Måned: februar 2012

[Smakebit på søndag – Ødemark]

9

Han hadde fortalt henne, mange år før de flyttet til vognhuset, om de jødiske kashrut-lovene som foreskrev at frukten på et tre ikke kan høstes før det tredje året — at før man kan bryte inn i dets sykluser, må treet vite om modning og visning, til det er blitt så ukuelig i sin vekst og så rikt på bær at det ikke lar seg forstyrre uansett hvor mye som plukkes av det. Og for innhøsterens del må tålmodighetens dyd læres. Ventingens dyd for nytelsens skyld, til ventingen i seg selv fordobler eller tredobler gleden.

Ødemark av Samantha Harvey handler om en sekstiåring ved navnet Jake som har Alzheimers. Han veksler mellom vage, forsvinnende minner om sin avdøde kone, forvirring i nåtiden og undring over sønnen som er i fengsel og den forsvunne datteren som han ikke er sikker på at noensinne har eksistert. Handlingen er usammenhengende, i det ene øyeblikket forteller han om et kirsebærtre og i det neste om arkitektur. En fin og følsom bok.

Flere søndagssmakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Pavlovs ryddesjau]

4

Tenk om det var mulig å operere inn en dings som gir fra seg et svakt, passe ubehagelig elektrisk støt hver gang man tenker «Dette kan jeg gjøre senere»? Rommet mitt hadde sikkert vært mer ryddig da. Jeg hadde vært flinkere til å putte papirer der de skal være i arkivmappen; matrester oppi ymse plastbokser ville ikke ha rukket å finne opp hjulet; ting og bøker hadde ikke blitt til vaklevorene skyskrapere på alle ledige flater; det ville ikke blitt et vegg-til-vegg-teppe av hårstrå og hybelkaniner.

Jeg har prokrastinert som pokker i en liten evighet, og i dag fikk jeg endelig halt frem min indre Monica Geller fra glemselens fangehull og lot henne styre rundt uten stopp. Nå ser rommet mitt ikke lenger ut som et katastrofeområde, og livet føles plutselig så mer overkommelig. Merkelig hvor nedtyngende litt rot kan føles.

Min Fjesbok-status mens jeg ryddet: Jeg vil heller bestige Snøhetta med Lars Monsen enn å rydde og sortere lønnsutbetalinger, fakturaer, kvitteringer og Lånekassen-korrespondanse. (Ja, det er så mye jeg avskyr papirarbeid. Jeg trenger en sekretær.)

[Squat it!]

2

Når jeg endelig finner en variant av knebøy jeg faktisk har sansen for, er det litt dumt å oppdage at det gir meg så kompakte lårmuskler at det blir omtrent umulig å løfte benet høyere enn 90 grader når jeg gjør développé.

Min variant av squat går ut på å stå på to benker mens jeg holder i en 8 kilos kettlebell. Først går jeg ned i knebøy-stilling med armene mellom beina. Når jeg går opp i stående stilling, løfter jeg kettlebell. På denne måten trener jeg både lår, rumpe, øvre del av ryggen og skuldrene i én øvelse. Jeg er fan av øvelser der man trener flere enn én muskelgruppe på samme tid.

Jeg får fortsette med denne formen for knebøy en stund til, og kanskje legge til développé til styrketreningsprogrammet mitt, slik at jeg kan se om det blir bedre eller fortsetter å være like tungt.

[Filmfredag – An American Crime]

2

Sylvia Likens: Reverend Bill used to say, «For every situation God always has a plan.» I guess I’m still trying to figure out what that plan was.

Manuset til An American Crime er basert på rettsreferatet i det som omtales som «det mest forferdelige lovbruddet noensinne i Indiana». I 1965 blir søstrene Sylvia og Jenny Likens plassert hos nibarnsmoren Gertrude Baniszewski fordi foreldrene skulle reise bort for å jobbe. Gertrude skulle få 20 dollar i uken for å passe på de to jentene. Når den første sjekken blir forsinket, straffer hun Sylvia. Etter hvert blir Sylvia slått og mishandlet for hver lille ting som går galt, ikke bare av den psykiske syke Gertrude, men også av de andre Baniszewski-barna og andre unger i nabolaget. Etter flere måneder fanget i kjelleren, blir hun rett og slett torturert i hjel.

