Kategori: Blogg

[Filmfredag – Tolv edsvorne menn]

0

Jeg er svært glad i å lese bøker, men jeg har også film som en kjær hobby. Derfor lot jeg meg inspirere av Smakebit på søndag til å lage Filmfredag. Hver fredag får dere servert sitat fra en utvalgt film, samt en kort beskrivelse av filmen. La meg presentere den første filmen:

It’s always difficult to keep personal prejudice out of a thing like this. And wherever you run into it, prejudice always obscures the truth. I don’t really know what the truth is. I don’t suppose anybody will ever really know.

Tolv edsvorne menn (12 Angry Men, 1957) er regissert av Sidney Lumet. Filmen handler om tolv jurymedlemmer som skal avgjøre utfallet av en sak der en ung gutt er mistenkt for knivdrap på sin egen far. For elleve av mennene i juryrommet finnes det ingen tvil om at gutten er skyldig, alle bevisene tyder på at det var han som begikk ugjerningen. Men én mann er overbevist om det motsatte. Kan han klare å få de andre til å endre mening?

[Ballett på Blitz-huset]

1

Frrige helg fikk jeg en artig forespørsel: Kunne jeg koreografere en liten ballett som Oslo Queer kunne fremføre i homoparaden kommende lørdag? Det ble til at jeg valgte å la meg inspirere av de fire småsvanene fra Tsjajkovskijs Svanesjøen. Og sånn gikk det til at jeg lærte bort ballettrinn i Blitz-huset. Hvor mange har noe så grensesprengende på cven, liksom? Resultatet kan dere se i paraden på lørdag. (Dere som ikke har mulighet til å ta turen: De lovte å filme oppvisningen, og videoen skal jeg poste her når den kommer.)

Mens vi venter på den store dagen, kan dere kose dere med et par videoer av denne stakkato småsvaner-delen:

[Jeg skal aldri…]

0

For noen dager siden gjorde jeg noe jeg aldri skal gjenta: Å gå hjemmefra tidlig på morgen uten å tilføre magesekken litt fast føde. Jeg kjenner mange som dropper frokost hver eneste dag og holder seg gående frem til lunsj uten problem. Det var derfor jeg tenkte at jeg kunne klare å holde meg til jeg kom til Rica på Holbergs plass (hvor jeg skulle spise frokost. Hotellfrokost, omnomnom!), en spaseretur på knappe 15 minutter fra der jeg bor.

Magen min holdt kjeft frem til den amerikanske ambassaden. Da ville den ikke være med på notene mer og begynte å murre litt. Mens jeg gikk videre, formanet jeg magen til å holde ut bare litt til. Det hjalp ikke: Over Slottsplassen måtte jeg stoppe hvert femte meter fordi det var umulig å bevege seg av sultesmerte. Jeg vurderte å legge meg ned, men tanken på å bli tatt for å være ruset og satt i arrest uten mulighet for å få mat før etter XX antall timer, fikk meg fra det.

Jeg kom frem, magen fikk mat, og etter en halvtimes tid sluttet magen å murre såpass at jeg faktisk kunne nyte den litt dyre hotellfrokosten min.

Jeg skal aldri, aldri, aldri gå hjemmefra uten å spise frokost. Det er en grunn til at det er dagens viktigste måltid.

[Krims og krams]

2

For en stund siden ryddet jeg i laptopen og overførte en drøss med bilder til den eksterne harddisken. Ettersom jeg brukte opp all min effektivitet den gangen, ble det til at jeg somlet fryktelig med å gjøre noe med mobilbildene jeg tok etter oppryddingen. Nå har jeg fått ut fingeren:

Jeg tok meg en hundrekronersimpulstur i Operaen for å se en av ballettlærerne mine i Romeo og Julie. Veldig fin ballett og flinke dansere (duh. selvfølgelig!)

Jeg kjøpte denne jakken. Neida. Joda. Nei, virkelig ikke. Litt for flashy for min smak, men hvis du lurer hvor du kan finne denne, løp til UFF ved Jernbanetorget.

Vegetarisk pasta carbonara. Denne er så vegetarisk at selv osten er vegetarisk. Hurra for Arla som nettopp har kommet med en parmesanlignende ost med mikrobiell løpe <3

Fra Chat Noir. Den dagen jeg får min egen leilighet, skal jeg ha sminkebord med lyspærer og alt mulig.

Tvangskosing <3

Joan Jett ble med meg hjem en tirsdagskveld. Hun henger fremdeles hos meg.

Denne er litt intern blant oss i D3. Det ligger mye interessant og slenger i garderoben på Chat Noir, for å si det sånn.

Thea kom på besøk, og vi hadde sushi til frokost, etterfulgt av…

… kakaolunsj på Bristol Hotell. Om nom nom.

Seks av de åtte kattungene på Kattehuset. Alle sammen i kor nå: Åååååååh!

Refreng: Åååååååh!

