Forfatter: ithildancer

[Bakt egg med vegetarbacon og spinat]

2

1) Jeg burde fotografere mer.
2) Jeg burde lage ordentlig mat oftere.
3) Jeg burde blogge oftere.

Hvorfor ikke slå tre fluer i en smekk? Lage mat, fotografere maten og blogge om maten! Jeg har alltid vært litt misunnelig på disse matfotograferne som alltid tar så fine, delikate bilder av ymse fristelser. Jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg kan vise frem skikkelig fine skrytebilder av kokekunsten min, men et sted må man begynne og man kommer ikke videre uten øvelse. Første skritt på veien: Bakt egg med vegetarbacon og spinat!

Tilfeldigvis var jeg småsulten og hadde alle ingrediensene i hus da jeg fant oppskriften på denne enkle retten mens jeg trykket i vei på Stumble, en fantastisk random-generator som lar deg stumble over mange interessante nettsider eller fine bilder eller kule videoer som du kanskje ellers aldri ville ha oppdaget.

Du trenger:
– 4 egg
– 1 kopp ferdigstekt vegetarbacon (Eller 3-4 skiver bacon hvis du liker å spise snille og søte dyr som er like intelligente som en tre år gammel menneskeunge.)
– 1 kopp løse spinatblad
– 2 tsk. matfløte
– 2 tsk. smeltet smør (Jeg gadd ikke smelte smøret på forhånd. Det smelter fort nok i ovnen.)
– Salt og pepper
– Timian

Forvarm ovnen til 190 grader.
Bruk en smurt, ildfast skål eller liten form. (Eller bare putt bakepapir oppi hvis du er like lat som meg.)
Ha fløte og smør i bunnen.
Legg i spinat og bacon.
Dryss over timian.
Knekk eggene over.
Smak til med salt og pepper. (Pass på saltet, vegetarbacon har ofte MYE salt fra før. Jeg droppet salt og det smakte helt perfekt.)
Bakes i 15-20 minutter, avhengig om du liker eggene dine løse eller harde.

Min dom:
Dette var veldig godt! Jeg halverte oppskriften ettersom den er beregnet for to personer og kolesterolnivået mitt ikke har godt av fire egg. Jeg pøste på med vegetarbacon, men neste gang kommer jeg til å holde meg til oppskriften, for de andre smakene druknet liksom i den salte baconsmaken. Dette mettet godt og lenge, og passer fint som lunsj eller lett middag.

Bildet? Tja. Det er rom for forbedring, vet dere. Det tok jeg egentlig på sparket da jeg i et uvanlig sterkt øyeblikk (til sultent matvrak å være) kom på at jeg kanskje skulle finne frem kameraet og knipse litt før jeg spiste opp «modellen».

[MegmegmegMEG]

5

Fant denne listen hos Ida Jackson, og fikk selvfølgelig lyst til å bruke tid på å svare på spørsmålene istedenfor å jobbe med korrektur. Tross alt er man Frøken Prokrastinør.

