Jeg elsker dager der jeg kan våkne akkurat passe tidlig, nyte en rolig frokost med en god bok, delta på en danseklasse på Proda, trene litt styrke, ta en dusj, og resten av dagen kan jeg gjøre hva pokker jeg vil; jobbe med forskjellige prosjekter, lese et par bøker, skrive, rydde, tusle rundt, treffe venner. Det er slike dager jeg savner mest ved frilanstilværelsen, noe jeg blir minnet på nå som jeg har vinterferie og et lite avbrekk fra skolehverdagen. Bare fire måneder igjen til jeg er uteksaminert!
Forfatter: ithildancer
[Mareritt]
0Jeg har ikke ofte mareritt, heldigvis. Jeg har stort sett bare veldig livaktige drømmer om sommeren, mindre livaktige om vinteren, og det hender at de kan inneholde smågufne elementer, men det hender ytterst sjeldent at jeg våkner panikkslagen. Det marerittet som gjorde aller mest inntrykk på meg, var et jeg hadde da jeg var 14 år. Jeg drømte at jeg var fanget i en labyrint og noe var etter meg. Plutselig våknet jeg, ikke liggende i senga, men stående ved døra til rommet mitt, mens jeg i halvblinde prøvde å finne lysbryteren. Første og siste gang jeg gikk i søvne.
Mitt siste mareritt var for en ukes tid siden, jeg var på et veldig merkelig sted med masse kriker og kroker, rom, tunneler og så videre. Jeg tror jeg prøvde å unnslippe noe, og prøvde å krype gjennom en veldig lang og mørk rør som var fylt av tjæresvart væske, greiner, masse søppel. Røret ble trangere og trangere helt til jeg nesten satt fast. Det neste jeg husket, var at en vennine av meg hadde fått et barn. Barnet hadde Downs. Plutselig er jeg barnet, og jeg prøver å komme i kontakt med en jente jeg nylig møtte, men jeg har hverken språk eller koordinasjon til å skrive en melding.
Det nest-siste marerittet jeg hadde, og egentlig det mest ekle, var for rundt en måned siden. Jeg drømte at jeg satt hos fastlegen og fikk vite at verdiene mine fremdeles var altfor høye. Deretter sa hun: «Og hvis du ikke slutter å trene og danse, kommer du til å dø.» Jeg var såpass påvirket av den drømmen at da jeg våknet, måtte jeg google «Can you die from Graves’ disease?» Svaret var faktisk ja, MEN bare hvis det ikke behandles. Jeg går på medisiner og føler meg tusen ganger bedre enn det vraket som såvidt hanglet seg gjennom sommeren 2014, så det er ingen grunn til bekymring. Puh.
19. februar i 365 Days of Writing Prompts.
[Akkurat her og nå]
2Hva jeg leser:
★ Digital demens, Manfred Spitzer
★ Allah skylder ingen noe, Ahmadou Kourouma
★ Det kvite skipet og andre noveller, Aino Kallas
★ Kompetansemål for danselinjen på videregående skole
Hva jeg ser på:
★ Sesong 6 av Doctor Who
Hva jeg hører på:
★ Hvis jeg kunne høre, hadde jeg antakelig hørt visesangernaboen min klimpre på gitaren sin akkurat nå.
★ Jeg trenger forresten å bruke Spotify mer…
Hva jeg spiser:
★ Byggrynsgrøt til frokost
★ Druer og tørre kjeks til mellommåltid
★ «Meksikansk» rester til lunsj/middag
Hva jeg trenger:
★ Jeg trenger å skrive undervisningsplan, som skal leveres på fredag.
★ Noe å spise akkurat her og nå.
Hva jeg vil ha:
★ Sjokolade
★ Ideer til nytt bloggdesign
★ Ferdig oppusset leilighet
★ Indisk mat
Hva jeg savner:
★ Ingenting, egentlig.
