[Surrealistiske opplevelser]

0

Jeg kan ikke akkurat si at jeg lever i en dalísk verden når det gjelder surrealistiske opplevelser. Jeg har ofte veldig surrealistiske drømmer, spesielt om sommeren, men det regner jeg med at de fleste har. Så jeg har prøvd å komme på noen surrealistiske opplevelser eller øyeblikk jeg har hatt i virkeligheten:

★ Den gangen jeg gikk og gikk på tredemølle i en time mens jeg leste en bok. Da jeg steg ned fra tredemøllen og begynte å bevege meg fremover, var det som om jeg bare suste forover i kjempehøy fart.

★ De tre siste gangene jeg så mormor: Redusert, men i live fredag; fremdeles varm og myk, men død mandagen etter; som en hul statue av kald marmor torsdag halvannen uke senere.

★ Den gangen jeg akkurat rundet hjørnet Rosenkrantzgata/Kristian IVs gate etter nettopp å ha vært innom hovedbiblioteket og VG-huset da det smalt så vinduene i Hotell Bondeheimen klirret, og litt senere på dagen så jeg på TV hva som hadde skjedd i Regjeringskvartalet bare minutter etter at jeg gikk fra området.

★ Den gangen jeg var var på restaurant med en jente i LA og etter å ha fortalt at jeg hadde som mål å lese alle bøkene til favorittforfatteren min, Stephen King, i kronologisk rekkefølge, fortalte hun at hun vokste opp i nabolaget hans.

★ Den gangen på Island da jeg i sidesynet så en hvitkledd skikkelse gå ned en trapp og trodde det var Pernille, bare for å se henne komme ut fra kjøkkenet like etterpå. Da jeg nevnte det for Kolbrún, sa hun at det måtte ha vært en alv, og absolutt, definitivt, helt sikkert ikke et gjenferd. Jeg for min del tror det var hallusinasjon forårsaket av for lite og dårlig søvn, for i nesten en hel uke hadde jeg ligget på en tynn madrass på stuegulvet uten mulighet for å stenge ut den islandske sommernatten med skikkelig tette gardiner.

★ Den gangen jeg hadde et snev av eksistensiell usikkerhet (Danse? Ikke danse? Hvilke andre alternativer har jeg?) og deltok på en «reading». Jeg er ateist, og jeg tenker at når disse «klarsynte» sitter og «leser» andre mennesker, er det en form for dagdrømming og/eller divergent tenkning når de ser for seg bilder, men uansett er det interessant å få et nytt perspektiv på ting man føler seg fastkjørt i. De skildret to forskjellige bilder som jeg kjente meg veldig godt igjen i, så jeg satset på dansen. Det ene bildet gjenskapte jeg med kameraet mitt: Vokteren av nøkkelen.

★ Den gangen jeg datet en jente som ba meg om å se henne i øynene når vi hadde sex, og det summet og kriblet i hele kroppen min mens jeg gradvis ble «rusa» på endorfiner. (Sånn nå i ettertid mistenker jeg at summingen kom av at jeg hadde ekstremt høy puls på grunn av det hyperaktive stoffskiftet mitt.)

★ Den gangen jeg stod oppe på taket i Sacré-Cœur i Montmartre og så Eiffeltårnet i virkeligheten for aller første gang. «Whoa! Det finnes jo på ordentlig!»

★ Den gangen jeg hoppet og danset på en scene på Universitetsplassen, iført et rosa snømannkostyme designet av Moods of Norway.

★ Las Vegas.

★ De gangene jeg merker en eller annen duft som virker så velkjent, og plutselig står et eller annet minne fra barndommen klart for meg.

★ De gangene Thomas og jeg holdt på å le oss i hjel av alt og ingenting mens vi var på Elements-turné.

★ Den gangen jeg var midlertidig stand-in for en av sangerne i Hoffmanns eventyr og en ganske kjent baryton sang så nær hodet mitt at jeg fikk dotter i ørene. (En stor opplevelse for en operafan!) Og ellers all den tiden vi dukkestatister tilbrakte på prøvene til samme opera med regissøren Calixto Bieito.

