Stikkord: Øyeblikk

[So long, Key West]

2

Når dette innlegget postes, sitter jeg på bussen til New Orleans. Jeg har hatt det veldig fint her i Key West og vil absolutt komme tilbake hit ved senere anledninger, kanskje til og med kjøpe meg et av disse søte, små husene som det er overalt i byen den dagen jeg vinner i Lotto. Mens dere venter på nytt fra New Orleans, eller fra Greyhound-bussen på veien (hurra for wifi!), kan dere ta en titt på disse bildene:

Dum og Dummere var på besøk.

«Once you’ve ruined your reputation, you can live quite freely.» ♥

Middag på en meksikansk kafé en kveld. De hadde firkantet tortillas! Ifølge dem gjør firkanttortilla det mulig å ha på mer fyll med mindre søl. Tortillaene var knøttsmå og selv om jeg ikke la på ekstra fyll, ble det likevel et herlig søl.

Men de får iallfall stjerne i boken for å oppfordre kundene til å tegne noe. Jeg tegnet en «calaveras de azúcar«.

Sjøku! Den var kjempediger og fløt rundt i havnen og smakte på vannslanger og båt.

Se så fin sjøku ♥

Lynn, moren til Lori, tok med meg på solnedgangsbåttur sammen med flere av de andre beboerne i campingområdet.

Som nevnt i innlegget om Dry Tortugas; jeg har begynt å ta bilder av folk som tar bilder. Gudene vet hvor jeg fikk den ideen fra.

En dag etter en danseklasse spaserte jeg inn til sentrum for å handle et par gaver. Her ser dere meg med Estelle, en parakitt som sjarmerer folk til å kjøpe smykker fra eieren hennes. Hun var veldig begeistrert for hatten min, som dere kan se. Ville nesten ikke ned derfra.

Key West er full av hyggelige mennesker og det er mulig å få seg en ny venn på hvert gatehjørne. Mannen i bildet er Brett, han holdt meg med selskap mens jeg satt og ventet på bussen. Ifølge ham gjorde jeg dagen hans, «you made my day!»

Den siste dagen bakte jeg bløtkake til vertsfamilien (Hallo? Når begynte Anne-Line å bake bløtkake?!), og pyntet med masse jordbær og blåbær. Inni kaken hadde jeg oppskåret fersken. Bestemoren er opprinnelig fra Norge, derfor det norske flagget.

På kvelden var Lori og jeg på kino og så The Rocky Horror Picture Show, komplett med utkledde mennesker og høy deltakelsefaktor blant publikum. Merkelig hvor mer spennende en film blir når man deltar i handlingen! Vi kastet popkorn under bryllupsscenen, blåste i fløyter når de på filmen lagde bråk, tok på partyhatt og sang Happy Birthday når de gjorde det i filmen osv… Dette skal jeg gjenta når jeg er i New York!

[Den lyse vinteren]

0

Denne vinteren har hittil vært den beste vinteren jeg noensinne har opplevd. Vanligvis skyr jeg vinter, kulde, snø og mørke. Men denne vinteren har vært deilig mild og lys. Faktisk så mild og lys at jeg fikk sommerstemning av det varmoransje sollyset som spredde seg over Oslofjorden da jeg var på vei til Kattehuset for et par dager siden. Og i natt var det 12 plussgrader ute. Når man blir skjemt bort med sol og tindrende blå himmel nesten hver eneste dag, glemmer man at dagene fremdeles er korte, at det fremdeles er en stund til mørketiden slipper taket.

God hjelp til sommerstemning om vinteren: Å få vårkatalogen fra H&M i posten.

Dette bildet viser «bare» 9 grader, men temperaturstokken steg faktisk til 12. Global oppvarming, yay.

Mobilen min har ikke blitt tømt på et par uker, så her følger et knippe bilder av hva jeg har bedrevet i det siste:

Jeg har hengt på Kattehuset et par ganger siden forrige bilde-innlegg.

We <3 catnip.

