Stikkord: Øyeblikk

[Skjebnens spill]

3

De fleste har fått med seg at jeg samler på kyllinger som er tagget rundt omkring i Oslo. Slike som denne: .0081 (Denne fant jeg utenfor skolen min på torsdag, forresten!) Det eneste jeg vet om personen bak disse kyllingene er at han/hun kaller seg for Le Bird.

Igår var jeg på biblioteket og lånte et par bøker. Den ene boka jeg lånte var En ufo gjør entré av Jonas Gardell. Idag morges satt jeg og leste litt i denne. Idet jeg bladde over til kapittel 52, fant jeg dette:

S E R I Ø S T ! Jeg er nødt til å finne Le Bird.

Igår var jeg ute på byen med Linn, Jenny, Maren og flere andre. Majoriteten bestod av streite folk, så vi dro på Garage. Nesten alle mennene der la an på meg. Iiik! Jeg utstråler ikke nok attitude. Hvis folk ser på Mmkay, så er det lett å skjønne at hun er lesbisk. Men hvis folk ser på meg, går de ut fra at jeg er hetero. Guuuuuri.
Dette utdraget er fra Smuleklubbens skamløse søstre:

Jace, en butch på bortimot åtti kilo, skulle straks føre meg i noe som skulle forestille jitterbug, og mente at rulling over rygg så definitivt inngår i den displinen. Jeg var ikke ved mine fulle fem, så før jeg hadde klart å forme slowmotionleppene mine til en protest, hadde Jack kroket seg fast i armene mine bakfra med min rygg mot hennes, før hun bøyde seg framover, røsket i de fastlåste armene mine, og kroppen min fulgte viljeløst med, baklengs med beina i været. Falt selvfølgelig ut av grepet hennes akkurat idet føttene pekte mot discokula i taket og landet rett på hodet i betonggulvet. Havnet ett hundredels sekund i dødsangstens rike og ventet bare på at hjernen skulle renne ut over dansegulvet. Det skjedde ikke, til gjengjeld kunne jeg ikke røre meg, og det ble dermed ringt etter ambulanse. Jeg lå bom stille på gulvet og så opp på bekymrede kvinneansikter som sto i en ring rundt meg og glante ned på meg med hevede øyebryn. Måtte altså foreta en ytterst pinlig sorti, båret ut av en lesbeklubb på båre, med nakkekrage.

Det var omtrent noe av det som skjedde på Garage igår bare at forskjellene er som følgende:
-Det var en skjeggete kar på bortimot 2 meter.
-Det var ikke en lesbeklubb.
-Jeg ble bare slengt litt vertikalt.
-Jeg slapp unna med litt auau i venstre bryst.

Jupp.

Idag har jeg vært i butikken og klaget på en veske jeg kjøpte forrige uke. Mamma og jeg var på Grønland forrige lørdag. Der fant jeg verdens tøffeste The Nightmare Before Christmas-veske. Denne betalte jeg 280 kroner for. Første gangen jeg bruker den, ryker skulderreimen. Jeg dro tilbake mandag etter og klagde, men de var bare så usamarbeidsvillige og sa at jeg måtte snakke med sjefen som kom tilbake denne lørdagen.

Jeg skal jo egentlig ha pengene tilbake, for veska var jo bare søppel. Men de ville selvfølgelig ikke gi meg pengene tilbake. Det ble til at mamma og jeg valgte å reparere veska selv og jeg fikk velge en ting fra butikken som erstatning. Det var ikke lett å finne noe jeg ville ha for alt i den butikken er jo Made In Taiwan-søppel som selges for blodpris. Valget falt til slutt på en rosa Betty Bop-lommebok.

Sitter i blondeste Lommedalen nå og skal snart dra i grilleselskap hos Irene og jentene. Det er overskyet og blåser stiv kuling, juhu. Det er visst meldt MYE bedre vær fremover. Det er lov å håpe.

[Lørdagspip]

1

Samtale på torsdag:
Siri: Bli med oss ut ikveld!
Jeg: Jeg må pakke kofferten for jeg skal tidlig opp imorgen og ta toget til Nord-Trøndelag.
Siri: Du kan sove på toget.
Jeg: … OK.

