Jeg hadde egentlig store planer om å få alt på plass i leiligheten denne uken og ta masse interiørbilder for å kompensere for året jeg tilbrakte på et knøttlite, rotete rom med dårlig lys, men et uventet jobbtilbud i desember er grunnen til at jeg akkurat nå er på vei til Kristiansand for å spise currywok og spille gravid dame (!!!) i Kilden. I mellomtiden kan dere hygge dere med disse kattebildene.
Moren min fant frem støvsugeren, Zorro løp og fant et trygt gjemmested på badet.
Fra Kattehuset. Dette var jeg helt nødt til å dokumentere, for pusekatter som sover ved/oppå hverandre er et SVÆRT sjeldent syn her. Vanligvis freses det hvis noen tar en snarvei gjennom en katts komfortsone.
Jah, så hva er unnskyldningen min denne gangen? Jeg har hatt ganske fullt opp i det siste. Enten var jeg opptatt med å pakke flytteesker, ommøblerere Teater Manu, lese meg skjeløyd på den ene korrektur etter den andre eller ligget i senga med hodet oppi en bøtte. Nå som jeg endelig er ferdig med den siste korrekturen, har avsluttet to tegnspråkkurs, liksom-flyttet og desinfisert alt jeg har vært borti denne uken, er det på høy tid å ta et par minutter til blogging.
Et bilde fra Kattehuset, det obligatoriske innslaget i ethvert bildeinnlegg.
Dette bildet tok jeg den siste gangen jeg gikk fra Bekkestua til farfars hus, litt sliten i armene etter å ha drasset med meg tung eske full av en nesten komplett samling med Nemi-tegneserier. Med tanke på at dette er n’te gang jeg flytter, fant jeg ut at det var på tide å ta et lite zen-oppgjør og frigjøre meg fra ting jeg egentlig ikke trenger. Dere aner ikke hvor mye saker jeg har kastet/resirkulert/gitt bort i det siste. Hva er egentlig vitsen med å ha masse ting når det meste bare ligger og støver ned? (Men jeg forsvarer mitt innkjøp av de to supernusselige kaninbordlampene. De tar mindre plass enn en kasse full av telys og telysholdere, altså.)
Du vet at du er litt lei av å pakke flytteesker når du går fra å sirlig merke esker med «Kjøkken» og «Bøker» til å bare kladde ned «Diverse ræl» på de siste eskene. (Jeg gleder meg til loppemarkedsesong starter. Det er fortsatt mye ræl nips jeg trenger å kvitte meg med gi bort.)
Da jeg omsider var ferdig med å pakke ræl og bare satt i et hjørne på gulvet og ventet på at flyttehjelpen skulle komme og bringe meg tilbake til Oslo.
Jeg har jobbet litt som teatervert hos Teater Manu. Fin-fin ekstrajobb, hyggelige kolleger, gratis mat og lønn. Forrige lørdag var jeg assisterende et-eller-annet-sjef fordi det var behov for minst to voksne ansatte til servering av voksensaft, noe som førte til at jeg ikke ble ferdig før rundt klokken ett om natten. Men det gjorde ingenting, FOR JEG FLYTTET TIL OSLO KVELDEN FØR! Dere aner ikke hvor deilig det var å ikke bruke mer enn ti minutter fra jobb til hjem, istedetfor den kjipe «rekke siste bane, krysse fingrene for at man rekker siste buss, men rekker ikke siste buss, så man må gå femten minutter i sprengkulde midt på natten»-turen hjem som bare tar en time hvis man er heldig.
Jeg hadde egentlig veldig mange planer jeg skulle gjennomføre straks jeg hadde flyttet, men disse planene ble noe forsinket på grunn av en veldig ubehagelig omgang med et norovirus denne uken. Jeg har heldigvis bare omgangssyke hvert tiende år, men en gang er en gang for mye, og følelsen av å være kvalm sitter i kroppen i en evighet. Yay.