Jeg var i Nord-Trøndelag og besøkte faren min. Han har kaniner, hester, noen sauer, to hunder og en katt.

Elektra.

På vei hjem fra Nord-Trøndelag benyttet jeg tiden til å være effektiv skribent. Har skrevet en anmeldelse av forestillingen Jeg var Fritz Moen. Kommer nok til å legge ut anmeldelsen her etter hvert.

Kattehuset igjen; Her ser vi Dana, som er gretten fordi hun vil at jeg skal kose henne istedenfor å fotografere henne. Hun er definisjonen av «kosesyk».

På lørdag var jeg og E på Jaipur og spiste god, indisk mat.

Utsikten fra verdens mykeste hotellseng <3 Etter E og jeg hadde vært på Jaipur, tuslet vi rundt på jakt etter en 7-11 som solgte Ferrero Rocher-sjokolade. Den på Karl Johans gate hadde ikke disse, så jeg foreslo den på Holbergs plass, og der hadde jeg også en overraskelse til E. På veien gikk vi forbi Bristol hotell, og E tullet med at vi kunne sjekke inn der. Jeg fnyste til svar og vi gikk videre. Etter å ha sikret oss sjokolade på Holbergs plass, gikk vi forbi Rica-hotellet og da gikk jeg til inngangen og sa: «La oss gå inn.» Uttrykket hennes da jeg trakk opp nøkkelkortet fra jakkelomma og hun skjønte at jeg faktisk ikke tullet, var ubetalelig. Suite i toppetasjen, myyyk madrass, romslig bad, upåklagelig utsikt, god frokost… Definitivt verdt det.

[Samtaler og bilder]

0

Mamma og jeg på t-banen for en stund siden:
Jeg: (vifter med et nøkkelknippe) Vet du hva dette er?
Mamma: Hva da?
Jeg: Nøklene til Teater Manu!
Mamma: Pøh, jeg har nøkler til ARK Bokhandel i veska!
Jeg: -____-

 

Mamma og jeg i dag:
Mamma: Er du klar for morgendagen?
Jeg: Ja!
Mamma: Klar for tannlegetimen?
Jeg: Å, den…

Mens jeg venter på at soverommet skal bli varmt nok til leggetid, får jeg vise dere noen mobilbilder og fortelle litt om helgen min:


Fredag morgen var en slik morgen som får en til å bryte ut i høylytt sang i beste Oklahoma!-stil. Oh, what a beautiful mornin’/Oh, what a beautiful day./I’ve got a beautiful feelin’/Everything’s goin’ my way.


Fredag kveld hadde jeg eksamensforestilling som markerte slutten på en femukers prosess med manusanalyse; «Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk», som er et veldig nytt samarbeidsprosjekt mellom Teater Manu og KHiO. Vi var fire studenter som jobbet med stykket Sukkerbrød og kaviar (orig. Birdbath) av Leonard Melfi. Veldig lærerikt! Teatersjefen for Manu sa at hun ble trukket inn i handlingen, og at vi alle gjorde en fantastisk bra jobb på scenen. Deretter fikk jeg roser og vitnemål. Yeey!


Lørdag kveld var det festmiddag i anledning Teater Manus tiårsjubileum. God mat, mange taler, fantastisk dessert og kake. Jeg danset med teatersjefen for det franske tegnspråkteater, og traff mange andre interessante mennesker, både vanlige og fra teatermiljøet.


Et abstrakt bilde med tittelen: «Sjokoladeiskrem til søndagsfrokost»
Jeg er veldig dyp.


Det ble en tur til Galleri Ramfjord for litt åndelig, kunstnerisk føde. Jeg dro først og fremst for å se maleriene til Alexei Svetlov, en døv kunstner som stod for de fantastiske maleriene i foajeen hos Teater Manu, men det var mange andre dyktige og spennende kunstnere som stilte ut i galleriet også. Juleutstillingen varer til 23. desember, og jeg anbefaler alle å ta en tur innom!
Bildet over viser en av ulvene i Gråbeinflokken, en kunstinstallasjon av Ellen Bang, utlånt av Universitetet i Bergen.


