[Litt poesi på en fredag]

2

Jeg liker dikt, og jeg er en stor fan av «Dikt underveis» på Stortinget t-banestasjon. Det diktet jeg husker best fra denne pustepausen opp gjennom årene er dette av Annie Riis:

Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.

I min tid hos Enjoydiary postet jeg dikt titt og ofte, så det er egentlig litt merkelig at jeg ikke fortsatte med denne vanen da jeg flyttet til Blogspot og deretter hit. Kanskje jeg skulle ta opp tråden igjen? Må jo nesten det, nå som jeg følger @renpoesi på Instagram.

«Do Not Go Gentle Into That Good Night» er et av mine absolutte favoritter, og jeg snublet tilfeldigvis over en video med ASL-oversettelsen av dette diktet:

Det finnes flere norske oversettelser av dette diktet, jeg har ikke rukket å lese alle versjonene, men liker ganske godt denne versjonen ved Harald Sverdrup (som jeg forresten vurderer å kanskje, kanskje, oversette til norsk tegnspråk):

Gå ikke from av fred til ditt god natt
Vær, gamle, solberuset, ikke nattens bror.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Skjønt vise menn tror mørket har en skatt
– for lynet slo aldri ned i deres ord –
går ingen from av fred til sitt god natt.

De gode menn på siste sjø blir som besatt.
De skulle danset bukten hvit ifjor.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

De gale menn som fanget sol tok sangen fatt
og vet forsent å angre lysets spor.
Gå ikke from av fred til ditt god natt.

Selv gravalvorets blinde menn vet at
mot blindhet stuper mangen meteor.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Og du, min far, som sitter der forlatt,
forbann, velsign meg, favn meg eller klor.
Gå ikke from av fred til ditt god natt.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Nå som jeg likevel er så godt i gang, slenger jeg inn et engelskspråklig dikt av Charles Lamb:

Smiling river, smiling river,
On thy bosom sun-beams play;
Though they’re fleeting, and retreating,
Thou hast more deceit than they.

In thy channel, in thy channel,
Choak’d with ooze and grav’lly stones,
Deep immersed, and unhearsed,
Lies young Edward’s corse: his bones

Ever whitening, ever whitening,
As thy waves against them dash;
What thy torrent, in the current,
Swallow’d, now it helps to wash.

As if senseless, as if senseless
Things had feeling in this case;
What so blindly, and unkindly,
It destroy’d, it now does grace.

Apropos poesi, visste dere at jeg deltok i en diktkonkurranse en gang, og vant? Jeg fikk gavekort fra bokbutikk i premie, overrakt av ingen mindre enn Bertrand Besigye. (Gå og sjekk ut diktet hans «Og du dør så langsomt at du tror du lever», også et av mine favoritter!) Her kan dere lese diktet jeg skrev (og ha i hu at jeg skrev dette da jeg var 16-ish): – Lille bok –

[Spillekveld]

2

Da jeg var i Los Angeles i 2012, bodde jeg hos verdens beste Couchsurfing-vert. En gang i måneden har han spillekveld med to–tre nære venner og takeaway, og jeg var så heldig at jeg fikk være med på en spillekveld mens jeg bodde hos ham. Den siste tiden har jeg fundert på at dette er noe jeg veldig gjerne kunne tenke meg å starte med. Finne to–fire venner jeg kan invitere hjem til meg hver måned for litt god mat og gøyal spilling! I skrivende stund har jeg bare det sinnsykt livsfarlige spillet Jungle Speed her (se denne videoen, så skjønner du hvorfor spillet er farlig), samt en liten plastboks med Trivial Pursuit-kort liggende i en eller annen kasse oppe på loftet hos mormor, så det sier seg selv at jeg trenger flere spill! Dette er spill jeg kunne tenke meg å gå til innkjøp av:

Trivial Pursuit Master Edition
Cards Against Humanity
Norsk galskap
Kokkelimonke Dobbel
Fantasi
Kortskalle
Terapi
Voksenpoeng
Idiotkunnskap
Jentekveld
Kortslutning
Det burde man jo vite!
Barbarossa

Har du noen brett- eller kortspill du vil anbefale?

