Stikkord: Hverdagslig miks

[Vårlig kvitring]

2

I går så jeg et veldig sikkert vårtegn: Årets første rødruss. Og da jeg gikk til skolen i dag, fikk jeg gleden av å tråkke på nyvaskede fortauer (som faktisk duftet friskt av sitrus!) mens solen sendte deilige, ultrafiolette stråler mot meg. Strålene var så varmende at jeg endte med å ta av meg jakka lenge før jeg kom til skolen, ellers hadde jeg svettet i hjel deodoranten på veien. Jeg hadde på meg en knallblå topp med «kantet» leopardmønster, kjøpt i Sydney, men ikke brukt før idag, så det gjorde ingenting at jeg fikk vist frem den litt ekstra. Jeg tar meg bedre ut i den enn jeg trodde, så den kommer nok til å bli brukt ofte i sommer.

Nå har jeg vært medlem på Twitter i nesten en uke. Det skjer egentlig ikke så mye der, men jeg synes likevel det er litt moro å kvitre i vei om ting bare for å… kvitre. I tillegg har Yoko Ono begynt å følge med på meg, så jeg kvitrer mer enn gjerne for henne. Riktignok følger hun med på godt over tjuefemtusen andre kvitrende sjeler også, men slike detaljer bryr vi oss ikke om. Det er Yoko «Multimedia-kunstner a.k.a Enken etter John Lennon» Ono, og hun sendte meg en direktemelding, og det er selvfølgelig stas. Og jeg får brukt engelsken min litt oftere. Hurra.

God natt.

[Tintin, togbrann og Twitter]

3

Idag ble jeg, en mannevond lesbe, slikket på halsen av Tintin. Og Tintin var ikke en hund. Har jeg oppmerksomheten deres nå? Da begynner jeg med begynnelsen først:

Dagen startet med idémyldring på Kaffebrenneriet, for lillesøsteren til Martine skal sende inn noen bilder til en opptaksprøve. Vi myldret oss frem til en dramatisk – men mest morsom – bildeserie som inkluderte togbrann. Neste stopp ble Oslo S der vi fant Mette, Siv Gaustad (stas for Martine, som er stor fan av Siv, hihi), en hyggelig homo som heter Andre og en veldig morsom homo som kaller seg Tintin.

Vi tok noen bilder inne på toget til Stockholm, og folk var veldig flinke til å spille med innlevelse («Nooooo, jeg er for vakker til å døøøøø!»). Selv jeg hadde mye innlevelse der jeg satt og stirret i en bok. Rene Oscar-opptreden. Da fotograferingen var ferdig, kom Tintin bort til meg og kremtet litt før han ba meg løfte på hodet. Så slikket han meg på halsen. Lenge. Mens de andre og jeg prøvde å ikke le oss ihjel.

Fnis.

Hadde han vært hetero, hadde han fått deng. Men heldigvis for ham er jeg ikke mannevond mot homoer, selv om det var en temmelig selsom opplevelse å bli slikket på halsen av noen jeg traff for mindre enn førti minutter tidligere.

Togbrann-bildene ble skikkelig kule. Kanskje jeg lenker til dem når Johanne har redigert dem. Så dere kan se hvor morsomt det er å henge med oss.

Helt til slutt: Jeg fant ut at jeg ikke får nok oppmerksomhet på Fjesboka, så jeg lagde meg konto på Twitter. Tjo-pip.

[Rettskriving og hodeskalle]

7

Er det lov å droppe å svare på en melding om den mangler alt som heter rettskriving og tegnsetting, eller er det å være uhøflig og overfladisk? Min indre språk-Hitler får noia av mennesker som ikke klarer skrive korrekt norsk, spesielt de som tydeligvis ikke vet at det skal være spørsmålstegn etter et spørsmål og punktum etter en setning. Dysleksi er eneste gyldig grunn, men jeg tviler på at hver eneste ukjente person som sender meg melding på Gaysir, sliter med ordblindhet…

Igår hadde jeg en bra dag, selv om jeg forsov meg og kom til skolen femten minutter etter at undervisningen begynte. Vi hadde favorittlæreren min (nevnte jeg at favorittlæreren min var danser før i tiden?) og hun ga oss en kunstfotooppgave. Vi skulle ta utgangspunkt i disse to ordene; «stillhet» og «blå». Jeg fikk en fantastisk, småmorbid idé, enda jeg ikke hadde fått i meg den daglige teen min på dette tidspunktet.