[Uke 7, kortfattet]
0Bragder:
★ Etter et par–tre uker med ødelagt klokke i klasserommet og ingen som gjorde noe med det (jeg ga muntlig beskjed en eller annen gang), tok jeg saken i egne hender og fikk fikset ny klokke fra Drift. Folk ble så imponerte at jeg antar det kan regnes som en bragd.
★ Kom meg gjennom to veldig lange dager på rad uten å bryte helt sammen: Tre timer forelesning, to timer praksisforberedelse, tre timer tegnspråkkurs på mandag. Tre timer forelesning, praksis med visning for tilskuere og tre timer tegnspråkkurs på tirsdag. Da jeg kom hjem tirsdag kveld, merket jeg hvor sliten jeg var og hvor godt det skulle bli med vinterferie uken etter.
★ Vurderte å «forsove» meg siste skoledag onsdag fordi jeg var så sliten etter mandag og tirsdag, men hadde ikke samvittighet til å la Iselin gå i FOU-ilden helt alene, så jeg kom meg opp og ut.
★ Klarte å omsider å synkronisere mobilkalenderen med Google-kalenderen på riktig måte etter at jeg oppdaget at det ikke var siste skoledag onsdag, men torsdag…
★ … og kom meg gjennom aller siste skoledag!
★ Skrev og leverte praksisrapport med et nødskrik etter å ha utsatt det nesten hele uken. (Altså, det var selve skrivingen jeg utsatte, men jeg hadde masse notater og logg, så det var egentlig en smal sak å lime sammen alt i hop.)
Treningstid:
★ To timer med henholdsvis house og gøyal impro/koreografi.
★ Jeg hadde hverken tid eller energi til å komme meg til Bislett stadion eller treningssenter denne uken, så jeg lot kroppen få mini-ferie, og passet heller på å gå noen turer og ta trappene istedenfor heisen, for eksempel. Men nå har jeg skoleferie, så da er det tilbake på banen!
Opplevelser:
★ Traff hele sju tilfeldige venner og bekjente i løpet av 2–3 timer, sånn helt ut av det blå! Ipek og Ida utenfor Villa Paradiso der jeg satt og spiste lunsj, Jaffis-Atle på trikken, en annen tolk på t-banen, en som gikk noen klasser over meg på grunnskolen, enda en tolk til, og faren til en jeg gikk i klasse med på grunnskolen. Plutselig krympet Oslo til bygdstørrelse!
★ Forbauselsen da en kollega nevnte at hun hadde «hørt at [en jeg gikk på skole med for hundre år siden] er gravid.» Den småsjokkerte overraskelsen da jeg sendte melding til nevnte skolevenninne og fikk i svar at ja, det stemmer. Det er alltid et sjokk for meg når jeg får vite at venner eller bekjente venter/har fått barn, for det er liksom et helt annet liv, et helt annet kapittel, og så uforståelig for meg som ikke vil ha barn selv. Jeg klarer ikke forestille meg det, selv ikke etter å ha sett gravidbilder, gravide venner eller venner med mini-kopier i armene. Jeg trenger forresten flere (barnfrie) venner, nå som jeg ser nesten alle jeg kjenner forsvinne inn i ammetåken bortenfor horisonten.
★ Den siste praksisen på Vetland. Vi skulle ha visning for de andre barna på avdelingen, så vi var ganske spente på hvordan det kom til å gå. Elevene våre gjorde en helt fantastisk innsats og løftet det som egentlig bare skulle være en uformell visning til forestillingsnivå! Så stolt over hvor mye de har utviklet seg disse seks ukene med oss. Vi fikk blomster, en åpen invitasjon til å komme tilbake for å undervise senere og greier.
★ Da Siv sa at hun hadde fått seg kjæreste og overlot til meg å gjette hvem det var, med noen hint. Det er litt pinlig at det faktisk tok meg ti minutter å komme på hvem det var. Og da det gikk et lys opp for meg, var det et lite «OH MY GOSH! For realz?»-øyeblikk mens Siv nesten lo seg i hjel.
