre enn en av mine nyeste favorittbloggere, Mewkid, som jeg oppdaget for et par måneder siden. Hvis du ikke allerede følger denne jenta, så løp og les og sukk henført av de fargerike bildene hennes.

I morgen kommer det et langt bildeinnlegg over ting jeg gjorde i april. Yay. Hvor ble det av april, forresten? At sekunder poffer avgårde kan jeg forstå, men måneder som kommer og går i fleng er litt skummelt. Før jeg vet ordet av det, er jeg klar for pensjonisttilværelsen. Apropos: det jeg gleder meg mest til når jeg blir gammel, er å få hvitt hår. For da kan jeg endelig farge håret sjokkrosa, fiolett eller turkis. Kuleste oldingen i gata, yeah!

Jeg fulgte mitt eget råd om å skaffe meg en fancy notatbok for å bli flinkere til å skrive oftere. Fra Tanum kjøpte jeg en resirkulert, 100% miljøvennlig notatbok, prydet med ugler i alle farger på forsiden. Jeg kjøpte også en ny penn, for alle vet at nye penner er like stas som nye notatbøker.

Hjalp det? Næh. Det eneste jeg skriver i notatboken, er timeplanen min. Jeg hadde liksom sett for meg at under dagens timeplan skulle jeg skrive en eller annen kort tekst om dagen, slik at jeg kan huske hver eneste dag og skille dem fra hverandre. Men nei, bare timeplanen fikk gleden av å pryde de ellers blanke sidene, og jeg føler meg lite grann mindre miljøvennlig når jeg ser at det er så mye plass som ikke dekkes av blekk og bokstaver og ord og setninger.

Apropos miljøvennlig: Gata mi er endelig med på denne kildesorteringstingen i Oslo, hurra! Plast i blå pose, mat i grønn pose, ju neim it. Jeg har også funnet en bra måte å unngå flueinvasjon på. Som singel og eneboer er det ikke gjort i en fei å fylle opp søppelbøtta, og vanligvis blir matavfallet liggende så lenge at du ser tusenvis av gulrøde prikker sverme over de grønnhårete restene. Med mindre du fryser ned matavfallet ditt. Det er løsningen min: Grønn pose i den minste skuffen i fryseboksen. Legg matavfall oppi. Når posen er full, knyter du dobbelknute og hiver posen i søppelkassen ute. Ingen fluer. Yay.

Tilbake til bloggen: Nå har jeg iallfall klart å knote ned en kort novelle (Ser deg i morgen) og et faiku-dikt, så da tenkte jeg at jeg like godt kan knote ned et blogginnlegg siden jeg likevel sitter og loker inne på Blogspot. Dagene denne høsten har stort sett gått i ett for meg, og hvis jeg blir kalt inn som mistenkt eller vitne i en eller annen stor mordsak, kommer jeg til å slite med alibiet, for jeg husker ikke hva jeg gjorde hvilken dag. Derfor bør alle skrive dagbok. Alltid.

Denne høsten har stort sett foregått på Bårdar. Jeg har begynt mitt tredje og siste år på Bårdar, og jeg er ærlig talt temmelig skolelei. Kombinér det med SAD, som slo til uvanlig tidlig i år på grunn av for lite sol i sommer på grunn av solkremallergi, så kan dere kanskje skjønne at det ikke er supermoro å være meg for tiden. Ifjor var jeg den irriterende spreke personen som hoppet ut av senga klokka seks hver morgen for å trene klokka sju og deretter trippe smørblid til skolen. Denne høsten har jeg vært slumreknappmisbruker av en annen dimensjon, og snart får jeg vel «Vi savner deg!»-kort i posten fra SATS Solli.

I løpet av høsten debuterte jeg som modell. Jeg fikk reise litt rundt i Norge, ha på meg fine klær (og noen ganger pels, dessverre. Jeg skal prøve å få det som klausul i mine neste kontrakter at jeg ikke skal vise antrekk med pels), gå på catwalk og greier. Endelig fikk jeg utbytte for det rådyre modellkurset jeg tok da jeg var fjortis med store drømmer!