  1. kor gamal er du om fem år? I hodet mitt er jeg evig 20. Men jeg er altså født i 1985, you do the math.
  2. kven var du minst to timar rundt i dag? Meg selv? Hvis jeg hadde ventet med dette til rundt midnatt, kunne jeg gitt et svar som får meg til å fremstå som mindre einstøing.
  3. kor lang er du? Akkurat lang nok til å leke modell.
  4. kva var den forrige filmen du såg? An American Crime, basert på en virkelig historie om en jente som ble torturert til døden av en voksen kvinne og barn og unge på 60-tallet. Grusomt, men veldig velspilt. Med Ellen Page <3
  5. kven ringte du sist? Jeg ringer aldri. Sender kun sms.
  6. kven ringte deg sist? Noen som er listet opp hos Telefonterror.no.
  7. kva stod på den forrige sms’en du fekk? «Kl 21, hjemme hos meg, uten klær.»
  8. føretrekk du å ringa eller senda sms? SMS, helt klart.
  9. er dine foreldre gifte eller skilte? Skilte.
  10. når såg du mamman din sist? For en halvtimes tid siden.
  11. kva farge har du på augene? Brune.
  12. når våkna du i dag? Jeg hadde tenkt å våkne i 8-tiden, men rullet ut av senga 10.
  13. kva er din favorittjulesang?Jeg feirer ikke jul, men jeg synes 12 days of Christmas er utrolig kul. Fiiiive gooooolden riiiiings!
  14. kva er din favorittplass? Akkurat nå; alle steder der det er fredelig, solrikt, varmt og kort avstand til en fin badestrand.
  15. kva plass likar du minst? Gokk, dvs. alle plasser utenfor sivilisasjonen, dvs. utenfor f.eks. Ring 2.
  16. kvar trur du at du er om ti år? Jobber som danser og reiser rundt i verden.
  17. kva skremte deg mest om natta som liten? Å bli voksen. Å betale skatt. Å bli fattig. Å dø.
  18. kva fekk deg til å le hardt seinast? Jeg husker ikke HVA jeg lo av, men jeg lo godt og lenge til krampa tok meg forrige søndag.
  19. kor stor er senga di? 120 cm bred.
  20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Begge. Og en mini-pc.
  21. søv du med eller utan klede? Topp og truse. Ullsokker om vinteren hvis det er ufyselig kaldt.
  22. kor mange puter søv du med i senga? Har to puter, men bruker bare én når jeg sover.
  23. kor mange land har du budd i? Snart to; Norge og USA.
  24. kvar har du budd? Oslo (Romsås, Ammerud, Bjølsen, sentrum, Grünerløkka, Frogner), Bærum (Bekkestua og Gjettum), Kirkenes og Trondheim. Og så skal jeg jo snart bo i New York City i tre måneder.
  25. likar du sko, sokkar eller berrføtt? Converse, dansesko eller barføtt.
  26. er du sosial? Av og til.
  27. kva er din favorittis? Mövenpicks jordbæriskrem.
  28. kva er din favorittdessert? Karamellpudding. Og alt som er søt og/eller inneholder sjokolade.
  29. likar du kinamat? Bare hvis det ikke er ihjelkokt og dynket med sweet&sour.
  30. likar du kaffe? Jeg foretrekker te. Kaffe får meg til å sovne.
  31. kva drikk du til frukost? Te <3
  32. søv du på nokon spesiell måte? Siklende?
  33. kan du spela poker? Overhodet ikke.
  34. likar du å kosa? Ja, liker det ganske godt.
  35. er du eit avhengighetsmenneske? Er bare avhengig av internett, og det er ille nok.
  36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg? To andre, men jeg feirer ikke bursdag uansett.
  37. vil du ha born? Nei. Absolutt ikke.
  38. kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk, litt fransk, norsk tegnspråk.
  39. har du nokon gong vore i ein ambulanse? Ja, en gang da jeg var 3 år. Husker bitte litt av det.
  40. føretrekk du havet eller eit basseng? Havet. Saltvann er fantastisk for atopisk hud.
  41. kva brukar du helst pengar på? Mat. Og reise. Og sjokolade.
  42. eig du dyre smykker? Nei, bruker sjelden smykker. Tror det meste er fra H&M eller Glitter.
  43. kva er ditt favorittprogram på tv? Mad Men, Fringe, My Name Is Earl, Buffy, LOST.
  44. kan du rulla med tunga? Nei, men jeg kan lage tungeskål.
  45. kven er den morsommaste personen du kjenner? Øøh, husker ikke.
  46. søv du med kosedyr? Ja, faktisk. Trenger liksom noe under armen.
  47. kva har du som ringelyd? Jeg er fan av lydløs mobil.
  48. har du klesplagg frå du var liten? Har en rød silkemorgenkåpe som jeg fikk av en tante da jeg var 12, den var i voksen størrelse, så det var bare å vokse seg inn i den.
  49. kva har du nærast deg no som er raudt? Passet mitt.
  50. flørtar du mykje? Jeg flørter ikke. Jeg er bare blid og hyggelig, og folk tror det betyr jeg flørter.
  51. kan du bytta olje på bilen? Jeg så en episode om det i Step by Step for mange, mange år siden. Men det er nok ikke lurt å gi meg den oppgaven.
  52. har du fått ei fartsbot nokon gong? Siden jeg ikke har lappen, så nei.
  53. kva var den forrige boka du leste? Det er nok enklere å si hvilke bøker jeg holder på med nå: korrektur på en roman om Teheran på 70-tallet, Det mørke tårn VII (S. King) og The Help (K. Stockett) og Ødemark (S. Harvey).
  54. leser du avisa? Nettaviser. Leser A-magasinet og Aftenpostens kulturbilag hver fredag.
  55. abonnerer du på noko magasin? Nei, men jeg abonnerer på leiefilm.
  56. dansar du i bilen? Nei, men danser gjerne på badet. Selv om det er fare for nakkebrudd ved vått føre.
  57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast? Hører aldri på radio.
  58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Huskeliste over kolesterolsenkende matvarer.
  59. når var du i kyrkja sist? Var innom en kirke forrige søndag, men stakk før forestillingen startet.
  60. er du lykkelig? Akkurat nå er jeg litt for sliten til å være lykkelig. Spør meg igjen når jeg har badet litt på Key West. Eller når jeg har spist litt iskrem.