Noen andre nyheter som er mye bedre enn norovirus: Jeg har brukt mye mindre tid på internett etter at jeg flyttet, og jeg har generelt bedre tid fordi jeg ikke trenger bruke så mye tid og energi på å reise mellom Oslo og ytre Gokk. Prosjektet som jeg er med på neste år, fikk tildelt 900.000 fra Extrastiftelsen, hvilket betyr at fra 18. mars er det fullt kjør! Jeg fikk plutselig vite at jeg er med på et annet prosjekt som muligens åpner for at jeg endelig får besøkt Island i 2013, så da blir det dobbelt kjør i vår! Jeg har ikke hatt et eneste mareritt siden jeg flyttet. Jeg skal til Kattehuset om en halv time ♥
Jeg fant ut at siden jeg likevel sitter og er internettjunkie, kan jeg like godt oppdatere litt her med et knippe bilder fra mobilen.
Som vanlig er jeg å finne på Kattehuset av og til, gjerne oppe hos de søte små på kattungerommet.
Zorro hjelper meg med å lære fransk. Le chat est sous la table, liksom. Ifølge min audiopedagog, som har studert i Frankrike, har jeg veldig godt språkøre.
Liebling er min nye favorittkafé. Hvor ellers får man vel müsli og yoghurt laget med kjærlighet?
Dette er beina og føttene mine. Kunst.
Irsk setter ♥ Jeg er såååå valpesyk for tiden og har veldig, veldig lyst til å spontantadoptere en irsk setter. Heldigvis har jeg fornuft til å spare den planen til noen år frem i tiden.
«Lekebordet» hos Lab for fysisk musikk.
I laben hadde de satt opp et par beholdere med vann på to overheadprojekter slik at man kan se hvilken effekt vibrasjonene har på vannet. Mange spennende mønstre som dukker opp!
Og ellers, andre ting som fyller dagan: Korrekturlesing, aaaaaltfor mye internett (jeg sa jo at jeg var internettjunkie), undervise i tegnspråk, henge på SATS, forberede meg mentalt på at jeg snart-snart-snart skal flytte tilbake til Oslo.
Ja, kjære leser, denne Oslojenta har endelig fått en gyllen billett ut av ytre gokk (det regnes som ytre gokk hvis du må gå i femten minutter for å komme til t-banen, ikke sant?), og jeg gleder meg til å ha et sted som er mitt, mitt, helt mitt!
Planen min helt siden jeg returnerte fra USA har vært å flytte fra Bærum så fort som mulig, men jeg har drøyet husjakten helt til nå. Forleden søvnløse natt begynte jeg å titte på leiligheter på Finn.no og sendte avgårde et drøss meldinger på ledige leiligheter og fikk ett svar der jeg ble invitert på visning. Jeg kom, jeg så, jeg digget, jeg krysset fingrene. Og jeg fikk leiligheten, mindre enn seks timer etter visningen!
Gurimalla, som jeg gleder meg til å få litt bedre plass, mer privatliv og gangavstand til Liebling, kino, Proda, Teater Manu.
Jeg må innrømme at det er litt mer artig å ta bilder og legge dem ut når jeg kan bruke et superenkelt program som Windows Live Gallery istedenfor Photoshop. Det enkle er ofte det beste. Ettersom laptopen min har vært til reparasjon helt siden jeg returnerte fra statene, har det vært litt dårlig med oppdatering her. Men nå er den kjære laptopen min tilbake, så da er det på tide med litt bilder!
Jeg begynner med begynnelsen:
I august var jeg statist i et par filmer. I Mormor og de åtte ungene spilte jeg henholdsvis en pent kledd frøken som satt med en kopp kaffe, og en forelsket frøken som gikk forbi togstasjonen med typen sin. I «Blind» spilte jeg kultivert kinogjenger. Dere vet, en sånn som ser filmer hos Cinemateket. Jeg har jo allerede nevnt dette, men ikke vist bilder! Nå vet dere hvem dere skal se etter når dere skal se Mormor og de åtte ungene.
Alle vet at jeg elsker te. Ikke alle vet at jeg også er fan av Star Wars. Så, tesil formet som Dødsstjernen er derfor intet mindre enn awesome.