Jeg har også korrekturlest en del. Siden jeg ikke har en ordentlig arbeidsplass hjemme hos meg, søkte jeg om tilgang til Skriveloftet, noe jeg fikk. Det er flott å være korrekturleser på Skriveloftet; fine arbeidsplasser, gode sofaer å ta en høneblund i og et par bokhyller fulle av bøker man kan forsyne seg med hvis man eier noen bøker man vil kvitte seg med. Korrekturlesingen går bra, Oppdragene ruller trutt inn, og jeg koser meg over å få lønn for å lese! Koseleser gjør jeg også, og jeg har allerede rukket å lese over hundre bøker i år. Riktignok en halvering fra 2009, men i 2009 hadde jeg mer fritid det første halvåret. I år har det vært skole fra tidlig til sent både på våren og høsten, samt korrektur. Og altfor mye *host* bortkastet *host* tid på internett.

Avisbud er også en annen jobb jeg har klart å skaffe meg. Det er en ganske grei jobb, jeg får betalt for å trimme (å løpe i trapper og dra en tung avistralle er topp trim, nesten på linje med boot camp) mens jeg får masse frisk luft. Arbeidstiden passer meg ganske bra, i og med at jeg er B-menneske. Foreløpig leverer jeg bare søndagsavisen, men når sommerferien starter, blir det nok flere dager. Jobb = penger = danse i New York. Yay!

Resten av høsten i stikkordsform:
– Rica har verdens beste hotellfrokost. Jeg har fortsatt abstinens på deres hjemmelaget juice «Morgendugg».

– Gratis hotellfrokost er alltid bra, også når det ikke er på Rica.

– Halloween med Skeiv Ungdom. Jeg var 50-talls pin up-katt. Heit som pokker. Jeg jobbet på Kattehuset den kvelden, så jeg skiftet til kostymet på toalettet på Oslo S. Der var Marilyn Monroe og ga sminketips til alle jentene som kom innom.

– Kattehuset! Jeg er der annenhver lørdag, og kattene der er så flotte at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke har blitt adoptert for lengst. Hvis du vurderer å skaffe deg katt, så adopter fra Kattehuset. Dere som har katt: Kastrer katten, så den ikke får kattunger som dere adopterer bort til ansvarsløse mennesker uten samvittighet. Mange av kattene på Kattehuset har triste skjebner bak seg; som små er de levende leketøy, og når de blir store, kastes de ut i verden fordi familien skal på ferie eller flytter.

– D3s studentvisning: vi lurte folk til å tro at temaet var «D3 i Eventyrlandet», men forestillingen forvandlet seg til C.S.I Baardar, komplett med detektiver, obduksjon, mafia og strippebar. Vellykket.

– Verdens fineste barnebok: «And, Døden og tulipanen». <3

– Jeg var på selvforsvarskurs i regi av LLH. Mest fordi det var gratis og mat var inkludert («There’s no such thing as a free lunch», liksom), men det var også gøy å lære seg forskjellige teknikker. Stakkars den jævelen som prøver seg på meg.

– Jeg har omsider oppdaget Terry Pratchett på ordentlig. Hallo, Skiveverdenen, vi skal tilbringe 2011 i hverandres selskap.

– Jeg har også oppdaget ebay. Oh noes.

– Buddhismen: Jeg føler et behov for å grave dypere i buddismen. Hittil har jeg bare skrapet på overflaten, men nå ønsker jeg å studere dette, filosofere mer og meditere.

Denne oppdateringen får greie seg, så får vi se om det blir litt mer sving på sakene når jeg har fått ladet batteriene (hurra for ferie!)

Jeg subbet til toalettet i dag morges. Plutselig fikk jeg en følelse av at det var noe som var galt; det var liksom noe som manglet, noe som ikke var som det skulle være. Jeg subbet litt til, og det var da det slo meg: Lårene mine hadde krympet! Jeg har alltid vært slank, men ikke så veldig lettvekter at lårene mine ikke gnisset mot hverandre mens jeg går. Gniss, gniss. Det er en ganske koselig følelse, det forteller meg at jeg er akkurat passe, at jeg har litt kjøtt på kroppen. Men i dag morges oppdaget jeg altså at lårene mine ikke lenger gnisset mot hverandre.

«Pokker, har jeg gått ned i vekt?!» var min første tanke. «Hurra, jeg har en god grunn til å spise mer sjokolade!» var min neste tanke.

Antakelig er lårene mine bare blitt litt strammere etter denne danseuken, som har vært veldig hard og slitsom, men maks effektiv. Jeg spiste også omelett til middag et par ganger, og alle vet at egg er så proppet med proteiner at man nesten ser ut som en bodybuilder hvis man spiser egg ofte nok. (Dere skulle sett meg i vår da jeg spiste to egg hver dag og løftet vekter annenhver dag. Vi snakker alvorlige armmuskler.)

