[How I Met Robin Scherbatsky]

0

Click here for the English version.

Jeg drømmer ofte veldig livaktige drømmer hvis det ikke er helt mørkt på soverommet mitt. Etter å ha gått i en veldig lang periode uten å kunne huske drømmene mine, har jeg begynt å sove med gardinene litt på gløtt. Cue: Så mye drømmeri at jeg nesten blir stresset. Men i løpet av en natt for ikke så lenge siden hadde jeg en drøm der jeg var skikkelig god venn med Robin Scherbatsky. Jepp, den Robin fra «How I Met Your Mother». Ikke skuespilleren Cobie Smulders, men karakteren Robin. Vi hadde vært nære venner i flere år. Jeg husker ikke hva annet som skjedde i drømmen, men jeg husker at jeg uventet fikk vite at Robin hadde vært forelsket i meg nesten like lenge som vi hadde kjent hverandre. Først reagerte jeg med vantro. Så gikk det opp for meg at jeg innerst inne også hadde følelser for henne, romantiske, veldig sapfiske følelser.

Den siste scenen i drømmen: Jeg stod utenfor en bygning og ventet på at Robin skulle komme ut etter å ha blitt fortalt av en eller annen på innsiden at jeg stod utenfor og ventet på henne. Hun kom ut, så meg og gikk mot meg med et «er det virkelig sant?»-uttrykk i ansiktet. Så kysset hun meg, og jeg våknet.

Så nå lurer jeg på følgende: Var drømmen min påvirket av forrige sommers intense «How I Met Your Mother»-maraton? Drømte jeg at jeg var Ted Mosby? Er det mulig å ha kjærlighetssorg på grunn av en oppdiktet rollefigur?  Har jeg vært singel for lenge? Uansett, nå har jeg i hvert fall en god grunn til å poste et bilde av TV-historiens fineste dame:

Ikke bare er hun den smarteste, peneste, kuleste damen jeg vet om i hele TV-universet, men hun er også barnfri. Synlige rollemodeller er viktig!


*

I often have very vivid dreams if it’s not total darkness in my bedroom. After an extended period without being able to remember my dreams, I started sleeping with my curtains only partially closed. Cue: So much dreaming I almost get stressed. But one night not long ago, I had a dream in which I was close friends with Robin Scherbatsky. Yep, that Robin from «How I Met Your Mother». Not the actress Cobie Smulders, but the character Robin. We had been close friends for many years. I don’t remember everything that happened in the dream, but I do remember that I got the surprising news that Robin had been in love with me for almost as long as we’ve known each other. At first, I reacted with disbelief. Then it dawned on me that I deep inside also had feelings for her, romantic, decidedly sapphic feelings.

The last scene of the dream: I was standing outside a building, waiting for Robin to come out after being told by somebody that I was waiting for her outside. She came out, saw me and walked towards me with a «is it really true?» look on her face. Then she kissed me, and I woke.

Now I’m wondering: Were my dream influenced by the intense «How I Met Your Mother» marathon last summer? Did I dream I was Ted Mosby? Is it possible to be lovesick because of a fictional character? Have I been single for too long? Anyway, now I have a reason to post a picture of the most excellent lady in the history of TV:

Not only is she the most intelligent, most beautiful and coolest woman in the entire TV universe, but she also is childfree. Representation matters!

[Share the love]

4

Siden NYC Prides motto later til å være «Share the love», er det bare passende at jeg deler litt av mine Pride-opplevelser med dere:

Tre måneder reiste jeg gjennom hele USA uten å møte en eneste lesbe, og lørdag fikk jeg plutselig i pose og sekk og mer til! Jeg hadde det som en unge i godteributikk under lørdagens Dyke March.

Flatbankere så langt øyet rekker. Najs.

Ingen homoparade uten de sedvanlige Jesus-folka som er overbevist om at vi vil få et bedre liv som streite husmødre. Hvis jeg havner i helvete fordi jeg hadde et lykkelig liv, så får det bare bli sånn. Det er verdt det.

Noen av CouchSurfing-jentene jeg gikk i lesbeparaden med. Veldig søte og hyggelige!

I løpet av paraden traff jeg en veldig heit jente, og i beste «Carpe Diem»-ånd bestemte jeg meg for å gi henne nummeret mitt. Problem: Etter at jeg ga henne lappen, kom jeg på at jeg kanskje hadde skrevet de fire siste sifrene i det amerikanske nummeret mitt feil. F A I L. I en by med rundt åtte millioner mennesker må det et mirakel til for å finne noen man traff én gang. Heldigvis dukket Fru Fortuna opp dagen ettar i form av den reddende engelen Tessa som faktisk hadde jentas nummer. Hallelujah.