Besøk:
★ Veldig sent kveldsbesøk i den fine leiligheten til Pia, Caroline og kattene deres. Pia hadde lyst på fastelavnsboller, jeg hadde en ostekake å bli kvitt før jeg ville blitt nødt til å bytte ut hele garderoben.
Kos:
★ Sitte på Villa Paradiso for et kort, spontant, men koselig møte med Ipek.
★ Delta på SAFT (Sosial Akademisk Forening for Tegnspråkbrukere) hvor det var noen gamle kjente og mange nye ansikter. Mange blide og ivrige førsteårstolkestudenter! Tolkestudenter er alltid så nusselige.
★ Å være så oppslukt av en bok at jeg bare måtte ha med den overalt.
★ Feiring av vinterferie med jordbæriskrem.
★ Vegansk middag med Siv og Solveig på The Kashbash.
Innkjøp:
★ Tre bøker relatert til dans etter tips fra læreren jeg hadde i fagdidaktikk moderne. Disse bøkene kjøpte jeg på nett i januar, og omsider lå de i postkassen!
Nye matopplevelser/oppskrifter:
★ Jeg la til «matopplevelser» siden jeg spiser mat andre har laget oftere enn jeg lager noe nytt selv. En av ukens nye matopplevelser (teknisk sett drikkeopplevelse…) var den varme sjokoladen hos Villa Paradiso. Den hadde et italiensk navn, men jeg husker ikke på stående fot hva det var, men det var den beste koppen varm sjokolade jeg noensinne har smakt! Fyldig, full av smak, men ikke for søt.
★ Diplom-Is Premium Jordbær. Deilig, kremete konsistens og god smak.
★ Egenkomponert vegan-meze hos The Kashbash. Falafel og hummus og grønnsaker, oh my!
★ Ny, og avansert, kakeoppskrift! «Layered lemon cheesecake with brown sugar almond crust», det ble et velsmakende resultat:
Outfit:
★ Veldig lite treningstøy denne uken, faktisk.
★ Men var iført mine grønne hippie-bukser ganske mye av tiden jeg var hjemme. Digger de buksene.
TV-serie/Film:
★ Så noen episoder av Doctor Who.
Bok:
★ Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.
★ Den andre boka i Dødslekene-serien.
★ Enda en bok som overbeviser meg om at vi alle trenger teknologi-detox og leve mer i virkeligheten.
★ Roman om en barnesoldat.
Omgivelser:
★ Villa Paradiso.
★ Cafe Sør, omgitt av viftende hender fra en diger flokk med tegnspråkbrukere.
★ The Kashbash.
Sang/Video/Bilde:
★ Rise like a phoenix av Conchita Wurst. Den danske tegnspråkversjonen, altså:
★ Salvador Dalís Le Cabinet anthropomorphique:
[Smakebit på søndag – Allah skylder ingen noe]
40
Det er synd at en ikke veit hvordan verden var før en sjøl blei født. Noen morgener prøver jeg å tenke meg hvordan mora mi var før hun blei omskåret; hvordan hun sang, dansa og gikk før hun blei omskåret, den gangen hun var ei lita jomfrujente. Bestemor og Balla har fortalt meg at hun var vakker som en gasell, som ei gurumaske. Jeg har alltid bare sett henne ligge ned eller gå på rumpeballene, aldri på beina. Men det er sikkert at hun må ha vært opphissende og uimotståelig. For etter tretti år i dritten og luktene sine, og røyken og smertene og tårene, hadde hun ennå noe selsomt og makeløst over ansiktet sitt. Når ikke trekkene blei viska ut av tårer, kunne de lyse opp i et glimt. Det var som ei perle som var gått tapt, som det var gått skår av (å gå skår av betyr å få hakk, bli skada i kanten). En slags råtten skjønnhet, liksom såret på høyrebeinet hennes; et lysglimt som det var lettere å få øye på der i røyken og luktene i hytta. Faforo! Walahé!