I midten av september tøffet Stina og jeg til Kristiansand for å vise frem dansen vi har jobbet med i sommer. Vi var supergira før visningen og enda mer supergira etterpå. Døves Kulturdager får nok et gjensyn neste år. I mellomtiden kan dere se dansen på video! (Jeg visste at det var en god idé å spontankjøpe videokamera!) Damer og herrer, her har dere «Det er den draumen»:
I slutten av september fikk jeg plutselig en annen dansejobb. Anledningen var Saudi-Arabias nasjonaldag, så vi var en gruppe dansere som kledde oss opp i nasjonaldrakter og danset forskjellige folkedans. En ting jeg lærte om arabiske kvinner, var at de må ha nakke- og leggmuskler av stål hvis de danser slikt som vi danset. Veldig artige dans, men til å få hjernerystelse av, gitt.
Veldig behagelige klær, man trenger ikke tenke på å trene eller barbere beina på forhånd.
Bortsett fra dansing har jeg også bedrevet litt tegnspråkundervisning. Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe litt som tegnspråklærer, og nå underviser jeg fire ganger i uken på nivå 0, 1 og 2. Sånn blir det penger på k0ntoen av. (Men fortsatt ikke nok til at jeg kan flytte tilbake til Oslo. Sukk.)
Nå går vi over til nyere hendelser: PARIS!
Jeg måtte overnatte på flyplassen natt til torsdag, for det gikk ingen buss eller tog dit mellom klokka 1 og 6. Hvilket lyst hode hos NSB fant på dette? Heldigvis utnyttet jeg tiden godt og lagde en liste over ting jeg ville få med meg mens jeg var i Paris. Tre hele dager til å løpe byen rundt krever god planlegging.
På flytogstasjonen fikk jeg det første kultursjokket da jeg prøvde å finne ut hvordan jeg skulle komme meg fra A til B og hva slags billett denne manøveren krevde. Jeg kan bitte litt fransk, men de driver jo ikke med «le chat est sur la chaise, le singe est sur la branche» der. (Bonus til de som tar referansen her.) Men jeg kom meg omsider avstede og havnet på riktig sted.
Jeg bodde på Blue Planet Hostel ikke så langt fra Gare de Lyon. Hostellet var nokså… klamt. Som i «høy luftfuktighet, duggete vinduer, klam seng». Og dusjen var så udelikat at jeg bare dusjet én gang i løpet av de tre nettene jeg var der. Frokosten: En kopp varm drikke fra automat og en plastinnpakket vanlig eller sjokoladefylt croissant. Internet Explorer. Tja. Heldigvis var betjeningen veldig hyggelig.
Det første jeg gjorde da jeg hadde sjekket inn, var å gå ut for å ta inn stemningen i byen. Jeg spaserte til Île Saint Louis hvos jeg fant mange små, søte butikker.
Sjokolade! Makroner!
Eiffeltårnet! I neonfarger. Fås kjøpt cirka overalt.
Etter at jeg var ferdig med rundturen på øya, ga magen beskjed om at det var lunsjtid. Jeg stakk innom kafeen Au lys d’Argent og bestilte «omelette des pommes de terre et crêpe au jus de citron frais et thé». Utmerket valg, maten var utrolig god! Både omeletten og pannekaken med sitronsaft.
På naboøya fant jeg Notre Dame. Imponerende arkitektur.
Imponerende interiør.
Neste stopp var Shakespeare and Company, en bokhandel enhver bokorm burde foreta et par pilgrimsferd til. Så mange bøker, og så artig pynt utenfor vinduet i annen etasje.
Jeg kom meg tilbake til hostellet etter en spasertur langs boulevard St. Germain og et lite besøk i en butikk som hadde dino-kjeks. Gledelig gjensyn med favorittkjeksen. Enda et gledelig gjensyn ble det senere på kvelden da jeg traff Maeve og Annabelle! Maeve traff jeg på Jafnadhr i 2007 og Annabelle traff jeg da jeg besøkte Maeve i Sydney. Fire år har gått siden vi møttes, så det var veldig hyggelig å se dem igjen! Vi spiste middag på en etiopisk restaurant. Et digert fat med diverse vegetarsaus/dip og en haug pannekake-lignende bakst som vi brukte til å spa opp dippen med. Interessant måte å spise middag på, men fantastisk godt!