★ Den første gangen jeg skulle operere ut en visdomstann, og fikk en beroligende pille i forkant av inngrepet. Den beroligende pillen gjorde meg ubehagelig tung i kroppen, jeg var fortsatt ved full bevissthet, men det var som om jeg hadde bly istedenfor muskler.

★ Dette skjedde i går: i løpet av 2–3 timer traff jeg sju vidt forskjellige venner/bekjente på helt tilfeldige steder, sånn helt ut av det blå.

11. februar i 365 Days of Writing Prompts.

[Uke 6, kortfattet]

4

Bragder:
★ Vasket mormors kjøleskap. Nå er det tusen ganger mindre helsefarlig enn første gangen jeg åpnet det etter mormors bortgang. (Dette var riktignok i forrige uke, men jeg må skryte litt ekstra!)
★ Nesten sovnet i stående stilling.
★ Klart å la være å slå på mobilen med en gang jeg stod opp om morgen hver dag denne uken! Et par dager lot jeg mobilen være avslått helt til klokken 12! Deilig å være ordentlig avlogget. Det skled ut litt lørdag morgen fordi jeg satt oppe halve natten med systemoppdatering av den stasjonære og teknisk opprydding av koblingen mellom min Amazon-konto og Kindle, så det ble litt «La oss bare fortsette å kaste bort tid på nett siden vi likevel er så godt i gang.»
★ Lot meg inspirere til å begynne å rydde i vennelisten på Facebook. Nå sorterer jeg folk inn i nære venner jeg gjerne følger, enkelte bekjente jeg fortsatt vil følge og bekjente jeg ikke er interessert i å se statusoppdatering fra. Plutselig er «news feed» blitt så… stille. Aah.
★ Klarte å få alle Kindle-bøkene mine til å forsvinne da jeg prøvde å bytte e-postadresse på Amazon. Satt på servicechatten klokken fire om natten med en hjelpsom person som fikset og ordnet alt på 1-2-3.
★ Storopprydding i bilder, videoer og dokumenter på datamaskinen. Det er alltid så pes å skulle ta backup, men så deilig etterpå når maskinen er tom og «ren».

Treningstid:
★ Seks timer, 30 minutter og 30 sekunder, ifølge RunKeeper. Mest dans, litt yogaoppvarming, løping (14.5 kilometer løping til sammen) og én runde med styrketrening.

Opplevelser:
★ Verksted med Panta Rei danseteater! Gøy, gøy, gøy! Og inspirerende!
★ Å ha en liten papegøye på kjeksjakt halvveis inn i kjeften.

Besøk:
★ Var hos Ingrid for å hilse på fuglen hennes, drikke te og spise kjeks.

Kos:
★ Fugle- og chihuahuakos.
★ Å ligge i sofa med niesen min og spise Tom & Jerry-kjeks og druer mens vi så en tegnefilm, før vi tok en liten høneblund.
★ Lunsj på Mucho Mas og pai i Mathallen med Pernille. Vi diskuterte religion og ateisme, blant annet. Alltid interessant!

Innkjøp:
★ Nytt fiolett cover til mobilen i favorittfargen min.
★ Et par pakker høreapparatbatteri.
★ Et par flasker Decubal-dusjolje. Kan ikke leve uten Decubal-produktene! De gjør underverker for huden.
★ CD med nytt operativsystem for den stasjonære maskinen.

Nye oppskrifter:
★ Gulrot- og persillerotspaghetti med Quorn-biter i improvisert hjemmelaget tomatsaus. Alle tomatsausene jeg lager er improviserte, så teknisk sett er det ny oppskrift hver gang, ikke sant? Og persillerot har jeg aldri kjøpt tidligere. Alt i alt var det sykt godt!

Outfit:
★ Det vanlige. Når det kommer til klær, er jeg veldig forutsigbar.
★ Jeg ønsker meg forresten denne genseren: «Perfect has seven letters. So does foooood.»
★ Og denne t-skjorta: «This is what an Atheist looks like.»

TV-serie/Film:
★Space Jam

★ En eller annen Care Bears-film.
★ Doctor Who.

Spill:
★ Ingen tradisjonelle spill, men jeg fant på et interessant spill: «Hvor mange perifere bekjente klarer jeg å slette fra FB-vennelisten på en natt?» Jeg klarte rundt 90.

