Jeg lever! Og jeg har møtt God-des & She som vi alle naturligvis husker fra tredje sesong av L Word, i den episoden der de opptrer med låten Lick it! i Shanes utdrikningslag, yey!
Forøvrig skal jeg hilse og si at Stockholm har det bra. Litt svett, men bra. Lengre oppdatering kommer nok etterhvert. Etter helga en gang, tror jeg.
Nå er det søndag. Den dagen som alltid ligger så langt borte når unge, skeive mennesker samles for en uke fylt med latter, lek og glede. Tiden går fort når man har det gøy, og Jafnadhr er dessverre ingen unntak. Alle dagene her på Sund Folkehøgskole har vært gledesbetont, og søndag har nærmet seg med stormskritt. I skrivende stund ligger mange av deltakerne fremdeles til sengs, utslitte etter en lang våkenatt før avslutningen. De holdt seg våkne i håp om at natten aldri ville ta slutt.
De fleste av oss føler vemod over å måtte skilles og dra tilbake til den normale hverdagen. Men verst er det nok for de av oss som må krype tilbake i skapet etter en uke ute i friheten som seg selv fullt og helt. Homofili er langt fra akseptert i hele Norge, fremdeles er det mange unge som ikke tør komme ut av skapet på grunn av fordommer fra familien og venner. Fremdeles er det mange unge som opplever å bli mobbet og trakassert for den de er. Det er derfor Jafnadhr er flott å ha. En hel uke kan folk sprenge opp skapdøra, være seg selv sammen med andre likesinnede og føle seg trygge.
Så lenge det finnes fordommer mot alt som bryter med det som er ansett som «normalt» i samfunnet, har vi et utrolig stort behov for arrangementer som Jafnadhr og folk som kan samarbeide om å forandre samfunnet til det bedre for alle uansett kjønn, legning og hudfarge.
Til alle som var med: Tusen hjertelig takk for en fantastisk uke! Det har vært en stor glede å bli kjent med dere og tilbringe denne uken med dere. Vi sees neste år!
Det har vært lite liv fra meg i det siste. Jeg har rett og slett hatt det for gøy til at jeg hadde mulighet til å sette meg ned for å krote ned et eller annet innlegg. Årets Jaffis er helt klart tusen ganger bedre enn fjoråret. Mye takket være Matkonkurranse-gjengen min. Det er umulig å ikke ha det gøy når man blir utfordret til Hubbabubba-, kremtopping-, mel- og vannkonkurranse.
Hubbabubba ble vunnet av Marina (heihei!) med tre og en halv pakke Hubbabubba i kjeften på en gang.
Kremtopping ble vunnet av meg, som var først til å få den letteste kremboksen og til å lage den mest kunstferdige kremtegningen.
Melkonkurransen ble vunnet av Thea, som fant sjokoladebiten i melhaugen på to sekunder.
Vannkonkurransen ble først vunnet av Lena som drakk 0.5 liter vann på 17,x sekunder. (Like etter ble hun slått av Martine med fire sekunder, men Martine er tolk, så hun er egentlig nøytral.)
Vi har også bare sittet i peisstua i timevis og pratet om masse rart og ledd veldig mye. Fantastiske mennesker. Jeg har ikke fryktelig lyst til å reise hjem på søndag. Jeg kommer sikkert til å grine litt. Det gjorde jeg faktisk allerede idag. Startet workshopen min med å snufse litt selv om jeg sa at jeg ikke skulle grine.
Jaja, jeg er litt sentimental.
Ikveld har det vært konsert i hagen. Sissy Wish spilte for oss til strømmen plutselig forsvant. Kul dame og bra musikk! Bilder kommer etterhvert. Litt senere hadde teatersport-gruppa oppvisning for oss. To ord: Hysterisk morsomt! Spesielt den delen der det ene laget skulle fremføre en galehus-scene på 2 minutter, 1 minutt, 30 sekunder, 15 sekunder, 5 sekunder og 1 sekund. Fabelaktig.
Nå er det dusje- og leggetid for denne gjennomfrossen frøkna.
Dagen har vært begivenhetsrik. Den startet forsiktig med tidlig frokost (helledussen, det er umulig å være B-menneske her med så lyse gardiner. Øyelokkene spretter opp allerede i sju-tiden!) og Youtube-søk. Jeg lette etter tegnspråkvideoer som jeg kunne vise frem som en liten oppvarming. Dermed kom jeg over denne (OBS! Videoen har støtende innhold) som er cirka noe av det kuleste jeg har sett. Evaaaaah. Marilyn Manson tolket på ASL. Genialt.