[Uke 8, kortfattet]

0

Bragder:
★ Kom i gang med treningen igjen allerede mandag morgen! Det var bare bitte litt fristende å bli liggende i senga, men jeg ignorerte potetsekken og kalte frem treningsnarkisen.
★ Klarte å holde det gående med treningen gjennom hele uken. Riktignok ble det ikke så mye løping som planlagt, men jeg var pokker meg aktiv i minst 30 minutter hver dag hele uken!
★ Reddet en bie da jeg var innom polet på jakt etter litt marsalavin til tiramisu. (Det er forresten litt ironisk at kjærligheten de deler ut på polet når du viser leg uoppfordret, ikke er vegetarisk. Redd en bie, føkk cochenillelusene, liksom.)
★ Ble ferdig med å skrive praksisdokument for videregående skole med et litt mindre kraftig nødskrik enn rapporten sist uke.
★ La til Wings For Life i Stavanger til Runkeepers oversikt over kommende løp, og tok meg i tillegg tid til å gidde å plotte inn løperuten på kart, med bare rundt en kilometers feilmargin fordi kartet insisterte på at deler av løperuten enten skulle gå via en sti eller en diger omvei. Til alle som skal løpe i Stavanger 3. mai: Værsågod.

★ Den fjerde blodprøven på under to måneder. Det er nesten så jeg begynner å glede meg til å bli blodgiver.
★ Kom omsider i gang med løpingen igjen også, etter nesten to ukers «løpeferie». På høy tid, for når dette innlegget postes, er det bare 68 dager igjen til Wings For Life!

Treningstid:
★ Litt under 11 timer: tre ballettklasser á 90 minutter, tre spaserturer på rundt 30 minutter hver, en løpeøkt, en lang og fem superkorte styrkeøkter.

Opplevelser:
★ En helt fantastisk ballettklasse med Marit på onsdag, piruettene var bedre, spotten var veldig god, grand jetés var i full spagat, jeg ga full guffe gjennom hele timen. Maksimal mestringsfølelse!
★ Skuffelsen da jeg klokken ti om kvelden så at utleieren hadde sendt en melding i 21-tiden om at hun trengte noen til å slippe inn politiet i gården så de kunne undersøke tipset de fikk om cannabislukt. Det var den actionfylte kvelden.

Besøk:
★ Fikk besøk av en veldig hyggelig fotostudent fra Bilder Nordic, som har et prosjekt der hun intervjuer barnfrie mennesker (OBS! barnfri = folk som hverken har eller ønsker barn, barnløs = folk som ønsker barn, men ikke kan få barn) og fotograferer dem. Portrettene skal stilles ut på studentutstillingen Limbo – Identities in Transition i Oslo i løpet av mars. Gleder meg til å se resultatet, og de andre bildene i dette og de øvrige studentprosjektene!

Kos:
★ Sosialisere med folk på SAFT.
★ Indisk med Isabella mens vi snakket om hvor lyst vi har til å reise masse og andre ting.

Innkjøp:
★ En flaske marsalavin fordi jeg skulle lage tiramisu.
★ Fly- og togbilletter til jeg skal besøke faren min i Lierne.

Nye matopplevelser/oppskrifter:
Tiramisu! Den ble nesten helt perfekt, utrolig god smak! Kanskje jeg har gener etter en eller annen italiensk Mama i meg? Jeg har jo tydeligvis talent for italiensk kokekunst. Neste gang kan jeg med fordel bruke litt mindre sukker og droppe sukker når kremfløten skal piskes, samt bruke sterkere kaffe og litt mer sprit.
★ Da jeg lagde tiramisu på lørdag, endte jeg opp med eggehvite fra seks egg (egentlig skulle jeg bare ha fire plommer, men to sprakk). Ettersom jeg fremdeles følte meg litt kvalm etter den digre Pavlova’en jeg spiste i juleferien, ble det til at jeg prøvde meg på eggehviteomelett til søndagsfrokosten. Litt spesielt å spise omelett laget med bare eggehvite, smaken blir ganske metallisk, men med brød og smør går det ned!

Outfit:
★ I ballettklassene: shorts, stilongs, joggebukser, trenings-BH og den første t-skjorten jeg fisket ut av kommoden hver morgen.
★ Hjemme: ullstrømpebukser og overdimensjonert cardigan.

TV-serie/Film:
★ Den derre Doktoren, som vanlig. Elsk, altså.
★ Big Fish da jeg så at Netflix hadde lagt ut den.

Spill:
★ Spilte ingen spill denne uken, men kommer til å poste et innlegg på onsdag om brettspill jeg ønsker meg.

