Kategori: Foto

Blå stillhet

4


Vi fikk i oppgave før påske å sette sammen et kunstnerisk bilde med utgangspunkt i «blå» og «stillhet», og dette ble mitt resultat. Bildet dere ser, er utgaven jeg lagde etter tilbakemelding fra lærer og medelever på onsdag. Et par av tingene var å flytte sprøyten litt mer til venstre og gjøre hodeskallen mer synlig; ingen så hodeskallen og flere trodde de så på en linjal, det tyder på at folk flest ikke har en like morbid tankegang som meg. Godt tegn.

Tanken bak bildet er at en av assosiasjonene til «stillhet» er «død», og jeg følte at en sprøyte med et innhold som ser giftig ut, er en bra måte å illustrere dette på, man dør hvis man injiserer innholdet. Jeg fylte sprøyten til 42 ml fordi 42 er, ifølge Haikerens guide til galaksen, svaret på Livet, Universet og Alt Mulig. Veldig dypt. Jeg har en teori om at vi kanskje får vite den ultimate sannheten når vi dør eller oppnår Nirvana (jeg er buddhist, så det så). Så konklusjonen er cirka sånn: En person higer etter å få vite meningen med livet at han/hun tar livet av seg i et forsøk på å finne svaret.

Oppskriften:
En stor sprøyte (18,50 hos apoteket)
Blå Zalo
Hodeskalle (medisinbutikken ved Holbergs plass)
Asfalt

Fyll sprøyten med Zalo og fotografer denne med makroobjektiv og håndholdt blitz rettet mot den hvite bakgrunnen. Smil og spør pent om du kan få fotografere en hodeskalle når du står i medisinbutikken (evt. kjøpe din egen hodeskalle for 800,- eller mer). Fotografer et stykke skitten asfalt. Sleng sammen alt i Photoshop og gå bananas med en myk børste med lav gjennomsiktighet. Tadaa!

Morgenstemning

10


I dag fikk vi to stuntoppgaver. Den ene oppgaven gikk ut på å gjenskape stemningen vi våknet til idag. Uten at resultatet skulle inneholde et selvportrett. Min morgen så slik ut: Jeg våknet ganske tidlig, tidlig nok til at jeg fikk tilbringe en avslappende halvtime til sengs med Harry Potter og Føniksordenen før jeg stod opp og dro til skolen.

Jeg prøvde å skape en myk, behagelig stemning i bildet. Boken ble fotografert med makroobjektiv med blenderåpning f/5 for å få denne dybdeskarpheten. Jeg fotograferte også sengeteppet mitt og la dette bildet over bok-bildet i Overlay-mode på 60%. En ekstra kopi av sengeteppet ble lagt oppå de to lagene slik at det rammet inn midten av bildet. Til slutt la jeg på en ekstra teksturramme for å få frem litt luksusfølelse (det er fantastisk å ha så god tid om morgener at man kan lese litt gjennom en bok).

Læreren (Michal Tomaszewicz) likte bildet veldig godt ^^

All you need is love

10


Et skikkelig gladbilde med masse pastellfarger og bokeh og hjerter og kjæææærlighet. For en klisjé. Men det er litt søtt, dog. Litt. Beatles har æren for tittelen til dette bildet. Jeg kjøpte fire rull med Love Hearts (jeg kommer til å få vondt i magen i natt), fant frem makroobjektivet og plasserte en softboks på høyre side. I Photoshop forsterket jeg fargene, la på et Orton-lag, Gradient Map i Soft Light-mode og et bokeh-bilde i Screen-mode.

Hviskende berøring

9


Mari Boine er en av Norges fremste samiske joik-sangere, og på albumet Goaskinviellja finner vi sangen Dolgesuorbmagežiiguin (Hviskende berøring). Jeg skulle gjerne linket til sangen, men det later til at den ikke er tilgjengelig på nett. Istedet kan dere lytte til en annen sang som er minst like fin: Goaskinviellja (Ørnebror)

Dette er til en skoleoppgave som går ut på at vi skal inkludere røyk i bildet. Røyk er et veldig populært motiv, så jeg slet litt med å finne en god bildeidé som ikke er altfor klisjé. Mp3-spilleren min spilte tilfeldigvis Dolgesuorbmagežiiguin og da dukket plutselig ideen om røyk som berører hud som en slags «hviskende berøring».

Jeg ville ha en slags triptyk (tre bilder som hører sammen) som viser utsnitt av en kropp. Utsnittene skulle være så snevert som mulig slik at det ikke lenger ser ut som en menneskekropp, men som abstrakt kunst. Røykbildene skulle på en måte være knyttet til de enkelte bildene gjennom assosierende form (ryggrad, ribbein og virvler/bølger).

Røykbildene ble til i studio med røkelse og lampe med softbox. Jeg hadde sort bakgrunn og konverterte bildene i Photoshop. Softboks og hvit bakgrunn ble brukt til kroppsbildene. I Photoshop konverterte jeg til sort-hvit og la på Gradient Map i Soft Light-modus for mer kontrast. Røykbildene ble lagt oppå hvert bilde i Multiply-modus.

Redigert 24.04.09:
La til et fjerde bilde for å få et mer portrett-aktig preg.

While my guitar gently weeps

15


For rundt et halvt år siden utfordret jeg Jørgen S (en av personene bak Frame Not Included) til å ta et bilde der han tar utgangspunkt i Beatles’ sang While my guitar gently weeps. Resultatet kan dere se her. Jeg likte hans versjon veldig godt, men jeg hadde også planer om å lage min egen versjon av samme sang.