Bok:
★ Ble ferdig med å lese en lånt ebok om en mann og en katt.
★ Leste om å leve mer avlogget og ble veldig inspirert (se Bragder, pkt. 3 og 4).

Omgivelser:
★ Innsiden av Bislett stadion.
★ Den koseligste leiligheten i Gamlebyen.
★ Mathallen.

★ Rolig morgen, kvalitetstid med senga. Elsker forresten lyset i denne leiligheten. Det er antakelig det jeg kommer til å savne mest den dagen jeg flytter herfra.

Sang:
★ «Let It Go» på amerikansk tegnspråk. (Jeg kjenner hun som hadde regien på videoen!)

Sitat:
★ «Good teaching connects creativity to technique, and technique to creativity.» – Chris Thompson.
★ Igjen; min lærer fra videregående sa mye bra da vi hadde om dansedidaktikk i videregående skole, men jeg har ikke orket å se gjennom transkribsjonen fra klassen hennes ennå. Sitatet over er fra en av PowerPoint-sidene hennes.

[Smakebit på søndag – Logg av!]

19

"Logg av! Hvordan finne balansen i din digitale hverdag", Thomas Moen og Lars Bratsberg (Omslag hentet fra Cappelen Damm.)

Plutselig rykker sidemannen til og hyler «JAAAAAAA», de andre foreldrene følger på mens potetgull og colaflasker fyker veggimellom. Jeg ser ivrig opp og møter brått øynene til Sebastian, som stirrer rett på meg. Jeg ser skuffelsen i øynene hans, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg ser rundt meg etter ledetråder, og idet jeg ser kameratene hans storme mot ham med gledesskrik og åpne armer, stikker den dårlige samvittigheten min meg dypt i hjertet. Jeg har klart å gå glipp av målet hans. Sesongens aller første mål. På grunn av at jeg heller prioriterte noe så uviktig som mobilen min isteden.

Jeg har lest denne boken av Thomas Moen og Lars Bratsberg hele denne uken og blitt veldig inspirert. I vår digitale hverdag er en trikk full av skjermfjerne mennesker som stirrer ned på små skjermer, et vanlig syn. Folk har samme forhold til mobilen og internett som en alkoholiker har til flaska, og vi bruker masse tid på å sjekke alt av sosiale medier, selv om det ikke har skjedd noe nytt siden forrige gang vi sjekket for et par minutter siden.

Denne boken er en innføring i hvordan man kan balansere det å leve i virkeligheten og å bruke sosiale medier, hvordan man kan lære seg å slå av mobilen av og til (spesielt de som har barn, tenk på hva det gjør med barn når foreldrene er mer opptatte av mobilen enn sine egne unger!) og hva slags grep man kan gjøre for å redusere mengden av distraksjoner på sosiale medier.

Jeg tilbrakte hele natt til lørdag med å rydde i vennelisten min på Fjesboka, sjekket nesten hver eneste av de omlag 690-ish personene og bestemte meg for om de var nære venner jeg ville følge med på, interessante bekjente eller veldig perifere bekjente som jeg har på vennelisten bare fordi vi tilfeldigvis deltok på samme arrangement for fem år siden. Jeg endte opp med å slette rundt 90 veldig perifere bekjente, og når jeg fremover er innom Fjesboka, kommer jeg til å sjekke hvem som dukker opp i nyhetsstrømmen, så jeg kan putte dem i «riktig» kategori og gjøre et bevisst valg om å følge eller ikke følge dem.

Og jeg skal prøve å unngå mobilen om morgener og før leggetid. Det føles faktisk veldig deilig å sitte med en bok mens man spiser frokost og være tilstede her og nå, istedenfor å bare surfe gjennom ting og tang på mobilen.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Samlemani]