Når man ser denne filmen, er det vanskelig ikke å lure på hvordan det var mulig at så mange mennesker var innblandet i overgrepene mot en forsvarsløs jente uten at en eneste av dem stoppet opp et øyeblikk og sa: «Hvorfor gjør vi dette? Det er jo galt.» Baniszewski-huset lå ikke langt ute på landet, det lå i et rolig nabolag med mange beboere. Presten i den lokale kirken kjente de to Likens-jentene. De gikk på ungdomsskolen og var godt likt av folk. Likevel var det ingen som oppdaget at nabolagets barn og tenåringer ofte stakk innom Baniszewski-familien for å torturere Sylvia på alle tenkelige og utenkelige måter. Moren, Gertrude, en psykisk syk og sadistisk kvinne, lot dem fortsette med dette fordi «Sylvia må straffes», til tross for at Sylvia aldri hadde gjort noe galt.

Ellen Page portretterer Sylvia Likens i denne filmen, en prestasjon hun gjør på en imponerende måte. På Wikipedia fant jeg et fotografi av virkelighetens Sylvia, og likheten mellom henne og Page er slående.

[Bakt egg med vegetarbacon og spinat]

2

1) Jeg burde fotografere mer.
2) Jeg burde lage ordentlig mat oftere.
3) Jeg burde blogge oftere.

Hvorfor ikke slå tre fluer i en smekk? Lage mat, fotografere maten og blogge om maten! Jeg har alltid vært litt misunnelig på disse matfotograferne som alltid tar så fine, delikate bilder av ymse fristelser. Jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg kan vise frem skikkelig fine skrytebilder av kokekunsten min, men et sted må man begynne og man kommer ikke videre uten øvelse. Første skritt på veien: Bakt egg med vegetarbacon og spinat!

Tilfeldigvis var jeg småsulten og hadde alle ingrediensene i hus da jeg fant oppskriften på denne enkle retten mens jeg trykket i vei på Stumble, en fantastisk random-generator som lar deg stumble over mange interessante nettsider eller fine bilder eller kule videoer som du kanskje ellers aldri ville ha oppdaget.

Du trenger:
– 4 egg
– 1 kopp ferdigstekt vegetarbacon (Eller 3-4 skiver bacon hvis du liker å spise snille og søte dyr som er like intelligente som en tre år gammel menneskeunge.)
– 1 kopp løse spinatblad
– 2 tsk. matfløte
– 2 tsk. smeltet smør (Jeg gadd ikke smelte smøret på forhånd. Det smelter fort nok i ovnen.)
– Salt og pepper
– Timian

Forvarm ovnen til 190 grader.
Bruk en smurt, ildfast skål eller liten form. (Eller bare putt bakepapir oppi hvis du er like lat som meg.)
Ha fløte og smør i bunnen.
Legg i spinat og bacon.
Dryss over timian.
Knekk eggene over.
Smak til med salt og pepper. (Pass på saltet, vegetarbacon har ofte MYE salt fra før. Jeg droppet salt og det smakte helt perfekt.)
Bakes i 15-20 minutter, avhengig om du liker eggene dine løse eller harde.

Min dom:
Dette var veldig godt! Jeg halverte oppskriften ettersom den er beregnet for to personer og kolesterolnivået mitt ikke har godt av fire egg. Jeg pøste på med vegetarbacon, men neste gang kommer jeg til å holde meg til oppskriften, for de andre smakene druknet liksom i den salte baconsmaken. Dette mettet godt og lenge, og passer fint som lunsj eller lett middag.

Bildet? Tja. Det er rom for forbedring, vet dere. Det tok jeg egentlig på sparket da jeg i et uvanlig sterkt øyeblikk (til sultent matvrak å være) kom på at jeg kanskje skulle finne frem kameraet og knipse litt før jeg spiste opp «modellen».

[MegmegmegMEG]

5

Fant denne listen hos Ida Jackson, og fikk selvfølgelig lyst til å bruke tid på å svare på spørsmålene istedenfor å jobbe med korrektur. Tross alt er man Frøken Prokrastinør.