Deretter fikk jeg lov av KGB til å låne en tutu over påskeferien, jeg fikk lov av Bårdar til å komme på søndag for å fotografere til et bilde jeg har hatt lyst til å realisere i en evighet, og deretter stakk jeg innom legeutstyrbutikken ved Holbergs plass og fikk lov til å fotografere et av plastskjelettene de hadde stående der. Bildet trengte jeg til kunstfotooppgaven, og den eldre butikkdamen så så streng ut at jeg trodde jeg ikke kom til å få noen hodeskallefoto, men hun var overraskende positiv og lot meg flytte det lille plastskjelettet ned fra utstillingsvinduet.

Den neste positive tingen som skjedde var at jeg fikk gratis kakedeig på Nationaltheater, så da spiste jeg (altfor) mange gode cookies resten av dagen.

Idag var også en bra dag, jeg fikk være en lettversjon av David Lachapelle fordi Line fra Make Up Artistskolen trengte en fotograf til en skoleutstilling som skal være inspirert av David Lachapelle. Så idag har jeg fotografert Paris Hilton på flatfylla, Barbie med rosa overdose, en snasen S/M-dame og en like snasen pin up-dame. Yey!

[Mat, mareritt og deadline]

2

Du vet du har laget en vellykket middag når du fremdeles er mett og mangler sjokoladesug fem timer etter at du spiste. Hjemmelaget kyllingburger og røstipotet, nam nam. Melonyoghurt med bringebær, blåbær og litt crüsli til dessert. Nam nam.

Sist natt hadde jeg mareritt av den altfor livaktige typen. Jeg drømte at en som stod meg veldig nær døde, og etter noe som føltes som en vond evighet, våknet jeg av at jeg gråt så mye at det grenset til krampegråt, og det stoppet ikke på flere minutter, så livaktig var drømmen. Jeg håper jeg slipper å drømme det igjen, for jeg har ikke lyst til å få en forsmak på noe som kommer til å skje en dag, selv om det er mange, mange, mange år til den dagen.

Akkurat nå er det 29 dager igjen til jeg skal levere en bok. Bok som i «fænsi selvdesignet kunstfotobok på rundt 46 sider med hardcover, rett fra trykkeriet». Jeg har nesten 20 bilder. Nesten. Men noen få av bildene nekter jeg å ha med i boken, så jeg har litt under en måned på meg på å få fikset så mange bilder som mulig, siden trykkeriet trenger 7-10 dager for å levere varen. Hver gang jeg fullfører to bilder, senker jeg skuldrene litt, men like etterpå kommer jeg på de gjenværende bildene som ennå ikke er i boks, og deadline-spøkelset trekker skuldrene mine opp igjen mens jeg tenker at det egentlig er min skyld at det er blitt slik, for jeg har somlet litt for ofte. Erk. Den eneste betryggende tanken er at det er flere i klassen som har cirka null bilder, og dermed er jeg ikke så veldig somlete likevel.

Jeg ønsker meg en ørliten utsettelse likevel, takk.

[Coogee Bay]

0

Dagen startet tidlig med ballett hos Sydney Dance Company. Det var ganske morsomt, men det var litt vanskelig aa foelge musikken ettersom alle saa ut til aa gjoere sine egne trinn istedet for aa gjoere de samme trinnene som laereren gikk gjennom. Litt daarlig struktur i klassen, men som sagt; det var goey. Kombinasjonene vi gjorde etter oppvarmingen, var et par hakk mer utfordrende enn det vi gjoer i klassisk paa Baardar og det har jeg savnet! Kanskje jeg burde begynne aa dra meg opp tidlig hver loerdag for aa danse klassisk paa avansert nivaa?

Etter dansingen tok jeg meg en tur til min favoritt-food court og spiste to sushiruller med avokado og agurk og en sjokolademuffins. Jeg tror maten er det jeg kommer til aa savne mest naar jeg reiser hjem, matvrak som jeg er. Enmore Street i Newtown er full av forskjellige kafeer/restauranter med mat fra alle verdenshjoerner. Det er til og med en skandinaviansk restaurant her! Boss of Scandinavia eller noe. Jeg tror man kan spise ute eller take away hver eneste dag resten av livet uten aa spise den samme retten. Hvis Dagbladet tilfeldigvis trenger en matanmelder i Sydney, melder jeg meg frivillig. De kommer sikkert til aa faa bruk for en matanmelder her nede en gang. Helt klart.

Etter maten tok jeg toget tilbake til Newtown og derfra tok jeg en laaaaaang busstur til Coogee Bay. Jeg har liksom vaert i Australia i nesten to uker, men bare badet EN gang og attilpaa i et svoemmebasseng med klorvann. Dere skjoenner vel at det ikke gaar an? Coogee Bay var et veldig bra badested, passe lang strandsand og passe store boelger. Det var relativt daarlig vaer, saa det var lite folk paa stranda, men heldigvis skal det mer til enn litt regn for aa faa meg fra aa ta en plasketur, det har jo ikke gjort annet enn aa regne i Norge de to siste somrene.