Bok:
★ Leser fortsatt de samme bøkene som sist, og leselisten min vokser som en hyperaktiv struma, men det er spesielt en bok jeg kunne tenke meg å lese; Waking up av Sam Harris, som handler om ateisme og åndelighet. Ateister kan faktisk ha spirituelle opplevelser, og i boken peker forfatteren, som er en ateist med doktorgrad i nevrovitenskap, på hvordan spirituelle opplevelser ikke er bevis for en høyere eksistens, men heller den menneskelige bevissthetens kapasitet. It’s all in your head, med andre ord. Så ja, det høres ut som en veldig interessant bok å lese!

Omgivelser:
★ Proda! ♥ ♥ ♥!
★ YouTube-trim i stua.

★ Det deilige synet av solskinn som hilste meg god morgen gjennom vinduet i oppgangen.

Sitat:
★ Jeg fant et sitat som oppsummerer perfekt mine tanker og følelser rundt relasjoner, både vennskapelige og romantiske, den siste tiden:

«I no longer have the energy for meaningless friendships, forced interactions or unnecessary conversations. If we don’t vibrate on the same frequency there’s just no reason for us to waste our time. I’d rather have no one and wait for substance than to not feel someone and fake the funk.» – Joquesse Eugenia.

[Smakebit på søndag – Det kvite skipet og andre noveller]

29

Saaremaa har eit hjarte av stein, vårflaumen og regnet flår snøgt landet, og kvitgrøn kalkstein kjem til syne, som var jorda skamfaren heilt inn til beinet. Det er ryggraden åt Saaremaa.
Det er mange soger frå farne tider på Saaremaa, men ikkje ei einaste so rettvis som soga åt naturen. Naturen på Saaremaa skriv soga om sju hundre års trældom.
Heile landskapet er nedtrykt og medgjerleg, som om det i lange tider var trakka på av ein jarnskodd hæl. Det er trælen sitt magre, klagande andlet som syner seg allstad i det hardturka, skrinne beitelandet – for den som har augo å sjå med.

Dagens smakebit kommer fra novellesamlingen Det kvite skipet og andre noveller av den finske forfatteren Aino Kallas, oversatt til nynorsk av Liv Hatle. Det er ikke ofte jeg leser på nynorsk, men språket i denne novellesamlingen er poetisk. Jeg begynte med novellesamlingen for nesten en måned siden og det går sakte fremover med lesingen, men dette er en bok jeg vil komme meg gjennom, for jeg liker hvordan Kallas skildrer naturen, følelser og mennesker på.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Favorittdager]

0

Jeg elsker dager der jeg kan våkne akkurat passe tidlig, nyte en rolig frokost med en god bok, delta på en danseklasse på Proda, trene litt styrke, ta en dusj, og resten av dagen kan jeg gjøre hva pokker jeg vil; jobbe med forskjellige prosjekter, lese et par bøker, skrive, rydde, tusle rundt, treffe venner. Det er slike dager jeg savner mest ved frilanstilværelsen, noe jeg blir minnet på nå som jeg har vinterferie og et lite avbrekk fra skolehverdagen. Bare fire måneder igjen til jeg er uteksaminert!

[Mareritt]

0

Jeg har ikke ofte mareritt, heldigvis. Jeg har stort sett bare veldig livaktige drømmer om sommeren, mindre livaktige om vinteren, og det hender at de kan inneholde smågufne elementer, men det hender ytterst sjeldent at jeg våkner panikkslagen. Det marerittet som gjorde aller mest inntrykk på meg, var et jeg hadde da jeg var 14 år. Jeg drømte at jeg var fanget i en labyrint og noe var etter meg. Plutselig våknet jeg, ikke liggende i senga, men stående ved døra til rommet mitt, mens jeg i halvblinde prøvde å finne lysbryteren. Første og siste gang jeg gikk i søvne.

Mitt siste mareritt var for en ukes tid siden, jeg var på et veldig merkelig sted med masse kriker og kroker, rom, tunneler og så videre. Jeg tror jeg prøvde å unnslippe noe, og prøvde å krype gjennom en veldig lang og mørk rør som var fylt av tjæresvart væske, greiner, masse søppel. Røret ble trangere og trangere helt til jeg nesten satt fast. Det neste jeg husket, var at en vennine av meg hadde fått et barn. Barnet hadde Downs. Plutselig er jeg barnet, og jeg prøver å komme i kontakt med en jente jeg nylig møtte, men jeg har hverken språk eller koordinasjon til å skrive en melding.