  1. kor gamal er du om fem år? I hodet mitt er jeg evig 20. Men jeg er altså født i 1985, you do the math.
  2. kven var du minst to timar rundt i dag? Meg selv? Hvis jeg hadde ventet med dette til rundt midnatt, kunne jeg gitt et svar som får meg til å fremstå som mindre einstøing.
  3. kor lang er du? Akkurat lang nok til å leke modell.
  4. kva var den forrige filmen du såg? An American Crime, basert på en virkelig historie om en jente som ble torturert til døden av en voksen kvinne og barn og unge på 60-tallet. Grusomt, men veldig velspilt. Med Ellen Page <3
  5. kven ringte du sist? Jeg ringer aldri. Sender kun sms.
  6. kven ringte deg sist? Noen som er listet opp hos Telefonterror.no.
  7. kva stod på den forrige sms’en du fekk? «Kl 21, hjemme hos meg, uten klær.»
  8. føretrekk du å ringa eller senda sms? SMS, helt klart.
  9. er dine foreldre gifte eller skilte? Skilte.
  10. når såg du mamman din sist? For en halvtimes tid siden.
  11. kva farge har du på augene? Brune.
  12. når våkna du i dag? Jeg hadde tenkt å våkne i 8-tiden, men rullet ut av senga 10.
  13. kva er din favorittjulesang?Jeg feirer ikke jul, men jeg synes 12 days of Christmas er utrolig kul. Fiiiive gooooolden riiiiings!
  14. kva er din favorittplass? Akkurat nå; alle steder der det er fredelig, solrikt, varmt og kort avstand til en fin badestrand.
  15. kva plass likar du minst? Gokk, dvs. alle plasser utenfor sivilisasjonen, dvs. utenfor f.eks. Ring 2.
  16. kvar trur du at du er om ti år? Jobber som danser og reiser rundt i verden.
  17. kva skremte deg mest om natta som liten? Å bli voksen. Å betale skatt. Å bli fattig. Å dø.
  18. kva fekk deg til å le hardt seinast? Jeg husker ikke HVA jeg lo av, men jeg lo godt og lenge til krampa tok meg forrige søndag.
  19. kor stor er senga di? 120 cm bred.
  20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Begge. Og en mini-pc.
  21. søv du med eller utan klede? Topp og truse. Ullsokker om vinteren hvis det er ufyselig kaldt.
  22. kor mange puter søv du med i senga? Har to puter, men bruker bare én når jeg sover.
  23. kor mange land har du budd i? Snart to; Norge og USA.
  24. kvar har du budd? Oslo (Romsås, Ammerud, Bjølsen, sentrum, Grünerløkka, Frogner), Bærum (Bekkestua og Gjettum), Kirkenes og Trondheim. Og så skal jeg jo snart bo i New York City i tre måneder.
  25. likar du sko, sokkar eller berrføtt? Converse, dansesko eller barføtt.
  26. er du sosial? Av og til.
  27. kva er din favorittis? Mövenpicks jordbæriskrem.
  28. kva er din favorittdessert? Karamellpudding. Og alt som er søt og/eller inneholder sjokolade.
  29. likar du kinamat? Bare hvis det ikke er ihjelkokt og dynket med sweet&sour.
  30. likar du kaffe? Jeg foretrekker te. Kaffe får meg til å sovne.
  31. kva drikk du til frukost? Te <3
  32. søv du på nokon spesiell måte? Siklende?
  33. kan du spela poker? Overhodet ikke.
  34. likar du å kosa? Ja, liker det ganske godt.
  35. er du eit avhengighetsmenneske? Er bare avhengig av internett, og det er ille nok.
  36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg? To andre, men jeg feirer ikke bursdag uansett.
  37. vil du ha born? Nei. Absolutt ikke.
  38. kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk, litt fransk, norsk tegnspråk.
  39. har du nokon gong vore i ein ambulanse? Ja, en gang da jeg var 3 år. Husker bitte litt av det.
  40. føretrekk du havet eller eit basseng? Havet. Saltvann er fantastisk for atopisk hud.
  41. kva brukar du helst pengar på? Mat. Og reise. Og sjokolade.
  42. eig du dyre smykker? Nei, bruker sjelden smykker. Tror det meste er fra H&M eller Glitter.
  43. kva er ditt favorittprogram på tv? Mad Men, Fringe, My Name Is Earl, Buffy, LOST.
  44. kan du rulla med tunga? Nei, men jeg kan lage tungeskål.
  45. kven er den morsommaste personen du kjenner? Øøh, husker ikke.
  46. søv du med kosedyr? Ja, faktisk. Trenger liksom noe under armen.
  47. kva har du som ringelyd? Jeg er fan av lydløs mobil.
  48. har du klesplagg frå du var liten? Har en rød silkemorgenkåpe som jeg fikk av en tante da jeg var 12, den var i voksen størrelse, så det var bare å vokse seg inn i den.
  49. kva har du nærast deg no som er raudt? Passet mitt.
  50. flørtar du mykje? Jeg flørter ikke. Jeg er bare blid og hyggelig, og folk tror det betyr jeg flørter.
  51. kan du bytta olje på bilen? Jeg så en episode om det i Step by Step for mange, mange år siden. Men det er nok ikke lurt å gi meg den oppgaven.
  52. har du fått ei fartsbot nokon gong? Siden jeg ikke har lappen, så nei.
  53. kva var den forrige boka du leste? Det er nok enklere å si hvilke bøker jeg holder på med nå: korrektur på en roman om Teheran på 70-tallet, Det mørke tårn VII (S. King) og The Help (K. Stockett) og Ødemark (S. Harvey).
  54. leser du avisa? Nettaviser. Leser A-magasinet og Aftenpostens kulturbilag hver fredag.
  55. abonnerer du på noko magasin? Nei, men jeg abonnerer på leiefilm.
  56. dansar du i bilen? Nei, men danser gjerne på badet. Selv om det er fare for nakkebrudd ved vått føre.
  57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast? Hører aldri på radio.
  58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Huskeliste over kolesterolsenkende matvarer.
  59. når var du i kyrkja sist? Var innom en kirke forrige søndag, men stakk før forestillingen startet.
  60. er du lykkelig? Akkurat nå er jeg litt for sliten til å være lykkelig. Spør meg igjen når jeg har badet litt på Key West. Eller når jeg har spist litt iskrem.