Forhåpentligvis har jeg ikke gått ned i vekt, men heller lagt på meg litt muskler. Vekten min har ligget som limt fast på 58 kg i mange år (bortsett fra den måneden da jeg hadde kyssesyke, raste ned til 52 på en uke og så ut som et skjelett. Kyssesyken med streptokokk og leverbetennelse er fryktelig effektiv slankekur, gitt).

Nå skal jeg mumse litt på en stor plate Firkløver-sjokolade, så jeg kan få tilbake litt gnissing i livet.

Hallo, bloggen! Sovet godt?
Hallo, lesere! Alt vel med dere? Hallo? Oj.

Kanskje på tide å gjenoppta bloggingen litt. Jeg har hatt så veldig skrivekløe i det siste. Kombinér det med skrivesperre, og du har frustrasjon. Jeg klarte dog å presse ut et lite dikt for noen dager siden. Men jeg har hørt rykter om at det pleier å hjelpe mot skrivesperre å skrive noe (uansett hvor mye resultatet suger gråstein), så da kan jeg like godt begynne å ramse opp hverdagen min litt oftere.

Jeg vurderer også å skaffe meg en av disse fænsi Moleskine, for jeg innbiller meg at enhver form for skrivesperre fordufter straks jeg sitter på en parkbenk med en rykende fersk Moleskine og en splitter ny penn i hhv. venstre og høyre hånd. Alle skribenter/forfattere jeg vet om har Moleskine! Men en Moleskine er så latterlig dyr, og da jeg var innom Tanum for å snoke litt på skrivebøker, fant jeg noen riktig fine bøker med staselig omslag og greier. Temmelig latterlig dyre de også, men de ser i hvert fall veldig pene og fargerike ut!

Eller kanskje jeg bare skulle spare pengene og bruke de notatbøkene jeg allerede har liggende i skuffen? Zoom inn på lommeboka. God idé. Shoppe fænsi skrivebøker kan man gjøre når studielånet kommer trillende inn på kontoen i slutten av august.

Se der, jeg har allerede skrevet TRE – 3 – avsnitt, og jeg har ikke engang begynt å ramse opp alt det fantastiske og spennende og utrolige og, og… som har skjedd meg siden… Eurovision. De som er så snille at de følger meg på Twitter, har nok fått med seg litt av hvert, men 140 tegn er liksom ikke helt det samme som et langt blogginnlegg fylt med ymse detaljer.

Ettersom det er en stund siden og det har skjedd så mye, får vi dele opp dette innlegget litt med overskrifter og slike greier:

Eurovision
Vi overlevde med glans, og jeg har herved fin-fin jobbattest fra produsent. Bare hyl ut hvis dere vil at jeg skal peke ut meg selv på YouTube-videoen fra semi-finalen.

Bårdar
Vi overlevde de siste ukene på skolen også, og jeg fikk gode karakterer etter vurderingsprøvene i jazz, ballett og moderne (alle var bedre enn før jul, hurra!) Siste skoledag: så mye pizza vi klarte å stappe i oss (Pizza & Kina Expressen har FANTASTISK vegetarpizza! Gurimalla, jeg sikler her jeg sitter. Denne reklamen er ikke sponset av Pizza & Kina Expressen – men hvis noen føler for å belønne meg med en stor vegetarpizza, så kjør på.), og visning av lys- og lydprøvene fra Eurovision (som Eurovision, men med Bårdarfolk på scenen, wooo!) Belgia vant.

Melodi Kvasi Grand Prix
Jeg fikk gleden av å være med på dette fabelaktige showet under Skeive Dager! Veldig gøy, spesielt da det ene nummeret jeg var med i – Ukraina, Shady Lady – vant! Jeg var også med på Sveriges Snälla, snälla og danset SOLO i Frankrikes L’oiseau et l’enfant! Soloen koreograferte jeg på tre dager og den var egentlig så mye større, men scenen var så knøttlite at jeg måtte begrense meg litt for å ikke krasje i syngedamene, koret og bandet. Jeg skal filme soloen så snart jeg får tak i et ordentlig kamera og noen som kan filme, og så skal jeg legge det ut på YouTube. Lover.