Fredag startet jeg med en tur til kirken Sacre-Coeur i Montmartre. Innsiden av kirken lignet i grunn nokså på Notre Dame, men her kunne vi gå ned i krypten og opp i kuppelen. Krypten var ikke så mystisk og skummel som jeg ventet, det var veldig høyt under taket og romslig. Veien opp til kuppelen var mer spennende, med trange vindeltrapper og stier over taket under kuppelen.
Sacre-Coeur ligger på det høyeste punktet i Paris, så utsikten er ypperlig. Og omsider fikk jeg sett Eiffel-tårnet!
Nedslitte trapper etter årtier med besøkende.
Lunsj/middag ble inntatt på en indisk restaurant som hadde en vegetarmeny til bare 12 euro, inkludert for-, hovedrett og dessert. Linsegryten jeg fikk til hovedrett, var utrolig god. Etterpå trillet jeg god og mett videre nedover mot Pigalle for å finne Moulin Rouge.
En annen gang skal jeg se en forestilling her.
Her skulle det være en spennende skildring om min tur i katakombene, men dessverre ble dette et besøk som må spares til neste gang jeg besøker Paris. Katakombene var stengt på grunn av en feil med ventilasjonssystemet. Meh. På den lyse siden: Metroen fra katakombene til Allée des Cygnes kom opp i dagslys på slutten av reisen og gikk gjennom et nabolag med fine, gamle bygninger som jeg dagdrømte om å bo i.
Allée des Cygnes. Idyllisk.
Ved enden av alleen traff jeg på en gammel kjenning fra New York; Frihetsgudinnen! Riktignok i litt mindre format.
Mens jeg spaserte nedover alleen, la jeg merke til et veldig høyt hvitt tårn. Jeg fant veien helt frem til tårnet, men ble ikke mer klok på hva det var for et slags tårn, annet enn at det er innmari høyt.
Jeg fant en buss som fraktet meg fra det høye tårnet til Triumfbuen. Denne tingesten er diger, som dere kan se i et bilde tatt fra Eiffeltårnet lengre nede her.
Jeg begynte å få litt dårlig tid, men rakk en tur innom Louvre. Gratis inngang fikk jeg også, siden jeg var hørselshemmet. Noen ganger har det å ikke kunne høre sine fordeler. Interiøret på Louvre var så imponerende at jeg holdt på å gå i folk ved flere anledninger fordi jeg ikke klarte å ta blikket fra de fine takene. Hvorfor bygges det ikke slike bygninger i våre dager?
Jeg fant et kart over Louvre for å finne ut hvilket kunstverk jeg hadde lyst til å sjekke ut, så jeg løp rundt omkring i et forsøk på å få med meg mest mulig. Mona Lisa, selvfølgelig. Et par andre malerier som jeg husket fra min barndoms leksikon. Kjelleren i Louvre viste seg å inneholde levninger av den originale festningen. Nok til å trigge min støre drøm om å reise i tid for å se bygninger i sine opprinnelige stand.
Etter en kjapp og veldig, veldig kald dusj på hostellet tok jeg metroen til Pompidou-senteret (jeg visste ikke at det lå der jeg skulle, så det ble en severdighet til å krysse av på listen), stakk innom en kafé etter noe spiselig (en slags mini-pizza som smakte helt himmelsk) før jeg fant Maeve, Annabelle, Chrissy og Pauline på en lesbebar. Allerede tidlig på kvelden ble Maeve og jeg enige om at franske jenter er noen av de vakreste jentene, mens Annabelle og Pauline mente at nordiske jenter er veldig populære blant de franske. (Neste gang jeg drar dit, skal jeg ha på meg en t-skjorte som sier «Je suis Norvégienne!»)
Lørdag var det opp og hopp til tross for veldig få timer på øyet. Denne dagen skulle Eiffeltårnet bestiges. Det var litt kø da jeg kom.
På nivå 2. Dette tårnet er solid bygd, men jeg følte høydeskrekken rykke litt i magen mens vi tok heisen oppover.
Bakerst på venstre side ser dere Sacre Coeur. I midten foran Grand Palais. Til høyre en del av Louvre.
Tour Montparnasset i bakgrunnen.
Esplanade du Trocadéro.