Edit: Jeg spiser iskrem nå, vanilje med sjokoladebiter. Jeg er kald, men lykkelig.

[Smakebit på søndag – The Help]

14

I like them smoky, liquor-drinking sounds when it get dark. Makes me feel like my house is full a people. I can almost see em, swaying here in my kitchen, dancing to the blues. When I turn off the ceiling light, I pretend we at The Raven. They’s little tables with red-covered lights. It’s May or June and warm. My man Clyde flash me his white-toothed smile and say Honey, you want you a drink? And I say, Black Mary straight up and then I get to laughing at myself, setting in my kitchen having this daydream, cause the raciest thing I ever take is the purple Nehi.

Jeg liker godt romaner som er skrevet på en muntlig måte, f.eks. Forrest Gump og  The Color Purple. De fleste har sikkert hørt om The Help av Kathryn Stockett, «alle» leste denne da filmen kom på kino. Jeg så filmen i høst og likte den veldig godt, men det sier vel seg selv at boka alltid er bedre enn filmen. Jeg liker å lese hvordan barnepikene beskriver folk og omgivelsene på sin særegne sørstatsaksent.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Visumsøknad for dummies]

2

Dette innlegget skriver jeg for alle dem som skal følge i mine fotspor, men som ikke nødvendigvis er mindre distré. Ved å lese denne instruksjonen for hvordan du skal gå frem når du skal søke om forlenget turistvisum før du reiser til USA, slipper du kanskje det stresset jeg led meg gjennom fordi jeg har akkurat litt for mye luft i hodet til å gjøre ting helt etter boka. Vær så god.

De fleste som har skaffet seg pass i løpet av de siste ti årene, har maskinlesbar pass. Fra oktober 2005 ble biometrisk pass standard, fordi det kan leses elektronisk og er derfor meget praktisk og sikker på en fancy måte. Hvis du har en pass som er maskinlesbar eller elektronisklesbar (oj, jeg lagde et nytt ord!), og hvis du ikke har tullet med onkel Politi, kan du reise til USA og være turist i inntil 90 dager under Visa Waiver Program. Du slipper altså det stresset som slike onkel-reisende-mac’er som meg må gjennom om vi bestemmer oss for å surre rundt i statene i mer enn 90 dager.