Allah skylder ingen noe av Ahmadou Kourouma er en roman fra Elfenbenskysten, og handler om Birahima, en gutt som reiser for å finne sin tante i Sierra Leone, men ender opp med å bli barnesoldat i en flokk som ledes av karismatiske ledere. Boken er skrevet i en muntlig stil, Birahima forteller historien sin ved hjelp av noen ordbøker. Så langt er historien interessant, synes jeg. Fortellerstemmen er litt typisk for en brautende guttunge som kanskje ikke er like tøff på innsiden.
Det var en tilfeldighet at jeg snublet over denne, jeg var på leting etter forfattere med samme initialer som meg (til leseutfordringen av Popsugar, antar at flere av dere har fått med dere den?), og syntes denne virket veldig interessant. Jeg har en annen bok av samme forfatter liggende, Uavhengighetens soler. Det er det fine med å delta på leseutfordringer, man må nesten anstrenge seg litt for å finne frem til bøker som oppfyller kriteriene i Popsugar-listen, og da kan man snuble over bøker eller forfattere man kanskje aldri ville tenkt på å lese.
Deltar eller vurderer dere å delta i «Reading Challenge 2015»?
Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.
[I just wanna dance]
2Bloggtittelen min har vært «I just wanna dance» helt siden 2006 eller 2007. Dere som er innom, tenker kanskje at det ligger en skikkelig dyp mening eller god historie bak tittelen. På sett og vis, ja. Jeg har kjempelyst til å danse og jobbe med dans, det er jo derfor jeg led meg gjennom tre år på Bårdar og et år PPU med masse intensivt akademisk hjerneføde. Men ideen til tittelen kom fra en veldig spesiell musikal/opera. Jerry Springer – The Opera. Nærmere bestemt fra dette nummeret:
Det er noe i den sangen som passer til meg (bortsett fra den delen om å bli sett på som prostituert, da). Dere burde forresten sjekke ut filmen (hele filmen ligger på YouTube, takk til Karoline for tipset!), den er helt absurd og hysterisk og de synger «Dip me in honey and throw me to the lesbians» i et sett. For en perle. Dette kan dere ikke gå glipp av.
Undertittelen «Hverdagen sett fra et skeivt synspunkt i konstant bevegelse» oppsummerer egentlig bloggen min på en enkel måte:
1) Jeg skriver om hverdagen min.
2) Jeg er lesbisk, så mine betraktninger kan være litt regnbuefarget iblant.
3) Jeg er danser, så jeg er i mer eller mindre konstant bevegelse.
Nå som jeg driver og plukker ut skriveoppgaver fra 365 Days of Writing Prompts blir det enda mer variasjon i hva jeg skriver om her på bloggen, så å si at «I just wanna dance» blir egentlig litt misvisende når det er så mye forskjellig her. En gang i løpet av juleferien følte jeg at jeg hadde lyst til å bli mer flittig med bloggingen min, og jeg lette etter inspirasjon. Jeg fant denne 365 Days-listen og likte mange av øvelsene i denne, og som nevnt i et tidligere innlegg, fant jeg en liste over lister jeg kunne lage. Det er derfor det plutselig har vært så mye aktivitet her siden årsskiftet, men jeg håper at dere som leser her, både gamle og nye lesere, finner innlegg og tekster som faller i smak!
12. februar i 365 Days of Writing Prompts.
[Surrealistiske opplevelser]
0Jeg kan ikke akkurat si at jeg lever i en dalísk verden når det gjelder surrealistiske opplevelser. Jeg har ofte veldig surrealistiske drømmer, spesielt om sommeren, men det regner jeg med at de fleste har. Så jeg har prøvd å komme på noen surrealistiske opplevelser eller øyeblikk jeg har hatt i virkeligheten:
★ Den gangen jeg gikk og gikk på tredemølle i en time mens jeg leste en bok. Da jeg steg ned fra tredemøllen og begynte å bevege meg fremover, var det som om jeg bare suste forover i kjempehøy fart.
