Kategori: Foto

Gia

6


Gunhild «Gia» har tilbrakt de siste månedene i Washington D.C. med et plateprosjekt, og da hun kom tilbake til Norge, spurte hun meg om jeg kunne ta noen bilder av henne som hun kan bruke til nettsiden sin og lignende. Selvfølgelig stilte jeg opp med kameraet. Sjekk ut musikken hennes her.

Jeg fotograferte med beauty dish på Gunhild. De to øverste bildene hadde reflektor med bikube og hhv. blått og rødt gelatinfilter mot den sorte bakgrunnen. Det nederste bildet hadde bare beatuy dish og et rødt forheng som bakgrunn.

Apropos vannmerket: Fra nå av kommer jeg til å sette vannmerke på alle bildene jeg legger ut på nettet ettersom det er veldig mange som tydeligvis tror at opphavsrettigheter er en rosa bil.

The Night Comes In

7

Jeg fant tilfeldigvis denne tutorialen og jeg var helt nødt til å teste ut den. Jeg brukte forskjellige stock-bilder som jeg fant inne på Deviantart.com: Planeter, toppskyen, underskyen og linfrøåker. Ikke verst resultat til å være første gangen jeg gjør ordentlig fotomanipulasjon? :D Det burde naturligvis mer finjustering til, men denne lagde jeg mest for å teste for moro skyld.

Tittelen er forresten tilfeldig plukket ut fra mp3-spilleren min. Queens, hvis noen lurte.

… one sweet moment

3


There’s no chance for us
It’s all decided for us
This world has only one sweet moment set aside for us
Who wants to live forever?
Who wants to live forever?

Inspirert av sangen Who wants to live forever, skrevet av Brian May og fremført av Queens.
Fotografert med 50mm f/1.8, jeg brukte blenderåpning 2.8 og lukkertid 1/8 sekund. La på vintage-filter i Photoshop.

Memento mori

4


200 år gammel hodeskalle lånt fra Det medisinske fakultet. Ikoflex-kamera lånt av Foto-Linn.

Begrepet «Memento mori» er latinsk for «Husk, du skal dø» og dette brukes ofte i kunst, enten veldig tydelig (Vanitas, Phillipe de Champaigne) eller skjult (Ambassadørene, Hans Holbein). Tanken er å minne mennesket på dets eget dødelighet, og jeg synes «memento mori»-kunst er veldig fascinerende selv om det er ubehagelig å bli minnet på at en dag tar livet slutt.

Jeg klarer ikke bli enig med meg selv om hvilket av de to bildene jeg liker best; det øverste er nesten malerisk, veldig tradisjonelt og får meg til å føle at døden ikke er så skummel egentlig, mens det nederste skaper en slags avstand og har en uvanlig, men kul «ramme». Jeg skal levere inn ett av disse til en fotokonkurranse der temaet er «stilleben». Fristen er 20. juni. Hvilket bilde synes du jeg bør levere inn?

Det øverste bildet fikk vintage-stil og tekstur, mens det nederste bare fikk et par Curves-justeringer.

A softer tribute | Nobody knew…

4


Idag har jeg hatt med meg en eske rundt i byen. En eske med et ganske uvanlig innhold. Innholdet skal brukes til en bildeidé som skal gjennomføres neste uke. Hver gang jeg så ned på esken, tenkte jeg på hva den inneholdt og så fikk jeg litt gåsehud når jeg tittet opp og så på menneskene rundt meg. Ingen av dem kunne vite at inne i esken som var trygt plassert på fanget mitt, lå en hodeskalle fra en person som har vært død i mer enn tohundre år.

Det er ikke hver dag jeg har noe slik i min besittelse og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk låne denne hodeskallen til bildet mitt. Dere kan glede dere til å se resultatet neste uke.

A Softer World inspirerte til denne stripen dere ser i dette innlegget.

Graemes Oliver

5


Graeme Johannessen, fotografen bak skinke.com, spurte meg for en stund siden om jeg var interessert i å forsøke meg på litt fotoshopping av dette bildet. Han la ut sin egen versjon i desember, og her er min versjon. Jeg croppet bildet, fjernet merkene i speilet over hånda, la på litt «softing», justerte flere områder med Curves (bl.a gjorde ansiktet lysere og omgivelsen litt mørkere for å rette fokuset mot ansiktet) og avsluttet med å lage en mørkere vignettering med Curves.
Takk for den lille utfordringen, Graeme!

Kryssende

0


Forrige uke fikk vi utdelt hver vår bydel av læreren. Jeg fikk Majorstua, så jeg tok med meg kameraet dit og tuslet litt rundt. Det var en litt kjølig og grå dag, så jeg stakk innom Homohuset en tur for å si hei og få i meg varmen igjen. God idé, for jeg fikk tilbud om en liten fotojobb til et gratismagasin mens jeg satt der. Deretter fikk jeg plutselig servert dette motivet rett utenfor vinduet. Se på de linjene! Hvem hadde trodd gatene kunne være så fine!