Du har tenkt å å være borte i mer enn 90 dager? Da skal du gjøre følgende, i akkurat den rekkefølgen jeg nå skal ramse opp. Nøyaktig denne rekkefølgen:

— Skaff deg nytt passbilde. Det kan ikke være et hvilket som helst passbilde fra en automat hvis du skal til statene. Passbildet skal være 51 x 51 mm, høyden på hodet ditt fra topp til hake skal være mellom 25—35 mm, øyehøyden skal være mellom 28—35 mm fra bunnen av bildet. Itt no’ knipseri her, det beste er å gå til en fotograf som tilbyr passfoto, og si at du trenger passbilde til USA. Be om å få passbildet tilsendt i JPEG på e-post, du trenger det når du skal videre til neste punkt:

— Selve Skjemaet. Ettersom målet med reisen din er «no business, all pleasure» i 3—6 måneder, skal du fylle ut et DS-160-skjema og velger B2 for «Tourism». Vær glad for at du ikke skal søke om grønt kort, du slipper nemlig å svare på om du har vært politisk aktiv i Tyskland under 2. verdenskrig i dette turistvisumskjemaet. Men du får servert mange nok spørsmål til at du begynner å vurdere å redusere reisen til under 90 dager, men hold ut! Når du har fylt inn opplysninger om deg, dine foreldres fødselsdato, dine tidligere arbeidsgivere, hvem du skal bo hos i det lovede landet og om du er medlem i noen terroristorganisasjoner, er det bare å laste opp bilde og sende inn skjemaet! Tadaa!

— Du vil få tilsendt en PDF-fil med «Confirmation», bekreftelse på at du har sendt inn visumsøknad. Notér deg hva ditt confirmation-nummer er. Du trenger dette når du skal sette opp time til intervju på ambassaden.

— Registrer deg for intervju på ambassaden, skriv ned dato og tid i kalenderen. Bestill tolk om du har behov for dette, f.eks. tegnspråktolk om du er hørselshemmet.

— Dette punktet er spesielt viktig for de som har behov for tolk på ambassaden: Send en e-post, forklar at du har med deg en tolk fordi [fyll inn det som passer] og at tolkens navn er [N.N.] På den måten vet de hyggelige vaktene i inngangen hvem de skal slippe inn.

— Møt opp på ambassaden så tidlig som mulig hvis du vil bli ferdig overstått fortest mulig. Du må ha med deg følgende: En utskrift av DS-160-confirmation’en; passet ditt; nøyaktig $140; en selvadressert konvolutt med porto for 90 kroner; det flotte, nye passbildet ditt (just in case) og gjerne kontoutskrift. Sistnevnte er for å vise at du har «økonomisk sikkerhet for å betale for din reise». De er veldig nøye på det, at folk ikke skal jobbe svart hos dem.

— Du har betalt visumavgiften, du har scannet fingeravtrykkene dine, du overlevde intervjuet. Nå er det bare å vente på å få passet tilbake i posten, og forhåpentlig med et stk. gyldig visum.

— Det er NÅ, når og hvis du har fått visum, at du kan bestille flybillett og glede deg til å reise. Endelig.

 

Hvordan min prosess var? Tja. Først bestilte jeg flybillett. Så tittet jeg på nevnte skjema, fikk hetta, utsatte det noen dager. Tittet på det igjen, fant ut at jeg måtte ha nytt passbilde. Fikset bilde og tvang meg gjennom skjemaet. Sendte inn og fikk confirmation på e-post. Ventet noen uker på å høre fra ambassaden før jeg fant ut at jeg faktisk måtte registrere meg for intervju selv. Fikset det og bestilte tolk. Kvelden før intervjuet oppdaget jeg at man må gi beskjed på forhånd om man har med seg tolk. Møtte opp på ambassaden en time før tolken kom og trippet dermed av «worst case scenario»-stress helt til tolken dukket opp. Overlevde intervjuet. Fikk beskjed om å sende kontoutskrift. Fikset utskrift fra banken og sendte på både e-post og i posten, for sikkerhets skyld. Krysset fingrene til jeg fikk leddgikt i et par uker.