Det nest-siste marerittet jeg hadde, og egentlig det mest ekle, var for rundt en måned siden. Jeg drømte at jeg satt hos fastlegen og fikk vite at verdiene mine fremdeles var altfor høye. Deretter sa hun: «Og hvis du ikke slutter å trene og danse, kommer du til å dø.» Jeg var såpass påvirket av den drømmen at da jeg våknet, måtte jeg google «Can you die from Graves’ disease?» Svaret var faktisk ja, MEN bare hvis det ikke behandles. Jeg går på medisiner og føler meg tusen ganger bedre enn det vraket som såvidt hanglet seg gjennom sommeren 2014, så det er ingen grunn til bekymring. Puh.

19. februar i 365 Days of Writing Prompts.

[Akkurat her og nå]

2

Hva jeg leser:
Digital demens, Manfred Spitzer
Allah skylder ingen noe, Ahmadou Kourouma
Det kvite skipet og andre noveller, Aino Kallas
★ Kompetansemål for danselinjen på videregående skole

Hva jeg ser på:
★ Sesong 6 av Doctor Who

Hva jeg hører på:
★ Hvis jeg kunne høre, hadde jeg antakelig hørt visesangernaboen min klimpre på gitaren sin akkurat nå.
★ Jeg trenger forresten å bruke Spotify mer…

Hva jeg spiser:
★ Byggrynsgrøt til frokost
★ Druer og tørre kjeks til mellommåltid
★ «Meksikansk» rester til lunsj/middag

Hva jeg trenger:
★ Jeg trenger å skrive undervisningsplan, som skal leveres på fredag.
★ Noe å spise akkurat her og nå.

Hva jeg vil ha:
★ Sjokolade
★ Ideer til nytt bloggdesign
★ Ferdig oppusset leilighet
★ Indisk mat

Hva jeg savner:
★ Ingenting, egentlig.

[Uke 7, kortfattet]

0

Bragder:
★ Etter et par–tre uker med ødelagt klokke i klasserommet og ingen som gjorde noe med det (jeg ga muntlig beskjed en eller annen gang), tok jeg saken i egne hender og fikk fikset ny klokke fra Drift. Folk ble så imponerte at jeg antar det kan regnes som en bragd.
★ Kom meg gjennom to veldig lange dager på rad uten å bryte helt sammen: Tre timer forelesning, to timer praksisforberedelse, tre timer tegnspråkkurs på mandag. Tre timer forelesning, praksis med visning for tilskuere og tre timer tegnspråkkurs på tirsdag. Da jeg kom hjem tirsdag kveld, merket jeg hvor sliten jeg var og hvor godt det skulle bli med vinterferie uken etter.
★ Vurderte å «forsove» meg siste skoledag onsdag fordi jeg var så sliten etter mandag og tirsdag, men hadde ikke samvittighet til å la Iselin gå i FOU-ilden helt alene, så jeg kom meg opp og ut.
★ Klarte å omsider å synkronisere mobilkalenderen med Google-kalenderen på riktig måte etter at jeg oppdaget at det ikke var siste skoledag onsdag, men torsdag…
★ … og kom meg gjennom aller siste skoledag!
★ Skrev og leverte praksisrapport med et nødskrik etter å ha utsatt det nesten hele uken. (Altså, det var selve skrivingen jeg utsatte, men jeg hadde masse notater og logg, så det var egentlig en smal sak å lime sammen alt i hop.)

Treningstid:
★ To timer med henholdsvis house og gøyal impro/koreografi.
★ Jeg hadde hverken tid eller energi til å komme meg til Bislett stadion eller treningssenter denne uken, så jeg lot kroppen få mini-ferie, og passet heller på å gå noen turer og ta trappene istedenfor heisen, for eksempel. Men nå har jeg skoleferie, så da er det tilbake på banen!