Mellom galleribesøk og bursdagsfeiring ble det en lang spasertur gjennom St. Hanshaugen, til Ullevål sykehus via noen ukjente omveier, og forbi en kirkegård og den gamle barnehagen min mot målet. Det var smått fare for å sovne over sjokoladekaken etter den lange turen.

[Knipserier]

0

For første gang på flere år fant jeg en kylling! Jeg pleide å tråkke gatelangs Oslo og Bærum rundt for å finne disse kyllingene. Jeg fikk ganske bra kyllingteft etterhvert. Nok om mine tidligere fritidsproblem.

Synes det er artig med slike tegninger eller beskjeder som henger rundt omkring. Livsnjut <3

Jeg var veldig dessertfysen en kveld. I fryseren fant jeg jordbær som jeg varmet opp med litt vann. Mens jeg ventet på at jordbærne skulle bli gode og mjuke, øvde jeg meg på å lage jordbærsafthjerter i vaniljesausen. Og bare så det er sagt: varme, bløte jordbær med vaniljesaus er gastrorgastisk.

Selvfølgelig. Kan ikke ha bildeinnlegg uten minst et bilde fra Kattehuset, kan jeg vel?

Fra Grimstad. Det er visst dette sørlendingene kaller underholdning.

Jeg sanket karmapoeng da jeg trådde til for å hjelpe Jaffis-fotografen med å dechiffere håndskrift på bestillingslapper, skrive adresser på konvolutter og klistre på avsenderlapp, slik at de etterlengtet fotobøkene endelig kunne sendes ut.

Se det lille tøff-tøff-toget på høyre side, da! Jeg lager bedre kart enn Google Maps. Dette er forresten veien fra togstasjonen til Sandefjord VGS, der jeg var forrige uke for å intervjue til en artikkel om knutepunktskoler.

Et meget kunstnerisk bilde med den dype tittelen: «Folk som står til høyre i rulletrappen.» (Med tanke på den rulletrappukulturen vi har i Norge, må man nesten ta vare på øyeblikket når man en sjelden gang opplever folk som faktisk står til høyre i rulletrapp!)

[Værvarsel fra Kattehuset]

0


Det er for tiden sterk sol og høy varme, husk å smøre deg inn med solkrem og drikk masse vann. Eller gjør som katten her: trekk deg tilbake til et rolig og skyggefullt sted og innta pannekake-stilling.

[Himmelske dager]

0

Disse mobilbildene er behandlet med Vignette Demo fra Android Market. Vintagekjærleik <3
Når det gjelder den småpompøse tittelen i denne bloggposten: jeg har hatt «Days of Heaven» på hjernen de siste dagene, og erfaringen min er at slike titler sjelden gir slipp før jeg har gjort noe konkret med dem. Som dette innlegget. Snart kommer det en annen tittel i Foto: Det vackraste som finns.

[Yay og nay]

0

Yay:
– Jeg har endelig begynt å fikse på Foto-kategorien her i bloggen etter å ha utsatt jobben siden februar. Alle bildene har nå et passe diskré vannmerke og er så ryddig i rekkefølge og størrelse at min indre OCD-frik får orgasme.

– Jeg klarer endelig å bevege ryggen noenlunde normalt igjen etter å ha vært delvis handikappet siden stuntet mitt på mandag. Jeg måtte bare ligge hos Legevakten i en tre timers tid i går kveld og knaske Voltaren for at miraklet skulle skje.

(Lagt til klokken 09.15 dagen etter: – Og nå har jeg pokker meg klart å rydde opp i hele bloggen! Stikkord, kategorier og gudene vet hva. Det tok meg bare 11 timer og tapt nattesøvn.)

Nay:
– Mens jeg lette etter bilder jeg ønsket å ha i bloggen, oppdaget jeg at jeg på en eller annen måte har klart å slette hvert eneste originalbilde fra en danseforestilling hos KHIO fra 2008. Jeg har heldigvis kopier (med digert, forstyrrende vannmerke) på Flickr, og disse bildene har egentlig ingen personlig verdi for meg, så helt krise er det ikke. Heldigvis.