På vei opp til toppen.
Endelig et bilde av moi i Paris.
Den gylne kuppelen er en del av Invalidehotellet, tidligere et hjem for veteransoldater, men nå huser det militærmuseet og Napoléons levninger.
Litt til venstre for midten av bildet ser dere Triumfbuen. Og dette bildet er tatt fra toppen av Eiffel. Det er akkurat så stor den klossen er.
Jeg ramplet tilfeldigvis inn i et konditori og gikk ut igjen, tilfeldigvis med en sitronmeringue og en kremfylt jordbærkake i en pose i hånda mi. Fristelser er vanskelig å motstå. Jeg dro til hostellet, spiste kakene og gikk rett til drømmelandet noen timer fordi jeg var så utmattet etter all traskingen de siste dagene.
Heldigvis våknet jeg i tide til å rekke enda en kveld med M, A, C og P, her tilbrakt ved en tavle som hadde dioder som lyste opp når man sprutet vann på dem.
Etter en siste (og nokså søvnløs) natt på det klamme hostellet klarte jeg på et vis å forville meg ut til terminal 2G på Charles de Gaulle-flyplassen, dyttet alle småmyntene mine på den stakkars kasseren i tax free-butikken mot litt sjokolade (ok, 250 gram Kinder Schoko Bons og en diger eske med Ferrero Rocher) og kom meg på flyet tilbake til Norge og hverdagen.
Nå trenger jeg en ny helg for å ta igjen søvnunderskuddet og noen måneder til å fylle opp sparekontoen igjen, men det var verdt turen!
Det var en dag i uken som var at jeg fikk veldig lyst på noe meksikansk-ish. I New York er de bortskjemte med meksikanske spisesteder på omtrent hvert gatehjørne, samt Chipotle. Jeg tuslet rundt i butikken og holdt på å plukke opp en tex mex-krydderblanding fra Santa Maria da det slo meg: Hvorfor kjøpe krydderblanding når jeg faktisk har alle kryddene fra før?
Så da kjøpte jeg noen tomater, en løk, chilipepper, hvitløk og et par avokadoer. Jeg kjøpte også en pose safranrisotto fordi jeg hadde lyst på ris med ekstra smak til tacoen min. Kall det italiensk-meksikansk fusion.
Kok opp risen etter anvisning. Hvis du ikke har fiks-halvferdig risotto, kan du bare koke vanlig ris og tilsette noen teskjeer gurkemeie og kanskje litt karri. (Indisk-meksikansk fusion!)
Hakk opp løken, noen fedd hvitløk (intet mindre enn fem fedd) og en chilipepper. La disse surre seg blanke i en stor skvette olivenolje (eller den matoljen du har for hånden). Tilsett en gavmild dæsj paprikapulver, en god dæsj malt spisskummin og oregano, samt salt og pepper. Skjær opp tomatene og fjern innmaten (ellers blir det veldig flytende taco og det vil vi ikke ha). Rør om innimellom og la herligheten godtgjøre seg til risen er ferdig.
Imens lager du guacamole ved å mose avokadoene sammen med hakket chilipepper, salt og pepper, og koriander. Det trenger ikke være vanskeligere enn det du gjør det til.
Smell sammen tacoen, risen og guacamolen på et par tortillas og NJUT!
OBS: Dette innlegget inneholder fryktelig mange bilder, og kan føre til akutt reiselyst.
Det var med tungt hjerte og enda tyngre bagasje (minst ti kilo overvekt i kofferten og jeg tør ikke tenke på hva sekken min veide, med de ti mer eller mindre mursteinsaktige bøkene oppi) da jeg stod på Flushing Avenue og ventet på banen til flyplassen. Om det ikke var nok, ble jeg i tillegg overlistet av løkhakkende ninjaer på banen. Frekke små snik. Det er en stund siden jeg oppdaterte bloggen, det ble så mye å gjøre den siste uken. Så nå følger de siste bildene fra det store eplet:
Torsdag forrige uke dro jeg omsider til Frihetsstatuen. Jeg hadde kjøpt billett på forhånd, noe som viste seg å være en veldig god idé, for da slapp jeg å stampe i en eviglang kø midt i solsteken.