★ De tre siste gangene jeg så mormor: Redusert, men i live fredag; fremdeles varm og myk, men død mandagen etter; som en hul statue av kald marmor torsdag halvannen uke senere.
★ Den gangen jeg akkurat rundet hjørnet Rosenkrantzgata/Kristian IVs gate etter nettopp å ha vært innom hovedbiblioteket og VG-huset da det smalt så vinduene i Hotell Bondeheimen klirret, og litt senere på dagen så jeg på TV hva som hadde skjedd i Regjeringskvartalet bare minutter etter at jeg gikk fra området.
★ Den gangen jeg var var på restaurant med en jente i LA og etter å ha fortalt at jeg hadde som mål å lese alle bøkene til favorittforfatteren min, Stephen King, i kronologisk rekkefølge, fortalte hun at hun vokste opp i nabolaget hans.
★ Den gangen på Island da jeg i sidesynet så en hvitkledd skikkelse gå ned en trapp og trodde det var Pernille, bare for å se henne komme ut fra kjøkkenet like etterpå. Da jeg nevnte det for Kolbrún, sa hun at det måtte ha vært en alv, og absolutt, definitivt, helt sikkert ikke et gjenferd. Jeg for min del tror det var hallusinasjon forårsaket av for lite og dårlig søvn, for i nesten en hel uke hadde jeg ligget på en tynn madrass på stuegulvet uten mulighet for å stenge ut den islandske sommernatten med skikkelig tette gardiner.
★ Den gangen jeg hadde et snev av eksistensiell usikkerhet (Danse? Ikke danse? Hvilke andre alternativer har jeg?) og deltok på en «reading». Jeg er ateist, og jeg tenker at når disse «klarsynte» sitter og «leser» andre mennesker, er det en form for dagdrømming og/eller divergent tenkning når de ser for seg bilder, men uansett er det interessant å få et nytt perspektiv på ting man føler seg fastkjørt i. De skildret to forskjellige bilder som jeg kjente meg veldig godt igjen i, så jeg satset på dansen. Det ene bildet gjenskapte jeg med kameraet mitt: Vokteren av nøkkelen.
★ Den gangen jeg datet en jente som ba meg om å se henne i øynene når vi hadde sex, og det summet og kriblet i hele kroppen min mens jeg gradvis ble «rusa» på endorfiner. (Sånn nå i ettertid mistenker jeg at summingen kom av at jeg hadde ekstremt høy puls på grunn av det hyperaktive stoffskiftet mitt.)
★ Den gangen jeg stod oppe på taket i Sacré-Cœur i Montmartre og så Eiffeltårnet i virkeligheten for aller første gang. «Whoa! Det finnes jo på ordentlig!»
★ Den gangen jeg hoppet og danset på en scene på Universitetsplassen, iført et rosa snømannkostyme designet av Moods of Norway.
★ Las Vegas.
★ De gangene jeg merker en eller annen duft som virker så velkjent, og plutselig står et eller annet minne fra barndommen klart for meg.
★ De gangene Thomas og jeg holdt på å le oss i hjel av alt og ingenting mens vi var på Elements-turné.
★ Den gangen jeg var midlertidig stand-in for en av sangerne i Hoffmanns eventyr og en ganske kjent baryton sang så nær hodet mitt at jeg fikk dotter i ørene. (En stor opplevelse for en operafan!) Og ellers all den tiden vi dukkestatister tilbrakte på prøvene til samme opera med regissøren Calixto Bieito.
★ Den første gangen jeg skulle operere ut en visdomstann, og fikk en beroligende pille i forkant av inngrepet. Den beroligende pillen gjorde meg ubehagelig tung i kroppen, jeg var fortsatt ved full bevissthet, men det var som om jeg hadde bly istedenfor muskler.
