Måned: november 2007

["…fylleangst til over nyttår."]

3

Jeg digger sjefen min: «Fredag […] desember er det julebordet til […]. De er 170 stykker, sånn for sikkerhets skyld. I skrivende stund virker det som om de skal spise nede først, deretter flytte seg opp for å kline med kolleger og ha fylleangst til over nyttår.»

Jeg humrer fremdeles.

Idag har  jeg lekt fotografer! Jeg spaserte gjennom Oslo fra Majorstua til Oslo S og tok bilde av alt mulig. Jeg gleder meg til å se nærmere på bildene! Tror jeg har fått begge Henri-bildene i boks, men det vet vi først imorgen.

Etter et parykkinnkjøp og et mini-EDtreff dro jeg til Sandvika med to buketter roser og en eske konfekt. Var med K2 og sa pent takk for meg. Skal ikke fortsette hos KGB til vår og jeg føler at det er litt trist å slutte etter åtte år. Men forhåpentligvis blir jeg KGBs «hoff»-fotograf etterhvert, hihi!

Jeg har fire flasker med solkrem! En 25-faktor og tre 15-faktor. Tror dere det er nok? Jeg vil nødig komme hjem som hummer. (Og er det noen som er misunnelig nå?)

[Inspirert]

4

Det er skikkelig bra når den store inspirasjonen plutselig slår til som en voldsom tsunami. Men det er litt irriterende at det bestandig skjer midt på natten. Jeg skal jo sove nå og jeg kan ikke begynne å sette ideene ut i livet på denne tiden av døgnet.

Gleder meg forferdelig til å jobbe med copycat-oppgaven! Tre av de fire bildene vi skal levere inn, er så å si ferdig skisserte. Følgende bilder mangler:

1) Cindy Sherman: Lære meg å sette opp håret i beehives. Få noen til å trøkke på utløserknappen.

2) Cindy Sherman, Film Stills: Låne rommet til Gunhild, låne parykken til Martin, få Martin eller en annen røyker til å røyke frem noen sneiper til meg. Få noen til å trøkke på utløserknappen.

3) Henri Cartier-Bresson: Dagslys, en eller flere tilfeldige person(er) og en buss nær Homansbyen.

4) Henri Cartier-Bresson: Har ikke fått noen ideer til denne. Får vel bare tråle rundt i Oslo til jeg kommer over noen gode motiver.

Ok, hvor er avknappen til inspirasjonen? Jeg vil sove.

[Copycat]

1

Idag har jeg vært litt ulykkelig forelsket. Jeg traff nemlig en helt vidunderlig jente. Hun var vanvittig vakker, hadde skikkelig utstråling og vi klikket godt sammen. Det var som om vi virkelig hørte sammen. For å ikke glemme hvor deilig det var å bli kysset av henne. Kort sagt: Perfekt.

Og så våknet jeg.

Idag fikk vi utlevert en ny temaoppgave. Vi skal lære om fotohistorien og i anledningen skal vi velge to kjente fotografere, velge to bilder som hver fotograf har tatt og kopiere stilen. Jeg tror jeg skal gå for Henri Cartier-Bresson. Er ikke sikker på den andre fotografen, må sjekke ut bilder und such først. Kanskje Cindy Sherman, hun er ganske kul.

Etter et lite sykehusbesøk (dagens lærdom: Ikke spis kylling i Thailand, spesielt ikke kylling som selges i boden ved de som selger fritert kakerlakker) dro jeg til Holmen. Siste klasse med moderne før forestilling. Jeg lekte fotograf mens de andre danset. Fikk tatt noen kule bilder som jeg gleder meg til å se nærmere på.

Karianne og jeg hadde flaks og fikk skyss til Sandvika. Godt å slippe å stå ute i gokk og vente på bussen mens det blåser stiv kuling.

Jeg er ferdig med å skrive medstudentrespons på Trines bilder. Sitter og later som om jeg skriver refleksjonsnotat, men det går litt trått. Har bare skrevet «Oppgave 3» hittil. Alt annet er mer spennende å gjøre. Det er heldigvis ikke innlevering før på onsdag, men det hadde vært fint å bli ferdig NÅ.

Gabba, gabba, hey.

[Teori vs. praksis]

0

Vekkerklokka virket. Men jeg merket den såvidt og da ble det til at ristingen ble en del av drømmen min. Etter noe som føltes som to minutter, sluttet vekkerklokka å ringe og jeg returnerte til Drømmelandet.

Hm. Konklusjon:
1) Jeg må prøve å legge vekkerklokka på en annen måte.
2) Jeg bør ta med mobilen i senga for sikkerhets skyld.
3) I grunn var det bra at jeg sovnet igjen, for jeg drømte så deilig. Nå tror jeg at jeg vet hvordan drømmejenta ser ut.

[Fotolærer og gitarhelt med déjà vu]

0

Det ble en liten déjà vu på meg da jeg kom hjem fra jobben søndag morgen. Vasken på kjøkkenet luktet av spy. Det eneste som manglet var halvfordøyd kebab som fløt rundt. Heldigvis. Det gikk ganske greit å fjerne spyet på jobben. Trikset er å ikke se ned.