Jeg bakte sjokoladekake til den nestsiste skoledagen. Pynten er inspirert av to numrer fra hovedproduksjonen: Nano («diamantene») og Meltin’ (snøfnugg-pynt). Er ikke jeg kreativ, hæ?

[Kjære skvaldrehøne]

0

Du vet du snakker for høyt når du står rett ved verste trafikken i Majorstuakrysset og en hørselshemmet person som står ti meter unna deg, kan høre deg klart og tydelig.

Og du som snakker i mobilen eller skriver tekstmelding mens du kjører (HALLO?! Er du idiot eller er du idiot?); neste gang jeg ser deg, stopper jeg midt i fotgjengerfeltet og flytter meg ikke før du har lagt vekk mobilen din.

[Smakebit på søndag – The Five Fakirs of Faizabad]

0

«You will wish to personalize your carpet,» said the man. «Make it so that only you can fly it. In which case you must spill your blood upon it. For then your djinn blood will become part of the carpet. and the words of power will always be yours to command.»

The Five Fakirs of Faizabad er femte bok i serien om lampeåndens barn (Children of the lamp), og vi følger djinntvillingene Philippa og John. Djinner er bedre kjent som lampeånder, som har evnen til å gi folk tre ønsker. Jeg har ikke lest de fire første bøkene, for jeg fikk plutselig i oppdrag å korrekturlese den norske oversettelsen av denne boken som kommer ut i løpet av 2011, men jeg har allerede satt opp de forrige bøkene på huskeliste til senere.

Denne boken handler om en mektig djinn som prøver å få finne de fem store hemmelighetene om universet. Hvis han lykkes, vil verden være i fare. Philippa og John hjelper sin onkel Nimrod, som også er djinn, med å stoppe ham, men for å klare det må de først finne Shangri-La.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Verdens mest magiske sted]

5

Jeg føler meg som et nytt menneske. Jeg har tilbrakt det meste av dagen i spa-avdelingen hos Vestkantbadet, verdens mest magiske sted (etter Galtvort og Diagonallmenningen, selvfølgelig). Jeg gikk inn som et slitent vrak etter uker med hard jobbing og veldig stor dose skoleleihet, og etter noen timer kom jeg ut igjen med all spenning og negative energier massert, knadd, tøyd og banket ut av kroppen. Og nye føtter med fint klippet og polert tånegler! Ingenting er som å skjemme bort kroppen med velfortjent og avslappende thaimassasje. (Ok, med mindre du er masochist eller danser, er thaimassasje ikke for pingler.)

Vestkantbadet har flere flotte tilbud til hyggelige priser i sommer, og stedet er en interiørarkitekts nostalgiske drøm, så jeg anbefaler at du tar deg en tur eller to!

(Dette innlegget er ikke sponset, men hvis noen fra Vestkantbadet Spa leser dette og føler behovet for å skjenke meg et lite gavekort, sier jeg ikke nei takk.)

[Den store jervjakten]

0

Sommertid er drømmetid. Den tiden da drømmene mine blir ekstra livaktige og merkes bedre i kroppen når jeg våkner, så jeg tar meg selv i å tro at det jeg nettopp drømte er noe som har skjedd på ordentlig.

I går morges drømte jeg at jeg så på en film som handlet om en jente som var ettersøkt av myndighetene. Men samtidig som jeg så på filmen, var jeg også hovedpersonen i filmen. (Det hadde vært kult; et slags underholdningsmedium hvor du kan velge hvilken rollefigur du vil være og så opplever du handlingen som om den var virkelig!) Jeg/rollefiguren hadde et utseende som minnet om en fin blanding av Maria Amelie og Maria Mena. I begynnelsen foregikk filmen utenfor Kristiansand Dyrepark, etterhvert forvillet jeg meg til noe som lignet Stortinget t-banestasjon, bare større og mer «amerikansk» og fullt av militærkledde menn som prøvde å fange meg mens jeg svingte meg oppover vegger, over gjerder og klatret på ventilasjonsrør i beste parkour-stil. Innimellom pauset jeg filmen for å gå på kjøkkenet og pynte en sjokoladekake jeg hadde bakt kvelden før. Jeg ble skuffet da jeg våknet og innså at sjokoladekaken i kjøleskapet fremdeles var like upyntet, for jeg var overbevist om at jeg allerede hadde gjort det.

I går ettermiddag tok jeg en (altfor lang) høneblund, og da drømte jeg at jeg så på et eller annet tåpelig Jackass-program (tror jeg) og jeg fikk det for meg at jeg skulle finne et par jerv. Som tenkt, så gjort; jeg fant to jerv som ikke likte at jeg fanget dem, så de bet seg fast i armene mine. Da jeg fikk dem av, gikk jeg litt formålsløst rundt i en tunnel før jeg havnet på et kjøkken hvor moren min var. Jeg spurte henne om hun husket når jeg fikk stivkrampesprøyten og om vi kanskje kunne dra på legevakten for å ordne det. «Kanskje det, hva har skjedd?» spurte hun. «Jo, jeg prøvde å kose et par jerv,» svarte jeg nonchalant mens mitt halvvåkne jeg slo seg for pannen over hvor teit det var mulig å bli.