Skeive Dager 2010
Paraden ftw! Jeg var hippie og spratt rundt med blomster som jeg ga til folk og var høy på adrenalin hele veien fra Grønland til Rådhusplassen. Jeg ga en blomst til han «Homosexuality is a sin»-fyren, og da klappet folk. Peace-win. Langs Karl Johans gate prøvde jeg å få folk til å applaudere på tegnspråk (stort sett vifte med hendene i luften), ettersom jeg gikk med døvegruppen Regnbuen. Armene mine var støle i flere dager etterpå. Men folk applauderte. Win.

Jobb
Jeg fikk jobb på et aldershjem. Så sluttet jeg etter fire vakter. Jeg passer rett og slett ikke i et omsorgsyrke, av flere grunner. Det var litt trist, for beboerne var veldig hyggelige og kollegaene greie, men for min egen skyld var jeg nødt til å slutte. Heldigvis overlever jeg litt på honoraret jeg fikk for å korrekturlese Tro og tillit av Mitch Albom, som gis ut neste år. For en nydelig bok!

Satsnerd
Ferie er oppskrytt, så jeg har tilbrakt en god del tid på Sats. Pilates, DanceAerobic, ShapePulse, SatsDance, GetFit, ju neim it. Jeg har til og med fått laget et nytt styrkeprogram som jeg skal kose meg med når skolen begynner igjen. I september skal Sats starte med Zumba-dans (Dere som har fulgt med på TV-Shop nikker sikkert gjenkjennende), og jeg har naturligvis utfordret to andre Satsnerder Thomas Moen og Arnstein Larsen til å bli med meg på en time når den tid kommer.

Jafnadhr
Sommerens vakreste eventyr, uten tvil. Fjerde gangen jeg var med, og jeg kan med hånden på hjertet si at årets festival har vært den beste hittil! Det skjedde så mye morsomt og spennende hver dag at alle dagene gikk i ett. Hele uken var som en eneste lang, innholdsrik dag, og plutselig var det søndag og hjemreise. Selv himmelen gråt.

Årets Jafnadhr fant sted på Skjeberg FHS utenfor Sarpsborg. Stedet var fantastisk. Maten var fantastisk (vi savnet riktignok dessert, men etter de uforglemmelige måltidene på Malungen ifjor skal man ikke klage). Menneskene var FANTASTISKE. Med store bokstaver. Og vi hadde midnattsvisning av The Rocky Horror Picture Show, komplett med riskasting, regn og Time Warp-show – nesten akkurat som de gjør det i New York! RHPS fikk mange nye fans, så på festen natt til søndag ba jeg DJ’en om å spille Time Warp. ALLE ble med og danset Time Warp. Det er intet mindre enn awesome, for å si det på godt engelsk.

Alle inntrykkene man blir utsatt for i løpet av én dag på Jaffis, fører til artige bivirkninger. Blant annet overtrøtthet. Den ene natten prøvde jeg brillene til Thea: Jeg tok dem på meg, så på foten hennes og brøt ut i latterkrampe. «Alt ble så tredimensjonalt, hahaha!» (Overtrøtt!)

Andre ting jeg nevner i fleng: Vannkrig. Dans. Brytekamp. Islandsk tegnspråk. Håndbak (Jeg ler igjen nå. Trangh Ling vs. Iren. Episk kamp.) Eurovision-kavalkade. Disney-kavalkade (med drag queens). Trash Girls. Kos. MYE kos. Musikk. Et frieri. Og så videre…

Alt annet
Jeg har fått farfars sykkel. Den har fått en kitsch sykkelveske. Hver dag det er sol, sykler jeg ut til stranden «min» med bøker i veska. Jeg får bibliotekarene på Deichmanske til å løpe en del for meg. MappaMi på Deichmanskes nettside er en fin-fin ting! Jeg får tiden til å gå med å lese, se filmer, trene, savne Jaffis-folk… Neste uke starter Dance Explosion på Bårdar og gjett om jeg skal danse MYE!

Siden forrige ordentlige oppdatering har følgende ting skjedd (semi-kronologisk-retrospektiv-rotete-ish rekkefølge):

Jeg har vært i Bergen for annen gang i mitt liv! Der skulle jeg først og fremst besøke Lepramuseet, men det var passende nok ikke åpent mens jeg befant meg på den kanten av landet. Nå har jeg en grunn til å reise over fjellene minst én gang til. Men neste gang skiter jeg i miljøvennlig og reiser med fly. Jeg kom hjem fra Bergen torsdag kveld, og jeg har fremdeles vondt i rumpa etter den lange bussturen (10 timer!) til tross for pilates, nattlig spasertur i Frognerparken og forsøk på å leke Bob Fosse uten å ødelegge inventaret på rommet mitt. Au.