Naa skal jeg ta en kjapp tur hjem foer jeg skal til universitetet i Sydney og se paa burlesk-showet Gurlesque!

[Kort oppdatering]

0

Igjen sitter jeg her paa Blue Fig og nerder litt. Siden sist har jeg vaert innom The Sly Fox, en lesbebar i Newtown; samt beundret utsikten til hele byen fra 250 meters hoeyde i Sydney Tower. Jeg har ogsaa shoppet litt og sett et burlesque-show. Idag er planen aa fotografere litt rundt havnen og senere i kveld skal jeg paa grillefest med Maeve.

I morgen blir det ballett hos Sydney Dance Company, strandtur, en danseforestilling (hvis det er en ledig billett der da) og enda et burlesk show; Gurlesque som visstnok er litt i overkanten «weird» for oss sarte europeere, ifoelge Maeve. Jeg gleder meg!

[Oppdatering og bilder]

5

To dager med en blek vintersol og jeg føler meg faktisk litt bedre. Nå er det heldigvis bare fire dager igjen til jeg befinner meg i en blikkboks noen tusen meter halvveis over Asia, og derfra er det ikke lenge igjen til jeg spretter rundt på vestkysten av Australia med blodårene fulle av lopper, eller kenguruer da, og huden innsmurt med faktor 40 (50 på ansiktet). Jeg gleder meg faktisk til den tjueogørten timer lange flyturen, for da er jeg fullstendig avsondret fra alt som forstyrrer konsentrasjonen min og jeg kan fordype meg i et par av de (veldig mange) spennende bøkene jeg kommer til å ha med meg i sekken.

Mhm.

Jeg har spammet phoggen min, forresten. Ta en tur innom. Legg gjerne igjen en kommentar eller to. På forhånd takk.
Stillestående
Softly, as I leave you
Outside myself (se den første versjonen her hvis du vil vite om jeg faktisk utvikler meg til det bedre)
Back in your head
Snakk til meg
Calleth you, cometh I
Silje
Jenny
Linjer av musikk – 3
Hurry Slowly

[Jazzhender utenfor Stortinget]

3

Idag frøs jeg nesten fingrene av meg for en god sak og muligheten for å få et par bilder på trykk. Dagbladets utsending med ditto fotograf på slep var også til stede, men jeg tør nesten vedde på at jeg tok bedre bilder enn Dagbladets fotograf. Jeg puttet inn litt kreativitet i bildet (Jazzhender! Glade hender! Eh… Hender!), i motsetning til den andre fotograferen som bare gikk ned på kne og knipset fra nøyaktig samme vinkel. Med blitz rett på motivet som bestod av to småsinte jenter, en flokk småsinte studenter og undertegnede som også var litt småsint. Ingen hender. Så ukreativt. Men resultatet får vi vel se i onsdagens Dagbladet.

Forresten, Dagbladets fotograf klarte bare samle en liten flokk småsinte studenter ved den ene løven utenfor Stortinget på bildet sitt. JEG samlet en stor flokk bestående av småsinte studenter, streikende tolker og generelle støttespillere. Rett utenfor porten til Stortinget! Hah, slå den! Ok, nok selvskryt. Det siste bildet ble uansett ikke så bra som bildet med hendene. Hender er bra.

Etter seansen utenfor Stortinget endte noen av oss på en kafé der jeg fant veldig god panacotta. I tillegg til et interessant tilbud om en fotojobb (Jenny: Takk for at du tipset Gunnar om meg!), fikk jeg også en fornøyelig formiddag med gamle og nye kjenter, deriblant en hyggelig jente som følger med på bloggen min (hei, hei, Ann Kristin!) og fire hunder (tre små whippeter og en ganske stor hund).

Etterhvert ble det en tur til Bit på Oslo City og vi fire som endte opp der, spiste calzone mens vi snakket om bønner, ertesuppe, løksuppe og… bønner. Heldigvis foregikk det hele på tegnspåk, ellers hadde vi vel risikert mange stygge blikk fra de andre gjestene. Fnis. (Hvordan kom vi egentlig inn på temaet i det hele tatt? Men for all del; gasshumor er overraskende underholdende. Fnis.) Vi snakket også litt om Loven om tiltrekning. Eva og jeg var nesten som Jehovas Vitner der vi forklarte Malin konseptet bak L.O.A og kom med ulike selvopplevde eksempler. Malin ble nesten omvendt. Hallelujah. (Vi snakket om andre ting også, men det var pussig nok gass og tiltrekning jeg husket best.)

