Stikkord: Hverdagslig miks

[Oktober-liste]

2

Opptur:
– Å bli en av de ti danserne fra D2 som skal gjøre Paul Henrys koreografi på juleforestillingen! Stas.

– Å få ballett-undervisning av Marek Jez, solist fra Nasjonalballetten! Stas.

– Å bestille ferietur til Syden. Nisser og snø byttes lett ut med sommer og sol. Stas.

– Å endelig få fingrene på høyre hånd til å spille Lykkeliten sånn relativt bra på piano. Fingergymnastikk. Nå gjelder det å få venstre hånd til å henge med.

Nedtur:
– Jobbintervju. Men ikke pokker om jeg skal la en sneversynt idiot ødelegge for meg. Jeg er jenta som kan danse uten musikk og lære å spille piano helt på egen hånd! Jeg er jenta som klarer å reise alene til alle verdens hjørner uten støttekontakt. Jeg kan gjøre ALT, damnit! Bortsett fra å skravle i telefonen.

– Fridge gone wild. Kjøleskapet streiket. Fordel: Jeg fikk kjøpe mitt første kjøleskap. Riktignok i en annens navn, men det var første gangen jeg kjøpte noe annet enn laptop og mobil hos Elkjøp. Du vet du er blitt litt voksen når du kjøper hvitevarer.

– Å oppdage at fattigdomsgrensen i Norge er på 7333komma3-ish i måneden. Studielånet er på 6500-ish. Hva er dette for noe, Staten? Fattigdom skal liksom bekjempes, men dere lar studentene deres leve på brød, bønner og vann? Skjerpings.

Overraskelse:
– Hummus som pålegg på brødskive er overraskende godt! Men du verden som den hvitløksånden henger igjen.

Begivenhet:
– West Side Story på Bårdar, fremført av M2. Flinkiser!

– Å sitte på Halvorsens konditor med mamma og filletante mens vi spiste rosa marsipankake og så på gamle familiebilder fra mellom 1920 og 1970. Historisk sus.

Låt:
– I’ll Fly Away fra O Brother, Where Art Thou? Fin og ikke så vanskelig å lytte til når man først får dreisen på Hallelujah-delen.

Bok:
– Tider skal komme – en science fiction-antologi, red. Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Veldig mange fantastiske noveller her! Les! Nå! Favoritt: Det er en tunnel i din fremtid av Alice Glaser.

– Øya, Victorie Hislop. Jeg er svak for semi-medisinske historier og en roman om et øysamfunn bestående av spedalske mennesker… Jeg vurderer en tur til Kreta for å sjekke ut Spinalonga.

Film:
– Bell, Book And Candle. Tre ord: Fortryllende Kim Novak.

[Dans i september]

0

Opptur:
– Hver eneste dag på skolen! Jeg stortrives på Bårdar og etter fem uker der har jeg et bedre forhold til hele klassen min enn jeg hadde til klassen på NKF etter to år.

– Å få undervisning av Chet Walker. Han er en legende i showbiz-miljøet og har tilbrakt fem uker med oss. Vi på D2 gjorde Hair, I’ve Got To Be A Rug Cutter og Me And My Shadow. D3 fikk lære seg et par sang fra Chicago, så jeg er selvfølgelig litt misunnelig på dem. Men Chet kommer tilbake i desember og mars, så det er fremdeles håp for at jeg får lære meg noe fra en av favorittmusikalene mine!

Nedtur:
– NAV har omsider og definitivt bestemt seg for at det er bortkastet penger å sponse meg mens jeg studerer på Bårdar, så nå er det bare å venne seg til å leve på 6000-ish hver måned. Mine nye venner, First Price og bønner, skal nok få mye tid sammen med meg.

– Begynte å bli litt småforkjølet midt denne uken. Kunne det ikke ventet til høstferien, liksom? Smart som jeg var, deltok jeg selvfølgelig på alle danseklassene. Det eneste som kunne holdt meg vekk fra skolen, er min egen begravelse (bank i bordet), haha.