Istedenfor å besøke Lepramuseet ble det Fløibanen – «Kan vi ta Flåmbanen?» spurte jeg da jeg kom til Bergen. Jeg er episk teit i geografi – og Akvariet. Det ble også mye gåing rundt i sentrum hvor jeg beundret alle de fine, gamle bygningene. Konklusjon: Bygningene i Oslo (les: Frogner) er snobbete-fine, mens bygningene i Bergen er bohem-fine. Jeg elsker begge delene.

Thea var vertinne og turistguide for meg, og det var veldig artig å henge med en ekte geek. Vi lærte oss geekete tegn på YouTube (Pokémon, geek, nerd, n00b, varulv, epic fail, wtf osv.), utførte jedi-triks, etterlignet Tyrannosaurus Rex og satt ny norgesrekord i antall «Eid» uttalt på ett døgn. Det var som å leve i en MLIA-boble.

Før ferien startet, hadde vi det travelt på skolen: Vi skulle nemlig avslutte siste skoledag med det mest episke hip hop-showet i Bårdars historie; det begynte med So You Think You Can Dance og sluttet med lærer- og felles-jamming. Vi jobbet så mye med dette at jeg til slutt utviklet allergi mot hip hop (jeg tuller ikke, jeg kommer til å spy og få flassende utslett neste gang jeg ser et hip hop-trinn) og pådro meg begynnende betennelse i rumpe, hofter, knær, skinnlegger og føtter. Takk og pris for reseptbelagt betennelsesdempende. Var det verdt det? Ja. Digget folk det? Ja. Ble det episk? JA!

Samtidig som vi holdt på med show-forberedelser, hadde vi også vurderingsklasse i ballett, jazz og moderne. Og skriftlig prøve. Forestill dere å ha en seks siders skriftlig prøve når eneste skriftlig pensum er en ballettordliste? Vi overlevde, hurra-hurra! Jeg føler jeg gjorde det bedre denne gangen enn i høstens vurderingsklasser, selv om jeg var full av betennelse, snørr og alt annet enn Duracell-energi.

På jobbfronten ser det bra ut: Jeg kan smykke meg med tittelen frilans korrekturleser, og har allerede fått min første lønnsslipp fra Cappelen Damm for å lete etter feil i denne boken. Nå er jeg godt rustet til oppdragerrollen om jeg plutselig skulle få en unge dumpende i postkassen (bank i bordet, BANK I BORDET!). Jeg har også vært gjennom et særdeles vellykket jobbintervju på et omsorgssenter og kan veldig sikkert se frem gode penger i sommerferien på å dulle med eldre mennesker.

Disse tingene er ikke de eneste som skal få pryde CV-en etter denne våren; Bårdar-studenter skal være pauseunderholdning for 20,000 tilskuere og hundre millioner-ish TV-seere i den første delfinalen av Eurovision. Og vi får gratis mat av NRK! Stas! Nerver*? Neida. Pfff. Blåbær og barnemat. Slå på kopekassen 25. mai!

Jeg skal også være med i dansetruppen som skal underholde fjonge homoer og barske lesber i anledning Melodi Kvasi Grand Prix under Skeive Dager. La det swinge, dere! Her må jeg skyte inn at jeg overvar generalprøven til Lykken er – Et Grand Prix-eventyr for en stund siden. En must for enhver Grand Prix-fan. Forestillingen var hysterisk morsom, hovedpersonen Romeo var så bedårende at han var til å spise opp (han er tidligere Bårdar-student, veldig viktig info) og Oscar for beste fjolle går til… (trommevirvel) Terje Sporsem! Forestillingen går på Edderkoppen Teater til slutten av mai, så løp og se!

*Apropos nerver, i natt drømte jeg at jeg skulle underholde en fullsatt Oslo Spektrum. Alene. Jeg skulle synge. SYNGE. Alle vet at jeg er temmelig tonedøv. Jeg kunne heller ikke teksten til sangen jeg skulle synge. Og jeg måtte plutselig så innmari mye på do, like før det var min tur på scenen. Det var nerver, det. Heldigvis våknet jeg i god tid før jeg fikk sjansen til å tabbe meg ut.

