Stikkord: Hverdagslig miks

[Alt vel i NY]

2

Jeg danser og trener og spiser godt når jeg ikke tråkker rundt i byen. Hetebølgen i det siste tvang meg til å stikke innom H&M på kjolejakt. Nå må jeg bare passe på at jeg kneler når jeg skal plukke opp noe så ikke hele verden får se hva slags farge det er på trusene mine. Kall meg gammeldags, men jeg foretrekker kjoler med fornuftig lengde, dvs. til UNDER knærne.

Utsikt over New York fra The Markle, kvinnehotellet som Stina bor på.

The Markle er et hotell for kvinner. Det er forresten veldig… kristent. Det hang «visdomsord» fra bibelen overalt og ifølge Stina er det enkelte som ber bordbønn i matsalen. Ikke helt min kopp te, slike steder.

En gruppe drev og danset på undergrunnsbanen. Bra måte å tjene noen raske lapper på.

Irish Hunger Memorial. På de lyse stripene på veggene er det skrevet forskjellige setninger om den irske hungersnøden og fra høyttalerne i taket kan man høre forskjellige mennesker lese opp setningene. Selve monumentet er også veldig fint å spasere på, som en bitte liten park.

Se, gakk-gakk! (Som om vi ikke har sett stokkender før, liksom.)

Jeg fant en kafé som heter Oslo da jeg spaserte hjem en dag!

I går var jeg i Bellport og så Cats! Til min store glede var det den gode, gamle versjonen som jeg kjenner så godt fra filmen ♥ Til tross for at jeg ikke har sett filmen på flere år, kom alle sangtekstene og koreografien frem i hukommelsen da jeg satt og så på kattene. Jeg måtte virkelig, virkelig styre meg for å ikke hoppe opp på scenen selv.

Selve turen til og fra Gateway Playhouse tok meg rundt fem timer. No kidding. Først måtte jeg ta undergrunnen fra Williamsburg til Jamaica. Så kjøre tog en time til Babylon, deretter et nytt tog til Patchogue enda en halv time til. Der måtte jeg finne riktig buss, så legg på 15 minutter til. Så var det å ta hele turen tilbake igjen, inkludert ventetid. Men det var verdt det. CATS ♥ (Og heldigvis hadde jeg med meg et par morsomme bøker: Me Talk Pretty One Day av David Sedaris og Seriously… I’m Kidding av Ellen Degeneres. Jeg satt og snøftet av tilbakeholdt latter hele tiden.)

Nå må jeg gå og vaske tøy.

[Frokostbilde]

2

Havregrøt med tre spiseskjeer kokosnøttolje og granateplefrø. Kokosnøttolje gir litt grøten litt mer smak, i tillegg til å smøre huden innenfra (hevder en fyr i Fjesbok-gruppen til Atopikerutvalget, så det er jo verdt et forsøk). Og ja, det er en plastbeholder jeg bruker som skål her. Kjøkkenskapet er ikke så godt utstyrt, men vi klarer oss. Det viktigste er at alle trives med å bo her og er i godt selskap!

Joe og Lex, som jeg deler denne ettroms med, er veldig hyggelige mennesker. Denne lørdagsmorgenen har jeg brukt på å lære Lex om europeisk kultur. Eller «Eurovision» som vi kaller det nå om dagen. Dagens leksjon var «Eurovision – Song contest or freak show?» Hun lo godt av eksemplene jeg fant på Youtube.

Jeg ønsker meg litt jetlag, forresten. Døgnrytmen min har omsider gått tilbake til det normale, dvs. jeg sover bort alle tidlige, duggfriske morgener og misbruker slumreknappen til den store gullmedaljen. Og litt viljestyrke også, når jeg tenker på det. Jeg har et reisebrev å skrive for et tidsskrift innen mandag kveld. Hejdå!