Opplevelser:
★ Traff hele sju tilfeldige venner og bekjente i løpet av 2–3 timer, sånn helt ut av det blå! Ipek og Ida utenfor Villa Paradiso der jeg satt og spiste lunsj, Jaffis-Atle på trikken, en annen tolk på t-banen, en som gikk noen klasser over meg på grunnskolen, enda en tolk til, og faren til en jeg gikk i klasse med på grunnskolen. Plutselig krympet Oslo til bygdstørrelse!
★ Forbauselsen da en kollega nevnte at hun hadde «hørt at [en jeg gikk på skole med for hundre år siden] er gravid.» Den småsjokkerte overraskelsen da jeg sendte melding til nevnte skolevenninne og fikk i svar at ja, det stemmer. Det er alltid et sjokk for meg når jeg får vite at venner eller bekjente venter/har fått barn, for det er liksom et helt annet liv, et helt annet kapittel, og så uforståelig for meg som ikke vil ha barn selv. Jeg klarer ikke forestille meg det, selv ikke etter å ha sett gravidbilder, gravide venner eller venner med mini-kopier i armene. Jeg trenger forresten flere (barnfrie) venner, nå som jeg ser nesten alle jeg kjenner forsvinne inn i ammetåken bortenfor horisonten.
★ Den siste praksisen på Vetland. Vi skulle ha visning for de andre barna på avdelingen, så vi var ganske spente på hvordan det kom til å gå. Elevene våre gjorde en helt fantastisk innsats og løftet det som egentlig bare skulle være en uformell visning til forestillingsnivå! Så stolt over hvor mye de har utviklet seg disse seks ukene med oss. Vi fikk blomster, en åpen invitasjon til å komme tilbake for å undervise senere og greier.

image

★ Da Siv sa at hun hadde fått seg kjæreste og overlot til meg å gjette hvem det var, med noen hint. Det er litt pinlig at det faktisk tok meg ti minutter å komme på hvem det var. Og da det gikk et lys opp for meg, var det et lite «OH MY GOSH! For realz?»-øyeblikk mens Siv nesten lo seg i hjel.

Besøk:
★ Veldig sent kveldsbesøk i den fine leiligheten til Pia, Caroline og kattene deres. Pia hadde lyst på fastelavnsboller, jeg hadde en ostekake å bli kvitt før jeg ville blitt nødt til å bytte ut hele garderoben.

Kos:
★ Sitte på Villa Paradiso for et kort, spontant, men koselig møte med Ipek.
★ Delta på SAFT (Sosial Akademisk Forening for Tegnspråkbrukere) hvor det var noen gamle kjente og mange nye ansikter. Mange blide og ivrige førsteårstolkestudenter! Tolkestudenter er alltid så nusselige.
★ Å være så oppslukt av en bok at jeg bare måtte ha med den overalt.
★ Feiring av vinterferie med jordbæriskrem.
★ Vegansk middag med Siv og Solveig på The Kashbash.

Innkjøp:
★ Tre bøker relatert til dans etter tips fra læreren jeg hadde i fagdidaktikk moderne. Disse bøkene kjøpte jeg på nett i januar, og omsider lå de i postkassen!

image

Nye matopplevelser/oppskrifter:
★ Jeg la til «matopplevelser» siden jeg spiser mat andre har laget oftere enn jeg lager noe nytt selv. En av ukens nye matopplevelser (teknisk sett drikkeopplevelse…) var den varme sjokoladen hos Villa Paradiso. Den hadde et italiensk navn, men jeg husker ikke på stående fot hva det var, men det var den beste koppen varm sjokolade jeg noensinne har smakt! Fyldig, full av smak, men ikke for søt.
★ Diplom-Is Premium Jordbær. Deilig, kremete konsistens og god smak.
★ Egenkomponert vegan-meze hos The Kashbash. Falafel og hummus og grønnsaker, oh my!
★ Ny, og avansert, kakeoppskrift! «Layered lemon cheesecake with brown sugar almond crust», det ble et velsmakende resultat:

image

Outfit:
★ Veldig lite treningstøy denne uken, faktisk.
★ Men var iført mine grønne hippie-bukser ganske mye av tiden jeg var hjemme. Digger de buksene.

TV-serie/Film:
★ Så noen episoder av Doctor Who.

Bok:
Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.
★ Den andre boka i Dødslekene-serien.
★ Enda en bok som overbeviser meg om at vi alle trenger teknologi-detox og leve mer i virkeligheten.
★ Roman om en barnesoldat.

Omgivelser:
★ Villa Paradiso.
★ Cafe Sør, omgitt av viftende hender fra en diger flokk med tegnspråkbrukere.
★ The Kashbash.