Søndag våknet jeg uvanlig grytidlig, og med bare fire timer på øyet. Hva gjør man vel ikke for Pride?

Jeg hadde lyst til å både se og gå i paraden. Men det var en ting jeg lærte om homoparade i New York: Med mindre du er en del av paraden, kan du bare være tilskuer. Det var satt opp sperring på alle fortauene fra 36th til et eller annet sted sør for 14th. Umulig å snike seg inn i paraden og nesten umulig å se selve paraden for alle turistene som også ville få med seg synet. Så mitt tips for et bra Pride-helg er å delta i lesbeparaden, droppe homoparaden og heller gå på gatefesten.

Vi elsker politikere som viser sin støtte ved å delta i homoparader ♥

GEORGE TAKEI!

Hun her var en del av Dykes on BiCycles. Måtte ha med meg et minne, liksom…

Søte danseguttene ♥

Dette er Mike, en av mine mange nye venner, som tar bilde av meg mens jeg tar bilde av ham.

Hun er er visst kjent. (OK, tulla, det er Sara fra duoen Tegan & Sara. Alle lesbene digger musikken deres, meg inkludert.)

Fru Fortuna var snill mot meg enda en gang til: Av alle festene i New York dukket den heite jenta opp på samme fest som jeg var på, uten at noen av oss hadde avtalt å møtes den kvelden. Stedet var tettpakket med jenter, det var mørkt, klamt og helt fabulous.

Nå er det på tide å komme i gang med en ny uke. Yay!

[Søte jenter]

0

Det er ingen hemmelighet at jeg liker søte jenter. Faktisk er det med meg og søte jenter som det er med en skjære og blanke ting. En skjære ser en pen, blank ting og tenker «Ooo, shiiiiny!» Jeg ser en søt jente og blir helt «Ooo, preeeetty!»

Hver uke går jeg i butikken og der jobber det altså en veldig søt jente. Som regel setter jeg på autogir og trekker meg mentalt tilbake for å fremstå mest mulig normal, når jeg på innsiden egentlig er helt fjetret av «Ooo, preeeetty». Autogiret fungerer veldig bra, og i dag ble jeg overrasket over hvor bra det egentlig fungerer; butikkjenta SNAKKET til meg.

Jeg hadde ikke på meg høreapparatet, men autogiret munnavleste «Har du hatt en fin jul?», sendte beskjed til hodet om å nikke litt – enda jeg ikke feirer jul, men jeg har hatt en fin ferie, tænk ju veri musj – og registrerte at kinnene plutselig var blitt litt varmere.

Alt dette mens Manuelle-jeg satt i et hjørne inni hodet mitt og var perplekset over det som nettopp skjedde: «Ooo, pretty! Vent… Hun SNAKKET til meg? Hun SNAKKET til meg! Hyl!»

Jeg er så pinlig fjortis iblant, håper bare det ikke synes for godt.

[Lisbeth Salander]

9

Jeg synes at overnevnte karakter er heit. Og idag fikk jeg sjansen til å gå i studio med frøken Salander og fotografere henne. Riktignok ikke i Noomi Rapacas skikkelse, men det er ikke så langt unna ifølge tilbakemeldingen fra folk.

Først skal du se på dette bildet, som er det originale Lisbeth Salander-bildet. Veldig fint bilde, ikke sant?

Og nå, mitt bilde av frøken Salander. Er du klar?

[Marit Bjørgen-effekten]

6

Mens jeg varmet opp på løpebånd hos SATS idag, viste de åpningsløpet fra verdenscupen i ski, 10 kilometer fri teknikk for kvinner. Marit Bjørgen var naturligvis med, og alle som kjenner meg vet at hun er den eneste damen som kanskje kunne klart å få meg til å begynne å gå på ski igjen.

Jeg har tegnet en tegning for å vise dere cirka hvordan jeg så ut mens jeg holdt på med oppvarmingen samtidig som frøken Bjørgen gikk på ski:

(Bare ignorer proposjonale ukorrektheter, det er en grunn til at jeg er fotograf, ikke maler. Og ignorer at teksten i snakkeboblen ikke samsvarer med virkeligheten, jeg hørte nemlig ikke etter.)