Veldig morsomt å se Lady Liberty på nær hold! Jeg skulle gjerne ha gått opp i kronen også, men det var ikke mulig denne gangen på grunn av innvendig oppussing.
Selvfølgelig, kan jo ikke ha et bildeinnlegg om New York uten skylinen, liksom?
Jeg stakk innom Ellis Island en tur også. Mye interessant å se der.
I tillegg til utstilling om hvordan prosessen med å komme seg gjennom Ellis Island til Det Lovede Landet, hadde de også utstilling med gjenstander folk hadde med seg i bagasjen da de immigrerte til USA og en fotoutstilling som viste hvordan Ellis Island hadde forfalt etter at øya ble stengt på 50-tallet. Hovedbygningen, der alle innvandrerne måtte gjennom grense- og helsekontroll, er restaurert til slik den så ut på 20-tallet. Hospitalet er foreløpig stengt for besøk for først må penger til restaurasjon samles inn.
Jeg fant tilfeldigvis familie på Ellis Island! Eller, jeg tror kanskje de kan være familie. Vi har tross alt samme etternavn, men jeg har ennå ikke funnet ut om farfar vet noe om dem.
Lørdag var jeg på takfest hos en av CS-jentene jeg traff før Dyke March. Hun hadde to katter! Den grå katten heter Oslo.
Og dette er Bergen. Ja, de er oppkalt etter norske byer! ♥
Det ble servert kake. MYE kake. Og skikkelig gode peanøttsmørkjeks.
Søndag kveld var jeg på Ballet Arts for å se på en dansevisning. Det var så inspirerende at jeg bestemte meg for å kjøpe et videokamera slik at jeg kan begynne å koreografere mer. Har egentlig aldri vært så glad i å koreografere, men jeg merker at jeg er blitt så motivert og inspirert av å være i New York. Jeg føler jeg lærte mer i de to siste månedene enn jeg gjorde i løpet av tre år mens jeg studerte dans.
Onsdag ble den store sightseeingdagen for både Em og meg. Først dro vi til Rockefeller Center. Bildet over er fra innsiden av heisen til toppen.
Helt normalt å gjøre dette på toppen av Rockefeller Center, sjø.
Her klarte jeg å slenge inn en danseklasse. Jeg hadde én masterklasse igjen på kortet og følte jeg måtte benytte meg av sjansen. Jeg overvurderte kanskje formen min litt, kvelden før var jeg jo ute på byen og kom meg ikke hjem før halv seks om morgen fordi det plutselig var lørdagsrute på undergrunnen på grunn av fjerde juli. Danseklassen var veldig interessant, men jeg var så trøtt at jeg nesten sovnet under oppvarmingen.
På kvelden rakk vi å stikke innom 9/11 Memorial, til tross for at vi tok noen gale valg med tanke på undergrunnen. Lørdagsruter, gitt… Heldigvis var det ikke så mye folk, så vi slapp inn selv om vi egentlig var forsinket.
Fra undergrunnen på Wall Street, om jeg ikke husker feil. Også et bilde av hva jeg føler angående det å skulle reise tilbake til Norge etter en fantastisk tid i New York. Le sigh.
Em og jeg rakk å ta oss en svingom onsdag kveld, og jeg endte opp med bare et par timers søvn da jeg kom meg opp torsdag morgen for å begynne å pakke kofferten. To sene netter på rad er tydeligvis ikke bra for meg: Da jeg kom meg på flyet, forsvant jeg til drømmelandet og merket ikke engang at vi tok av. Jeg var våken bare når det ble servert mat/snacks, så det ble den mest behagelige flyturen jeg noensinne har vært med på.
Hvordan er det så å komme tilbake til Norge? La oss se: Det er iskaldt, det regner, jeg er forkjølet og laptopen min er ødelagt. Tja.
I skrivende stund er det 9 dager og fem timer igjen til jeg setter meg på flyet tilbake til den norske hverdagen. Da jeg kom hit, var det fire måneder og ni dager, og på et eller annet merkelig vis har de fire første månedene liksom bare forsvunnet i løse luften, og dagene som gjenstår, må planlegges godt.