Overraskelse:
– Jeg er faktisk i stand til å stå opp klokka seks for å trene styrke på SATS før skolen. Fire dager i uken. Wow. Nå er jeg offisielt en «pesky morningbird» som slukner lenge før klokka elleve om kvelden.

Begivenhet:
– CATS! Jeg så Cats hele to ganger forrige uke, den andre gangen så jeg forestillingen fra andre rad og det var skikkelig stas etter forestillingen da både Geir (Bill Bailey/Macavity) og Atle (Mr. Mistoffelees) sa at de så meg med en gang de kom inn på scenen. Jeg trenger ikke nevne at jeg er dødsmisunnelig på alle som er med i Cats, men jeg trøster meg med at en dag er det min tur til å svinse rundt med hale og værhår.

– Kulturnatten! Noen av oss på D2 var med på en kunstinstallasjon i regi av rosén+torske i Saxegaardsgata 17 der vi improviserte rundt modeller. Veldig artig, selv om det ble litt kjølig utover kvelden.

– Joaquin Escamilla-visning på skolen. Vi hadde workshops med Escamilla denne uken og på fredag viste alle klassene koreografi for hverandre. Veldig mange sterke og fantastiske inntrykk.

Person:
– Eric Viudes som underviste i ballett de siste to ukene. En veldig behagelig person som alle digget.

– Joaquin Escamilla som hadde workshops med oss denne uken. Han delte utrolig mye med oss og fikk oss til å gå dypere inn i oss selv når vi danset. Han har laget en kort video om oppholdet sitt: http://www.youtube.com/watch?v=h0hhwMBemLA. (Se etter moi!)

Sitat:
– «Why is everybody dead?!» (Hvis du ikke er tilstede i Chets klasse, er du død.)

– «We’re sorry to say this, but we love you-ish.» (Stod det på klassebildet vi ga i avskjedsgave til Chet. «I’m sorry» og «I love you» er de mest misbrukte setningene som finnes, ifølge ham.)

Fest:
– «Bli kjent»-fest på skolen. Vi snakker høy «hæla i taket og tenna i tapeten»-faktor her. Bårdarstudenter kan dette med å feste.

Låt:
– Didn’t Leave Nobody But The Baby. Fin sang fra O Brother Where Art Thou? Den er lett å lytte til, så jeg lærte meg teksten utenat på en halv time.

Bok:
– A Prayer for Owen Meany (John Irving): Fantastisk bok. Den var relativt tung og siden skolen tar så mye tid, brukte jeg nesten en måned på å lese boka, men handlingen var veldig oppslukende!

– The perks of being a wallflower (Stephen Chobsky): Nydelig. Rett og slett.

– The Stars’ Tennis Balls (Stephen Fry): Kjempespennende bok!

Film:
– G.I. Jane: Heit film, heit. Vi liker damer med muskler og bein i nesa.

(Kom gjerne med forslag til flere punkter dere kan tenke dere å se på denne listen neste måned! Jeg skal også prøve å oppdatere litt innimellom, for det har skjedd så mye siden sist som jeg ikke husker i skrivende stund.)

[Stepford-syndromet]

0

Det er noe alvorlig i veien med meg, tror jeg. Alle symptomene peker mot at jeg antakelig har utviklet Stepford-syndromet. Bare i dag har jeg vasket tøy, hengt det opp til tørk og brettet en annen ladning tøy; ryddet i kjøkkenskapet og plassert alle tørrvarene i et pent og oversiktelig system som ville rørt en person med OCD til tårer; ryddet i kjøleskapet, igjen med et snev av tvangsmessig organisering; bakt sjokoladekjeks; tatt oppvasken; skrevet ned noen oppskrifter i en praktisk, liten bok; laget pizzasnurrer.

Legg merke til det siste punktet: Laget pizzasnurrer. Med gjær. Helt klart et alvorlig tegn ettersom mitt normale jeg aldri har vært på godfot med gjær.

Hjelp, jeg er blitt en Stepford-hustru!