[Flekktroll og kollektivtrafikk]

2

En ting jeg har funnet ut mens jeg har vært på reisefot, er at det ikke er lett å være atopiker når man reiser rundt. Vannkvaliteten i USA er nokså varierende, men sjelden like godt som vi bortskjemte nordmenn har. I tillegg er det mye trafikk overalt, ergo mye eksos og skitt i luften. Jeg ser ut som en flekktroll stort sett hele tiden fordi alle faktorene, samt stress, får eksemet mitt til å blomstre. Heldigvis har jeg funnet et par kremer fra LUSH som jeg synes virker veldig beroligende på eksemet. Men jeg må innrømme jeg har hatt litt dårlig viljestyrke når det gjelder å la være å klø på den ømfintlige huden. Min siste kløtokt førte til at jeg nå har et relativt stort, brunt skrubbsår i ansiktet. Min unnskyldning: Det var SÅ deilig… (Jeg tuller ikke, det var nesten som å klø meg til orgasme! Er det rart det er så vanskelig å la være å klø?!) Jeg har omsider gått til innkjøp av antihistaminer og ekstra sterke omega 3-tabletter, så forhåpentlig blir det litt mindre fristende å gi etter for kløen heretter.

En annen ting jeg har funnet ut, er at alle menneskene jeg kjenner som har vært i Los Angeles og klaget over at det er umulig å komme seg noe sted uten bil, tar feil. Jeg har ikke lappen, så jeg kan ikke leie bil. Isteden har jeg skaffet meg 7-dagers klippekort for Metro-bussene og undergrunnen. Jeg har ennå til gode å oppleve noen problem med å komme meg fra A til B i kollektivtrafikken her i Los Angeles. Ja, det er lange avstander, men det er ikke akkurat avstander som regnes i lysår. Dessuten er det mye interessant å se utenfor bussvinduet mens man kjører rundt. Så hvis du tror du må leie bil når du er i Los Angeles, tro om igjen!

Jeg har forresten flyttet fra Ipek i North Hollywood til Hank i West Hollywood, ettersom Ipek snart får besøk av foreldrene sine og det blir for trangt i leiligheten hennes. Hank er TV-produsent, leiligheten hans er kjempefin og han har kjøpt hele FIRE bokser Ben & Jerry’s-iskrem bare til meg! That guy is a keeper ♥

[So long, Key West]

2

Når dette innlegget postes, sitter jeg på bussen til New Orleans. Jeg har hatt det veldig fint her i Key West og vil absolutt komme tilbake hit ved senere anledninger, kanskje til og med kjøpe meg et av disse søte, små husene som det er overalt i byen den dagen jeg vinner i Lotto. Mens dere venter på nytt fra New Orleans, eller fra Greyhound-bussen på veien (hurra for wifi!), kan dere ta en titt på disse bildene:

Dum og Dummere var på besøk.

«Once you’ve ruined your reputation, you can live quite freely.» ♥

Middag på en meksikansk kafé en kveld. De hadde firkantet tortillas! Ifølge dem gjør firkanttortilla det mulig å ha på mer fyll med mindre søl. Tortillaene var knøttsmå og selv om jeg ikke la på ekstra fyll, ble det likevel et herlig søl.

Men de får iallfall stjerne i boken for å oppfordre kundene til å tegne noe. Jeg tegnet en «calaveras de azúcar«.

Sjøku! Den var kjempediger og fløt rundt i havnen og smakte på vannslanger og båt.

Se så fin sjøku ♥

Lynn, moren til Lori, tok med meg på solnedgangsbåttur sammen med flere av de andre beboerne i campingområdet.

Som nevnt i innlegget om Dry Tortugas; jeg har begynt å ta bilder av folk som tar bilder. Gudene vet hvor jeg fikk den ideen fra.

En dag etter en danseklasse spaserte jeg inn til sentrum for å handle et par gaver. Her ser dere meg med Estelle, en parakitt som sjarmerer folk til å kjøpe smykker fra eieren hennes. Hun var veldig begeistrert for hatten min, som dere kan se. Ville nesten ikke ned derfra.