Workshopen startet med litt tråkking rundt etter et rom å være i, og fikling med teknisk utstyr (helledussen, projektor og laptop og greier… Takk til Martine som klarte å fikse saken!) Det ble mest snakking om hva tegnspråk er, naturlige tegn, håndalfabet und so weiter. Og litt lek.
Etter lunsjen ble vi en gjeng (nåja, tre stykker) som bestemte oss for å ta en badetur. Til deres informasjon: Det har regnet stort sett hele dag, blåst stiv kuling og temperaturen har ligget stabilt på 15 grader eller mindre. Men hei! Det er sommerferie og da skal det bades! Heldigvis ble det strålende sol da vi kom til stranda. Marina (heihei!), Thea og jeg løp uti vannet i ekte Baywatch-stil og vi plasket faktisk rundt i havet en halv time før vi gikk opp.
I grevens tid, for idet vi kom opp fra vannet, begynte det å regne. Det regnet elefanter. Umulig å tørke seg og skifte til tørre klær. Så vi hutret hele veien tilbake til Sund. Jeg så ut som en Bærumsbimbo på veien hjem fra en veldig fuktig kveld på byen. Herlig. Aldri har en varm dusj vært mer deilig.
Deretter var det duket for… Hubbabubba-konkurranse! Marina og Line (eeeh, riktig navn?) startet seierssikre og jeg kastet meg inn i konkurransen på slutten. Frøken Hubbabubba 2008 ble Marina som klarte å stappe tre og en halv pakke i kjeften på en gang. Line kom på en solid andreplass med to og en kvart. Jeg ble en god treer med halvannen pakke. Tennene mine føles som om de kommer til å løsne.
En omgang Fantasi senere var det middag og etter det workshop igjen. Denne gangen ble det litt mer seriøs, med innøving av gloser og litt fremvisning og sånn. Jeg har flinke elever, dere! De er så interessert i å lære tegnspråk at de ikke ville gå da dagens klasse var ferdig. Lærerens gullunger, hihi.
Resten av kvelden ble tilbrakt med badegjengen og kortspill. Jeg lærte å spille Texas Hold’Em (og jeg hadde mye nybegynnerflaks!) og vi spilte Krig, som jeg vant etter en lang og intens kamp med Thea. Jeg regner med at det blir en del konkurranse her denne uken. Både spisekonkurranse og kortspill. Ojoj.
Konklusjon: Anne-Line har det gøy på årets Jaffis!
Nå vet jeg nøyaktig hvordan drømmejenta ser ut. Helt siden første gangen jeg drømte om henne, har jeg vært ute av stand til å se for meg hvordan ansiktet hennes ser ut. Jeg klarer å beskrive personligheten hennes, kroppen hennes og håret hennes. Jeg vet til og med hva hun trolig heter. Men ansiktet har lenge vært som tåkelagt. Til tross for dette, visste jeg at jeg ville gjenkjenne henne med en gang jeg ser henne. Idag gjenkjente jeg ansiktet hennes på bussen.
Jenta som stod på bussen, var ikke drømmejenta. Jeg ser for meg at begge ville ha følt et lynnedslag om det virkelig var henne, men jeg følte bare hjertebank fordi jeg endelig visste at drømmejenta ligner på denne jenta. Den ukjente jenta viste ingen tegn på lynnedslag eller jordskjelv.
Resten av turen brukte jeg på å memorere hvert trekk i ansiktet hennes, for å lettere klare å se for meg jenta jeg har drømt om. Jeg merket også alle de velkjente følelsene fra en dyp og intens forelskelse, komme snikende; en myk klump i brystregionen, kribling i magen og et lett klyp over neseroten (som betyr at jeg rødmer litt).
Jeg vet ikke når eller hvor jeg kan møte henne. Eller om jeg kommer til å møte henne i det hele tatt. Venninna mi, Jenny, har en fin teori om at to personer som er ment for hverandre, ikke møter hverandre før begge er klare. Jeg har altså mye å lære og mange fisk å fiske opp fra havet før jeg eventuelt når målet. Men nå vet jeg i hvert fall hvem jeg skal se etter ved målet.