[Første (halve) skoleuke på Fame-skolen]

7

Jeg har bare vært på skolen i tre dager, to av disse kan regnes som fulle skoledager. Men likevel har det vært tre begivenhetsrike dager! Første skoledag ble vi ønsket velkommen med en rød løper hele veien fra inngangen til foajeen. Etter velkomsttale og litt info om brannsikkerhet, gikk alle linjene til hvert sitt for enda mer informasjon. Så var skoledagen egentlig ferdig, men jeg tok initativet til å bli litt kjent med de andre jeg skal gå i klasse med de neste to årene. Vi er 21 studenter på D2, så det ble tjue navn å pugge for meg. Hukommelsen min har blitt ganske skjerpet av å pugge franske gloser, så jeg husker fremdeles alle navnene! Nå gjelder det bare å huske hvilket ansikt som hører sammen med hvilket navn. Gurimalla.

Allerede tirsdag var det på’n med tidlig opp av senga og trippe i vei til skolen. Utrolig nok har døgnrytmen min vært svært samarbeidsvillig hele uken! Rett til sengs rundt midnatt og sprett opp av senga litt før sju! Jeg er imponert over meg selv. Tirsdag startet altså med kor. Eller egentlig ble det mer informasjon og oppvarming, siden det var første time. Vi sang at vi var en banan («Jeg er en banan, henger i et tre, faller aldri ned.») Blant annet. Det vil si, de andre sang, jeg mumlet med så godt jeg kunne. Akk, den som kunne synge.

Deretter hadde vi ballett. Og i den timen fant jeg ut at det var en veldig, veldig dårlig idé å gå tom for brød hjemme. Jeg fikk ikke kjøpt brød på mandag, så jeg spiste veldig tynn havrevelling til frokost og en kjip ICA-varmerett til lunsj på tirsdag. M.a.o. ingen ordentlig karbohydrater som holdt kroppen med energi. Jeg besvimte heldigvis ikke, men verden forsvant i cirka noen sekunder for lenge. Jeg lover på tro og ære at jeg til enhver tid skal ha nok brød liggende i fryseren og alltid skal spise ordentlig i løpet av skoledagen.

Dagens nest-siste klasse ble moderne og vi får gleden av å jobbe med Cunningham-teknikken frem til høstferien! De andre er mer eller mindre skeptiske til den stilen, men jeg ble helt fra meg av glede, Merce Cunningham-fan som jeg er. Stilen hans er veldig minimalistisk, fokuset ligger på linjene og bevegelsene. Et video-eksempel (Den delen som starter rundt 00:45 viser tydeligst denne stilen.)

Siste klasse var klassens time med… enda mer informasjon.

I dag fikk vi omvisning på skolebiblioteket (hvor jeg fant og lånte Top Hat, hurra!). Andre time var klassisk med D1. Litt enklere trinn enn gårsdagens ballettklasse, men det er jo veldig greit å kunne variere istedet for å ha et eneste hardkjør i alle ballett-timene. Lunsj og så var det selvstudium. Selvstudium-timene skal brukes til skolesaker, øving og trening. Foreløpig er det ikke mye displin over oss, men det kommer seg nok når vi har blitt kjent med den nye hverdagen.

Siste time tilbrakte vi i den nyoppussede sal 1 med ingen ringere enn… [insert fanfare here] Chet Walker! Berømt koreograf som har jobbet over hele verden, blant annet med flere opppsetninger på Broadway. Skikkelig stas! De neste ukene skal vi altså jobbe med… [insert fanfare here] [/b]Hair[/b]! Koreografien vi lærte oss idag var veldig artig. Mye hoderisting. (Passende nok, siden jeg fikk en strekk i nakken* før skolen tidligere idag…)

Jeg er ganske sliten, men også veldig klar for resten av året! Jeg regner med at jeg føler meg mindre sliten når jeg har «akklimatisert» meg en full skolehverdag med mye aktivitet. Litt rutine er veldig bra å ha, akkurat nå surrer jeg en del med hva jeg skal ha med meg av ting og tang til skolen, hva som skal være i skapet og hva jeg trenger fra skapet til neste time osv… Men det går seg til!