0

Ting jeg har samlet på:
★ Frimerker. Antakelig sterkt influert av min farfar.
★ Servietter. Jeg endte sikkert opp med rundt hundre servietter før jeg kom frem til at det var en meningsløs hobby for meg.
★ Kosedyr. Jeg hadde senga full av kosedyr i alle størrelser, fasonger og farger. Det er utrolig det var plass til meg. Noen av disse ligger nå i en søppelsekk oppe på loftet hos farfar. En vakker dag skal jeg hente ned alle tingene jeg har liggende der og gi bort mesteparten til loppemarked.
★ Donald-blader og -pocketer. Jeg hadde en kasse full av blader, men etter ørten flyttelasser fikk jeg overtalt mitt indre barn til å gi slipp på den.
★ Kyllinger. Ikke kyllingbilder eller -figurer. Ikke levende kyllinger. Men kyllingtagging:

Jeg bodde på Gjettum i noen år mens jeg gikk på videregående og første året på Bårdar. I området var det noen kyllingtagginger av typen dere ser i bildene over. Jeg så dem hver eneste dag, og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle finne og fotografere hver eneste av dem. Det var ingen enkel bragd, for de var spredt over hele Bærum og Oslo, men jeg utviklet etter hvert en god intuisjon for hvor jeg kunne finne dem. Jeg endte opp med rundt 88 bildet fordelt på fire–fem år, fra vest i Kolsås til øst på Oppsal, samt gjorde observasjoner av noen kyllinger det ikke var mulig å fotografere, bl.a. fordi de var tagget på varebil eller lastebil som var i full fart bort fra meg. Så fant jeg ikke flere kyllinger. Like greit, for da var det egentlig på tide å få seg et sosialt liv.

Jeg antok at personen bak dem hadde flyttet. Spol frem til 2013 i København. Thomas og jeg satt på et tog på vei til Valby. Jeg så ut av vinduet og plutselig føk et velkjent syn forbi utenfor! Jeg satte et støkk i Thomas der jeg nærmest hoppet hysterisk i setet og sa «Kylling! Kylling! Jeg så en kylling!» Valby togstasjon var full av kyllingtagginger, og jeg skal ikke nekte for at jeg følte et snev av trang til å flytte til København bare for å kunne gjenoppta samlingen min. Heldigvis har jeg for mye sosialt liv til det nå.

Jeg er fremdeles svært nysgjerrig på hvem som kan ha stått bak disse kyllingene. Det eneste jeg vet om vedkommende er at hin kanskje kaller seg «Le Bird», ettersom denne signaturen har vært i nærheten av flere av kyllingene. Jeg har en veldig artig anekdote om denne signaturen: Jeg var på hovedbiblioteket en dag i 2007 for å låne noen bøker. Jeg gikk og tittet i hyllene og plukket ut tilfeldige bøker. En av disse bøkene var av Jonas Gardell. Jeg dro hjem og begynte å lese i denne. Jeg bladde om og… Der var signaturen. Hva er oddsene, liksom? Det er nesten så en kunne begynne å tro på skjebnen.

Ting jeg fremdeles samler på:
★ Tenner. Mine egne tenner, vel å merke. Jeg har en spritfylt filmrullbeholder full av melketenner liggende et eller annet sted, men disse har jeg tenkt å hive så snart jeg finner dem. Tre av visdomstennene mine ligger i en liten pappeske på kommoden min. En vakker dag skal jeg kanskje få dem forsølvet og gjort om til smykkeanheng. (Jeg er kanskje litt rar?)
★ Bøker. Jeg har minst et par hundre bøker, men mesteparten ligger på mormors loft. Jeg ser ikke for meg at jeg skal ta vare på hver eneste bok jeg noensinne kjøper eller får, men jeg ønsker å ta vare på de bøkene som betyr noe for meg. Jeg kommer antakelig ikke til å begynne å samle på skikkelig gamle bøker, men jeg har tre bøker som er henholdsvis 114 og 89 år gamle. Disse kommer jeg til å beholde resten av livet.
★ Gode matopplevelser.

Ting jeg aldri kommer til å samle på:
★ Cirka alt som ikke har annen funksjon enn å stå på en hylle og se pent ut mens det støver ned.
★ Avklipte negler, snørrklyser, hudflak. Alt som kommer fra kroppen som ikke er visdomstenner, egentlig.

[Call me, maybe]

2

Advarsel: Dette innlegget handler IKKE om sangen «Call me, maybe». Hvis du er blodfan, ikke les videre. Du blir bare skuffet.