Jeg er visst litt mer lettpåvirkelig enn jeg trodde. Holder på å lese Jeg fatter ikke hvordan hun får det til (Allison Pearson) en siste gang før jeg kvitter meg med den. Jeg drømte nemlig at jeg hadde to småunger. Iiiiik! Med det samme jeg skjønte det, bestemte jeg at ungene skulle adopteres bort. Øyeblikkelig.
Halvparten av folk jeg kjenner, steilet ta jeg fortalte det. «Du kan da ikke adoptere bort ungene dine?!». Den andre halvparten var mer klar over min manglende interesse for barn; «Hvordan skal DU klare å ta deg av to småunger? Bare adopter dem bort.» (Takk for støtten, folkens, godt å vite at det er noen som har trua på at jeg ikke egner meg til… noe som helst som har med barn å gjøre.)
Det tok litt lang tid å bli kvitt ungene (byråkrati, vet dere), men jeg rakk en snartur innom verdens kuleste badeland, en tur til verdens kuleste fest og jeg traff drømmejenta.
Så våknet jeg.
Jeg gleder meg til neste uke. Bankkortet mitt gleder seg også til neste uke. Neste uke skal jeg tilbringe sammen med en flokk koselige folk langt uti gokk, og bankkortet mitt får en velfortjent ferie. Det begynner nemlig å lukte litt svidd.
Man skulle nesten tro jeg øver til OL i å dra kortet. Men til mitt forsvar har jeg bare kjøpt nødvendige ting. Kjøkkenutstyr er veldig nødvendig. Nye joggesko er også nødvendig for en som henger oftere på SATS enn på byen. Mat er også temmelig viktig.
Blakk er jeg ihvertfall ikke blitt, og det er det viktigste. Det nest-viktigste er at jeg snart får gratis frokost, lunsj og middag en hel uke i strekk mens jeg bor (gratis) langt vekk fra alt som heter IKEA, Kiwi og Coop. Jeg kommer også til å befinne meg sørgelig langt vekk fra SATS, og det er en av grunnene til at nye joggesko er nødvendig.
Sparer lett noen lapper på Jafnadhr, hurra! Det jeg sparer, kommer godt med som lommepenger når jeg skal vende snuten mot Nordens Venezia i slutten av måneden.
Først bilder fra rommet mitt på Grünerløkka:
Og nå bilder fra det nye rommet mitt på Frogner:
Jeg liker Frognerrommet MYE bedre!
Idag var jeg på IKEA. Sluttbeløpet var firesifret og folk lo av meg på IKEA-bussen tilbake til sentrum. De lo også mens jeg gikk til trikken og de lo på trikken. Det blir mange hundreåringer i fremtiden, gitt.
Som alle har fått med seg, har jeg flyttet igjen. Jeg har flyttet til et kollektiv bestående av tre andre personer. Selve leiligheten er diger. Seriøst. Jeg gikk meg litt vill første gangen jeg var der, og da var jeg ikke engang inni de to andres rom. Vi snakker diger leilighet. Diger og shabby leilighet.
Leiligheten er så diger at jeg faktisk kan si at jeg har en hybelleilighet. Halve kjøkkenet er mitt og derfor var jeg på IKEA idag. Jeg måtte jo fylle opp med kjøkkenredskaper. Endelig har jeg kjøkkenredskaper som tilhører meg og kun meg!
Bortsett fra en liten kjele, en stekepanne, måleskjeer (endelig!), komplett og matchende bestikk, øse, sleiv, stekespade, pølseklyper, potetskreller, boks til vaskemiddel og seks store, grønne tallerkener, kjøpte jeg også en del duftlys, fire telysholdere, sengeteppe, overmadrass, en liten lampe til hemsen, sparelyspære til lampa, to filleryer og et speil.
Er det rart folk lo av meg der jeg drasset på alt dette? Og jeg som liksom skal være buddhist… Jeg mangler fortsatt en kasse til å ha under senga, en gulvlampe som jeg kan ha bak godstolen min og et ørlite bord til tven. Overmadrassen mangler jeg også, for den måtte hentes på lager, og det var visse begrensninger i forbindelse med bæring av de andre tingene.
Men hei! Jeg skal ikke flytte igjen på minst tre år. Hurra! Snart blir det bilder fra det nye rommet (og det gamle rommet, så dere kan sammenligne), pluss bøker, film og stæsj som skal selges/gis bort. Stay tuned!