Stikkord: Smakebit på søndag

And it was then, as Michael held up the ring of keys, that they heard the first scream. It came from outside, still some distance away; but it cut through the rain and the wind and froze every child in the hall. Michael looked at his sister; they both knew what had made the sound: a morum cadi — a Screecher — one of the reeking, half-alive monsters they had fought in Cambridge Falls. And now, as the cry tore through the orphanage, Michael felt the familiar suffocating panic.

It’s really happening, he thought. They’ve found us.

For tiden holder jeg på å korrekturlese den norske oversettelsen av boken som utdraget er fra; The Fire Chronicle, eller Ildkrøniken, som er bok to i serien om Begynnelsens Bøker. Den første boken er The Emerald Atlas (Smaragdatlaset). Serien handler om søskentrioen Kate, Michael og Emma som, ifølge en profeti, skal finne Begynnelsens Bøker og bringe dem sammen for å redde verden. Samtidig prøver de å finne foreldrene sine, som forsvant ti år tidligere i et forsøk på å finne de tre magiske bøkene.

Jeg har kommet til side 171 (litt bak skjemaet, egentlig skulle jeg ha rundet side 188 i dag) og to av barna har klart å unnslippe de skumle ulerne (Screechers) for annen gang etter å ha funnet spor som kan føre dem til den annen boken. Jeg vet ikke hvordan forfatteren forestilte seg ulerne, men i mitt hode ser de ut som skapningene i filmen I Am Legend, så jeg må innrømme at jeg sitter med hjertet i halsen hver gang ulerne dukker opp i boka.

Andre litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

The library was a little old shabby place. Francie thought it was beautiful. The feeling she had about it was as good as the feeling she had about church. She pushed open the door and went in. She liked the combined smell of worn leather bindings, library paste and freshly-inked stamping pads better than she liked the smell of burning incense at high mass.

Jeg husker ikke helt hvordan denne boken havnet på «Må lese»-listen min, men så langt liker jeg boka bedre og bedre. Den handler om Francie, en 11 år gammel jente som vokser opp i Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet. Hverdagen er preget av fattigdom, men Francies familie kommer seg gjennom dagene på et vis. En av tingene jeg liker med denne boken, er at området Francie bor i, er det samme som jeg selv bodde i da jeg var i New York; Williamsburg. Så mens jeg sitter og leser, ser jeg for meg gatene som blir nevnt i boka, og prøver å forestille meg hvordan disse gatene må ha sett ut for hundre år siden. Nå må jeg nesten dele åpningsavsnittet også:

Serene was a word you could put to Brooklyn, New York. Especially in the summer of 1912. Somber, as a word, was better. But it didn’t apply to Williamsburg, Brooklyn. Prairie was lovely and Shenandoah had a beautiful sound, but you couldn’t fit those words into Brooklyn. Serene was the only word for it; especially on a Saturday afternoon in summer.

Jo, det passer fremdeles godt for Williamsburg en lørdagsettermiddag sommeren 2012.

Det mangler omslag i dette innlegget for utgaven jeg leser, er en gammel utgave med brunt, småslitt omslag.

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

«Why can’t people just learn to live togther in peace and harmony?» said Arthur.
Ford gave a loud, very hollow laughter.
«Forty-two!» he said with a malicious grin. «No, doesn’t work. Never mind.»
Arthur looked at him as if he’d gone mad and, seeing nothing to indicate to the contrary, realized that it would be perfectly reasonable to assume that this had in fact happened.

The Restaurant at the End of the Universe er bok to i serien om jordboeren Arthur Dent som våkner en torsdag til gule bulldosere som skal rive huset hans for å bygge en omkjøringsvei. Mindre enn 24 timer senere befinner han seg ute i verdensrommet med vennen Ford Prefect, som viser seg å ikke være fra Guildford, men fra Betelgeuse, og Jorden er sprengt vekk på grunn av planer om en omkjøringsvei gjennom Melkeveien.

Bøkene i denne serien er full av herlig absurd humor (Douglas Adams skrev et par sketsjer for Monty Python og noen episoder av Doctor Who). Utgaven dere ser i bildet over, kjøpte jeg for bare $22 (130,-) da jeg fikk igjen på skatten tidligere i sommer. Det var vanskelig å stå imot fristelsen da jeg hos Barnes & Noble fant flere klassikere i utrolig flotte innbindinger. (Advarsel: Høy sikkelfaktor for bokelskere.)

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Life begins with a single breath. The moment we’re born and leave the womb of our mother, we start the lifelong process of inhale-exhale that continues until the moment we die. Nothing is more basic, more vital to our life, than breathing. Yet rarely we give it a thought.
A zen teacher once made that point dramatically before an assembled group of monks. The teacher asked, «What’s the most important thing in life?»
«Food,» said one.
«Work,» said another.
«The pursuit of truth,» said a third.
The teacher signaled for a monk to step forward. Grabbing the monk’s head, he dunked it in a tub of water and held it down until the monk came up gasping for breath.
The assembly got the message: We can live days without food, years without work, or a lifetime without truth, but we cannot go more than minutes without a breath.
When you awake in the morning, stretch your arms to the sky and breathe deeply. Fill your insides with the emptiness around you.
Breathe easy. You’re alive.