Jeg var forøvrig innom SATS en tur etter skolen i dag, og jeg må ærlig innrømme at jeg vurderer å begynne å stå opp klokka fem for å trene litt styrke før skolen bare for å slippe den folkemengden som var der i ettermiddag. Hm. Jeg trenger jo å trene styrke for å klare å bli en god danser, og vi kan ikke ha noe av å være støttemedlem på SATS, kan vi vel?

*) I skrivende stund har jeg tre småskader. Ingen av disse er på noen måte danserelatert:
1) Knærne murrer litt og jeg tror det er såkalte «runner’s knee». Jeg har jo løpt en del på tredemølle i det siste. Bør vel trene opp musklene rundt knærne snøggast råd.
2) Jeg har litt betennelse på innsiden av venstre lår, noe som skyldes feiltøying. Ikke aner jeg hvordan jeg skal klare å komme meg i guttespagaten når jeg får betennelse bare jeg tenker på den, men det ordner seg vel på et vis.
3) Og så var det den strekken i nakken jeg fikk da jeg skulle strekke ut litt søvn av kroppen. Kiropraktoren får en telefon fra meg imorgen hvis jeg ikke kan riste på hodet i neste klasse med Chet.

[Ting og tang]

2

Jeg innrømmer det, jeg begynner å bli lei av sommerferie. I skrivende stund er det hele åtte dager og femten timer til jeg kan troppe opp på Bårdar og ta fatt på dansekarrieren min igjen. Jeg får den lange ventetiden til å gå med å leke på SATS stort sett hele tiden. O’boi, jeg kommer til å være så supertrent når første skoledag er her!

Jeg har veldig lyst til å være med på et par sommerkurs hos Spin Off neste uke, men jeg oppdaget nettopp at jeg har brukt litt for mye penger denne uken (trengte en ny vinterjakke og måtte betale strøm og noen skole-greier, blant annet), og med tanke på at jeg skal til kiropraktor, tannlegen og naprapaten neste uke, så sier det seg selv at det ikke blir nok til ett minutt med ballett. Møh.

(Jeg tar gjerne imot pengebidrag til danseklasser eller en grei deltidsjobb, på forhånd takk!)

Andre ting jeg har gjort for å få tiden til å gå, har vært å rydde opp litt her hjemme. Noen av tingene jeg ikke trenger lenger, har blitt lagt ut for salg på QXL. Ta en kikk og legg gjerne inn bud hvis du finner noe av interesse: http://auksjon.qxl.no/Ithil

[Mon Jour]

4

Jeg har slumret hele dagen og sett et par filmer. Gjett om det er deilig å ta det med ro. Men jeg har ikke ligget på latsiden absolutt hele dagen. Idag har jeg endelig begynt å gjøre alvor av målet mitt om å lære meg fransk. Igår var jeg til og med innom bokbutikken etter en skolebok i fransk og ordbok. Etter et par timer med litt lett grammatikk og gloserinnstudering, kan jeg si dette:

Salut!
Je m’appelle Anne-Line. J’habite à Oslo. Je suis une danseuse. J’aime le cinema, la musique et les livres. J’aime aussi manger et bavarder avec mes amis.
À bientôt!

Flink?

[Store ting]

9

På tirsdagens bokseøkt var jeg så heldig at jeg fikk sparre mot en fyr som hadde overarmsmuskler med samme diameter som et nesten fullvoksent bjørketre, og de armene var ikke fylt med luft. Jeg er fremdeles litt støl.

Neste uke skal jeg gjøre en fotoshoot. Denne fotoshooten inkluderer en meget spesiell gjenstand som jeg hentet denne uken. Jeg trodde ikke det skulle bli lett å få tak i en slik gjenstand, og at jeg antakelig hadde blitt nødt til å låne denne (mot betaling) hos NRK. Heldigvis fikk jeg lov til å låne denne et annet sted, helt kostnadsfritt. Jeg forventet naturligvis at gjenstanden skulle være av plast, så jeg skvatt litt da jeg så at jeg faktisk hadde fått ekte vare. Jeg skvatt litt ekstra da jeg fikk vite at denne faktisk var mer enn tohundre år gammel. Wow. Aldri har jeg passet bedre på noe i min besittelse under en trikktur. Så i skrivende stund har jeg en tohundre år gammel menneskehodeskalle liggende trygt innpakket i bobleplast oppi en eske hjemme.