Dette innlegget skal ta for seg mitt forhold til det jeg regner for å være historiens beste oppfinnelse, nest etter seng og dyne: Mobilen. Følgende er et illustrasjonsbilde som viser hvordan mobilen min kommer til å se ut når det får nytt cover:Illustrasjonsbilde fra Orzly.com.

 

Litt mobilhistorikk: Min første mobil var en Motorola. Selve telefonen var en diger, svart kloss med store, myke knapper, mens skjermen var så liten at det bare var plass til én linje med tekst. Og jeg måtte pugge mobilnumre for å kunne sende en tekstmelding. Heldigvis var det bare mamma og 2-3 venner som hadde mobil på den tiden. Deretter kjøpte jeg en Nokia 3210 som hadde T9-ordbok og batteritid på et par hundre år. Noen år senere ble den byttet ut med en fænsi Samsung med flipplokk og fargeskjerm. Den neste mobilen, en Sony Ericsson, hadde ikke flipplokk, men joystick og innebygd kamera! Riktignok med en oppløsning på bare en brøkdel av en megapiksel, så alle bildene var knøttsmå og kornete som fullkornsbrød, men jeg knipset i vei for det. Etter hvert ble joysticken så slapp i fisken at jeg nesten brakk tommelen på den hver gang jeg skulle skrolle, så det ble en ny, ROSA Sony Ericsson-mobil med flipplokk og litt mindre grusom bildeoppløsning. Denne varte et par år, til jeg omsider lot meg overtale til å følge resten av saueflokken og gikk til innkjøp av min første smarttelefon, også denne en Sony Ericsson. Helt grei mobil, helt greit kamera. Men etter et par år ble den stadig mer treg og ga meg lyst til å hive den hardt i veggen. Før den rakk å sette inn med dødsrallingen, ble den byttet ut med verdens beste mobil. Trommevirvel!

Nexus 5

En tvers gjennom ekte Android-mobil. Tusen ganger bedre enn alle iPhone-versjonene som eksisterer. Den har alt jeg trenger. Kameraet er perfekt, til å ikke være speilreflekskamera.

Så hvordan er mitt forhold til mobilen min? Det er et litt avhengighetsskapende kjærlighetsforhold. Først og fremst anser jeg mobilen for å være svært nyttig for å få tak i folk. Bare skriv en tekstmelding og trykk Send. Det er noe helt annet enn på den tiden da jeg enten måtte ringe via teksttelefon hjemme eller få fremmede til å ringe for meg. Det er også veldig fint for meg med den overprisede fotografutdannelsen min fra Norges Kreative Fagskole å alltid ha med meg et utmerket kamera. Jeg har en fantastisk kalenderapp og notatapp som hjelper meg med å huske avtaler og handlelisten. Jeg hadde vært fullstendig fortapt uten kartappen og GPS, og med et tastetrykk har jeg gyldig billett til hvor det skal være. Og så er det mange andre apper som kanskje ikke er helt nødvendige, men som er veldig fine å ha fordi de gir meg mye underholdning.

På den andre siden tror jeg at alle kjærlighetsforhold har godt av en liten pause i blant. Litt pusterom og avstand. Jeg merker at det er veldig lett å bli opphengt i alt det fantastiske mobilen min er i stand til å vise meg, og ganske ofte tar det mye tid. Jeg drømmer om å tilbringe noen mobilfrie dager eller uker på en øde øy, eller en hytte nær en idyllisk innsjø på fjellet, kanskje med en snerten liten dum-telefon med T9-ordbok og slangespill, men aller helst med en haug bøker og ingen bekymringer i livet.

5. februar i 365 Days of Writing Prompts.

[Om å elske synderen, men hate synden dypt og intenst]

4


Mannen i bildet på høyre side er bestefaren min. Babyen som prøver å spise flettekurven, er moi. Bestefaren min var statist i flere norske filmer, blant annet Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet (han spilte ordføreren i scenen der brødrene Dal legger ut på reisen i kanoen sin). Han var medlem av Magiske Cirkel, den norske forening for tryllekunstnere. Da jeg ble født, vandret han rastløs på fødeavdelingen og kunne nesten ikke vente med å få møte meg. Etter fødselen kom han rett som det var på besøk til oss på Romsås bare for å ta meg med på trilletur, noe som var svært uvanlig for menn av hans generasjon. Jeg er sikker på at han ville vært verdens beste og kuleste bestefar, alltid sittende på første rad på enhver forestilling jeg noensinne har danset i. Han kunne sikkert blitt verdens beste og kuleste oldefar også, for niesen min.