Det endte med at vi tre som befant oss på London tviholdt på hverandre i sandwich-stillingen mens en ekkel heteromann prøvde å tvinge oss til å danse med ham. Æsj!

Togturen var lang. Utrolig støl rygg.
Vi kjører til Sund om ti minutter.

Tra la la.

[Hvitvasking av penger]

0

Jeg fant verdens reneste femtilapp oppi baklomma på buksene mine. Den kan fremdeles brukes til tross for at den har vært gjennom vann, såpe og 1100 omdreininger i minuttet.

I natt drømte jeg mye rart. Blant annet var jeg med i et slags kampkompani og jeg skulle slåss mot en jente for å avgjøre om hun var god nok til å bli med i kompaniet. Hun var sterk og klarte nesten å overkvinne meg, men det var hun som måtte bite i støvet til slutt.

Jeg drømte også at jeg kjente noen som bodde i en klesbutikk. De sov på gulvet og hadde verdisakene i et lite kott. Etter at de flyttet ut, dro jeg ut på landet hvor jeg kom over en menighet som feiret en slags festival. De prøvde å omvende meg, tror jeg.

Nå skal jeg kjøpe shorts og vekkerklokke. Skal treffe noen etterpå og etter det igjen skal jeg leke med Hallan-søta. Vi skal grille og bade! Wheee! Det er sol idag!

[Robot, trollmann og katt]

1

Det første som møtte meg da jeg tråkket ut av bygården idag var en meget snodig østeuropeer som oppførte seg som en robot. Han gikk stivt, stod i stram giv akt, snakket monotont og hadde ingen ansiktsuttrykk. Det må ha vært en robot. Seriøst.

Han spurte meg om jeg kunne veksle en haug med mynter mot en femtilapp.

Igår fikk jeg endelig tak i Det mørke tårn IV: Trollmannen og glasskule! Jeg har den på engelsk, men konsentrasjonen min flyr vekk etter et par setninger. Norsk sluker jeg som en kamel sluker 100 liter med vann. Selv om jeg vet at bøker er best på originalspråket.

Bilder av Zorropusen:


Dakars pusen har en stor hårløs flekk på magen. 


Men ellers er det ingenting i veien med formen.

[Bok]

0

Det er vel litt morsomt at jeg tråler hver eneste bokbutikk på jakt etter Det mørke tårn IV: Trollmannen og glasskulen før jeg oppdager at akkurat denne boka har ligget i bokhylla mi siden jeg kjøpte den på Heathrow flyplass i 2005?

Mellomverdenen: Her kommer jeg!

[Dumme fluer]

0

Ingenting ser mer latterlig ut enn en feit flue som fyker rett mot et vindu, kræsjer, tar en baklengs salto og spretter ned på en sofa i beste tegnefilmstilen.

Jeg tipper den føler seg temmelig mørbanket nå.

[Dårlig/bra]

2

Dagens nedtur:
Trøtt og sulten.

Dagens opptur:
Jeg er visst ansatt som ryddehjelp på Naken!
Jeg fikk pratet litt med Toni Ferraz!
Snart middag!
Melkesjokoladeis til dessert!

Jeg er dødstrøtt for jeg har ikke sovet siden 9-tida og før det fikk jeg bare fire timers søvn. Det var prøvejobbing på Naken i natt og det gikk bedre enn forventet (ingen tabber, ingen stress og grei kommunikasjon). I slutten av mai får jeg beskjed om når de trenger meg på Naken i juni. Hurra!

Jeg spiste brunsj hos Annia i 12-tida. Hun og Nina var skikkelig bakfulle, så de var temmelig stille av seg. Men det var koselig å komme på besøk. Annia bor skikkelig fint til. Fin stor leilighet som hun deler med tre personer.