Bildebevis? Værsågod.

Det kommer til å bli et fantastisk resultat, føler jeg.

[Homoer, syngedamer og Bettie Page]

5

Youtube er en fantastisk ting. De siste to timene har fløyet mens jeg har siklet på videoer av Malena Ernman (Sveriges bidrag, La Voix, til MGP) i drag. Jeg vil gifte meg med henne. Hun kan synge, hun har humor, hun er sporty, hun er så sexy at eg døyr (!) litt og hun er drag king. Ahmahgad. Jeg har ståpels.

Apropos synging: På lørdag var jeg på Smuget med Djaola. Anledningen var primært kåringen av Mr. Gay Norway, men denne europeiske sangkonkurransen fikk også en ganske stor inngripen på kvelden. Selvfølgelig, med stedet fylt opp av menn med kronisk knekk i håndleddene.

Siden jeg omtrent har sluttet å gå ut på byen etter at Naken la ned, bestemte jeg meg for å dolle meg skikkelig opp for kvelden. Temaet for kvelden var 60-tallet, men jeg tok meg noen små friheter med Bettie Page-antrekket mitt. Klassiske pinup-jenter hører egentlig hjemme på 40- og 50-tallet. Jeg kjørte full pakke med sminke, frisyre, kjole og strømper med søm bak.

Etter å ha sett «How to do it»-videoen nummer en million på Youtube, begynte jeg å angre på at jeg valgte å kjøre full pakke. «Victory rolls» er noe inni hampskauen vanskelig å få til når håret ditt såvidt når deg til skuldrene. Men jeg klarte å trylle frem en slags frisyre til slutt, og krysset fingrene for at alle frisørene som eventuelt kom til å være på Smuget, ikke var høyere enn meg på mine ti centimeter høye hæler.

Djaola tok bilde av meg:


Hvis du lurer på hva som trengs til en «victory roll»-frisyre:
-Noen hårrull.
-Et par kilo hårnåler.
-Noen liter hårspray.
-En solid dose tålmodighet.
-En million «How to do it»-videoer på Youtube.
-Et femsifret antall banneord.

Heldigvis veide antallet komplimenter opp for slitet.

Mr. Gay Norway-konkurransen var morsom! Fjorårets vinner, Kai Thomas, viste oss at de fleste Bårdar-elevene har talent da han danset og sang. Han var forresten så søt at hjernen min trodde han var et slags godteri, og siden blodsukkeret mitt var så lavt, fikk jeg lyst til å spise ham. Jeg stod imot, heldigvis. Leppestiften hadde bare blitt klint utover og blod er så vanskelig å vaske vekk.

Sangkonkurransen (eller kanskje vi burde si showkonkurransen?) var også veldig interessant. Jeg likte Sverige (Malena Ernman, självklart!), Russland, Estland og Norge (tidligere skolekamerater heier man selvfølgelig på). Mens poeng ble delt ut, minnet Smuget mer om Filadelfia eller Misjonssalen, så mye hallelujah-stemning som det var der.

Kvart over midnatt var det kåring av Mr. Gay Norway 2009, og vinneren var 49-åringen Walter fra Sverige («Når vi ikke vinner Eurovision, så tar vi Mr. Gay Norway-tittelen i stedet»). Walter beviste at en ikke trenger være et stykke ferskt, glitrende lammekjøtt for å vinne en tittel som Mr. Gay Norway. Homoer kan faktisk være barske.

Mens resten av Oslo feiret, spaserte jeg hjem og tok en dusj før jeg la meg. Litt ute av trening når det gjelder å gå ut på byen, jeg har jo brukt det siste året på å pleie mitt forhold til sofaen.