Da jeg var nesten to år, døde han av lungekreft.

Man kan trygt si at jeg har en personlig vendetta mot røyking. Jeg har samme forhold til det som konservative religiøse har til homoseksualitet: «Vi elsker synderen, men hater synden.» Røyking er den aller verste uvanen jeg vet om, fordi det er en så ekkel, irriterende og potensielt dødelig uvane. Dødelig ikke bare for den som sutter på kreftpinnene, men også for de som står i nærheten av noen som røyker. Jeg får utslett i løpet av kort tid hvis jeg sitter ved en som nylig har tatt seg en blås, og en nylig innflyttet nabo røyker innendørs så leiligheten min stinker av fremtidig lungekreft. Og har dere noensinne prøvd å kline med en røyker? Som å kline med et askebeger.

Bare det å se fotografier og videoer som viser forskjellen mellom friske, rosa lunger fra en ikke-røyker og forkrøplede, svartsvidde lunger fra en røyker er nok til å gi meg en nesten ukontrollerbar trang til å nappe sigaretten ut av kjeften på alle røykere jeg ser og knekke den i to, og tvinge dem til å se på opptak av ødelagte lunger, svekkede pasienter med kreft i lunger, hals og munn, og hva sigaretter inneholder av kjemikalier, helt til de sverger å aldri tenke på å fyre opp en sigarett igjen.

[Think global, act local]

2

Takket være det moderne, bortskjemte mennesket og industrialiseringen er vi i ferd med å kjøre Moder Jord rett i grøfta. Global oppvarming, den ene arten etter den andre inn på den røde listen over dyr og planter vi snart bare kan se bilder av på zoologisk og biologisk museum, mangel på is i nord og sør, og så videre. Jeg blir helt overveldet hver gang jeg leser miljønyheter i avisen eller ser bilder som dette:
«Beijing smog comparison August 2005» by BobakOwn work. Licensed under CC BY-SA 2.5 via Wikimedia Commons.
«Såvaedje distcheyaedje Ayin Tekki» by LucyinOwn work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.
«Dead duck pulled from a five acre pond filled with acid water, oil and acid clay sludge. (…)» by Bruce McAllister, 1936-, Photographer (NARA record: 3823134)U.S. National Archives and Records Administration. Licensed under Public Domain via Wikimedia Commons.
Forferdelig, ikke sant? Det blir nesten så man føler at det er umulig å redde verden. Men selv om et menneske alene ikke kan endre verden over natten, er det mye hver av oss kan ta tak i for å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted å bo. Her er en liste med miljøvennlige forslag:

1) Plastposer: Dropp plastposer, kjøp heller solide handlenett som varer i årevis. Ja, det er praktisk å bruke plastposer fra butikken til søppelbøtta, men du rekker ikke bruke opp hundre poser på kort tid, med mindre du synes det er gøy å kaste ting. I så fall…

2) Kaste søppel: … kast mindre søppel. Istedenfor å kjøpe masse billig søppel som går i stykker bare du ser hardt på det, gå heller for kvalitet med litt høyere pris.

3) Shopping: Dropp shoppingen. De fleste av oss har allerede skap og skuffer fulle av klær og sko, antakelig er mesteparten billig H&M-søppel produsert av underbetalte slaver i Bangladesh. Arranger byttekvelder der venner tar med plagg, sko og tilbehør de vil bli kvitt.

4) Hvis du absolutt må shoppe: Kjøp brukt. Det er mye bra å finne på Finn.no, hos UFF og antikvitetsbutikker, og på loppemarkeder. Vintage og retro er veldig trendy. Men jeg anbefaler å tenke to ganger før du finner frem pengepungen; er du HELT sikker på at du trenger denne tingen? Kommer denne tingen til å gi deg mye glede i overskuelig fremtid?