Fikk meg noen timers søvn før mobilen vekket meg. Vekkerklokka mi har vært upålitelig flere ganger forrige uke, så jeg tok ikke sjansen på å forsove meg idag. Jeg har en teori om at jeg har misbrukt slumreknappen så mye at den blir lettere dyttet ned når når jeg hviler hodet rett over vekkerklokka.

Skal prøve å la vekkerklokka ligge i fotenden av senga heretter. Kanskje det funker bedre? Jeg blir jo nødt til å bevege meg langt for å få skrudd av den og da våkner jeg nok fortere. Bra teori, men virker den i praksis? Følg med imorgen.

Idag har jeg lekt med Martine hele dagen! Traff henne utenfor her i 12-tiden og handlet litt mat før vi gikk til Storgata der jeg lærte henne nesten alt jeg kan om fotografering. Etterpå gikk vi til Stockfleths etter noe varmt å drikke. Vi ble sittende der ganske lenge mens jeg noterte alt jeg ramset opp for henne om fotografering.

Litt testing av blitz også. Jeg prøvde å finne de manuelle innstillingene for blitzen på kameraet hennes. Vi har jo Nikon D80, begge, men hun manglet flere ting i menyen. Litt kjipt, for jeg hadde tenkt å vise hvordan slaveblitz med infrarød fungerer. Håper det går an på et vis.

Det ble en kjapp tur hjem til meg etter min egen blitz før vi satte oss på trikken mot Rikshospitalet. Vi fant Linn, Marita og Gunhild i mer eller mindre redusert tilstand hos meg. Linn og Marita hadde fylleangst, haha. Sånn går det når man fester med Prinsesse Fiona (seriøst! Prinsesse Fiona satt i stua vår igår!)

På hybelen til Martine ble det wok, brownies og film. Jeg fikk gavekort av lillebror igår, så filmsamlingen min ble utvidet med følgende DVD:
Matrix Trilogy
Petra von Kants bitre tårer
Riget
Pans Labyrint
Petra-filmen er en skeiv, tysk film fra 1972, så denne måtte vi se på. To timer med «Hæ?». Merkeligste filmen vi har sett noen gang! Veldig stilisert og… merkelig.

Etter filmen ble det…. tadaaaa! Guitar Hero! Første gangen jeg spilte det. Fikk taket på det etter noen minutter og til slutt viste det seg at jeg er rene naturtalentet! Vel og merke på Easy-modus… Nå håper jeg bare at jeg ikke kommer til å være altfor støl imorgen.

Plutselig oppdaget vi at klokka var 22. Nesten leggetid for Martine, men hun var så snill at hun fulgte meg til trikken. På veien fikk hun gleden av å høre meg snakke. Veldig uvant, syntes hun, siden jeg bare har brukt tegnspråk med henne. På onsdag skal hun være med til logopeden, bare fordi hun er nysgjerrig på hvordan det er hos logopeden, hihi.

Sove lenge imorgen, hallelujah!

[Alt er under kontroll]

0

Jeg har begynt å skrive litt på refleksjonsnotatet og nå merker jeg at skuldrene har senket seg noen millimeter. Skal ta de to siste bildene til temaoppgaven i helga og da er jeg ferdig! Og kan begynne å forberede meg til mappevurdering (eksamen). Vi får vite hvilke temaoppgaver vi skal levere i mappa 14 desember og leveringsfristen er 20 desember.

Ettersom jeg reiser bort 17 desember, er jeg altså nødt til å forbedre alle bildene jeg ikke er fornøyd med FØR 14 desember. Jeg er heldigvis ferdig med tre av dem og må ta fire av bildene helt på nytt. Heldigvis har jeg god tid og alt er under kontroll. Jeg må bare overbevise meg selv om det.

«Alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll, alt er under kontroll…»
Næh, ikke overbevist ennå.

Jeg er også nesten ferdig med fotooppdraget mitt. Lage julekort for Rådgivningskontoret for Hørselshemmede. Jeg mangler bare noen av personene som skal være med, men det viktigste er at jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg lagde et juletre i Illustrator og slet en del med å finne ut hvordan jeg skulle «male» inn portrettene.

Litt eksperimentering med Photoshop var alt som skulle til for å berolige meg og nå er jeg 150% sikker på at kontoret får levert julekortet til trykkeriet i tide. Jeg er Photoshop-geni. Delvis selvlært, men læreren min, Veronica, fortjener selvfølgelig en stor takk. Det er nesten så jeg begynner å like Photoshop.

Da jeg skulle jobbe med julekortet på skolen idag, klarte jeg selvfølgelig å velge skolens sløveste Mac. Med tanke på hvor gigantisk en TIFF-fil med åpne lag kan være, så var det et under at jeg ikke klikket helt. Det var folk til stede, så jeg måtte uansett bite i meg irritasjonen og kjenne krampene hugge til.