[Siden sist…]

2

… har jeg lært at det er en dårlig idé å spørre ukjente mennesker om veien. Jeg skulle til Borggata som ligger et steinkast fra Tøyen, men ble ført nesten helt til Brugata i sentrum via Grønland før jeg skjønte at det var noe muffens, ti minutter før jeg skulle være i Borggata. En bitteliten Oslokartbok i veska hadde vært fint, så slipper jeg å stresse så mye for å komme til en dansetime.

… har jeg pådratt meg en liten forbigående nakkeslengskade etter å ha vært med på nevnte dansetime, afro-jazz fusion med David Byer. Vi leker ikke dans, vi. Heldigvis er nakken min bedre allerede nå, helt uten Ibux eller kiropraktor.

… har jeg pådratt meg et brannsår på størrelse med en femtiøring da jeg skulle gjøre et trinn som gikk ut på at jeg skulle hoppe og lande på oversiden av føttene. Det lille, blodige brannsåret høres kanskje ikke så ille ut, men det svei noe inni svarteste granskauen da jeg skulle rense det med Vademecum. Det var faktisk så vondt at det nesten var deilig. If you want to dance, it costs… in blood, sweat and tears!

… har jeg fått med meg tre danseforestillinger. Poppea hos Dansens Hus, Vinderen Dansekompani på Black Box og Mellan Två Stolar hos Hausmania. Og jeg føler meg mer klar enn noensinne for å danse fra tidlig til sent fra høsten. August kan liksom ikke komme fort nok, men heldigvis blir det litt dansing på Jafnadhr. Kanskje vi kan lage en koreografi som vi kan vise til de andre deltakerne? Jeg skal nok få overtalt workshoplederen.

… har jeg fått lyst til å få med meg kåringen av Mr. Gay Norway 2009 på Smuget 16. mai. Jeg så deltakerne øve på en Fame-koreografi da jeg var på Bårdar (for å ha jazz med Richard Lessey) på lørdag. Er det noen som har lyst til å være med?

… har jeg slått jeg min egen rekord i tiden fra jeg kommer inn på SATS til jeg tusler nydusjet ut igjen. Jeg kom inn ti minutter over halv seks og de stengte klokka seks. Jeg kom meg ut to minutter før stengetid. Skillz. (I tilfelle noen lurte: Ja, jeg dusjer på SATS. Dusjen hjemme er ekkel og antakelig full av mugg og råte.)

… har jeg siklet litt på billige flybilletter til Australia. I femtusenkronersklassen. Hos Kilroy. Men det er høst der nede nå, så det frister ikke helt å forlate en vårlig Norge med det første.

… har jeg klusset opp døgnrytmen min. Jeg mener at Netcoms mobile bredbånd har skylda, jeg kan jo bare bruke nettet mellom klokka fem om kvelden og sju om morgen. Fra oktober blir det normalt bredbånd, basta.

[Mingling med de kongelige]

0

Jeg er ikke spesielt nasjonalistisk av meg. Jeg feirer ikke søttende mai (eller jul eller min egen bursdag, jeg kunne nesten blitt Jehovas Vitne om det ikke var for at jeg er ateist og homo). Men det er uansett temmelig stas når man blir spurt om å stille opp med kamera hos Dansens Hus når Deres Majestet Kongen og Dronningen, samt Hans Kongelige Høyhet Kronsprinsen og Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid (phew, lange titler! Fikk jeg alt riktig?) skal avlegge nevnte sted et lite besøk sammen med «Her Excellency the Right Honourable» Generalguvernør av Canada (tungegymnastikk, tungegymnastikk…)

Selvfølgelig sier man ikke nei til et slikt tilbud.

Bildene ble ikke helt prima, men de på Dansens Hus sa at det viktigste var at de fikk noen bilder fra kvelden generelt til Fjesboka (neida) og sånn. Det var vanskelig å fotografere inne i lokalene ettersom det var såpass dårlig belysning og jeg avskyr ekstern blitz. Men jeg fikk da noen bilder. Og Krompen vinket til meg TO ganger da kongefamilien dro. Stas.

Og så fikk jeg spise sjokoladedyppet jordbær etterpå.

Bra kveld, helt klart.