Sweet cup o’ mine

7


Dette er ikke en veldig original idé, omtrent halvparten av medlemmene hos Deviantart.com har gjort noe lignende med en søt kopp og et dryss bokeh. Men bokeh er kult og jeg følger gjerne strømmen når det gjelder kule fotoeffekter. Om noen dager kommer jeg med et annet bilde som er hakket mer «mitt».

Hvordan lager man bokeh? Man tager et 50mm f/1.8 eller f/1.4 (det er veldig viktig med full blenderåpning, ellers blir det seks-/åttekanter istedet for pene sirkler), henger opp juletrelys langt i bakgrunnen av bildet, plasserer en kopp ganske nær objektivet, legger seg ned i verdens mest ubehagelige stilling, fokuserer på koppen slik at lysene i bakgrunnen blir uskarpe kuler. Tadaa, bokeh! Det er også mulig å lage stjerne-, hjerte-, alt mulig rart-bokeh hvis man leker litt med papir og saks.

Og sånn før noen bemerker det: Ja, bildet er for mørkt, fargene er blasse, bakgrunnen er ikke så veldig fin og refleksjonen fra bordkanten er irriterende Jeg lover å gjøre det bedre neste gang, og så må jeg kalibrerere skjermen min slik at bilder ikke ser strålende ut når de egentlig ikke er så strålende likevel.

En liten verden

5


Though the mountains divide
And the oceans are wide
It’s a small small world
(Disney)

Trykk på bildet for å se det i større størrelse, ellers ser dere ikke detaljene. Jeg har redigert bildet slikt at det har en tilt shift-effekt, noe som gir bildet inntrykk av at man ser på en miniatyr-modell av det ganske så velkjente området i Sydney.

Apropos liten verden: Jeg traff tilfeldigvis på en tidligere klassevenninne mens jeg var i Sydney. Vi har ikke hatt kontakt siden 2006 og ingen av oss visste at den andre befant seg i Sydney. Så det var et meget underlig øyeblikk da det gikk opp for oss begge at vi faktisk så på den vi trodde det var. Å tilfeldigvis møte noen på den andre siden av Jorden, gir en følelse av at verden virkelig er liten.

Lidenskap for dans

5

En gang danser, alltid danser. Noen ganger er lidenskapen for dansen så stor at man aldri riktig klarer slutte å bevege seg til musikk, selv om tiden har tatt den sterke, smidige kroppen som en gang fløt over scenen som en virvlende fjær.

Pitt Street i Sydney.

Stillestående

12


Har du noen gang vært så langt nede i den mentale kjelleren at det føles som om du aldri vil komme deg til toppen igjen? Hele verden beveger seg, men du står som limt fast til den samme flekken.

Rulletrapp på Nationaltheater togstasjon. Lang lukkertid (16/10 sek, f/3.5)for å kunne ha ISOen på 100 og for å få frem «farten» i de to rulletrappene på hver side av den stillestående rulletrappen. Flikket på fargetemperaturen for å få en kjølig/blå tone og la på Gradient Map i Overlay på rundt 30-40% Opacity for å få frem en tøff kontrast.

Softly, as I leave you

4


Softly, I will leave you softly
For my heart would break
If you should wake
And see me go
So I leave you softly…

Jeg ble så inspirert av koreografien Softly, as I leave you (Paul Lightfoot & Sol León) at jeg måtte finne denne sangen og gjenskape mitt indre bilde. Denne sangen er blitt sunget av kjente personligheter som Frank Sinatra, Elvis Presley og Doris Day, men den versjonen jeg fikk tak, bestod av den fløyelsmyke stemmen til Bobby Darin.

Modellene er Petter og meg. Jeg la på vintage-look på begge bildene og det øverste bildet ble satt i Screen-mode med veldig lav gjennomsiktighet for å få dobbeleksponering-effekten. Begge bildene ble gjort ufokuserte for å gi et «soft» resultat.

Hurry Slowly

5


Hurry Slowly er min absolutte NPM-favoritt, og jeg vil gjerne forklare hvorfor jeg liker den så godt, men det finnes ingen ord som kan beskrive hvordan jeg føler meg når jeg lytter til Hurry Slowly. Kjøp eller lån cden og lytt. Offisiell hjemmeside og MySpace-profil

Bilde: Et portrett av en rolig og alvorlig Katrine. Et bilde av rulletrappene på Nationaltheater togstasjon. Portrettet ble lagt over rulletrappene i Screen-mode og «pin hole»-rammen over begge.