Edit: Jeg spiser iskrem nå, vanilje med sjokoladebiter. Jeg er kald, men lykkelig.

[Smakebit på søndag – The Help]

14

I like them smoky, liquor-drinking sounds when it get dark. Makes me feel like my house is full a people. I can almost see em, swaying here in my kitchen, dancing to the blues. When I turn off the ceiling light, I pretend we at The Raven. They’s little tables with red-covered lights. It’s May or June and warm. My man Clyde flash me his white-toothed smile and say Honey, you want you a drink? And I say, Black Mary straight up and then I get to laughing at myself, setting in my kitchen having this daydream, cause the raciest thing I ever take is the purple Nehi.

Jeg liker godt romaner som er skrevet på en muntlig måte, f.eks. Forrest Gump og  The Color Purple. De fleste har sikkert hørt om The Help av Kathryn Stockett, «alle» leste denne da filmen kom på kino. Jeg så filmen i høst og likte den veldig godt, men det sier vel seg selv at boka alltid er bedre enn filmen. Jeg liker å lese hvordan barnepikene beskriver folk og omgivelsene på sin særegne sørstatsaksent.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Visumsøknad for dummies]

2

Dette innlegget skriver jeg for alle dem som skal følge i mine fotspor, men som ikke nødvendigvis er mindre distré. Ved å lese denne instruksjonen for hvordan du skal gå frem når du skal søke om forlenget turistvisum før du reiser til USA, slipper du kanskje det stresset jeg led meg gjennom fordi jeg har akkurat litt for mye luft i hodet til å gjøre ting helt etter boka. Vær så god.

De fleste som har skaffet seg pass i løpet av de siste ti årene, har maskinlesbar pass. Fra oktober 2005 ble biometrisk pass standard, fordi det kan leses elektronisk og er derfor meget praktisk og sikker på en fancy måte. Hvis du har en pass som er maskinlesbar eller elektronisklesbar (oj, jeg lagde et nytt ord!), og hvis du ikke har tullet med onkel Politi, kan du reise til USA og være turist i inntil 90 dager under Visa Waiver Program. Du slipper altså det stresset som slike onkel-reisende-mac’er som meg må gjennom om vi bestemmer oss for å surre rundt i statene i mer enn 90 dager.

Du har tenkt å å være borte i mer enn 90 dager? Da skal du gjøre følgende, i akkurat den rekkefølgen jeg nå skal ramse opp. Nøyaktig denne rekkefølgen:

— Skaff deg nytt passbilde. Det kan ikke være et hvilket som helst passbilde fra en automat hvis du skal til statene. Passbildet skal være 51 x 51 mm, høyden på hodet ditt fra topp til hake skal være mellom 25—35 mm, øyehøyden skal være mellom 28—35 mm fra bunnen av bildet. Itt no’ knipseri her, det beste er å gå til en fotograf som tilbyr passfoto, og si at du trenger passbilde til USA. Be om å få passbildet tilsendt i JPEG på e-post, du trenger det når du skal videre til neste punkt:

— Selve Skjemaet. Ettersom målet med reisen din er «no business, all pleasure» i 3—6 måneder, skal du fylle ut et DS-160-skjema og velger B2 for «Tourism». Vær glad for at du ikke skal søke om grønt kort, du slipper nemlig å svare på om du har vært politisk aktiv i Tyskland under 2. verdenskrig i dette turistvisumskjemaet. Men du får servert mange nok spørsmål til at du begynner å vurdere å redusere reisen til under 90 dager, men hold ut! Når du har fylt inn opplysninger om deg, dine foreldres fødselsdato, dine tidligere arbeidsgivere, hvem du skal bo hos i det lovede landet og om du er medlem i noen terroristorganisasjoner, er det bare å laste opp bilde og sende inn skjemaet! Tadaa!

— Du vil få tilsendt en PDF-fil med «Confirmation», bekreftelse på at du har sendt inn visumsøknad. Notér deg hva ditt confirmation-nummer er. Du trenger dette når du skal sette opp time til intervju på ambassaden.

— Registrer deg for intervju på ambassaden, skriv ned dato og tid i kalenderen. Bestill tolk om du har behov for dette, f.eks. tegnspråktolk om du er hørselshemmet.

— Dette punktet er spesielt viktig for de som har behov for tolk på ambassaden: Send en e-post, forklar at du har med deg en tolk fordi [fyll inn det som passer] og at tolkens navn er [N.N.] På den måten vet de hyggelige vaktene i inngangen hvem de skal slippe inn.

— Møt opp på ambassaden så tidlig som mulig hvis du vil bli ferdig overstått fortest mulig. Du må ha med deg følgende: En utskrift av DS-160-confirmation’en; passet ditt; nøyaktig $140; en selvadressert konvolutt med porto for 90 kroner; det flotte, nye passbildet ditt (just in case) og gjerne kontoutskrift. Sistnevnte er for å vise at du har «økonomisk sikkerhet for å betale for din reise». De er veldig nøye på det, at folk ikke skal jobbe svart hos dem.

— Du har betalt visumavgiften, du har scannet fingeravtrykkene dine, du overlevde intervjuet. Nå er det bare å vente på å få passet tilbake i posten, og forhåpentlig med et stk. gyldig visum.

— Det er NÅ, når og hvis du har fått visum, at du kan bestille flybillett og glede deg til å reise. Endelig.

 

Hvordan min prosess var? Tja. Først bestilte jeg flybillett. Så tittet jeg på nevnte skjema, fikk hetta, utsatte det noen dager. Tittet på det igjen, fant ut at jeg måtte ha nytt passbilde. Fikset bilde og tvang meg gjennom skjemaet. Sendte inn og fikk confirmation på e-post. Ventet noen uker på å høre fra ambassaden før jeg fant ut at jeg faktisk måtte registrere meg for intervju selv. Fikset det og bestilte tolk. Kvelden før intervjuet oppdaget jeg at man må gi beskjed på forhånd om man har med seg tolk. Møtte opp på ambassaden en time før tolken kom og trippet dermed av «worst case scenario»-stress helt til tolken dukket opp. Overlevde intervjuet. Fikk beskjed om å sende kontoutskrift. Fikset utskrift fra banken og sendte på både e-post og i posten, for sikkerhets skyld. Krysset fingrene til jeg fikk leddgikt i et par uker.

Noe gjorde jeg tydeligvis riktig, for i dag kunne jeg hente passet mitt på postkontoret, med et nydelig, regnbuefarget (!) visumklistermerke limt inn, gyldig til januar 2022. Hurra! Nå er det bare 21 dager igjen til jeg reiser, så jeg får vel få ut fingeren og skrive de resterende [Destination: ]-innleggene.

Dagene og ukene og årene

0

Hver dag var det déjeuner og middag; hver dag var det oppvask; timene begynte på nytt og på nytt og førte ikke noe sted hen; skulle jeg leve slik? Et bilde dannet seg i hodet mitt, så hjerteskjærende klart at jeg husker det fremdeles; en rekke med grå firkanter forsvant mot horisonten, firkantene ble mindre jo lenger borte de var, men de var helt like, og flate; det var dagene og ukene og årene. Helt fra den dagen jeg ble født, hadde jeg sovnet hver kveld litt rikere enn kvelden før; jeg steg oppover trinn for trinn, men hva var det godt for hvis jeg bare kom til å finne et øde platå der oppe, uten noe mål å gå mot?

En veloppdragen ung pikes erindringer, Simone de Beauvoir.