[Skjebnens spill]

3

De fleste har fått med seg at jeg samler på kyllinger som er tagget rundt omkring i Oslo. Slike som denne: .0081 (Denne fant jeg utenfor skolen min på torsdag, forresten!) Det eneste jeg vet om personen bak disse kyllingene er at han/hun kaller seg for Le Bird.

Igår var jeg på biblioteket og lånte et par bøker. Den ene boka jeg lånte var En ufo gjør entré av Jonas Gardell. Idag morges satt jeg og leste litt i denne. Idet jeg bladde over til kapittel 52, fant jeg dette:

S E R I Ø S T ! Jeg er nødt til å finne Le Bird.

Igår var jeg ute på byen med Linn, Jenny, Maren og flere andre. Majoriteten bestod av streite folk, så vi dro på Garage. Nesten alle mennene der la an på meg. Iiik! Jeg utstråler ikke nok attitude. Hvis folk ser på Mmkay, så er det lett å skjønne at hun er lesbisk. Men hvis folk ser på meg, går de ut fra at jeg er hetero. Guuuuuri.
Dette utdraget er fra Smuleklubbens skamløse søstre:

Jace, en butch på bortimot åtti kilo, skulle straks føre meg i noe som skulle forestille jitterbug, og mente at rulling over rygg så definitivt inngår i den displinen. Jeg var ikke ved mine fulle fem, så før jeg hadde klart å forme slowmotionleppene mine til en protest, hadde Jack kroket seg fast i armene mine bakfra med min rygg mot hennes, før hun bøyde seg framover, røsket i de fastlåste armene mine, og kroppen min fulgte viljeløst med, baklengs med beina i været. Falt selvfølgelig ut av grepet hennes akkurat idet føttene pekte mot discokula i taket og landet rett på hodet i betonggulvet. Havnet ett hundredels sekund i dødsangstens rike og ventet bare på at hjernen skulle renne ut over dansegulvet. Det skjedde ikke, til gjengjeld kunne jeg ikke røre meg, og det ble dermed ringt etter ambulanse. Jeg lå bom stille på gulvet og så opp på bekymrede kvinneansikter som sto i en ring rundt meg og glante ned på meg med hevede øyebryn. Måtte altså foreta en ytterst pinlig sorti, båret ut av en lesbeklubb på båre, med nakkekrage.

Det var omtrent noe av det som skjedde på Garage igår bare at forskjellene er som følgende:
-Det var en skjeggete kar på bortimot 2 meter.
-Det var ikke en lesbeklubb.
-Jeg ble bare slengt litt vertikalt.
-Jeg slapp unna med litt auau i venstre bryst.

Jupp.

Idag har jeg vært i butikken og klaget på en veske jeg kjøpte forrige uke. Mamma og jeg var på Grønland forrige lørdag. Der fant jeg verdens tøffeste The Nightmare Before Christmas-veske. Denne betalte jeg 280 kroner for. Første gangen jeg bruker den, ryker skulderreimen. Jeg dro tilbake mandag etter og klagde, men de var bare så usamarbeidsvillige og sa at jeg måtte snakke med sjefen som kom tilbake denne lørdagen.

Jeg skal jo egentlig ha pengene tilbake, for veska var jo bare søppel. Men de ville selvfølgelig ikke gi meg pengene tilbake. Det ble til at mamma og jeg valgte å reparere veska selv og jeg fikk velge en ting fra butikken som erstatning. Det var ikke lett å finne noe jeg ville ha for alt i den butikken er jo Made In Taiwan-søppel som selges for blodpris. Valget falt til slutt på en rosa Betty Bop-lommebok.

Sitter i blondeste Lommedalen nå og skal snart dra i grilleselskap hos Irene og jentene. Det er overskyet og blåser stiv kuling, juhu. Det er visst meldt MYE bedre vær fremover. Det er lov å håpe.

3 kommentarer til “[Skjebnens spill]

  1. >Ja…! Men, vil du egentlig vite? Er ikke det at du ikke vet hvem kunstneren er noe av det mystiske og magiske ved det?
    Kanskje en dag tar du vedkommende på fersk gjerning? DET hadde vært bra fett! :D

Comments are closed.