Apropos drømmer, for mange uker siden hadde jeg en drøm som gikk ut på at akkurat den dagen var det siste skoledag og jeg var så lykkelig fordi jeg endelig var fri. Nå har den dagen omsider kommet, jeg er frifrifriFRI! Fri på ordentlig! Jeg skal ikke tilbake til det stedet igjen til høsten eller noensinne! Endelig <3

[Riper i fasaden]

1

Folk (les: Gietlitevink-Maren) har en pussig oppfatning om at jeg er et ordensmenneske med stålkontroll over alt og ingenting. Ja, det er nok ikke helt feilaktig at jeg har et snev av OCD når det gjelder å alfabetisere bøker, filmer og cder, eller dekke på bordet. Men nå skal jeg gi dere et utmerket og blodferskt (dette skjedde i går kveld) eksempel på hvor vimsete jeg faktisk kan være.

Premieren på Chat Noir var vel overstått, og jeg var i den deilige, klamme garderoben hvor jeg ryddet i kostymene mine, hang opp dem på hengere og pakket bagen for hjemreisen. Før jeg gikk, tok jeg et siste overblikk for å være sikker på at alle kostymene hang der de skulle og at det ikke lå igjen noe viktig på sminkebordet mitt.

Deretter stod jeg utenfor Chat Noir i en liten evighet og småpratet om hvor superoptikjempefantafenomenalistisk forestillingen var (hallo, premiereadrenalinrus) før jeg tok trikken hjem. Vel framme skulle jeg finne nøklene mine i den digre bagen min. Jeg lette gjennom en gang. Deretter en gang til, litt grundigere. Fortsatt ingen nøkler. Jeg gikk til etasjen min og lette enda en gang uten hell.

Heldigvis kom jeg meg inn i gangen min ved å trikse litt (les: bryte meg inn hos naboen), og utenfor den siste døren følte jeg meg som en spillkarakter i et pek-og-klikk-spill som har glemt å plukke opp en viktig nøkkel et eller annet sted. Bagen ble gjennomsøkt for fjerde gang, alt innhold tømt ut på gulvet, og jeg begynte å innse at jeg kanskje hadde latt nøklene mine ligge igjen på Chat Noir, og at det trolig ikke var noen der nå.

Å rote bort nøkler ville vanligvis ikke vært så ille, jeg kunne sikkert overnattet hos noen. Men stakkars vesle Rogerkaninpusen, som jeg passer på for Dyrebeskyttelsen, satt helt alene i buret sitt bak den siste døren og ventet på at jeg skulle komme hjem med kos og gulrøtter, så jeg måtte finne nøklene slik at knøttet skulle slippe å være alene hele natten.

En rask gange (og ny personlig tid på strekningen Frogner-Nationaltheater) senere var jeg utenfor Chat Noir igjen. Fru Fortuna smilte heldigvis til meg; flere fra Chat Noir-personalet satt på en av barene i samme gate for en liten etter-jobben-pils, så jeg kom meg inn på det stengte teateret. Fant jeg nøklene i garderoben?

Nei.

Det var da jeg kom på at nøklene kanskje lå oppi denne lille Gina Tricot-plastposen oppi bagen, for jeg hadde med meg nøklene da jeg skulle kjøpe nettingstrømper tidligere samme dag, og dem puttet jeg oppi posen som jeg puttet oppi bagen som lå trygt hjemme mens jeg surret rundt i mørket på Chat Noir.

Jeg kom meg inn til slutt, og Roger fikk hoppe fornøyd rundt resten av natten. Og dette er altså den brutale sannheten om det såkalte ordensmennesket.

[Teaser]

2

Jeg har ikke hatt tid til å skrive noe som helst her og jeg er maks døgnvill etter å ha tilbrakt en helligdag (les: søndag) på Chat Noir, så nå tror jeg at i går var tirsdag og i dag er onsdag, men det er jo i morgen og da skal vi ha forestilling på Chat Noir i to dager før jeg har velfortjent langhelg som skal tilbringes med Thea fra Bergen som jeg skal drikke kakao med på Bistrol Hotell fordi vi alltid drikker Bergens beste kakao når jeg er på den kanten av landet og i helgen skal jeg altså introdusere henne for Oslos beste kakao, og deretter er det bare to og en halv dag igjen til jeg endelig kan nyte den etterlengtet friheten min og aldri sette mine bein på det stedet på Tullinløkka igjen.

Jeg ser frem til å bli mindre døgnvill og få bedre oversikt over livet mitt.

Hva driver vi så med på Chat Noir? Sprader rundt i nettingstrømper, Madonna-bh og tyll mens vi ruller rundt i snø. Helt sant. Jeg har bildebevis.

Marianne Aulie kan bare gå hjem og vogge, jeg har paljetter på bh’en og blå tyll på stumpen!

Nå fikk du kanskje lyst til å ta turen innom Chat Noir 8. og 9. juni? Det er fremdeles ledige billetter, løp og kjøp!