Det ble en veldig lang smakebit fra boken Zen 24/7 – all zen/all the time av Philip Toshio Sudo, faktisk er dette hele kapitlet om pust! Jeg har vært buddhist i flere år, om ikke så fryktelig mye i praksis så iallfall i hjerte og sinn. Av de mange retningene innen buddhismen heller jeg mest mot tibetansk buddhisme og zen-buddhismen. En pussig kombinasjon ettersom den ene er tradisjonsrikt mens den andre er mer… «banebrytende». Men en av grunnene til at jeg liker zen, er at det fokuserer så mye på her og nå, som dere kan lese i smakebiten over. Det er her og  nå du lever! Boken handler om hvordan vi kan bli mer bevisst og tilstedeværende i hverdagen, uansett om det dreier seg om den første pusten, å spise et måltid eller ta oppvasken.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

His daughter. His first.
She smiled at him, radiant in her delicate lace-trimmed dress.
He smiled back.
Then he led her to sit by him on a fallen gum trunk, smooth and white, and he leaned to whisper in her ear. Transferred the secret he and her mother had kept for seventeen years. Waited for the flicker of recognition, the minute shift in expression as she registered what he was telling her. Watched as the bottom fell out of her world and the person she had been vanished in an instant.

Som 21-åring får Nell vite at hun ble funnet alene som fireåring, kun utstyrt med en liten koffert med noen få plagg og en eventyrbok, på et skip til Australia. Hun distanserer seg fra den familien hun har kjent hele sitt liv og prøver å finne ut hvor hun egentlig kommer fra, men puslespillet forblir uløst inntil hun dør og barnebarnet Cassandra får vite familiens hemmelighet.

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Once upon a time (about nine minutes and forty-seven seconds ago) in a land far, far away (the corner of West Fairy-Second Street and Sugar Plum Land, to be precise) stood a beautiful princess, a woman without compare in beauty or sweetness. Every man, woman, and child in the land loved her, from the most villainous villain to the wickedest of withces.

Hva kan man si om denne perlen av en moderne eventyrbok? Mye bra humor her, spesielt innen sarkasme ettersom hovedpersonen vår egentlig er en slem person som har fått kastet en forbannelse over seg, en forbannelse som gjør at han ikke klarer være slem selv om han veldig gjerne vil være sin normale ondskapsfulle seg. En dag dukker en av Askepotts «stygge» stesøstre (hun viser seg å være dampende heit) opp og ber ham hjelpe henne med å oppklare mordet på Askepott.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Concrete. Asphalt. Granite. Stone.
The city’s so hard. I’m so soft.
I turn away. I don’t like city windows. I like country windows.
I stick my chin out.
I’ll get used to it. I have to.
I’m never going back.
Ever.
My mother tells me I’m stubborn.
She’s right.

Denne boken er en modells memoarer. Kelle James skildrer hennes første møte med storbyen New York og om å være en naiv bondetuppe blant profesjonelle. Som 16-åring reiser hun hjemmefra for å slippe unna faren og et liv uten mål og mening.

Flere litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

You often hear about people who can’t wait to retire. When they’re sixty-five years old–that’s when they’ll start to live. And I think it’s so sad! My father was a workaholic who just could not stop working. He would talk about all the things he was going to do when he retired at sixty-five, and you knew he was whistling in the dark. And sure enough, he died at sixty-four and a half. He just couldn’t face it.

Ettersom jeg er i New York for tiden og skal være her i et par måneder, og forsøke som best jeg kan å ikke la meg friste til å bruke opp alle pengene mine på bøker, bestemte jeg meg for å gå til anskaffelse av et lånekort til New York-biblioteket. Jeg hadde glemt hvor stas det var med et flunkende nytt lånekort, og det var liksom ekstra stas å få adgang til alle bøkene i et bibliotek i et land du ikke opprinnelig er fra. Og enda bedre: Hvis du har Kindle, kan du låne ebøker og lese dem på lesedingsen. Noe sier meg at Amazon snart får en ny Kindle-kunde.

Utdraget over er fra Betty Whites memoar. Veldig artig å lese om hennes opplevelser i film- og TV-bransjen! Og det er tydelig å se fra teksten at Betty er en søt, liten dame, noe som gjør det enda mer koselig å lese. Jeg valgte dette utdraget fordi jeg er så enig: Du skal ikke vente med å leve til du er pensjonert. Lev HER og NÅ.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

I know that child – the one who’s pushin his bike. Maybe you do, too. His name’s Brian-something. His dad installs siding and doors over in Oxford or South Paris, I think.
Keep an eye on him, I tell you. Keep an eye on everything. You’ve been here before, but things are about to change.
I know it.
I feel it.
There’s a storm on the way.

Stephen King er min absolutte favorittforfatter. Bare så det er sagt. Den første boken jeg lånte fra voksenavdelingen på biblioteket, var Piken som elsket Tom Gordon av King, og siden har jeg vært hektet. Hittil har jeg bare lest bøkene hans på norsk (med unntak av The Shining, som jeg brukte et par år på å fullføre da jeg gikk på videregående), men jeg er heldigvis blitt mer stø i engelsk de siste årene, og etter at jeg kom til USA ble terskelen for å lese bøker på engelsk betraktelig lavere. (De har jo så billige bøker her, det ville vært galskap å ikke shoppe bøker!)

Denne boken handler om en spesiell butikk som åpner i den lille byen Castle Rock. Det som er spesielt med denne butikken er at det har noe for enhver. Ditt mest hemmelige, innerste ønske finner du til salgs hos Needful Things. Prisen er selvfølgelig høy, men innehaveren er åpen for å gjøre en byttehandel: Oppfyllelsen av ønsket ditt mot noen få tjenester. Snart begynner ondskapen å spre seg blant innbyggerne i Castle Rock.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.