Bilde-ish – Side 6 – I just wanna dance

[Uke 8, kortfattet]

Bragder:
★ Kom i gang med treningen igjen allerede mandag morgen! Det var bare bitte litt fristende å bli liggende i senga, men jeg ignorerte potetsekken og kalte frem treningsnarkisen.
★ Klarte å holde det gående med treningen gjennom hele uken. Riktignok ble det ikke så mye løping som planlagt, men jeg var pokker meg aktiv i minst 30 minutter hver dag hele uken!
★ Reddet en bie da jeg var innom polet på jakt etter litt marsalavin til tiramisu. (Det er forresten litt ironisk at kjærligheten de deler ut på polet når du viser leg uoppfordret, ikke er vegetarisk. Redd en bie, føkk cochenillelusene, liksom.)
★ Ble ferdig med å skrive praksisdokument for videregående skole med et litt mindre kraftig nødskrik enn rapporten sist uke.
★ La til Wings For Life i Stavanger til Runkeepers oversikt over kommende løp, og tok meg i tillegg tid til å gidde å plotte inn løperuten på kart, med bare rundt en kilometers feilmargin fordi kartet insisterte på at deler av løperuten enten skulle gå via en sti eller en diger omvei. Til alle som skal løpe i Stavanger 3. mai: Værsågod.

★ Den fjerde blodprøven på under to måneder. Det er nesten så jeg begynner å glede meg til å bli blodgiver.
★ Kom omsider i gang med løpingen igjen også, etter nesten to ukers «løpeferie». På høy tid, for når dette innlegget postes, er det bare 68 dager igjen til Wings For Life!

Treningstid:
★ Litt under 11 timer: tre ballettklasser á 90 minutter, tre spaserturer på rundt 30 minutter hver, en løpeøkt, en lang og fem superkorte styrkeøkter.

Opplevelser:
★ En helt fantastisk ballettklasse med Marit på onsdag, piruettene var bedre, spotten var veldig god, grand jetés var i full spagat, jeg ga full guffe gjennom hele timen. Maksimal mestringsfølelse!
★ Skuffelsen da jeg klokken ti om kvelden så at utleieren hadde sendt en melding i 21-tiden om at hun trengte noen til å slippe inn politiet i gården så de kunne undersøke tipset de fikk om cannabislukt. Det var den actionfylte kvelden.

Besøk:
★ Fikk besøk av en veldig hyggelig fotostudent fra Bilder Nordic, som har et prosjekt der hun intervjuer barnfrie mennesker (OBS! barnfri = folk som hverken har eller ønsker barn, barnløs = folk som ønsker barn, men ikke kan få barn) og fotograferer dem. Portrettene skal stilles ut på studentutstillingen Limbo – Identities in Transition i Oslo i løpet av mars. Gleder meg til å se resultatet, og de andre bildene i dette og de øvrige studentprosjektene!

Kos:
★ Sosialisere med folk på SAFT.
★ Indisk med Isabella mens vi snakket om hvor lyst vi har til å reise masse og andre ting.

Innkjøp:
★ En flaske marsalavin fordi jeg skulle lage tiramisu.
★ Fly- og togbilletter til jeg skal besøke faren min i Lierne.

Nye matopplevelser/oppskrifter:
★ Tiramisu! Den ble nesten helt perfekt, utrolig god smak! Kanskje jeg har gener etter en eller annen italiensk Mama i meg? Jeg har jo tydeligvis talent for italiensk kokekunst. Neste gang kan jeg med fordel bruke litt mindre sukker og droppe sukker når kremfløten skal piskes, samt bruke sterkere kaffe og litt mer sprit.
★ Da jeg lagde tiramisu på lørdag, endte jeg opp med eggehvite fra seks egg (egentlig skulle jeg bare ha fire plommer, men to sprakk). Ettersom jeg fremdeles følte meg litt kvalm etter den digre Pavlova’en jeg spiste i juleferien, ble det til at jeg prøvde meg på eggehviteomelett til søndagsfrokosten. Litt spesielt å spise omelett laget med bare eggehvite, smaken blir ganske metallisk, men med brød og smør går det ned!

Outfit:
★ I ballettklassene: shorts, stilongs, joggebukser, trenings-BH og den første t-skjorten jeg fisket ut av kommoden hver morgen.
★ Hjemme: ullstrømpebukser og overdimensjonert cardigan.

TV-serie/Film:
★ Den derre Doktoren, som vanlig. Elsk, altså.
★ Big Fish da jeg så at Netflix hadde lagt ut den.

Spill:
★ Spilte ingen spill denne uken, men kommer til å poste et innlegg på onsdag om brettspill jeg ønsker meg.

Bok:
★ Leser fortsatt de samme bøkene som sist, og leselisten min vokser som en hyperaktiv struma, men det er spesielt en bok jeg kunne tenke meg å lese; Waking up av Sam Harris, som handler om ateisme og åndelighet. Ateister kan faktisk ha spirituelle opplevelser, og i boken peker forfatteren, som er en ateist med doktorgrad i nevrovitenskap, på hvordan spirituelle opplevelser ikke er bevis for en høyere eksistens, men heller den menneskelige bevissthetens kapasitet. It’s all in your head, med andre ord. Så ja, det høres ut som en veldig interessant bok å lese!

Omgivelser:
★ Proda! ♥ ♥ ♥!
★ YouTube-trim i stua.

★ Det deilige synet av solskinn som hilste meg god morgen gjennom vinduet i oppgangen.

Sitat:
★ Jeg fant et sitat som oppsummerer perfekt mine tanker og følelser rundt relasjoner, både vennskapelige og romantiske, den siste tiden:

«I no longer have the energy for meaningless friendships, forced interactions or unnecessary conversations. If we don’t vibrate on the same frequency there’s just no reason for us to waste our time. I’d rather have no one and wait for substance than to not feel someone and fake the funk.» – Joquesse Eugenia.

[Uke 7, kortfattet]

Bragder:
★ Etter et par–tre uker med ødelagt klokke i klasserommet og ingen som gjorde noe med det (jeg ga muntlig beskjed en eller annen gang), tok jeg saken i egne hender og fikk fikset ny klokke fra Drift. Folk ble så imponerte at jeg antar det kan regnes som en bragd.
★ Kom meg gjennom to veldig lange dager på rad uten å bryte helt sammen: Tre timer forelesning, to timer praksisforberedelse, tre timer tegnspråkkurs på mandag. Tre timer forelesning, praksis med visning for tilskuere og tre timer tegnspråkkurs på tirsdag. Da jeg kom hjem tirsdag kveld, merket jeg hvor sliten jeg var og hvor godt det skulle bli med vinterferie uken etter.
★ Vurderte å «forsove» meg siste skoledag onsdag fordi jeg var så sliten etter mandag og tirsdag, men hadde ikke samvittighet til å la Iselin gå i FOU-ilden helt alene, så jeg kom meg opp og ut.
★ Klarte å omsider å synkronisere mobilkalenderen med Google-kalenderen på riktig måte etter at jeg oppdaget at det ikke var siste skoledag onsdag, men torsdag…
★ … og kom meg gjennom aller siste skoledag!
★ Skrev og leverte praksisrapport med et nødskrik etter å ha utsatt det nesten hele uken. (Altså, det var selve skrivingen jeg utsatte, men jeg hadde masse notater og logg, så det var egentlig en smal sak å lime sammen alt i hop.)

Treningstid:
★ To timer med henholdsvis house og gøyal impro/koreografi.
★ Jeg hadde hverken tid eller energi til å komme meg til Bislett stadion eller treningssenter denne uken, så jeg lot kroppen få mini-ferie, og passet heller på å gå noen turer og ta trappene istedenfor heisen, for eksempel. Men nå har jeg skoleferie, så da er det tilbake på banen!

Opplevelser:
★ Traff hele sju tilfeldige venner og bekjente i løpet av 2–3 timer, sånn helt ut av det blå! Ipek og Ida utenfor Villa Paradiso der jeg satt og spiste lunsj, Jaffis-Atle på trikken, en annen tolk på t-banen, en som gikk noen klasser over meg på grunnskolen, enda en tolk til, og faren til en jeg gikk i klasse med på grunnskolen. Plutselig krympet Oslo til bygdstørrelse!
★ Forbauselsen da en kollega nevnte at hun hadde «hørt at [en jeg gikk på skole med for hundre år siden] er gravid.» Den småsjokkerte overraskelsen da jeg sendte melding til nevnte skolevenninne og fikk i svar at ja, det stemmer. Det er alltid et sjokk for meg når jeg får vite at venner eller bekjente venter/har fått barn, for det er liksom et helt annet liv, et helt annet kapittel, og så uforståelig for meg som ikke vil ha barn selv. Jeg klarer ikke forestille meg det, selv ikke etter å ha sett gravidbilder, gravide venner eller venner med mini-kopier i armene. Jeg trenger forresten flere (barnfrie) venner, nå som jeg ser nesten alle jeg kjenner forsvinne inn i ammetåken bortenfor horisonten.
★ Den siste praksisen på Vetland. Vi skulle ha visning for de andre barna på avdelingen, så vi var ganske spente på hvordan det kom til å gå. Elevene våre gjorde en helt fantastisk innsats og løftet det som egentlig bare skulle være en uformell visning til forestillingsnivå! Så stolt over hvor mye de har utviklet seg disse seks ukene med oss. Vi fikk blomster, en åpen invitasjon til å komme tilbake for å undervise senere og greier.

★ Da Siv sa at hun hadde fått seg kjæreste og overlot til meg å gjette hvem det var, med noen hint. Det er litt pinlig at det faktisk tok meg ti minutter å komme på hvem det var. Og da det gikk et lys opp for meg, var det et lite «OH MY GOSH! For realz?»-øyeblikk mens Siv nesten lo seg i hjel.

Besøk:
★ Veldig sent kveldsbesøk i den fine leiligheten til Pia, Caroline og kattene deres. Pia hadde lyst på fastelavnsboller, jeg hadde en ostekake å bli kvitt før jeg ville blitt nødt til å bytte ut hele garderoben.

Kos:
★ Sitte på Villa Paradiso for et kort, spontant, men koselig møte med Ipek.
★ Delta på SAFT (Sosial Akademisk Forening for Tegnspråkbrukere) hvor det var noen gamle kjente og mange nye ansikter. Mange blide og ivrige førsteårstolkestudenter! Tolkestudenter er alltid så nusselige.
★ Å være så oppslukt av en bok at jeg bare måtte ha med den overalt.
★ Feiring av vinterferie med jordbæriskrem.
★ Vegansk middag med Siv og Solveig på The Kashbash.

Innkjøp:
★ Tre bøker relatert til dans etter tips fra læreren jeg hadde i fagdidaktikk moderne. Disse bøkene kjøpte jeg på nett i januar, og omsider lå de i postkassen!

Nye matopplevelser/oppskrifter:
★ Jeg la til «matopplevelser» siden jeg spiser mat andre har laget oftere enn jeg lager noe nytt selv. En av ukens nye matopplevelser (teknisk sett drikkeopplevelse…) var den varme sjokoladen hos Villa Paradiso. Den hadde et italiensk navn, men jeg husker ikke på stående fot hva det var, men det var den beste koppen varm sjokolade jeg noensinne har smakt! Fyldig, full av smak, men ikke for søt.
★ Diplom-Is Premium Jordbær. Deilig, kremete konsistens og god smak.
★ Egenkomponert vegan-meze hos The Kashbash. Falafel og hummus og grønnsaker, oh my!
★ Ny, og avansert, kakeoppskrift! «Layered lemon cheesecake with brown sugar almond crust», det ble et velsmakende resultat:

Outfit:
★ Veldig lite treningstøy denne uken, faktisk.
★ Men var iført mine grønne hippie-bukser ganske mye av tiden jeg var hjemme. Digger de buksene.

TV-serie/Film:
★ Så noen episoder av Doctor Who.

Bok:
★ Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.
★ Den andre boka i Dødslekene-serien.
★ Enda en bok som overbeviser meg om at vi alle trenger teknologi-detox og leve mer i virkeligheten.
★ Roman om en barnesoldat.

Omgivelser:
★ Villa Paradiso.
★ Cafe Sør, omgitt av viftende hender fra en diger flokk med tegnspråkbrukere.
★ The Kashbash.

Sang/Video/Bilde:
★ Rise like a phoenix av Conchita Wurst. Den danske tegnspråkversjonen, altså:

★ Salvador Dalís Le Cabinet anthropomorphique:

"Le cabinet anthropomorphique", Salvador Dalí (1936)

[Forelesningsdrodling]

Jeg prøver å være en flittig student, men noen ganger sklir all noteringen ut og jeg begynner å drodle isteden.

[Bekjennelser fra en Whovian]

I løpet av 2014 har jeg sett sporadiske episoder av Doctor Who, men da juleferien var i gang, begynte jeg å konsumere forskjellige serier på Netflix, ikke i episoder, men i sesonger. Har jeg forresten nevnt at når jeg først setter i gang med noe, så grenser det til besettelse? Nå vet dere det. Jeg har i hvert fall nå sett såpass mye av den nye Doctor Who-serien at jeg kanskje snart kan kalle meg Whovian.

Min favorittdoktor er den tiende doktoren, spilt av David Tennant, men det er mulig jeg kommer til å få sansen for den 11. doktoren (Matt Smith) også, bare jeg får sett mer av sesong 5. De mest skumle episodene jeg har sett hittil, er «The Empty Child» (sesong 1), «Blink» (sesong 3, og nå har jeg en irrasjonell frykt for statuer formet som engler…), «Midnight» (sesong 4), «Silence in the Library» (sesong 4), og «The Girl in the Fireplace» (sesong 2). Og disse to episodene skrudde tårekanalene på maks: «Doomsday» (sesong 2) og «Journey’s End» (sesong 4). Sniff. Og den morsomste scenen må dere bare få med dere! Hopp frem til 1.30:

Så ja, litt oppslukt har jeg vært. Og veldig inspirert. Doctor Who er en så fantastisk serie, med så mye variasjon i handlingen fra episode til episode, men jeg elsker tanken på å kunne gå inn i en telefonboks og reise hvor som helst og når som helst i hele universet. Hvis Doktoren skulle dukke opp i bakgården min en vakker dag, ville jeg sluppet alt og blitt med ut i universet. Aller helst skulle jeg gjerne vært en Time Lord selv, med min egen Tardis, men det får vel være måte å være realistisk på. Tross alt er jeg ikke fra Gallifrey eller har to hjerter. Sniff. (Men min egen sonic screwdriver kan jeg skaffe meg, yaaay!)

For hundre år siden, da internett ikke eksisterte, tegnet jeg mye. Og malte litt. Jeg hadde en bok som jeg ofte drodlet i, og jeg var faktisk ikke så verst til å tegne. Så kom internett. Og dansen, da. Dansen tok en del tid, sånn blir det når man har en drøm om å være med i Cats, men internettet tok mye tid. De siste årene har jeg nesten ikke tegnet og i hvert fall ikke malt. Jeg har riktignok fotografert en del, men når enhver med speilreflekskamera og Deviantart-konto eller mobilkamera og Instagram-konto tar cirka en million bilder hver pr. døgn, så føler jeg liksom at det ikke er noe igjen å ta bilde av.

På slutten av 2013 begynte jeg å lese i Å tegne er å se av Betty Edwards, og jeg ble litt inspirert til å finne frem tegnesakene mine. Som med alt annet gikk det en veldig ~~besettende~~ intensiv periode før jeg la fargeblyantene til side, og det dukker fremdeles opp korte og intensive perioder som starter med at jeg ser en tegning, et maleri eller en «speed painting»-video på Youtube og blir kjempeinspirert, så jeg bestemmer meg for å bli verdensmester i å tegne. Jeg har ambisjoner, det kan man ikke nekte for. Men motivasjon er en annen sak. All utvikling begynner med små steg, bitte små babysteg. Og det er selvfølgelig kjeeeeedelig. Jeg får egentlig bare slå meg til ro med at det ikke er så farlig om jeg ikke blir verdens beste til å tegne, male, danse, koreografere, fotografere, løpe, holde liv i en blogg eller kunne mer enn 10 språk flytende. Det viktigste er at jeg gjør noe. «Do. Or do not. There is no try,» som Yoda sier.

Poenget mitt med dette innlegget var at jeg er ~~besatt~~ veldig fascinert av Doctor Who og Tardis’en, og nå for tiden er jeg inne i en veldig kreativ periode. Jeg satt og drodlet en natt – det var så lenge siden jeg hadde en blyant i hånden at det føltes som noe fra verktøyskassen til en marsboer. Et par dager etter satt jeg og MALTE. Med vannfarger. Det har jeg ikke gjort på minst 9–10 år! Slik ble resultatet, forresten:

Da jeg ble ferdig med dette maleriet, begynte jeg å fundere på å kanskje male en skikkelig kul akvarell av Tardis’en? Selv om det kan se ut til at jeg er et naturtalent med pensel (det er i hvert fall det foreldrene mine påstår, kvar synest best om sine barn), visste jeg at det er fryktelig lenge til den vakre dagen da jeg kan male en Tardis i verdensrommet med vannfarger. Men ved hjelp av Photoshop og noen gode referansebilder, derimot. Og så har me juksa litt.

Som noen kommenterte på Instagram: «What a dope pic!» Det betyr visstnok noe i retningen «For et jævlig kult bilde!» Jeg er ganske fornøyd selv.

[Livet og døden og alt imellom]

Så var det igjen dags for et blogginnlegg. Mye har skjedd siden sist. Det viktigste var at mormor døde. Det var egentlig ikke overraskende, men samtidig var det likevel plutselig.

Fremover blir det en del rydding i leiligheten hennes. Mange gamle mennesker er veldig flinke til å ta vare på ting, uansett hvor unyttig eller ubrukelig, for «man skal ikke kaste ting, det kan komme til nytte en dag». Mormor var intet unntak. På den ene siden er det kjedelig at det er så mye å rydde og få oversikt over, men på den andre siden viste det seg smått at det er rene skattekammeret for kitsch-elskere hos henne. Bare se på disse lysene!

Forrige gang jeg postet her, var før Døves Kulturdager i Bergen. Det ble en veldig gøy helg, med altfor lite søvn. Danseworkshopen gikk veldig bra, det var veldig gøy å undervise i dans og se folk danse koreografiene mine!

Post by Døves kulturdager i Bergen 2014.

Som vanlig var kulturdagene en kavalkade av venner og bekjente fra barnehagen, skolen og andre tegnspråk-relaterte steder. Fredag kveld var det standup med John Smith, lørdagen bestod workshop, forskjellige oppvisninger, Teater Manus festmeny, middag på Pygmalion med Pernille, Signe, Adam og Leszek, så ute på byen natten lang. Søndagen var veldig slakk, med lunsj/middag på Pastasentralen og avkobling på hotellet hele dagen til jeg skulle reise hjem.

Stort sett har det vært skole, skole og skole dagen lang i det siste. Men innimellom dukker det opp gøyale ting, som å være lysstatist på Operaen! Ok, det er ikke sååå gøy å stå stille på en scene i flere timer om gangen, men jeg liker å være i Operaen. De to neste bildene er fra lysprøvene til Peer Gynt.

Litt av kulissene sett fra innsiden av en kaninmaske.

Jeg fikk med meg generalprøven til Peer Gynt. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva jeg synes om innholdet. Scenografien, kostymene og iscenesettingen generelt var veldig stilig, og alle sang pent. Men jeg føler at teksten var veldig tilfeldig og ulogisk mye av tiden. I tillegg satt jeg så langt bak i salen under første akt at jeg ikke klarte se hvem som sang når, så hele første akt ble bare ertesuppe for denne nærsynte muldvarpen. Andre akt satt jeg nærmere scenen, og da fikk jeg med meg mer. Spesielt den delen i slakterhuset der doktoren synger om jenta som hadde alt, men likevel ville dø. Den delen syntes jeg var fin.

Som dere ser, gikk jeg omsider lei av de lange lokkene mine. Det var veldig deilig å få klippet av så mye hår!

Ellers har jeg omsider latt meg lokke inn på Instagram: ithildancer, selv om jeg egentlig vurderer digital detox fordi jeg er tytende døtte lei sosiale medier og Fjesbok. Det hadde egentlig passet bra med litt detox, siden laptopen min ble litt most her en dag:

Takk og pris for forsikring og reserve-datamaskin, for jeg har en mappeoppgave å skrive. Jeg får heller kjøre på med digital detox når oppgaven er levert.

[Tankeaktivitet]

I et forsøk på å lage en kort presentasjonsvideo i forkant av Døves Kulturdager fanget jeg min egen tankeaktivitet på film. Sånn ser jeg altså ut når jeg prøver å tenke hardt:

[Lala, lala, fest]

Siden sist:
Jeg har hengt med niesen min. Vi husket mye en ettermiddag. Og vi var på en helt fantastisk danseforestilling, LALA Pop. Hun var helt bergtatt av de flinke danserne, så nå regner jeg med at det bare er å lene seg tilbake og se henne utvikle seg til Norges neste primaballerina. Danseforestillingen vi så, var for barn mellom 0 og 3 år, og tok utgangspunkt i barns første fysiske og verbale utvikling.

Jeg har jobbet på Operaen og hadde siste forestilling med Hoffmanns eventyr sist lørdag. Selvfølgelig passet jeg på å bake en veldig god sjokoladekake som jeg delte ut til cirka alle på huset (neida, så stor stekeovn har jeg ikke), slik at de kommer til å savne meg dypt og inderlig. Jeg kommer til å savne å henge på Operaen og den fantastiske tiramisuen de har i kantinaen. Jeg kommer IKKE til å savne å stå stille i 20+ minutter i disse skoene:

Eller denne lekre skallen og løsvippene.

Nå går det såpass lang tid mellom hver gang jeg putrer sammen noe ordentlig, pastafritt middag at det nesten er en begivenhet i seg selv. Indisk blomkål- og linsegryte med masse koriander. Bra å styrke seg på før man skal ut på byen for å feire siste forestilling med de andre dukkene.

Jeg var ute på byen for første gang siden juni, og på Drama for første gang siden februar/mars, så jeg hadde mye dansing å ta igjen. Nesten litt synd at utestedene ikke holder åpent en time ekstra når klokka stilles tilbake, men med tanke på formen min neste dag var det egentlig like greit å komme seg hjem litt før 3.

Dagen etter utskeielsene var helt fullpakket; jeg var på danseforestilling, fikk besøk av en venninne, var i bursdagsfest og stilte opp som modell for en annen venninne. Vi lekte oss med mel og glitter i studio i et par timer. Jeg snyter fremdeles glitter etter det, men det ble noen skikkelig kule bilder. Foreløpig får dere nøye dere med dette:

Ellers: Skole, praksis, tegnspråkkurs, forberedelser til Døves Kulturdager i Bergen, lese alt annet enn pensum og se altfor mange episoder av United States of Tara på en gang.

[På’n igjen]

Da jeg skaffet meg internett hjemme, var jeg overbevist om at det ville hjelpe meg med å blogge oftere. Hahaha. Haha. Haaa… Hittil har jeg brukt min abonnement hos Get til å dyrke vår tids nye gud: Netflix. Veldig fin gud å ha når man ligger utslått og kraftløs på sofaen etter å ha jobbet seg halvt i hjel i denne hetebølgen som er alt annet enn en typisk norsk sommer. Jeg er vanligvis den siste som klager på varme, jeg som forguder sommer og hater snø, men denne sommeren fikk meg til å vurdere å ta en ferie i Antarktis. Det var bare prislappen på 94.000 kr som overbeviste meg om å holde utvarmen. (Den turen skal jeg ta når jeg vinner i Lotto.)

Trofaste lesere husker kanskje at jeg skrev at jeg skulle løpe masse? Jeg rakk å delta i Oslo Pride Run (3.3 km på 21 minutter, hurra for meg.) og jeg fikk en medalje. Men så begynte kiloene å renne av meg og energinivået sank til det nesten traff bunnen. Uken etter Jafnadhr klarte jeg ikke gjøre annet enn å ligge på sofaen. Så det sier seg selv at jeg ikke har fått løpt så mye i sommer. Litt kjipt, siden jeg faktisk nesten begynte å like løpingen. Men det får foreløpig ligge, inntil jeg gifter meg med en superflink kokk som kan fete opp meg med god mat.

Jeg rakk å ta et par danseklasser da det var Oslo Dance Seminar, for det går ikke an å gå glipp av muligheten til å danse litt i Operaen! Dette var heldigvis før energinivået sank.

En annen ting jeg også fikk gjennomført, var å koreografere til en kortfilm. Filmen har premiere neste år, og jeg er veldig spent på å se resultatet.

Deler av koreografien inneholdt en del løft. På slutten av innspillingsdagen hadde jeg blåmerker på armene.

Dagen blir alltid litt bedre når man får reise med gammeldags trikk.

Det har blitt mye juice og smoothie i det siste. Faktisk så mye at blenderen min begynte å smelte.

Heldigvis gjaldt garantien fortsatt, så jeg byttet Phillips-kjøkkenstæsjet mot Kenwood-kjøkkenstæsj. Forhåpentlig varer Kenwood lenger enn to år.

Jeg var på Jafnadhr, som alltid. Men i år ble det mer jobbing enn sosialisering, for Teater Jafnahdr hadde hele to forskjellige forestillinger å vise frem i løpet av den lille uken festivalen varer. I tillegg var det sinnssykt varmt. Ikke rart jeg nesten var utbrent da ferien min endelig begynte. Heldigvis var siste forestilling på torsdag, så jeg fikk to fine og ganske avslappende dager ved havet med de andre deltakerne.

En dag da energinivået mitt var ganske bra, tok jeg meg en tur til Frognerseteren og gikk til Sognsvann. Det var så deilig å komme vekk fra den kvelende varmen i Oslogryta og opp til frisk luft.

Jeg fant blåbær, masse blåbær, på gåturen. Tenk at vi betaler masse for kjipe, bleke blåbær i butikken når skogen er full av ordentlige blåbær som er helt gratis.

«Del en Cola med» gjelder ikke hvis det er mitt navn på flasken. Min cola, min!

Ok, ferdig med den «kjappe» oppdateringen. Forhåpentlig blir det ikke så lenge til neste blogginnlegg.

[På løpende bånd]

Det verste med å la det gå lang tid mellom hva som helst (bloggoppdatering, backup av mobilbilder, trening, gjøre endringer i selvangivelsen…), er at det alltid blir så mye arbeid når man først somler seg til å sette i gang. Nå har jeg tatt backup av mobilbildene og ryddet i disse på den eksterne harddisken, og nå er det på tide å gjøre litt livreddende behandling på bloggen. Selvangivelsen leverte jeg heldigvis på papir i god tid før den forlenget fristen, og treningen har jeg omsider fått litt dreisen på etter all reisingen, sykdom og språkvask i det siste.

Før jeg dro til USA, var jeg veldig effektiv og flink til å rydde. Det ble en stor pose med stæsj som jeg bar til Sofienberg miljøstasjon. Siden forrige ryddeøkt har de fått seg en ny container på området, for ting som fremdeles er i brukbar stand og som folk kan forsyne seg av. Gjenbruk ftw! De hadde også bøker. Mange bøker. Tenk seg til, stabelen med bøker tilhøyre på bildet plukket jeg med meg fra gratis-biblioteket!

Forberedelser backstage i Ford-teateret.

Joe fikk ofte besøk av oss i Sjalusi-teamet. Veldig gode falafel, store og saftige!

En av tingene jeg hadde satt meg fore å gjennomføre mens jeg var i USA, var å bestille en haug nye t-skjorter fra Threadless. Billigere og raskere frakt, sjø. Dessuten var det på høy tid med noen nye plagg, nesten alle mine gamle t-skjorter begynner å bli hullete her og der. Jeg må innrømme det å pakke ut disse fantastiske t-skjortene gjorde meg litt rørt. De var jo så FINE, damnit!

Panoramafoto fra Griffith-observatoriet. Det var nesten umulig å se noen stjerner på grunn av alt lyset fra byen. Lurer på om LA noensinne har deltatt på Earth Hour?

Jeg fant en veldig hyggelig kafé en dag etter at jeg hadde danset litt hos Edge. De hadde noen anti-Starbucks-ting, som denne t-skjorta. Jeg er delvis enig, Starbucks er veldig oppskrytt (men den «iced caramel macchiato» deres er ganske forfriskende på varme dager), og jeg synes det er mer hyggelig med kafeer som har et personlig preg, god serivce og høy kvalitet.

Litt kult å tenke på at flere hundre kjørte forbi dette skiltet hver dag!

Turist på Hollywood Boulevard.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så jeg American Horror Story mens jeg lå til sengs med en lei forkjølelse. Jeg klarte å sluke de to første sesongene i løpet av en uke. Den siste dagen vår i LA, skulle Agata, Evelina og jeg til Santa Monica på dagstur før vi dro til flyplassen. Jeg fikk med meg dem på en kjapp pilegrimstur til huset fra sesong 1. Vi så ingen spøkelser.

Den første delen av hjemturen gikk veldig greit, jeg hadde litt overvekt i bagasjen, men klarte å trylle ting rundt slik at begge koffertene mine kom under grensen; jeg satt bak en filmstjerne; maten var grei (noen hadde krysset av for «vegan» for meg, så jeg måtte trygle flyvertinnen om å få sitronkake istedenfor tørket frukt). Den andre delen av hjemturen var veldig actionfylt. Flyet fra USA lander på en terminal og flyet videre til Norge på en annen terminal. Normalt bruker folk rundt 60 minutter på å komme seg mellom disse terminalene. Vi hadde under 30 minutter da vi endelig kunne gå ut av flyet. Jeg løp som om jeg hadde styggen sjøl etter meg. Heldigvis rakk de fleste av oss flyet, mens fem stykker ble nødt til å vinke farvel og vente på neste fly.

Fremme på Gardermoen var det utrolig nok bare jeg som kunne plukke med meg all bagasjen og reise hjem. Deilig å ha oddsene på min side.

Det ble en hel fridag hjemme i gode, gamle, våte og veldig kalde Oslo før det var videre til Spania. Vi bodde på et hotell i Villajoyosa, med stranda rett utenfor døra. Yessss. Det ble et lite sjokk å skulle spille på norsk tegnspråk igjen, men vi kom oss gjennom det. Og jeg overlevde å besøke Spania uten å sulte i hjel, utvalget av vegetarmat i Villajoyosa var så dårlig at jeg vurderte å be om å få reise hjem en dag tidligere. Makan. Heldigvis fant jeg en indisk restaurant rett ved hotellet som hadde helt ok daal makhni, så da tilbrakte jeg lørdagskvelden med indisk og Eurovision. (Heia, Conchita! Føkk Putin!)

Mandagen etter Spania var jeg på opptaksprøve hos KHiO til ettårig praktisk pedagogisk utdanning for dans. Oooooog… JEG KOM INN! Veldig deilig å vite hva jeg skal gjøre til høst, og skikkelig digg å få lov til å være student hos en så flott skole som KHiO.

Forestillingene i Oslo gikk stort sett smerte- og sykdomsfritt, om enn litt redusert etter all reisingen og jobbingen de siste månedene.

Andre morsomme ting jeg har gjort:
– Vært statist i Lilyhammer. Episoden dukker opp en eller annen gang i sesong 3 til høst/vinter.
– Vært statist i Okkupert, den nye TV2-serien som er basert på en idé av Jo Nesbø. Jeg tror episoden kommer til vinter eller vår.
– Lest språkvask på en veldig, veldig hemmelig bok som blir utgitt over hele verden i oktober. Jeg måtte underskrive en avtale om hemmeligholdelse og greier.
– Vært i Sverige og harryhandlet. Jeg kjøpte meg noen flasker alkoholfritt på Systembolaget, fint å finne noen «voksne» alternativer til brus.
– Begynt å intensivere løpingen min. Jeg vil bli en bedre løper (jeg er ganske god på sprint, men suger på langdistanseløping), og jeg må jo rettferdiggjøre mitt innkjøp av joggesko til over 1000 kroner, så jeg har lastet ned Runkeeper og kommet meg ut av huset annenhver dag for å jogge litt. Jeg øsnker meg forresten denne klokken til bursdag: Timex Run Trainer 2.0
– Re-dyrket selleri. Disse greiene vokser lik fort som bambus!

Morsomme ting jeg skal gjøre fremover:
– Reise til London! Danse på Pineapple og møte Maeve!
– Se Alvin Ailey-kompaniet i Operaen.
– Øve inn et nummer til en forestilling på Scene 2 i Operaen.
– Øve inn en forestilling og show til en festival i sommer.
– Løpe mer.

[Land of the brave vegans]

Hva er verre enn å være forkjølet, mangle smakssans og energi? Å være forkjølet, mangle smakssans og energi i en by der det bugner av vegetarmat og danseklasser. Jeg hadde liksom tenkt å spise på meg de kiloene jeg spydde av meg i Trondheim, samt danse til føttene faller av, men så BAM! forkjølet. I det minste har jeg Netflix, og amerikanske Netflix har American Horror Story og et solid knippe lesbefilmer. Litt trøst skal man ha her man ligger i en kingsize-seng i englenes by med rennende nese og klamme føtter. Heldigvis er jeg på bedringens vei etter at jeg stakk innom Whole Foods i går og hamstret ting som ville vært reseptbelagt i Norge. God bless America.

Flyturen fra Gardermoen til LAX via Heathrow (hei, hei, Pret A Manger, jeg har savnet deg!) gikk knirkefritt, spesielt takket være underholdningen de hadde på flyet; The Butler og den andre Hobbit-filmen. Køen etter at vi gikk av flyet, varte bare et par århundrer, men vi alle slapp inn i landet etter at de tok fra meg en banan. Frukt er farlige greier.

Vi bor i et digert og fantastisk leilighetskompleks der man trenger kart og kompass for å finne frem. Senga mi og dyna er faktisk så digre at jeg nesten trenger kart og kompass her også. Første gang jeg skulle på tur alene, ble jeg først kjørt til Trader Joe’s. Jeg hadde gardert meg med GPS på mobilen og veianvisning fra TJ til «hjemme». Men etter at jeg var ferdig med å plyndre butikken, oppdaget jeg at det var en helt annen TJ jeg ble kjørt til. Litt Lars Monsen-øyeblikk der da jeg prøvde å lokalisere hvor jeg egentlig befant meg og hvordan jeg skulle komme meg hjem. Det ble til at jeg drasset med meg all maten via en diger omvei fra Universal Studios ned til Hollywood Boulevard for å ta buss oppover til Burham Boulevard. Tok meg bare litt over en time, den delen av hjemreisen. Så gikk jeg meg vill inne på komplekset. Heldigvis fant jeg to søte jenter som viste meg veien gjennom labyrinten!

Søndag gikk vi turistberserk. Vi startet dagen med frokost på Mel’s Diner, en herlig 50-talls restaurant. Så gikk vi tur langs Hollywood Boulevard. Jeg fant Backstreet Boys!

Det er ikke bare jeg som mangler retningssans, vi brukte en del tid på å finne frem til utsikten til Hollywood-skiltet. Selfies, seff. De fine brillene måtte jeg låne av den ene tolken vår, slik at jeg ikke skulle se så sint ut på bildet på grunn av sola, haha.

Til slutt reiste vi ut til Santa Monica og shoppet litt. Jeg fant en vegansk restaurant som hadde den beste jordbærmilkshaken jeg noensinne har smakt. Menyen gjorde øynene mine store og våte. Jeg kunne flyttet hit bare for maten. Og jentene. Jentene her er veldig pene, har jeg oppdaget etter å ha lekt meg litt med Tinder. Fin-fin app, dere!

Bildet over viser bare en brøkdel av det jeg drasset med meg fra Trader Joe’s. Jeg hjerte Trader Joe’s.

Jeg hjerte Whole Foods også. Dette er bare ett av mange kjøleskap proppet fullt med vegetariske produkter. Hvorfor har vi ikke Whole Foods i Norge, nærmere bestemt i mitt nabolag? Hmf.

Nå skal jeg se et par episoder av American Horror Story mens jeg snyter bort en middels stor regnskog (neida, dette tørkepapiret er laget av resirkulert papir) og forkjølelsespillen utretter mirakler.

« Eldre innlegg Nyere innlegg »