Jeg har laget en fænsi oversikt over danseklassene jeg skal ta de neste dagene. Fire–fem klasser daglig for å rekke å bruke opp de gjenværende klippene jeg har hos Steps. I tillegg skal jeg også rekke å være sosial, se danseforestilling og smyge inn en et stevnemøte eller to med den heite jenta.
I tillegg føler jeg også en trang til å bruke opp skattepengene mine på ting jeg vil ha med meg tilbake til Norge. Først og fremst bøker. Men det er nok ingen god idé, ettersom jeg liksom trenger penger der hjemme også. Til mat og sånn. (Hvis noen har en deltidsjobb til en søt og hyggelig danser, gi meg en pip! Jeg kan gjøre det meste.)
Siden NYC Prides motto later til å være «Share the love», er det bare passende at jeg deler litt av mine Pride-opplevelser med dere:
Tre måneder reiste jeg gjennom hele USA uten å møte en eneste lesbe, og lørdag fikk jeg plutselig i pose og sekk og mer til! Jeg hadde det som en unge i godteributikk under lørdagens Dyke March.
Flatbankere så langt øyet rekker. Najs.
Ingen homoparade uten de sedvanlige Jesus-folka som er overbevist om at vi vil få et bedre liv som streite husmødre. Hvis jeg havner i helvete fordi jeg hadde et lykkelig liv, så får det bare bli sånn. Det er verdt det.
Noen av CouchSurfing-jentene jeg gikk i lesbeparaden med. Veldig søte og hyggelige!
I løpet av paraden traff jeg en veldig heit jente, og i beste «Carpe Diem»-ånd bestemte jeg meg for å gi henne nummeret mitt. Problem: Etter at jeg ga henne lappen, kom jeg på at jeg kanskje hadde skrevet de fire siste sifrene i det amerikanske nummeret mitt feil. F A I L. I en by med rundt åtte millioner mennesker må det et mirakel til for å finne noen man traff én gang. Heldigvis dukket Fru Fortuna opp dagen ettar i form av den reddende engelen Tessa som faktisk hadde jentas nummer. Hallelujah.
Søndag våknet jeg uvanlig grytidlig, og med bare fire timer på øyet. Hva gjør man vel ikke for Pride?
Jeg hadde lyst til å både se og gå i paraden. Men det var en ting jeg lærte om homoparade i New York: Med mindre du er en del av paraden, kan du bare være tilskuer. Det var satt opp sperring på alle fortauene fra 36th til et eller annet sted sør for 14th. Umulig å snike seg inn i paraden og nesten umulig å se selve paraden for alle turistene som også ville få med seg synet. Så mitt tips for et bra Pride-helg er å delta i lesbeparaden, droppe homoparaden og heller gå på gatefesten.
Vi elsker politikere som viser sin støtte ved å delta i homoparader ♥
GEORGE TAKEI!
Hun her var en del av Dykes on BiCycles. Måtte ha med meg et minne, liksom…
Søte danseguttene ♥
Dette er Mike, en av mine mange nye venner, som tar bilde av meg mens jeg tar bilde av ham.
Hun er er visst kjent. (OK, tulla, det er Sara fra duoen Tegan & Sara. Alle lesbene digger musikken deres, meg inkludert.)
Fru Fortuna var snill mot meg enda en gang til: Av alle festene i New York dukket den heite jenta opp på samme fest som jeg var på, uten at noen av oss hadde avtalt å møtes den kvelden. Stedet var tettpakket med jenter, det var mørkt, klamt og helt fabulous.
Nå er det på tide å komme i gang med en ny uke. Yay!
Hver morgen (les: langt ut på dagen) og hver kveld tar jeg banen over Williamsburg Bridge til og fra Manhattan. Forleden bestemte jeg meg for å ta en spasertur slik at jeg kunne beundre utsikten bedre og se hva for slags spennende ting man finner på en bro i New York. Dette var hva jeg fant:
De har malt begge gangbroene rosa. Elsk.
Signerer den. En ting jeg liker med å bo i dette kollektivet, er at vi alle er halv-nudister. Det er liksom helt greit å tusle rundt i bare truse og t-skjorte.
En annen dag skal jeg sjekke ut den andre siden av broen.