Key West er full av hyggelige mennesker og det er mulig å få seg en ny venn på hvert gatehjørne. Mannen i bildet er Brett, han holdt meg med selskap mens jeg satt og ventet på bussen. Ifølge ham gjorde jeg dagen hans, «you made my day!»

Den siste dagen bakte jeg bløtkake til vertsfamilien (Hallo? Når begynte Anne-Line å bake bløtkake?!), og pyntet med masse jordbær og blåbær. Inni kaken hadde jeg oppskåret fersken. Bestemoren er opprinnelig fra Norge, derfor det norske flagget.

På kvelden var Lori og jeg på kino og så The Rocky Horror Picture Show, komplett med utkledde mennesker og høy deltakelsefaktor blant publikum. Merkelig hvor mer spennende en film blir når man deltar i handlingen! Vi kastet popkorn under bryllupsscenen, blåste i fløyter når de på filmen lagde bråk, tok på partyhatt og sang Happy Birthday når de gjorde det i filmen osv… Dette skal jeg gjenta når jeg er i New York!

[Kjappis fra paradiset]

0

Jeg ligger litt på etterskudd med bloggen, jeg har opplevd så mye og har masse å fortelle, men først må jeg fokusere på å bli ferdig med å korrekturlese en bok om Latin-Amerika.

Denne uken i korte trekk: Tropisk sykkeltur. CoffeeMill. Dans for publikum. Reise til en øde øy. Snorkling. Koselige mennesker.

Kommende helg i korte trekk: Mer CoffeeMill. Spise Key Lime Pie. Bake norsk kake. Gå på RHPS-visning og «do the Time Warp!» Pakke kofferten.

[Dans, bilder og livet ellers]

4

I dag var jeg hos CoffeeMill Dance Studio for første gang! Skolen er kåret til den beste danseskolen i Florida. Jeg skal skrive et eget innlegg om stedet senere.

En annen ting jeg også gjorde for første gang i dag, var å ta bussen inn til sentrum. Hittil har jeg blitt bortskjemt med å bli kjørt hit og dit av Lori, men fremover ønsker jeg å være mer selvstendig og Tante Reisende Mac og hele pakken. Når det gjelder kollektivtrafikken her, så kan vi trygt si at det er mange grunner til at folk velger bil. For det første er det få linjer. For det andre går bussene på hver linje omtrent en gang hver halvannen time. For det tredje tar de en lang rundtur i nabolaget før de kommer dit du har tenkt deg. For det fjerde er de kronisk forsinket, gjerne nærmere en halv time enn fem minutter. For det n’te… Her har Key West Transit mye å lære av Ruter.

Jeg kom meg omsider frem til Truman/White, som ligger i nærheten av CoffeeMill. Så var det å finne veien dit, en enkel sak, trodde jeg. På kartutsnittet under ser dere hvordan det gikk. Stjernen er der jeg gikk av bussen, A-pilen er der CoffeeMill ligger, den røde streken viser hvor jeg gikk før jeg kom til målet:

Jeg fant omsider frem og fikk kjøpt klippekort på 10 klasser. Jazz-klassen jeg var med på, viste seg å være veldig artig! Spesielt på slutten da vi gjorde en Fosse-inspirert koreografi. Læreren sa at jeg var en «beautiful dancer», og det samme sa Kyla, en av solistene i Key West Contemporary Dance Company. Veldig stas å få høre slikt! Jeg fikk også hilse på Penny, eieren av danseskolen. Før jeg kom til Key West hadde jeg litt kontakt med Kyla og Penny på e-post, så det var ekstra artig å endelig møte dem!