★ Dette skjedde i går: i løpet av 2–3 timer traff jeg sju vidt forskjellige venner/bekjente på helt tilfeldige steder, sånn helt ut av det blå.
11. februar i 365 Days of Writing Prompts.
[Forelesningsdrodling]
0Jeg prøver å være en flittig student, men noen ganger sklir all noteringen ut og jeg begynner å drodle isteden.
[Uke 6, kortfattet]
4Bragder:
★ Vasket mormors kjøleskap. Nå er det tusen ganger mindre helsefarlig enn første gangen jeg åpnet det etter mormors bortgang. (Dette var riktignok i forrige uke, men jeg må skryte litt ekstra!)
★ Nesten sovnet i stående stilling.
★ Klart å la være å slå på mobilen med en gang jeg stod opp om morgen hver dag denne uken! Et par dager lot jeg mobilen være avslått helt til klokken 12! Deilig å være ordentlig avlogget. Det skled ut litt lørdag morgen fordi jeg satt oppe halve natten med systemoppdatering av den stasjonære og teknisk opprydding av koblingen mellom min Amazon-konto og Kindle, så det ble litt «La oss bare fortsette å kaste bort tid på nett siden vi likevel er så godt i gang.»
★ Lot meg inspirere til å begynne å rydde i vennelisten på Facebook. Nå sorterer jeg folk inn i nære venner jeg gjerne følger, enkelte bekjente jeg fortsatt vil følge og bekjente jeg ikke er interessert i å se statusoppdatering fra. Plutselig er «news feed» blitt så… stille. Aah.
★ Klarte å få alle Kindle-bøkene mine til å forsvinne da jeg prøvde å bytte e-postadresse på Amazon. Satt på servicechatten klokken fire om natten med en hjelpsom person som fikset og ordnet alt på 1-2-3.
★ Storopprydding i bilder, videoer og dokumenter på datamaskinen. Det er alltid så pes å skulle ta backup, men så deilig etterpå når maskinen er tom og «ren».
Treningstid:
★ Seks timer, 30 minutter og 30 sekunder, ifølge RunKeeper. Mest dans, litt yogaoppvarming, løping (14.5 kilometer løping til sammen) og én runde med styrketrening.
Opplevelser:
★ Verksted med Panta Rei danseteater! Gøy, gøy, gøy! Og inspirerende!
★ Å ha en liten papegøye på kjeksjakt halvveis inn i kjeften.
Besøk:
★ Var hos Ingrid for å hilse på fuglen hennes, drikke te og spise kjeks.
Kos:
★ Fugle- og chihuahuakos.
★ Å ligge i sofa med niesen min og spise Tom & Jerry-kjeks og druer mens vi så en tegnefilm, før vi tok en liten høneblund.
★ Lunsj på Mucho Mas og pai i Mathallen med Pernille. Vi diskuterte religion og ateisme, blant annet. Alltid interessant!
Innkjøp:
★ Nytt fiolett cover til mobilen i favorittfargen min.
★ Et par pakker høreapparatbatteri.
★ Et par flasker Decubal-dusjolje. Kan ikke leve uten Decubal-produktene! De gjør underverker for huden.
★ CD med nytt operativsystem for den stasjonære maskinen.
Nye oppskrifter:
★ Gulrot- og persillerotspaghetti med Quorn-biter i improvisert hjemmelaget tomatsaus. Alle tomatsausene jeg lager er improviserte, så teknisk sett er det ny oppskrift hver gang, ikke sant? Og persillerot har jeg aldri kjøpt tidligere. Alt i alt var det sykt godt!
Outfit:
★ Det vanlige. Når det kommer til klær, er jeg veldig forutsigbar.
★ Jeg ønsker meg forresten denne genseren: «Perfect has seven letters. So does foooood.»
★ Og denne t-skjorta: «This is what an Atheist looks like.»