Noe gjorde jeg tydeligvis riktig, for i dag kunne jeg hente passet mitt på postkontoret, med et nydelig, regnbuefarget (!) visumklistermerke limt inn, gyldig til januar 2022. Hurra! Nå er det bare 21 dager igjen til jeg reiser, så jeg får vel få ut fingeren og skrive de resterende [Destination: ]-innleggene.

Dagene og ukene og årene

0

Hver dag var det déjeuner og middag; hver dag var det oppvask; timene begynte på nytt og på nytt og førte ikke noe sted hen; skulle jeg leve slik? Et bilde dannet seg i hodet mitt, så hjerteskjærende klart at jeg husker det fremdeles; en rekke med grå firkanter forsvant mot horisonten, firkantene ble mindre jo lenger borte de var, men de var helt like, og flate; det var dagene og ukene og årene. Helt fra den dagen jeg ble født, hadde jeg sovnet hver kveld litt rikere enn kvelden før; jeg steg oppover trinn for trinn, men hva var det godt for hvis jeg bare kom til å finne et øde platå der oppe, uten noe mål å gå mot?

En veloppdragen ung pikes erindringer, Simone de Beauvoir.

[Mobiltømming]

2

Det gikk akkurat opp for meg at jeg ikke har lagt ut noen mobilbilder i hele januar, så her kommer et kjapt mobilbildeinnlegg før jeg løper og leverer korrekturen i Akersgata og deretter finner en god stol å sitte i resten av dagen for å koselese.


Veganburger hos Loving Hut. Litt overpriset, men veldig god.


Etter å ha irritert meg over en gammel 70-tallskran som dryppet og rant hele tiden, fikk jeg endelig splitter ny kran! Se så fin og ny og moderne!


Hjemmelaget kirsebærmilkshake. Mye bedre enn gøgga man får kjøpt hos McDonalds eller Burger King.


Denne kaninen var kom innom Kattehuset forleden. Den var faktisk meget uredd av seg og snuste rundt på kjøkkenet mens de skeptiske kattene stod i trygg avstand fra den. Ganske artig å se kattene bli redde for en sniffende liten Trampe.


Det kom et par gaver til Kattehuset. De falt ikke helt i smak hos kattene, men for oss tobeinte ble det noen øyeblikk med fnising. (Se på det blikket: «Få meg ut av dette innen ti sekunder, så sparer jeg livet ditt. Kanskje.»


650 sider for bare fem kroner. Det kaller jeg røverkjøp.


I skrivende stund har jeg passert side 653 i denne. Gurimalla, så spennende. Og trist. Jeg satt på t-banen og strevde for å ikke bryte ut i krampegråt da det dukket opp et par scener jeg gjerne skulle vært foruten.


Det er flott å se at butikker har en så åpen innstilling overfor en helt ny kundegruppe: menn som kler seg i kvinneklær.


For en stund siden var jeg hos legen for den årlige EU-kontrollen. Jeg er stort sett i fin form og har også klart å komme meg opp til min normale vekt; høsten var en travel periode for meg og jeg gikk ned altfor mange kilo fordi jeg nesten ikke hadde tid til å spise eller trene. Stresset og det dårlige næringsinntaket førte ironisk nok til at jeg fikk høyere kolesterolnivå, så jeg prøver nå å spise både sunt og nok, i tillegg til å trene. Over ser dere knekkebrød med agurk og hvitløkbåt, en skive grovt brød med bringebærsyltetøy, en skål vaniljekesam med hakkede mandler, banan, blåbær og en Weetabix. Dette metter lenge og godt, og holder blodsukkeret oppe i mange timer.


Til mellommåltid spiser jeg havregrøt med blåbær og hakkede mandler (mandler og nøtter er bra å spise for å senke kolesterolet). Til lunsj forleden spiste jeg spinat- og bønnesalat med rødløk, pistasjenøtter, avokado og plommetomater. Ingen skal komme her og si at jeg ikke gjør som legen sier.