Etter dansetimen følte jeg at det kunne vært forfriskende med en dukkert i havet. Dermed la jeg i vei mot havet. Det gikk litt bedre enn da jeg skulle finne frem til danseskolen, men jeg tror jeg ikke skal satse på noen karriere som orienteringsløper. Igjen, A-pilen er skolen, stjernen er målet og den røde streken veien jeg gikk:

Det ble ikke noen forfriskende dukkert i havet (det blåste og vannet var kaldt), men jeg lå iallfall en stund i sola, spiste lunsj og leste til jeg ble lei av å få finkornet sand blåst i trynet av vinden. Jeg tok en kjapp dusj og skiftet til hverdagstøy før jeg begynte å spasere mot sentrum, litt i sikk-sakk for å holde meg i skyggen og for å se flest mulig av de søte trehusene mens jeg dagdrømte om å kjøpe et hus her på Key West selv.

 

Denne t-skjorten vil sikkert ta seg bra ut på tanteungene. Helt klart.

Det dere ser på bildet over, er bare toppen av (yoghurt)isberget. Oppi var det yoghurtiskrem med følgende smak: jordbær, peanøttsmør, sveitsisk sjokolade og «Cookies’n’cream». Pluss Oreo-strøssel, jordbær, vaniljekjeks og Kit Kat. Veldig sunt.

Som jeg sa; veldig sunt!

På tilbakeveien hjemover stoppet jeg i en matbutikk for å handle ordentlig mat. Hittil har jeg bare spist det jeg har fått av andre eller på kafé/restaurant, men jeg kan ikke fortsette å spise ferdigmat i det uendelige. Kjøpte inn en del, så jeg tror jeg skal ha nok til frokost, lunsj og middag i en ukes tid. Så stod jeg og ventet på bussen i litt over en time. Bussturen tilbake ble heldigvis kort, ikke fordi selve ruten var annerledes, men fordi jeg fikk meg et par nye venner. En veldig entusiastisk dame som pratet med alle på bussen og bare «OH MY GOD!»  da jeg sa at jeg var fra Norge, mannen hennes og fyren ved meg, som har oldeforeldre fra Oslo. Dette er det fine med Key West/USA; så mange vennlige folk. Hver morgen sier fremmede «Morning» til meg på gata, forbipasserende vinker og smiler til meg, selv om vi aldri har møttes før. Sånt vil jeg ha mer av i Norge!

Dette ble middagen min: Jambalayaris og grillet grønnsaker med hvitløkssmør og tofu. Nam.

[Dag for dag]

4

En kjapp oppdatering på hva jeg egentlig har gjort i det siste, bortsett fra å bla meg gjennom Lonely Planet og skrive om ting jeg skal gjøre i Seattle og San Francisco:


Ingen mobilbildeinnlegg uten katter. Forrige lørdag var min siste frivilligvakt på Kattehuset. Kommer til å savne å kose på masse katter annenhver uke, men min neste vakt er heldigvis allerede dagen etter at jeg lander på Gardermoen.

På søndag var jeg hos moren min. Der var også broren min og resten av familien hans. Niesen min viste et stort talent for dans; hun har ikke begynt å krabbe engang, men danse kan hun allerede! Nasjonalballetten bør følge med.

På mandag danset jeg ballett og leverte min siste korrektur før avreise.

På tirsdag trente jeg kinesis og sov over hos Simone de Beauvoir (denne er litt intern).

På onsdag underviste jeg min siste fotoklasse før avreise, og folk skrøt av hvor flink jeg var og at de hadde lyst på flere fotoklasser med meg som lærer. Så satt jeg på Skriveloftet og ordnet praktiske ting, skrev reiseplan og alt mulig.

På torsdag trente jeg pilates. Etterpå satt jeg på kafé med moren min og Tonje og niesen min. Niesen min valgte passende nok å sove seg gjennom hele kafébesøket. Og jeg som hadde lyst til å dulle litt med henne. Makan. Deretter var jeg innom frisøren og fikk klippet det ganske så lange og vintertunge håret mitt. Etterpå løp jeg rundt i byen og handlet nødvendige småting for altfor mye penger. Gah.


På kvelden torsdag spiste jeg meg stappmett på god linsegryte og karrigrønnsaker hos favorittrestauranten min Jewel of India med Simone de Beauvoir og Em. Em hadde med seg disse to praktiske guidebøkene i avskjedsgave til meg!

