Det var debatt om tegnspråk på Litteraturhuset i går. Jeg kunne ikke være til stede ettersom jeg var nødt til å lese på meg muldvarpsyn for å bli ferdig med en hastekorrektur jeg påtok meg for å få penger til å overleve en helg i Bergen. Men jeg tok meg noen minutter til å hilse på et par-noen kjente ansikter (dvs. stort sett alle som var der, «alle kjenner alle» i tegnspråkmiljøet).
Blant annet snakket jeg med Ipek, som jeg jobbet med for noen år siden (og som jeg håper å få jobbe med igjen, hun er fantastisk). Vi hadde allerede avtalt å trene sammen igjen snart, og vi snakket om at vi snart måtte ta oss en tur på kino også. Jeg nevnte at jeg ikke visste om det gikk noen interessante filmer på kino for tiden, men at vi kunne avta…
Plutselig kjente jeg den sitrende, telepatiske energien som oppstår i det øyeblikket når to personer tenker nøyaktig den samme tanken i nøyaktig samme millisekund. Samtidig kunne folk rundt oss se hvordan vi begge fikk det samme ansiktsuttrykket helt på likt mens vi utbrøt «Black Swan!» med nesten samme intensitet som et fyrverkeri.
Nå er det bare å vente på at Black Swan kommer til Oslo, og gjett om jeg gleder meg! Ballerinaer, ekte displin, blod, tårer og svett, og ikke minst: Den heit-på-grensen-til-tredjegradsforbrenning «Mila Kunis går ned på Natalie Portman»-scenen. Rawr.