Modell er Athanasia, fotografert i studio med en stor softbox litt overfor henne. De andre menneskene er en kollasj av forskjellige bilder jeg tok fra samme punkt på Nationaltheater togstasjon. En kollasj var litt enklere å få til enn å begynne å kommandere en flokk ukjente mennesker rundt som en annen sauegjeter ;) (Og dermed slapp jeg å få enda mer trøbbel med de to vekterne som kom for å knurre litt på meg og kameraet mitt.)

I Photoshop fjernet jeg et stk. relativt stort tatovering fra Athanasias korsrygg, blåste opp og formørket «gitarhullene» (de fænsi snirklete tingene, hva heter de egentlig?). Jeg brukte litt Liquify for å få frem litt mer gitarform, og ellers konverterte jeg til sort-hvitt og la på Gradient Map for større kontrast.

Jeg hadde egentlig tenkt at Athanasia skulle være helt tydelig, men etter litt plundring fant jeg ut at det så bedre ut med litt gjennomsiktighet, så jeg brukte en børste med 25% gjennomsiktighet over hele henne og en gang til rundt kanten.

Redigert 24.04.09:
Etter tilbakemelding fra læreren, gjorde jeg bakgrunnen mørkere for å skape mer dybde i bildet og for at modellen skulle bli lettere å skille ut fra bakgrunnen.

Ane

6


Dette er Ane fra klassen min! Hun stilte opp på ti minutters varsel da jeg sendte en smådesperat melding om modellhjelp etter at jeg ventet i to timer på en modell som aldri kom (stakkaren ble syk i løpet av natten). Ikke bare bodde Ane i nærheten av studioet, men jeg syntes også hun var et naturlig valg til den røde bakgrunnen og den røde glasskulen. Kontrasten mellom det varme og det kjølige, samt intensiteten i både Ane og rødfargen gjorde at portrettet ble flott. («WOW! DIGGER DET!!!» sitat Ane etter at hun fikk se det ferdige bildet)

Jeg brukte en lampe med sølvparaply for å få en fin kontrast i linjene. Etterbehandlingen ser slik ut:
-Fjernet paraplyrefleksjonen fra glasskulen (Clone Stamp Tool) og noen små pletter her og der (Patch Tool).
-Gjorde det lyyyyse området på hånda litt mørkere for at ikke fokuset skal havne der istedet for på ansiktet.
-La på Orton-effekt for en soft look, men med litt ekstra gjennomsiktighet i ansiktet for at ikke det skulle bli helt «tåkete».
-Gradient Map i Soft Light.
-Mørkere ramme.
-Fremhevet blåfargen i øynene for et mer intenst blikk.

Another brick in the wall

8


Modell: Audun.
Vegg: Et eller annet sted i Sydney.
Lys: Softboks litt over Audun og en softboks mot bakgrunnen for å gjøre denne lysere.
Photoshop: Portrettet ble lagt på i Multiply med 70% Opacity over murveggen. Jeg forsterket øyefargen med Levels og Hue/Saturation. Rødfargen på veggen ble forsterket med Hue/Saturation, samt Gradient Map i Overlay. Til slutt la jeg på en mørkere ramme for å dytte fokuset mot midten.

Knocking on Heaven’s Door

7


Modell: Den skjønne Malika, som jeg deler kjøkken med.
Himmel: Fra Sydney. De har skikkelig svære, flotte skyer i Sydney. Hvis jeg ikke hadde lagt bånd på meg, hadde jeg ikke kommet hjem med annet enn svulstige skyer på minnekortet.
Dør: Fra kjøkkenet vårt.
Tekstur: Princess-of-Shadows. Som alltid.
Lys: Håndholdt blitz fyrt av mot veggen bak meg.
Photoshop: «Visket» bort veggen rundt døren, la på Orton-effekt, flikket litt med Levels og la på tekstur-ramme.

Selvportrett | Lisbeth Salander

6


«Hun ligner deg, vet du.. Noomi Rapace.. Klempådeg» stod det i en sms jeg fikk av Katrine på torsdag. Og plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville prøve å gjenskape dette bildet. Bare for moro skyld, og for å få et skikkelig fett profilbilde.

Lyssettingen var det vanskeligste med dette bildet. Jeg studerte originalen for detaljer i skygger, hvor lyset kom fra og hva slags lys det ble brukt. Til slutt bestemte jeg meg for en reflektor med låvedør og bikube på min høyre side og en reflektor med bikube over og litt bak for meg. Det er kanskje ikke den samme belysningen som ble brukt i originalbildet, men mitt oppsett ble ikke så ille. Deretter var det bare å misbruke fjernkontrollen samtidig som jeg prøvde å se ut som om jeg hatet verden.

I Photoshop forandret jeg fargen til sepia, la på øyepiercing og litt ekstra sminke (blant annet leppestiften, jeg taklet nemlig ikke å se meg selv med kølsorte lepper, så jeg valgte å fotoshoppe det istedet, haha) og dette ble altså resultatet. Mye arbeid for et skarve profilbilde, men hei så morsomt :D

Jeg går ut fra at dere ikke trenger en presentasjon om boken Menn som hater kvinner (Stieg Larsson) som har Lisbeth Salander som en av hovedpersonene?