Jeg hadde beregnet god tid til reisen til Sandvika. Dessverre viste det seg at informasjonen jeg fikk av Trafikanten var feilaktige. Etter å ha ventet i tyve minutter på en buss som aldri kom, begynte jeg å bli litt nervøs. Jeg begynte til og med å sminke meg, sittende på fortauet ved Frogner Kirke, for å være sikker på at jeg ville rekke å bli klar før forestillingen.

Satt ny rekord i sminking, jeg. Og etter å ha ventet enda lenge til, valgte jeg å ta 31-bussen til Lysaker og bli plukket opp av lillebror der. Utrolig nok kom jeg meg til kulturhuset ti minutter FØR fastsatt tid. Puh.

Mens jeg slo ihjel ventetiden, tuslet jeg litt rundt bak scenen. Traff Toni Ferraz og fikk pratet litt med ham. «Du husker det sikkert ikke, men da du var med i Chicago skrev du et brev til meg.» Skikkelig koselig person!

Selve forestillingen gikk fint og nå sitter jeg hos mamma på Gjettum og skal straks spise middag.

[Skogstur]

0

Idag stod jeg tidlig opp for å være ved Semsvannet på slaget halv 12. Der skulle tre av klassene fra KGB danse. Naturligvis blåste det semi-stiv kuling og den nedre delen av området vi skulle danse på var rene brennesle-fellen. Flere av oss fikk kløende utslett oppover begge beina, men heldigvis fikk vi bruke bukser etter den første oppvisningsrunden.

Planen var at vi skulle danse fra klokka 12 til 16, men i 14-tida blåste det mye, danserne frøs og folk var fåtallige. Håndkleet ble kastet inn. Nå har jeg fått tilbake varmen igjen etter å ha klamret meg til en varmeovn en stund.

Samtale mellom meg og onkel Arnstein igår:
Arnstein: Hun [tante Ami] bor i Baltimore, tror jeg.
Jeg: Jeg trodde hun bodde i staten Maryland?
Arnstein: Nei, det var Baltimore.
Jeg: Merkelig, jeg synes at det var Maryland, for jeg tenkte på Maryland-kjeksene.
Arnstein: Jeg er veldig sikker på at hun bor i Baltimore.
Jeg: Er det en by eller en stat?
Arnstein: By.
Jeg: Og i hvilken stat ligger byen? [snur meg mot pappa] Hvor bor tante Ami?
Pappa: Hun bor i staten Maryland.

Det er bestest når begge partene har rett.

Apropos Maryland: Jeg vil ha kjeks! F Y S E N.

[Som hund og katt]

4

Hvorfor er det slikt at en hund og en katt ikke skal gå overens, spesielt når hunden det dreier seg om er en bitteliten mini-vofse på knapt kiloen og katten er tungvekteren Zorro? Jeg har iallefall aldri sett Zorro løpe fortere enn da naboenes mini collie-valp kom hoppende og sprettende inn i hagen vår.

(Hvilken rase er det forresten hvis hunden er en mini-versjon av Lassie som er en langhåret collie? Mini collie?)

Jeg har et blåmerke på hver hånd. Pussig.

Idag ville jeg ha Earl Grey med melk til frokost. Earl Grey og jeg er også som hund og katt. Uansett hva jeg gjør, klarer jeg aldri å få teen like søt og god som den mamma pleide å lage til meg til frokost fra jeg var X år til jeg ble XX år. Jeg lager teen min på akkurat samme måte som mamma lagde den, men hver gang smaker den merkelig. «Merkelig» som i «råtten bismak».

Jeg har fått historiens verste tennisalbue. Jeg tror jeg må ha ligget skikkelig forkjært i løpet av natta. Det var iallefall i natt at jeg merket at det verket som besatt og at smertestrålene skjøt mot hånda og skulderen hvis jeg lå i feil stilling (les: favorittstillingen min).

[Katt på kaldt tak]

0

Jeg luftet ut i rommet mitt igår og var påpasselig med å lukke igjen døra. Etter en stund lukket jeg naturligvis vinduet før jeg gikk ned for å smøre et par rundstykker. Mens jeg stod på kjøkkenet og smurte, la jeg merke til at nabojenta på ni år stod utenfor og stirret opp mot vinduet mitt. Jeg tuslet ut, snudde meg, så opp og utbrøt: «Neimen!»