På fredag var jeg med på min siste ballettklasse på Proda før sommeren, før jeg dro på min siste naprapatbehandling og siste lyttetrening hos audiopedagogen, hvor jeg fikk høre henholdsvis at jeg er blitt smidigere og at jeg har perfekt S-uttale (mange døve klarer ikke få til S-lyden). Jeg har også utmerket engelsk-uttale, så da er det bare å bable i vei på den andre siden av Atlanteren. Jeg rakk en kanne te med Allison, en tegnspråktolk fra USA, som rakk å lære meg mange ASL-tegn (ASL: American Sign Language) mens vi satt på kafeen. Så dro jeg hjem og funderte ganske lenge på hvordan jeg skal komme i gang med koffertpakkingen.


En eller annen gang i løpet av natten løsnet det, og vips! var kofferten nesten ferdigpakket! Jeg venter bare på at klærne jeg hang opp til tørk i natt, skal bli tørre. Da er kofferten offisielt ferdigpakket.

Rundt klokken fem i natt slo reisefeberen omsider til, med en nervøs kribling i hele kroppen og «Jeg skal til USA i morgen?! Fire måneder alene i et ukjent land! Hva i helvete er det for slags påfunn, Anne-Line??» Det gikk heldigvis over da jeg tvang meg til å lese litt tegneserie (beste kuren mot urolighet) før jeg omsider sovnet.

I dag skal jeg inn til Oslo en tur for å bytte noe og møte mademoiselle de Beauvoir. Så skal jeg pakke ferdig kofferten, dra til moren min og sove der (hvis jeg klarer å sove i det hele tatt).

I morgen… REISER JEG!

[Pavlovs ryddesjau]

4

Tenk om det var mulig å operere inn en dings som gir fra seg et svakt, passe ubehagelig elektrisk støt hver gang man tenker «Dette kan jeg gjøre senere»? Rommet mitt hadde sikkert vært mer ryddig da. Jeg hadde vært flinkere til å putte papirer der de skal være i arkivmappen; matrester oppi ymse plastbokser ville ikke ha rukket å finne opp hjulet; ting og bøker hadde ikke blitt til vaklevorene skyskrapere på alle ledige flater; det ville ikke blitt et vegg-til-vegg-teppe av hårstrå og hybelkaniner.

Jeg har prokrastinert som pokker i en liten evighet, og i dag fikk jeg endelig halt frem min indre Monica Geller fra glemselens fangehull og lot henne styre rundt uten stopp. Nå ser rommet mitt ikke lenger ut som et katastrofeområde, og livet føles plutselig så mer overkommelig. Merkelig hvor nedtyngende litt rot kan føles.

Min Fjesbok-status mens jeg ryddet: Jeg vil heller bestige Snøhetta med Lars Monsen enn å rydde og sortere lønnsutbetalinger, fakturaer, kvitteringer og Lånekassen-korrespondanse. (Ja, det er så mye jeg avskyr papirarbeid. Jeg trenger en sekretær.)

[Mobiltømming]

2

Det gikk akkurat opp for meg at jeg ikke har lagt ut noen mobilbilder i hele januar, så her kommer et kjapt mobilbildeinnlegg før jeg løper og leverer korrekturen i Akersgata og deretter finner en god stol å sitte i resten av dagen for å koselese.


Veganburger hos Loving Hut. Litt overpriset, men veldig god.


Etter å ha irritert meg over en gammel 70-tallskran som dryppet og rant hele tiden, fikk jeg endelig splitter ny kran! Se så fin og ny og moderne!


Hjemmelaget kirsebærmilkshake. Mye bedre enn gøgga man får kjøpt hos McDonalds eller Burger King.


Denne kaninen var kom innom Kattehuset forleden. Den var faktisk meget uredd av seg og snuste rundt på kjøkkenet mens de skeptiske kattene stod i trygg avstand fra den. Ganske artig å se kattene bli redde for en sniffende liten Trampe.