Her skulle det vært et supersøtt bilde av meg med niesen min (det er fremdeles rart å si «jeg er tante» og «niesen min», men det er vel en vanesak), men det er blitt lagt ned veto mot å legge ut bilder av henne på internett. Helt i orden for meg, egentlig, forhåpentlig betyr det at jentungen ikke vokser opp til å bli en av disse overfladiske rosabloggerne.

[4532]

0

Advarsel: Grunnet overkonsumering av bok 7 i serien Det mørke tårn (S. King) kan referanser fra boken forekomme.

Nei, jeg har ikke vandret til lysningen i enden av stien. Ikke bloggen heller for den saks skyld. Faktisk har jeg hatt mange innlegg i hodet, jeg har bare ikke kommet så langt som til å sette meg foran datamaskinen og knatre i vei over tastaturet og trykke «Publiser». Hvis noen kan låne meg en elhøvel, hadde det vært fint; terskelen for å oppdatere bloggen kunne godt slipes ned til en anstendig høyde. Jeg har tenkt å skrive treningsinnlegg («Hva er gøyest å trene på SATS?»), kostholdsinnlegg («Hvordan få ned kolesterolet ned i en fei?»), litteraturinnlegg («Se så mange bøker jeg (ikke) har lest i det siste!») og noen katteinnlegg («Hilsen fra Kattehuset.»)

Siden sist har jeg korrekturlest meg tørrøyd på et par romaner, rykket nærmere det mørke tårn i selskap med Rolands ka-tet, lånt flere bøker enn jeg egentlig har tid til å lese, spist spinat (SPINAT!?), utviklet midlertidig agorafobi, vært gjennom et for meg nervepirrende visumintervju på en viss ambassade og plutselig kjøpt laptop, for å nevne noe. Mer omfattende innlegg med bilder kommer senere, om det behager, akkurat nå skulle jeg egentlig sitte langt vekk fra internett og legge siste hånd på korrekturen som skal leveres inn i dag. Hej då, jeg sier takki.

[Smakebit på søndag – Det mørke tårn]

9

«Hill, Roland!» sa han og visste
(bølgen de blir løftet av bølgen)
at han ble hørt. «Hill, revolvermann!»

Fingeren hans klemte hardere om avtrekkeren samtidig som de eldgamle monstrene kastet seg over ham. Han ble begravd i stanken av deres kalde og blodløse åndedrett, men det skremte ham ikke. Han hadde aldri følt seg så sterk. Av alle år i livet sitt hadde han vært lykkeligst da han var en enkel vagabond, ikke prest, bare Veienes Callahan, og nå følte han at han snart ville være fri til å fortsette det livet og vandre hvor han ville, nå som alle pliktene hans var fullført, og det føltes godt.

«Måtte du finne Tårnet ditt, Roland, og komme deg inn i det, og måtte du komme helt til toppen av det!»

Utdraget er fra syvende og siste bok i serien Det mørke tårn, som Stephen King beskriver som sitt magnum opus. Han begynte å skrive denne historien da han var 19 år og i 2004 kom revolvermannen i mål. Jeg begynte på denne serien for mange år siden, og nå nærmer jeg meg slutten av denne lange reisen og det endelige oppgjøret mellom revolvermannen Roland Deschain og Den karmosinrøde kongen. For en reise det har vært! Det har skjedd så mye med revolvermannen og hans ka-tet (en gruppe som er satt sammen av ka, skjebnen, for å oppfylle et mål). Denne gruppen består av: unggutten Jake fra 1970-tallets New York; eks-narkomane Eddie Dean fra nåtidens New York; den fargede Susannah (som mangler to bein og er schizofren) som kommer fra 60-tallets New York; dovenhunden Utt.