For jommen satt Zorro på det lille taket utenfor soveromsvinduet mitt og så temmelig stakkarslig ut. Han var kjapp med å hoppe inn igjen da jeg åpnet vinduet.

Apropos Zorro: Vi trenger ikke bruke makt for å putte i ham medisinen likevel. Han synes de rosa pillene smaker ålreit. Heldigvis.

Jeg var ute på byen igår! Først var jeg på Evergreen. Det var stappfullt der. Men det må man regne med når en øl koster 23 kroner. Jeg satt sammen med en gjeng godt voksne døve mens jeg ventet på Lena og Kristina. En av de andre husket meg fra da jeg gikk i Voldsløkka barnehage, hihi. Han fortalte at han husker at jeg var litt utenfor da jeg begynte der for de andre pratet i vei på tegnspråk mens jeg nesten ikke kunne tegnspråk.

En av damene trodde at jeg var tegnspråktolk. For jeg har så «hørende» tegnspråk (tegn til tale). Egentlig varierer det avhengig av hvem jeg snakker med, men jeg kommer nok aldri til å bruke hundre prosent rent tegnspråk. Tross alt regner jeg bokmål for å være mitt morsmål uansett hvor døv jeg er. (Gjett om jeg har hatt mange diskusjoner med obsternasige lærere om det der!)

Lena og Kristina kom og vi ble værende til 23-tida, til tross for en særdeles plagsom tulling. Det begynte med at jeg fikk øyekontakt med ham i ETT millisekund og etter det prøvde han å tiltrekke seg vår oppmerksomhet ved å oppføre seg som en ape (les: bruke liksom-tegnspråk som overhodet ikke har noe innhold eller mening) helt til vi gikk. Pes med hørender som tror at det bare er å vifte litt med hendene for å si noe genialt.

På Naken var det litt labert da vi kom dit. Det er jo aldri noe liv før etter midnatt, så det var nok av ledige sitteplasser og dermed pjattet vi en stund. Etterhvert ble det mye dansing med flere bekjenter. Og av alle ting: Frøken Anne-Line snuste for første gang. Bare for å teste det. Det var sånn «jentesnus» med eukalyptussmak (?). Det gikk helt greit til å begynne med. Jeg plasserte tingen under overleppa og danset videre en stund. Så sluttet jeg å danse og DA kjente jeg det. Det var som å ha ekstremt lavt blodtrykk. Jeg har hatt lavt blodtrykk før og det er ubehagelig de luxe. «Fokuser. Fokuser. Fokuser.» gikk som et mantra helt til jeg fikk tak i et glass vann og en stol, ellers hadde jeg gått rett i bakken. Etter fem minutter var jeg klinkende klar igjen.

Aldri mer snus.

Et gledelig gjensyn ble også inkludert i kvelden: Mo (Jeg får vel lov til å kalle deg det, jaaaa?) som jeg har danset med hos KGB i flere år, var på Naken. Det var litt uvant å se henne der, men det var veldig koselig. Vi pratet om diverse ting, lo mye og danset en del.

Pratet også litt med ei som går i tredje klasse på Bårdar og som jobber på Naken, før lyset kom på og folk skulle hjem. Jeg surret litt en stund (så mye liv det er i byen klokka 3 om natta! Jeg burde hatt med meg kamera slik at jeg kunne foreviget noen av scenene) og ble litt usikker på om siste nattbuss mot Rykkinn allerede hadde gått. Det ble til at jeg hoppet på første og beste nattbuss: 149 mot Bærums Verk.

I 5-tida kunne jeg endelig kræsje på sofa i pappas stue. Men jeg fikk ikke sovet stort for det var så kaldt. I sju-tida fant jeg ut at ingen var hjemme og da lånte jeg en dyne fra soverommet. Klarte å tråkke på et glasskår som lå på teppet under stuebordet. Himla vanskelig å trekke ut et bittelite glasskår som sitter fast i hard hud.

Idag skal jeg ikke gjøre noe som helst. Tra la la.