Blomkålsuppe til middag. Nam. Nå er det dusje- og leggetid.

[One (wo)man show]

0

Disse bildene er en uke forsinket:


Meg med Gunter Trube, mannen bak One (Wo)man Show som ble fremført på Teater Manu forrige fredag. 

Jeg føler at jeg burde nevne litt mer om showet enn det jeg gjorde i innlegget 18 november. Gunter Trube ble født i München i 1960. Han har vært døv hele livet og oppdaget tidlig at han er homofil og transvestitt. I 20 år har han jobbet som skuespiller, spesielt innen burlesk teater. I tillegg jobber han nå som tegnspråkforeleser i Berlin.

I første del av showet var Gunter kledd i en pen dress. Han fortalte om da han var i Paris og lærte seg kunsten å FORTELLE på tegnspråk. Et par eksempler han lærte seg var å gå fra A til Z og 1 til 10 på tegnspråk, der hver bokstav/tall er et tegn og alle tegnene sammen forteller en historie. Et eksempel på en A-Z-historie (starter fra 00:14).

Gunter fortalte også om sin partner (?), Robert, som døde av AIDS. Bye, bye, Robert var den fineste delen av hele showet. Hele salen fikk gåsehud og tårer i øynene mens Gunter fortalte om hvordan livet med Robert var og om da dødsbudskapet kom mens han stod på scenen i New York og ventet på at teppet skulle gå opp.

Etter en kort pause kom Gunter tilbake iført drag. I andre delen av showet fortalte han bl.a. om moren sin. Hun fikk to sønner som begge var døve. Faren stakk, så moren oppdro sønnene alene. Da Gunter var 14 år, snek han seg inn til morens rom, sminket seg og tok på seg morens fineste selskapskjole og høyhælte sko. Tilfeldigvis kom moren tidlig hjem fra jobben den dagen.

Istedet for å bli hysterisk og kjefte på Gunter, som de fleste foreldre på den tiden ville ha gjort, sa moren: «Det er helt i orden at du gjør dette. Men vent med å gjøre dette utenfor huset til du blir eldre.» Thank you, Mamma var en søt og hjertevarmende del.

Flere elementer fra Gunters oppvekst og andre historier ble fortalt og hvis jeg skulle beskrive showet med ett ord, måtte jeg si fantastisk. jeg håper jeg får sjansen til å se flere fremføringer med Gunter.

[Ta det chili]

0

Idag har jeg vært über-flink! Dagen begynte med halvannen times slumring (kanskje ikke så fryktelig flink, men men…) før jeg ryddet rommet til jeg kunne se gulvet. Etterpå dro jeg til skolen og redigerte noen bilder.

Vi skal ha mappevurdering til jul og vi får vite hva som blir mappeinnholdet 14 desember. Ettersom jeg reiser bort 17 desember, må jeg ha alle temaoppgave-bildene klare før 14 desember slik at det bare er å brenne dem på en cd og eventuelt skrive refleksjonsnotat. Iiik!

Før jeg dro til logopeden, lot jeg meg friste til å kjøpe dagens suppe i skolekantina. Sterk tomatsuppe med brød for 26 blanke enkroninger. Jeg fylte en liten skål og fikk muntlig advarsel fra kokken: «Du… Den suppen er STERK…»

Da jeg hev i meg en skjefull suppe, oppstod følgende tankerekke: «Nam, nam, dette smakte godt… FYFAEN! Det BRENNER! Det SVIR! SATAN! [Resten av tankerekken.]» Tomatsuppe, liksom. Det var chilipeppersuppe! Mer chilipepper enn tomat oppi suppen.

Til tross for store smerter, klarte jeg å få i meg litt over halvparten av suppen (26 kroner!). Heldigvis visste jeg at melk er effektiv smertelindring ved chiliinntak og heldigvis hadde de jordbærmelk i kantinaen. Etter en halv time sluttet det å svi i kjeften og da var jeg hos logopeden på Homansbyen.

Jeg er blitt bedre til å holde stemmeleiet på brystnivå og det er litt mer «liv» (melodi) når jeg snakker, sa logopeden. Hurra! Jeg liker å få gode tilbakemeldinger!

Jeg skulle egentlig få besøk av Søta på kvelden, men noe skjedde og da ble det til at jeg benyttet sjansen til å danse litt i Sandvika. Var med på barreøvelsene på K6. 45 minutter med barreøvelse på K6 tilsvarer en hel K2-klasse (halvannen time). Puh.

Og nå… Er det leggetid.

[Meurtre, ma cherie]

1

Igår fikk vi en stuntoppgave som gikk ut på at vi skulle lage coveret til en krimbok. Etter å ha redigert tre av bildene jeg tok, endte jeg med å velge dette bildet. (De som ikke er registrert på dA kan få beskjed om at «Mature Content Filter is on».)

Idag hadde vi gjennomgang av alle bildene og jeg fikk skikkelig bra kritikk på mitt bilde! Wheee!