Mer kultur: Jeg har meldt meg inn i Kinosonen i et forsøk på å gå på kino oftere. Man kan jo ikke være selverklært filmnerd og gå på kino annenhvert århundre, sant? Hittil har jeg rukket å se The Lovely Bones (som jeg herved erklærer for å være årets vakreste film med årets fineste soundtrack), Shutter Island (foreløpig ubeseiret innehaver av årets kjedeligste film. 138 minutter av livet mitt jeg aldri får tilbake, hva gjør man ikke for å utvide horisonten sin?) og Alice i Eventyrlandet (3D! Johnny Depp! Tim Burton! Surrealisme! Galskap! Yay!). Jeg har også vært temmelig aktiv med 1001 filmer-prosjektet mitt: Den nyligste 1001-filmen jeg så, var 12 Angry Men med bl.a. Henry Fonda. For. En. Fantastisk. Bra Film.

Bøker, ja. Jo. Jeg leser fremdeles bøker. Det går bare litt sakte for tiden, for jeg har jo pålagt meg selv å ikke låne flere bøker fra biblioteket før jeg har lest ut alle de uleste bøkene jeg har liggende på nattbordet. Dessverre for meg har jeg klart å plukke ut noen ikke så vanvittig spennende bøker til sengelektyre. Så når jeg ikke har flere bøker å veksle mellom, sier det seg selv at det går litt trått. Jeg leser fortere når jeg leser flere bøker samtidig, merkelig nok.

Nå tror jeg denne posten er lang og innholdsrik nok. God natt.

P.S: Jeg har fått en sånn bloggpris av nusselige Kristine! Jeg skal selvfølgelig blogge om den. «Følg med!» som et eller annet superfrptroll alltid sier.

Opptur:
– Dynamisk yoga hos SATS. Fantastisk trening og jeg føler meg alltid litt «ruset» etter hver gang!

– Kristin Berg, som danser i Cats på Chat Noir, sa at hun var imponert av dansingen min! Stas!

– Rektor Hilde brukte ordet «dyktig» om meg. Jeej!

Nedtur:
– Adecco har pilotprosjekt for å få hørselshemmede arbeidssøkere ut i arbeidslivet. Sendte e-post i midten av november, har fremdeles ikke fått svar. Jobb! Vil ha! Nå!

Overraskelse:
-Dette kom nettopp inn: En av arrangørene bak Mr. Gay Norway sendte nettopp melding til meg. Han husket meg fra da jeg så på kåringen av Mr. Gay Norway, yeeey!

Begivenhet:
– Pysjamasfest på skolen. Artig, artig!

– Kvinnekveld på John Dee. Interessant. Men jeg så bra ut uansett, iført kort kjole med paljettglitrende halterneck.

– D3s studentvisning. Fantastiske dansere! Nå blir det å hoppe etter Wirkola når min klasse skal sette opp vår egen studentvisning til vår, men forhåpentligvis overgår vi D3

– Nederlands Dans Theater på Operaen. «Vanishing Twin» og «Silent Screen» av henholdsvis Jiri Kylián og Lightfoot & León. Jeg forgudet sistnevnte, men så har jeg vært fan av L&L siden jeg så Nasjonalballetten fremføre fire koreografier av duoen tidligere i år.

– Swing-akrobatikk! Robert Tøfte-Furu lærte guttene hvordan de skal løfte og/eller kaste jentene i lufta. Nesten sånn her:

– Stine, to ukjente menn og jeg hjalp en bevisstløs jente en lørdagsnatt. Særdeles fornøyd med min rolle i hendelsen; jeg holdt hodet kaldt, husket å sjekke alle livstegn, legge merke til uvanlige ting og prøve å få tak i 113.

Person:

Sitat:
– «Her har vi en god delfin, og en handikappet delfin.» Chet Walker.

– Dialog:
Daniel: Jeg har et ekstra bein i foten.
Chet: (lang taushet) Du er spesiell, vet du det?

– «Jeg har et ekstra bein i hoften!» Eirik.

Låt:
– Fikk nesten ikke høre på musikk i det hele tatt, for en liten del av høreapparatet mitt døde. Det er heldigvis fikset nå. Puh.

Bok:
– Den som skal komme, Kathleen McGowan. Da Vinci-koden som skrevet av en kvinne. Veldig spennende!

– Velsmakende vegetarisk, utgitt av Gyldendal. Ominominom!

Film:
– Madame Butterfly, opera-spillefilm fra 1995, regissert av Frédéric Mitterrand. Nydelig.

Månedens søteste: