Irritasjonsmoment – Side 6 – I just wanna dance

[Brist på morgenkvisten]

Jeg våknet ett minutt på ti. Da jeg så på armbåndsuret mitt, var det bare ett ord som ga gjenklang i hodet mitt. «Faen.»

Jeg skulle nemlig ha vært på Kværner, nærmere bestemt i studioet til den ene læreren vår, og hatt undervisning i lyssetting klokka åtte.

Vekkerklokka ble satt på igår kveld, men vekket meg ikke. Nå har jeg oppdaget at hvis man slår av alarmlyden (selvfølgelig slo jeg av den, jeg kan jo ikke høre hylingen uansett, så hva er poenget med å ha på lyden?), så slås vibreringen også av. Vekkerklokka er altså påsatt, men funker ikke uansett. Her er det en brist i logikken og den gikk utover meg.

Hmf.

[Wake Up Exhausted]

Ulempen med å bo på Frogner er at stedet er fullt av snobbete Frognerfruer som synes de er for fine til å gidde å plukke opp dritten etter de små Frognerhundene deres. Jeg forbannet all verdens uansvarlige hundeeiere da jeg slengte venstreskoen min inn i vaskemaskinen. Håper hundene deres driter på det dyre persiske teppet en gang i måneden i ti år.

Idag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort siden jeg var 19, minst. Jeg sov til klokka to! Jeg hadde egentlig tenkt å våkne i 10- eller 11-tiden, så jeg følte at dagen var litt bortkastet da jeg åpnet øynene og så på klokka. Og så det fine været ute. Døgnrytmen min er litt på bærtur. Men heldigvis spratt jeg ut av senga og kom meg til SATS for en liten treningsrunde, så helt bortkastet har dagen heldigvis ikke vært.

Jeg merker at underbevisstheten min er ganske lettpåvirkelig. Boka Jenter som kommer har gitt drømmene mine 18-årsgrense og med så livaktige drømmer, trenger jeg ikke skaffe meg en kjæreste, haha. I natt drømte jeg om gang bang. Vi var fem jenter på en hytte eller noe, og to av de som var med er så usannsynlige at jeg velger å fortrenge akkurat den detaljen. Og for noen netter siden drømte jeg en veldig, veldig fin drøm der drømmejenta var med.

Nå merker jeg at jeg savner drømmejenta litt. Jaja.

[Pinlighet]

Til vanlig handler jeg helst på Kiwi. Men noen ganger skal jeg kjøpe inn varer som er litt… «finere» enn hva billigkjeden Kiwi tilbyr. Da går jeg som regel til ICA eller Meny. Problemet er at omtrent når jeg drar til den nærmeste ICA-butikken, havner jeg foran kassaen til den samme fyren hver gang. Jeg tenker ikke «Der er den fyren, jeg går og stiller meg i kø til kassaen hans.» Jeg tenker «Hvilken av kassaene har kortest kø? Den!» Og så oppdager jeg hvem som sitter og scanner varene, og jeg tenker «Damnit!» Det er ikke det at fyren er sær eller er uhøflig. Det er mer det at det ser ut som om han tenker «Er det den jenta NÅ IGJEN?!» når han ser meg. Kanskje det bare er meg, men jeg føler at det er litt kleint.

Er det flere som har det på samme måte?

Jeg vil heller handle hos en sånn person som jobbet på Kiwi i Brugata før i tiden. Skikkelig kundeservice, smiler til alle og spør stamkunder hvordan det går med dem. Ingenting kleine følelser der, bare «takk, det går helt flott, du!» Jeg tror jeg skal begynne å handle hos Meny på Vika istedet.

[Diagnose: Atopisk eksem]

Hei, jeg heter Anne-Line og jeg er atopiker.

Idag dro jeg til en hudlege. Dette er noe som burde ha skjedd for tre år siden, men dere vet hvordan det er det med å utsette viktige eller nødvendige ting. Iallefall; idag kom jeg meg omsider til hudlegen fordi jeg har slitt litt (årets underdrivelse) med eksem de siste årene. Jeg har hatt mistanke om at det var atopisk eksem*, og jammen er jeg god på selvdiagnose!

Vi ble sittende på kontoret i en hel time mens legen ramset opp masse nyttig informasjon om atopisk eksem, og jeg fikk resept på et par ting som hjelper, samt flere tips som jeg kan bruke for å vedlikeholde huden min.

Nå som jeg vet grunnen(e) til hvorfor jeg ser ut som en rød dalmatiner på hele overkroppen, føler jeg at det blir lettere å få bukt med eksemet og leve med det. Jeg kuttet ut det meste som inneholder parfyme og/eller fargestoffer (takk og pris for at jeg aldri har likt sminke!) for mange måneder siden, men det er alltid rom for forandring til det bedre.

Jaja, ting ordner seg!

*) Atopisk eksem, Lommelegen.no.

[Ta dine flytteesker og gå]

Fire uker. Det er ny rekord i tiden fra jeg flytter inn til jeg flytter ut. Ja, det stemmer. Anne-Line skal flytte igjen. Ikke fordi hun har lyst eller fordi hun mistrives. Nei. Hun og Nina ble så å si kastet ut fordi «det er lettere slik» for utleiefirmaet når kontrakten går ut 1. juli. Det betyr at jeg kommer til å bruke denne uken på intensiv husjakt.

Kryss fingrene for meg, kjære leser.

[Litt om ansvar og jobb]

Et retorisk spørsmål: Hva ville du gjort om du hadde ansvaret for lysutstyr til en verdi av minst 10.000,-?

Takket være en eller flere uansvarlige personer i A- og/eller B-klassen, er resten av oss fratatt muligheten til å låne skolens lysutstyr. Jeg skjønner ikke at det er mulig å være så skjødesløs med andres eiendom. Jeg skjønner ikke at det er mulig å være så egoistisk og hensynsløs. Og spesielt fatter jeg ikke at det går an å være så feig at man stikker av fra ansvaret når man først har ødelagt noe. Total lavmål.

Voksne, ansvarlige mennesker liksom.

Over til noe annet: Jeg driver og leter etter jobb. Aller helst vil jeg være danser, skuespiller, fotograf og bartender. Men noen ganger kan man ikke få alt man peker på. Spesielt hvis man bare har delvis utdanning. Noen ganger er det også ganske vanskelig å få det man egentlig ikke har lyst til å peke på. Akk.
Så lenge jeg slipper å skifte bleie på andre mennesker, er jeg fornøyd.

[Om å være kresen]

Gaysir har fått en forbedret versjon av den tidligere spanefunksjonen (måtte den brenne). «Sjekkeleken» heter den nye versjonen. Man får opp en og en person, og man kan huke av om man er interessert eller ikke interessert. Hvis to personer er interessert i hverandre, blir det match, date og bryllup. Eller bare match, da. Ikke-Gaysirfolk gjenkjenner kanskje denne funksjonen fra Trynebokas «Are You Interested?»-applikasjon.

Sjekkeleken er altså mye bedre enn spaningen, som stort sett gikk ut på å irritere seg fra vettet over det store spørsmålet om hvem som spaner på en. Den eneste måten å finne svaret på, var å legge til halve Gaysir i din egen spanelista. Og da ble halve Gaysir irritert fordi de ikke vet hvem som spaner og de legger til halve Gaysir på sine egne spanelister. Og så videre.

Men. Det er alltid en men. Hittil har jeg krysset av «ikke interessert» på 97% av pigene jeg fikk opp. Er jeg kresen eller er jeg kresen?

Med tanke på at jeg ser for meg at drømmejenta mi har mørkt, langt hår, er slank med litt mer former enn meg, er søt, heter Kari/Karin/Karine/Karina/noe i den duren og gjerne er mer eller mindre avholdende med alkohol, så kan man kanskje si at jeg er litt kravstor?

Akk.

[Bilder og livstegn]

Jeg har bilde! Se! Se da! Sundown (Tatt av Mary-Lou. Men det er MOI på bildet, yey!)