Det kom et par gaver til Kattehuset. De falt ikke helt i smak hos kattene, men for oss tobeinte ble det noen øyeblikk med fnising. (Se på det blikket: «Få meg ut av dette innen ti sekunder, så sparer jeg livet ditt. Kanskje.»


650 sider for bare fem kroner. Det kaller jeg røverkjøp.


I skrivende stund har jeg passert side 653 i denne. Gurimalla, så spennende. Og trist. Jeg satt på t-banen og strevde for å ikke bryte ut i krampegråt da det dukket opp et par scener jeg gjerne skulle vært foruten.


Det er flott å se at butikker har en så åpen innstilling overfor en helt ny kundegruppe: menn som kler seg i kvinneklær.


For en stund siden var jeg hos legen for den årlige EU-kontrollen. Jeg er stort sett i fin form og har også klart å komme meg opp til min normale vekt; høsten var en travel periode for meg og jeg gikk ned altfor mange kilo fordi jeg nesten ikke hadde tid til å spise eller trene. Stresset og det dårlige næringsinntaket førte ironisk nok til at jeg fikk høyere kolesterolnivå, så jeg prøver nå å spise både sunt og nok, i tillegg til å trene. Over ser dere knekkebrød med agurk og hvitløkbåt, en skive grovt brød med bringebærsyltetøy, en skål vaniljekesam med hakkede mandler, banan, blåbær og en Weetabix. Dette metter lenge og godt, og holder blodsukkeret oppe i mange timer.


Til mellommåltid spiser jeg havregrøt med blåbær og hakkede mandler (mandler og nøtter er bra å spise for å senke kolesterolet). Til lunsj forleden spiste jeg spinat- og bønnesalat med rødløk, pistasjenøtter, avokado og plommetomater. Ingen skal komme her og si at jeg ikke gjør som legen sier.


Her skulle det vært et supersøtt bilde av meg med niesen min (det er fremdeles rart å si «jeg er tante» og «niesen min», men det er vel en vanesak), men det er blitt lagt ned veto mot å legge ut bilder av henne på internett. Helt i orden for meg, egentlig, forhåpentlig betyr det at jentungen ikke vokser opp til å bli en av disse overfladiske rosabloggerne.

[4532]

0

Advarsel: Grunnet overkonsumering av bok 7 i serien Det mørke tårn (S. King) kan referanser fra boken forekomme.

Nei, jeg har ikke vandret til lysningen i enden av stien. Ikke bloggen heller for den saks skyld. Faktisk har jeg hatt mange innlegg i hodet, jeg har bare ikke kommet så langt som til å sette meg foran datamaskinen og knatre i vei over tastaturet og trykke «Publiser». Hvis noen kan låne meg en elhøvel, hadde det vært fint; terskelen for å oppdatere bloggen kunne godt slipes ned til en anstendig høyde. Jeg har tenkt å skrive treningsinnlegg («Hva er gøyest å trene på SATS?»), kostholdsinnlegg («Hvordan få ned kolesterolet ned i en fei?»), litteraturinnlegg («Se så mange bøker jeg (ikke) har lest i det siste!») og noen katteinnlegg («Hilsen fra Kattehuset.»)

Siden sist har jeg korrekturlest meg tørrøyd på et par romaner, rykket nærmere det mørke tårn i selskap med Rolands ka-tet, lånt flere bøker enn jeg egentlig har tid til å lese, spist spinat (SPINAT!?), utviklet midlertidig agorafobi, vært gjennom et for meg nervepirrende visumintervju på en viss ambassade og plutselig kjøpt laptop, for å nevne noe. Mer omfattende innlegg med bilder kommer senere, om det behager, akkurat nå skulle jeg egentlig sitte langt vekk fra internett og legge siste hånd på korrekturen som skal leveres inn i dag. Hej då, jeg sier takki.