5) Privatbilisme: Dropp bilen, kjøp heller sykkel og/eller månedskort. Dette tipset gjelder spesielt for de av oss som bor i gåavstand til sentrum, matbutikk og et mylder av kollektivtrafikk. Bil kan leies ved behov. For de som bor i mer ulendte strøk der bussen går en gang annenhver time, sats heller på miljøvennlige alternativer som elbil eller hybrid. Og istedenfor at alle fra Ytre Gokk som skal samme vei, sitter i hver sin bil med matpakken som VIP-passasjer, kan dere heller gå sammen om en ordning der dere bytter på å hente og kjøre hverandre.

6) Kjøttforbruk: Bli vegetarianer. Eller begynn med et par kjøttfrie dager hver uke. Alle monner drar og kolesterolet ditt blir glad.

7) Humler og honningbier: Plant humlevennlige planter hvis du har hage eller balkong. Humler og bier er noe av det viktigste vi trenger, de pollinerer planter slik at vi kan få mat. Forsvinner de, er det ute med oss mennesker.

8) Barn: Velg et barnefritt liv. Samfunnet er kanskje lagt opp til at vi skal masseprodusere nye menneskeslaver til å føre utviklingen videre, men jorden er ikke laget for å fø på så mange mennesker. Vi er allerede for mange. Hvis du absolutt vil ha barn, vurder adopsjon fremfor å føre egne gener videre.

9) Vann: Bruk vettet når du bruker vann; slå av vannet når du ikke trenger det, det er ingen grunn til å la krana eller dusjen stå og fosse i evigheter. Hvis du ikke er så heldig at du har oppvaskmaskin, så anbefaler jeg at du tar oppvasken ved å fylle opp litt vann, vaske og skylle underveis. Vasken fylles langsomt opp og ikke en dråpe går til spill. Det er bedre enn å fylle opp vasken helt, vaske, tømme ut vannet, så bruke enda mer vann til å skylle med.

10) Gjenbruk: Et lite apropos til forrige punkt: Noen ting kan brukes flere ganger før du vasker dem. Glass, kopp, frokosttallerken.

11) Engangsbestikk ol.: Det er mange ting og tang som bare kan brukes én gang. Dropp disse i så stor grad som mulig. Dropp engangsbestikk, kjør heller småluksuriøs piknik eller kjøp plastbestikk som du kan vaske og gjenbruke. Eventuelt kjøp engangsbestikk som er laget av biologisk nedbryterbart plast. Kjøp en Keep Cup, termoskopp eller liknende som du har med deg i veska istedenfor å få pappbeger hver gang du kjøper en latte på Kaffebrenneriet. Kjøp gjenbrukbare plasttallerkener som tåler en støyt til barnebursdager.

På det veldig rosa bildet over kan dere se den flotte gjenbrukbare KeepCup’en min, det flotte gjenbrukbare plastbestikket mitt i et praktisk etui, den flotte gjenbrukbare plastboksen som tåler mikroovn og oppvaskmaskin, samt den flotte gjenbrukbare drikkeflaska!

12) Resirkulering: Jeg er veldig glad for at Oslo har så fin ordning med at matavfall legges i grønn pose og brukes til å holde kollektivtrafikken i gang! Plast i blå pose, resirkulering av papir, så lite resteavfall som du bare klarer å få til (se pkt. 2) og pante flasker. Batterier, lyspærer/-rør og annet elektrisk eller miljøfarlig avfall kan leveres i butikk eller hos din lokale miljøstasjon.

13) Politikk: Engasjer deg litt i hva politikerne driver med når det gjelder miljøet. Vær med på protestmarsj eller underskriftskampanje når de gjør dumme ting, som å beslutte å bore etter olje i Lofoten. Eventuelt meld deg inn i/stem på MDG eller et parti med tydelig miljøprofil for å gi dem større makt i Stortinget når det kommer til miljø.

14) Kjemikalier: Bruk miljøvennlige vaskemidler, kosmetikkprodukter og liknende.

15) For jenter: Dropp forsøplende tampong og bind som forgifter deg eller gir deg sopp i underlivet. Kjøp heller en mensenkopp, så kan du heller kjøpe ekstra sjokolade for pengene du sparer hver måned de neste ti årene!