TV-serie/Film:
★Space Jam
★ En eller annen Care Bears-film.
★ Doctor Who.
Spill:
★ Ingen tradisjonelle spill, men jeg fant på et interessant spill: «Hvor mange perifere bekjente klarer jeg å slette fra FB-vennelisten på en natt?» Jeg klarte rundt 90.
Bok:
★ Ble ferdig med å lese en lånt ebok om en mann og en katt.
★ Leste om å leve mer avlogget og ble veldig inspirert (se Bragder, pkt. 3 og 4).
Omgivelser:
★ Innsiden av Bislett stadion.
★ Den koseligste leiligheten i Gamlebyen.
★ Mathallen.
★ Rolig morgen, kvalitetstid med senga. Elsker forresten lyset i denne leiligheten. Det er antakelig det jeg kommer til å savne mest den dagen jeg flytter herfra.
Sang:
★ «Let It Go» på amerikansk tegnspråk. (Jeg kjenner hun som hadde regien på videoen!)
Sitat:
★ «Good teaching connects creativity to technique, and technique to creativity.» – Chris Thompson.
★ Igjen; min lærer fra videregående sa mye bra da vi hadde om dansedidaktikk i videregående skole, men jeg har ikke orket å se gjennom transkribsjonen fra klassen hennes ennå. Sitatet over er fra en av PowerPoint-sidene hennes.
[Smakebit på søndag – Logg av!]
19
Plutselig rykker sidemannen til og hyler «JAAAAAAA», de andre foreldrene følger på mens potetgull og colaflasker fyker veggimellom. Jeg ser ivrig opp og møter brått øynene til Sebastian, som stirrer rett på meg. Jeg ser skuffelsen i øynene hans, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg ser rundt meg etter ledetråder, og idet jeg ser kameratene hans storme mot ham med gledesskrik og åpne armer, stikker den dårlige samvittigheten min meg dypt i hjertet. Jeg har klart å gå glipp av målet hans. Sesongens aller første mål. På grunn av at jeg heller prioriterte noe så uviktig som mobilen min isteden.
Jeg har lest denne boken av Thomas Moen og Lars Bratsberg hele denne uken og blitt veldig inspirert. I vår digitale hverdag er en trikk full av skjermfjerne mennesker som stirrer ned på små skjermer, et vanlig syn. Folk har samme forhold til mobilen og internett som en alkoholiker har til flaska, og vi bruker masse tid på å sjekke alt av sosiale medier, selv om det ikke har skjedd noe nytt siden forrige gang vi sjekket for et par minutter siden.
Denne boken er en innføring i hvordan man kan balansere det å leve i virkeligheten og å bruke sosiale medier, hvordan man kan lære seg å slå av mobilen av og til (spesielt de som har barn, tenk på hva det gjør med barn når foreldrene er mer opptatte av mobilen enn sine egne unger!) og hva slags grep man kan gjøre for å redusere mengden av distraksjoner på sosiale medier.
Jeg tilbrakte hele natt til lørdag med å rydde i vennelisten min på Fjesboka, sjekket nesten hver eneste av de omlag 690-ish personene og bestemte meg for om de var nære venner jeg ville følge med på, interessante bekjente eller veldig perifere bekjente som jeg har på vennelisten bare fordi vi tilfeldigvis deltok på samme arrangement for fem år siden. Jeg endte opp med å slette rundt 90 veldig perifere bekjente, og når jeg fremover er innom Fjesboka, kommer jeg til å sjekke hvem som dukker opp i nyhetsstrømmen, så jeg kan putte dem i «riktig» kategori og gjøre et bevisst valg om å følge eller ikke følge dem.
Og jeg skal prøve å unngå mobilen om morgener og før leggetid. Det føles faktisk veldig deilig å sitte med en bok mens man spiser frokost og være tilstede her og nå, istedenfor å bare surfe gjennom ting og tang på mobilen.
Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.