Siden sist har jeg vært på visning på Grünerløkka. Visningen gikk ganske bra. Veldig bra, faktisk. Første juni blir det flyttings! Rommet er omtrent like stort som det jeg har nå, men jeg har sittet og sett for meg hvordan jeg skal innrede det slik at det virker luftigere enn mitt nåværende rom. Jeg trenger en 120×200 seng, en eller to oppbevaringskasser til å ha under senga og en sånn hylle som Gunhild har, med ditto bokser (mamma, pappa, resten av familien og alle vennene mine: kan dere ta med meg på IKEA-shopping i bursdagsforskudd, ja?)

Igår skulle jeg og hun som har rommet nå, ordne med depositumet. Lettere sagt enn gjort. Vi skulle til Handelsbanken, så vi trippet til Kirkegata. Der fant vi ut at Handelsbanken hadde flyttet. Det hang et kart der, heldigvis. Men de fleste som kjenner meg vet hvordan det er med meg og retning. Vi endte opp på Rådhusplassen, nærmere bestemt på et arkitektkontor (Hallo? Hva skal vi forvente når det står Handelsbanken med Hollywood-bokstaver, TO ganger, utenfor inngangen?) der en vennlig arkitekt loset oss til riktig sted.

Riktig, riktig, fru Blom. Det var hovedkontoret og de driver ikke med depositumkonti, vet dere. «Dere skal til filialen som ligger i Rådhuspassasjen» Så vi gikk dit og fant faktisk en Handelsbank der. Men stoppet eventyret der? Næh. De driver faktisk ikke med depositum der, de heller. Vi skulle til filialen som ligger nær Kirkegata. Altså det nye stedet nær Kirkegata.

På dette tidspunktet var det tjue minutter igjen til banken skulle stenge. Vi brukte ti minutter på å trave tilbake til Kirkegata og fortsette mot Myntgata. Passende gatenavn, for der fant vi Handelsbanken. Riktig Handelsbank til og med! Men vent! Willy, han som har ansvaret for depositumtingene, var ikke til stede.

Jeg skal prøve igjen neste uke, håper jeg. Og neste gang skal jeg klare det!

Etter Handelsbanken-koden (garantert Dan Brown-bestselger) ladet jeg opp hjemme med middag, jordbær og kjeks før jeg dro ut igjen. Målet for denne utfarten var Operaen. Vi har fått en oppgave på skolen: Lag et cover- og et introbilde til en serie som inkluderer Operabygget. Mary-Lou og jeg samarbeidet: Hun fotograferte og jeg var yndig ballerina (som vanlig, hihi).

Resultatet kan dere se i den øverste linken (Sundown). Det var en fantastisk solnedgang mens vi holdt på og jeg ble så inspirert at jeg begynte å improvisere litt. Jeg hadde ikke mye publikum, men jeg fikk velfortjent applause likevel. Og dere! På Fjesboka har jeg opprettet en gruppe som heter ImprOslo. Tanken med gruppa er at dansere (både proffe og amatører) skal møtes på ulike steder i Oslo for å improvisere sammen. Det er kult!

ImprOslos første arrangement blir herved på Operataket 21. juni klokka 21! Kom og se/dans!

Nå skal jeg prøve å gjøre et eller annet viktig før jeg blir kastet ut fra skolen.

[Øyelokker]

Helligeditavonteese. Jeg har så lyst til å skjære av meg øyelokkene. Jeg var i apoteket (igjen) og kjøpte en bakteriedrepende krem for sårene på øynene. Det svir. Det svir som bare helvete. Og det klør infernalsk. Jeg er nødt til å holde ut, ellers føkker jeg bare opp alt igjen.

Jeg har litt sjokolade som jeg skal trøste meg med og jeg skal se på film resten av dagen. Alt for å få tankene bort fra øyelokkene.

Argh.

[Bittert]

Akkurat nå er jeg litt bitter for at jeg skal reise til New York neste uke.
Neste fredag KUNNE jeg danset i den nye Operaen.
«Once in a lifetime»-sjanse. Nesten.
Det er så typisk.

Vi får håpe jeg får flere slike sjanser når det passer bedre.

Tenk å få danse på samme scene som Nasjonalballetten.
Og måtte avslå.
Bittert.

« Eldre innlegg Nyere innlegg »