Sang/Video/Bilde:
Rise like a phoenix av Conchita Wurst. Den danske tegnspråkversjonen, altså:

★ Salvador Dalís Le Cabinet anthropomorphique:

"Le cabinet anthropomorphique", Salvador Dalí (1936)

[Smakebit på søndag – Allah skylder ingen noe]

40

"Allah skylder ingen noe", Ahmadou Kourouma (Cappelen Damm)

Det er synd at en ikke veit hvordan verden var før en sjøl blei født. Noen morgener prøver jeg å tenke meg hvordan mora mi var før hun blei omskåret; hvordan hun sang, dansa og gikk før hun blei omskåret, den gangen hun var ei lita jomfrujente. Bestemor og Balla har fortalt meg at hun var vakker som en gasell, som ei gurumaske. Jeg har alltid bare sett henne ligge ned eller gå på rumpeballene, aldri på beina. Men det er sikkert at hun må ha vært opphissende og uimotståelig. For etter tretti år i dritten og luktene sine, og røyken og smertene og tårene, hadde hun ennå noe selsomt og makeløst over ansiktet sitt. Når ikke trekkene blei viska ut av tårer, kunne de lyse opp i et glimt. Det var som ei perle som var gått tapt, som det var gått skår av (å gå skår av betyr å få hakk, bli skada i kanten). En slags råtten skjønnhet, liksom såret på høyrebeinet hennes; et lysglimt som det var lettere å få øye på der i røyken og luktene i hytta. Faforo! Walahé!

Allah skylder ingen noe av Ahmadou Kourouma er en roman fra Elfenbenskysten, og handler om Birahima, en gutt som reiser for å finne sin tante i Sierra Leone, men ender opp med å bli barnesoldat i en flokk som ledes av karismatiske ledere. Boken er skrevet i en muntlig stil, Birahima forteller historien sin ved hjelp av noen ordbøker. Så langt er historien interessant, synes jeg. Fortellerstemmen er litt typisk for en brautende guttunge som kanskje ikke er like tøff på innsiden.

Det var en tilfeldighet at jeg snublet over denne, jeg var på leting etter forfattere med samme initialer som meg (til leseutfordringen av Popsugar, antar at flere av dere har fått med dere den?), og syntes denne virket veldig interessant. Jeg har en annen bok av samme forfatter liggende, Uavhengighetens soler. Det er det fine med å delta på leseutfordringer, man må nesten anstrenge seg litt for å finne frem til bøker som oppfyller kriteriene i Popsugar-listen, og da kan man snuble over bøker eller forfattere man kanskje aldri ville tenkt på å lese.

Deltar eller vurderer dere å delta i «Reading Challenge 2015»?

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[I just wanna dance]

2

Bloggtittelen min har vært «I just wanna dance» helt siden 2006 eller 2007. Dere som er innom, tenker kanskje at det ligger en skikkelig dyp mening eller god historie bak tittelen. På sett og vis, ja. Jeg har kjempelyst til å danse og jobbe med dans, det er jo derfor jeg led meg gjennom tre år på Bårdar og et år PPU med masse intensivt akademisk hjerneføde. Men ideen til tittelen kom fra en veldig spesiell musikal/opera. Jerry Springer – The Opera. Nærmere bestemt fra dette nummeret:

Det er noe i den sangen som passer til meg (bortsett fra den delen om å bli sett på som prostituert, da). Dere burde forresten sjekke ut filmen (hele filmen ligger på YouTube, takk til Karoline for tipset!), den er helt absurd og hysterisk og de synger «Dip me in honey and throw me to the lesbians» i et sett. For en perle. Dette kan dere ikke gå glipp av.

Undertittelen «Hverdagen sett fra et skeivt synspunkt i konstant bevegelse» oppsummerer egentlig bloggen min på en enkel måte:
1) Jeg skriver om hverdagen min.
2) Jeg er lesbisk, så mine betraktninger kan være litt regnbuefarget iblant.
3) Jeg er danser, så jeg er i mer eller mindre konstant bevegelse.

Nå som jeg driver og plukker ut skriveoppgaver fra 365 Days of Writing Prompts blir det enda mer variasjon i hva jeg skriver om her på bloggen, så å si at «I just wanna dance» blir egentlig litt misvisende når det er så mye forskjellig her. En gang i løpet av juleferien følte jeg at jeg hadde lyst til å bli mer flittig med bloggingen min, og jeg lette etter inspirasjon. Jeg fant denne 365 Days-listen og likte mange av øvelsene i denne, og som nevnt i et tidligere innlegg, fant jeg en liste over lister jeg kunne lage. Det er derfor det plutselig har vært så mye aktivitet her siden årsskiftet, men jeg håper at dere som leser her, både gamle og nye lesere, finner innlegg og tekster som faller i smak!

12. februar i 365 Days of Writing Prompts.