Kvelden ble tilbrakt på Bårdar, som vanlig. Men ikke dansende som vanlig. Hmf. Jeg har litt for mange dårlige erfaringer med å gjenoppta hardtrening for fort etter en infeksjon og jeg har ikke spesielt lyst til å trene på meg en ukjent variant av mononukleose med tilhørende lever-, tarm-, blindtarm- og hjernebetennelse. Eller noe i den duren. Kveldens høydepunkt var at jeg fikk trykke på «Play/Pause»-knappen til jazzkoreografien. Stas. [stillhet]…[/stillhet] I morgen vil jeg danse, ditavonteesedamnit!

God natt.

PS: Jeg vurderte «Gasslekkasje utenfor Stortinget» som tittel til dette innlegget. Men… Nei.

PS PS: Til alle som stilte opp med nakne hender i dagens sprengkulde: Tusen takk. Jeg vet det gjorde vondt, men hendene deres gjorde bildet. Virkelig. Håper ingen av dere fikk frostskader.

PS PS PS: God natt.

[Pluss og minus]

3

Jeg har noen positive ting og én negativ ting å fortelle:

1) Jeg er endelig forkjølelsesfri! Etter å ha snytt ut halve hjernen, pådratt meg sår nese av all snytingen og følt meg som en statist i en David Lynch-film, er jeg endelig ferdig med å være en snufsete snørrunge!

2) Jeg trente igår og klarte å løfte 12 kilo 12×3 ganger uten å få skjelvende gelémuskler på siste sett. Digg!

3) Jeg hadde en veldig hyggelig kveld igår. Først fikk jeg middagsbesøk (chilikylling, aspargesbønner, ris og kyllingsaus med basilikum og sjalottløk, nam!). Deretter ble gjesten fotografert til prosjektet mitt. Og så gikk vi en våt snøværstur på Aker Brygge før vi så Yes Man. Det er fint med venner som man kan være både snakkesalig og stille med.

4) Jeg hørte ekko av stemmen min for cirka første gang hele livet etter filmen igår. Visste dere at det er en akustisk kunstverk-ting i Parkveien-inngangen til Nasjonaltheater togstasjon? Det visste jeg ikke. Det var dagens oppdagelse og jeg ropte mot taket en lang stund, helt fascinert av ekkoet mitt.

5) Idag er det nøyaktig to uker til jeg reiser til Australia!

Den ene negative tingen:
1) Ikke før jeg har klart å hive ut forkjølelse-okkupanten, så sniker influensaen seg inn og gjør beslag på hvert kvadratcentimeter av kroppen min. Jeg er altså på vei inn i min tredje uke som sjukling og kan se frem til å bli forfremmet til hovedpersonen i David Lynch-filmen som spilles live i hodet mitt. Men på den lyse siden: Nå er jeg garantert frisk når det er opptaksprøver i mars/april! Hurra!

[Naken Lynch]

2

Jeg gleder meg til det blir sommer. Jeg føler meg så rar om vinteren. Som en karakter i en eller annen David Lynch-film. Spesielt når jeg er forkjølet. Jeg tror jeg begynner å bli frisk nå, det hjalp tydeligvis å holde senga i går kveld istedet for å fly til Bårdar og danse til svetten og snørret sprutet. Det var egentlig litt kjedelig, for nå blir det ikke noe dansing før på tirsdag, med mindre jeg får en mildt anfall av A-døgnrytme og stiller opp på klassisken halv elleve i morgen. Men jeg har aldri vært flink til å lytte til min egen kropp og jeg slipper antagelig unna influensa ved å lade opp immunforsvaret over en lang helg.

Denne kvelden ser ut til å bli ganske rolig også. Jeg veksler mellom å lese en bok som får meg til å rulle rundt på senga av latter (Naken, David Sedaris. «Jeg skjønner nøyaktig hva du mener,» sa moren min da frøken Shatz, lærerinnen jeg fikk i fjerde klasse, kom på besøk. «Øynene hans ruller i hytt og vær, det er som å snakke til en spilleautomat.»[…] «Hei, gutt,» sa faren min, «hvis det er innholdet i skallen din du kikker etter, er det bortkastet tid, bare så det er sagt. Det er ikke noe å se på der inne, det skjønner jeg av karakterboken din.» Fnis. Og jeg er bare på side 67.) og sjekke om jeg har fått flere respons på det nyeste bildet mitt; Heaven is a secret.

Jeg tror jeg skal ta meg en tur på Sats i morgen formiddag. Ellers begynner jeg å rulle med øynene i hytt og vær, og rugge frem og tilbake.