– Dere husker småsvane-dansen som Oslo Queer skulle fremføre i paraden forrige helg? Aggregaten deres konket, så de hadde ikke musikk å danse til (som om det noen gang har stoppet meg!), ergo har jeg ingen video å vise dere. Men jeg venter på lov til å legge ut opptaket jeg gjorde fra Blitz-huset, så svanedans skal dere nok få likevel.

Veldig, veldig nay:
– Den nydelige lille skjæreungen som jeg reddet fra asfaltjungelen sist søndag, avgikk dessverre ved døden onsdag morgen. Antakelig skyldtes det at det rett og slett var for sent å redde ham; gudene vet hvor lenge han satt på fortauet uten tørt eller vått, og det tok jo en stund før han fikk i seg mat fordi jeg ikke visste hva skjæreunger spiste eller hvordan man mater dem. Men i det minste var han varm, mett og trygg da slutten kom. Squishy ble begravet under en rosebusk nær der han ble funnet. Sniff.

[Eeeh?]

0

Ulempen med å ikke kunne høre er at du sitter der som et spørsmålstegn når en ukjent fyr kommer forbi, klapper deg på begge knær og sier et eller annet før han går sin vei.

Jeg tror kanskje han sa noe om at jeg måtte være forsiktig med knærne mine, for det passer jo bra med tanke på hvor mye mishandling de har fått på skolen denne uken, men hvordan i huleste kunne han vite det isåfall?

[Kriblende øyeblikk]

0

Det var debatt om tegnspråk på Litteraturhuset i går. Jeg kunne ikke være til stede ettersom jeg var nødt til å lese på meg muldvarpsyn for å bli ferdig med en hastekorrektur jeg påtok meg for å få penger til å overleve en helg i Bergen. Men jeg tok meg noen minutter til å hilse på et par-noen kjente ansikter (dvs. stort sett alle som var der, «alle kjenner alle» i tegnspråkmiljøet).

Blant annet snakket jeg med Ipek, som jeg jobbet med for noen år siden (og som jeg håper å få jobbe med igjen, hun er fantastisk). Vi hadde allerede avtalt å trene sammen igjen snart, og vi snakket om at vi snart måtte ta oss en tur på kino også. Jeg nevnte at jeg ikke visste om det gikk noen interessante filmer på kino for tiden, men at vi kunne avta…

Plutselig kjente jeg den sitrende, telepatiske energien som oppstår i det øyeblikket når to personer tenker nøyaktig den samme tanken i nøyaktig samme millisekund. Samtidig kunne folk rundt oss se hvordan vi begge fikk det samme ansiktsuttrykket helt på likt mens vi utbrøt «Black Swan!» med nesten samme intensitet som et fyrverkeri.

Nå er det bare å vente på at Black Swan kommer til Oslo, og gjett om jeg gleder meg! Ballerinaer, ekte displin, blod, tårer og svett, og ikke minst: Den heit-på-grensen-til-tredjegradsforbrenning «Mila Kunis går ned på Natalie Portman»-scenen. Rawr.

[Avansert spagat – oppdatering]

0

Forrige gang skrev jeg om hvordan jeg såvidt klarte å knipe fast storetåen mellom tommel og pekefinger mens jeg satt i spagat med det bakerste beinet bøyd mot ryggen min. Siden den gangen har jeg deltatt på flere yogaklasser og vært flink til å tøye godt og grundig.

I dag prøvde jeg den avanserte spagaten igjen, og denne gangen klarte jeg å få et godt gammeldags yoga-grep om storetåen (med litt dyttehjelp av læreren min som STORKOSTE seg, den «sadisten») og ble sittende i denne stillingen, på begge sider, ganske lenge.

Neste gang skal jeg klare å få fatt i fotsålen under tærne. Deretter midten av foten. Og så skal jeg klare å tråkke meg selv i trynet. Yay!