Det er vanskelig å gi en kortfattet beskrivelse av de syv bøkene, men dere kan lese litt om hver bok i dette innlegget hos Betraktninger, og historien om Roland og Karmosinkongen begrenser seg ikke engang til disse syv. En Stephen King-fan vil gjenkjenne mange elementer fra denne serien i Insomnia, og figurer fra andre bøker opptrer i denne serien, f.eks. mannen i utdraget jeg valgte, er kjent som pastor Callahan, som var med i Salem’s Lot hvor han først møtte monstrene (vampyrer). Vi møter til og med forfatteren selv i en gjesteopptreden i bind 6!

Det mørke tårn-serien er en utrolig spennende blanding av fantasy, sci fi, skrekk og western, og jeg anbefaler alle å lese denne serien.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

PS: Ettersom det er en del bokbloggere innom her når jeg poster søndagssmakebiter, vil jeg gjerne tipse om innlegget [Reiselektyre] hvor jeg har en liste over bøker jeg planlegger å lese i forbindelse med USA-turen min. Ta gjerne en titt, og hvis du har noen bokanbefalinger, vil jeg bli glad om du vil legge igjen dem i kommentarfeltet der! På forhånd takk :)

[Morgenkvistfilosofering]

2

Her en morgen var jeg på vei til t-banen. Når man må gå i et kvarter for å komme seg til t-banen, får man mer enn nok tid til å kontemplere over ting og tang. Denne morgenen ble mesteparten av spaserturen viet litt hjernetrim; å komme på navnet på en kvinnelig amerikansk visesanger. Jeg husket utmerket godt hvordan hun så ut og et par av sangene hennes, men navnet! Det lekte gjemsel med meg, skjult blant de utallige foldene i hjernen og fniste mens nerveceller sendte utløpere hit og dit i fruktesløs leting etter det. Jeg sang inni meg brokker av de to sangene jeg kunne i et forsøk på å fiske frem navnet med assosiasjon som agn; Where have all the flowers gone?/Long time passing… May you build a ladder to the stars/May you stay forever young…

Mens jeg grublet over dette, la jeg merke til en hund. For stor til å være valp, men fremdeles for liten til å være voksen. Den var ute og gikk tur med eieren sin. Eieren ble bedagelig trukket fremover etter hvert som hunden utforsket og snuste på omgivelsene. Det var da det slo meg at vi mennesker har mye å lære av hundene. De lar seg glede så lett. De utforsker de samme tingene, de samme omgivelsene med den samme nysgjerrigheten som da de gikk ut i verden for aller første gang og alt var nytt og uoppdaget. Som barn oppdaget vi verden på nytt hver eneste dag, til alt ble en vane og vi sluttet å legge merke til alt det fantastiske som er rundt oss. Derfor siger I Eder, lær af Hunden.

Hvis du fremdeles ikke er overbevist om at livet blir hyggeligere når man lar seg glede av de enkle tingene, så ta en titt på dette: Hva er oddsen? Oddsen for at DU, akkurat DU, skulle sitte og lese dette nå, er praktisk talt null. Men likevel er DU her. Hvis ikke det føles fantastisk, så vet ikke jeg. Nå, gå ut og gled deg over alt du ser, det er premien din, som du fikk da ditt nummer ble trukket ut i dette DNA-lotteriet.

Jeg lot nervecellene få en pause i leteaksjonen etter visesangerens navn mens jeg funderte over det med hundene, og selv om navnet ved et par anledninger flimret ytterst i synsfeltet, var det fortsatt utenfor rekkevidden. Jeg var nesten ved t-banen da jeg halvveis oppga håpet om å finne navnet selv. Med en gang jeg setter meg på t-banen, skal jeg google etter svaret, tenkte jeg. Plutselig tittet en Z frem fra en fold, og det kriblet inni hodet mens jeg holdt fast på Z’en og halte frem resten av navnet — «BAEZ! JOAN BAEZ!» Jeg hadde klart det, jeg kom på navnet helt av meg selv, og gurimalla, så deilig det var! Hjerneorgasme. Dette er den andre observasjonen: Hvorfor gjør det så fantastisk godt å komme på navn eller ord av seg selv? Dopamin?