16) Økologisk mat: Kjøp økologisk mat hvis du har råd, og helst kortreist. Finn ut når det er sesong for forskjellige grønnsaker og frukt, og dropp de smakløse jordbærene fra Belgia. Eller dyrk dine egne bær og grønnsaker hvis du har hage eller balkong! Jeg har en venninne som dyrker tomater og paprika innendørs.

17) Innetemperatur: Hold innetemperaturen på 18 grader om vinteren og kle på deg et ekstra lag med ull.

18) Spre ordet: Fortell venner og bekjente hva de kan gjøre for å redde verden. Del gjerne dette innlegget! Og hvis du har flere forslag til ting man kan gjøre, legg igjen en kommentar.

2. februar i 365 Days of Writing Prompts.

[Smakebit på søndag – Å mestre øyeblikket]

16

"Å mestre øyeblikket – meditasjon på sekundet", Martin Boroson (Omslag hentet fra Cappelen Damm.)

I dag har jeg hele tre smakebiter til dere! En smakebit fra en av bøkene jeg holder på med, en smakebit på noe jeg skal lage i nær fremtid og en smakebit fra en fantastisk opplevelse jeg hadde i går kveld!

Den litterære smakebiten kommer fra boken Å mestre øyeblikket – meditasjon på sekundet av Martin Boroson. Forskning har vist at meditasjon er veldig bra for kroppen og sinnet, men folk flest har en forestilling om at meditasjon går ut på å sitte stille så lenge som mulig mens man chanter på kryptiske buddhistiske tekster. Denne ideen gjør at meditasjon blir noe man er nødt til å finne tid til i den travle timeplanen, og da er det egentlig lettere å bare droppe hele greia. I denne boken viser forfatteren oss at meditasjon kan være så kort som ett minutt eller til og med noen sekunder. Hele poenget er å VÆRE til stede i øyeblikket, akkurat her og nå, uansett hvor du befinner deg.

Tenk på alle øyeblikkene vi «mister» når vi sitter i en trafikkork, står i kø eller sitter i et kjedelig møte. Tenk på alle øyeblikkene vi «kaster bort» – når vi går i selskaper der vi kjeder oss, jobber når vi ikke er konsentrert, eller ser enda et TV-program før vi går til sengs. Tenk på de «stjålne øyeblikkene», dem vi lurer oss til når ingen ser oss – for å se i butikkvinduer, surfe å nettet eller leke med telefonen. Og tenk på alle de andre øyeblikkene – øyeblikkene mellom andre øyeblikk. Hva om hvert av disse øyeblikkene bød på en fantastisk mulighet?

Boken er veldig lettfattelig og godt skrevet. Det er ikke noe åndelig svada om «visualisere et rosa, helbredende lys» eller «komme på bølgelengde med en høyere kraft», det er øyeblikket i sin enkleste, reneste form.

Den neste smakebiten er fra hovedproduksjonen da jeg gikk siste året på Bårdar. Jeg skal sette sammen en «showreel» med ting jeg har gjort de siste årene. Smakebiten er fra koreografien «Sextet» av Paul Henry:

Den tredje og siste smakebiten er fra operan Les Contes d’Hoffmann, oppført i Metropolitan. I går kveld var jeg på Gimle kino med cirka hundre Frognerfruer i pels og tung parfyme for å se live-sendingen fra New York. For en opplevelse! Jeg var statist i samme opera da den ble oppført i Oslo i 2013 og 2014, regissert av Calixto Bieito. Den versjonen jeg var med i, kan beskrives som vulgær og drøy. Den versjonen som jeg så på kino i går, var glamorøst sexy. Kostymene, scenografi, dansere og sangere, alt var perfekt. Les Contes d’Hoffmann blir sendt live igjen på forskjellige kinoer i hele verden i mars, så hvis din lokale kino sender denne, løp og kjøp billett! Smakebiten er ariaen «Vois sous l’archet fremissant» fra akt 2, sunget av den nydelige Kate Lindsey (som jeg har et godt gammeldags fjortiscrush på).

Flere litterære smakebiter finner dere hos Flukten fra virkeligheten.