Akkurat nå sitter jeg og ser på opptak av et opptak (jada, småtåkete mobilkameraopptak av et videoopptak) av en improvisasjon jeg gjorde forrige uke, i den hensikt å lære meg hele greia (1:30 minutter!) utenat. Takk og pris for sakte avspilling, for her går det fort i svingene!
Han [Tender] så på meg, og jeg skjønte at han ikke var i humør til å spøke. Det var jo heller ikke tiden for spøk… Men drar du ut i Sonen, må du velge: enten gråt eller latter, og jeg gråter aldri. Jeg kikket på Kirill. Han så ikke verst ut, beveget bare leppene litt, som om han ba.
— Ber du? spurte jeg. Ja, be, bare be! Jo lenger inn i Sonen, jo nærmere himmelen…
— Hva? spurte han.
— Be! skrek jeg. Stalkerne slipper inn i paradiset utenom køen!
Denne boken havnet på leselisten min etter at jeg så den russiske filmen Stalker av Andrei Tarkovskij. Filmen er basert på Piknik ved veikanten av Arkadij og Boris Strugatskij, og handler om Redrick Schuhart, som jobber som stalker. Mange år tidligere ble jorden utsatt for mystiske hendelser som gjorde noen områder ubeboelige, og disse områdene kalles Sonen. Stalkerens jobb er å føre vitenskapsmenn trygt inn og ut av Sonen slik at de kan samle inn ting til forskning. Etter hvert oppstår det rykter om et spesielt rom langt inne i Sonen, et rom som oppfyller ditt innerste ønske, og en dag får Redrick i oppdrag å hjelpe to menn på den farefulle ferden gjennom Sonen til dette rommet.
Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.
Oppsummering av Trondheim:
Persilleriet har fantastisk mat. Jeg spiste dagens middag derfra både tirsdag og onsdag. Jeg var fremdeles god og mett da jeg våknet i Oslo torsdag morgen.
Fairytale Cupcake har veldig god sitronmuffins. Jeg sier «muffins» for selve kaken var i muffinsstørrelse, ikke overdimensjonert cupcakestørrelse. Snedig å skjule dette ved å pøse på med overdimensjonert pynt.
Sjokoladebutikken har veldig god hvit sjokolade med pasjonsfrukt. Og bringebærmarsipan. Og denne runde solbærsjokoladetingen med rosa pulver.
Rica Nidelven fortjener absolutt «Norges beste hotellfrokost», men de kan godt ha flere vegetaralternativer. Funker liksom ikke helt med et titalls pålegg når du ikke kan spise disse, og agurkskiver, paprikastrimler og tomatbåter er lite innovativt. (Ta kontakt med Persilleriet, Rica! De kan gi dere masse gode tips!) Servicen er upåklagelig.
Mormors Stue er et koselig sted, jeg satt der i timevis med en gammel venninne og tre nye bekjenter (og traff tilfeldigvis på en barnehagevenninne fra da jeg bodde i Trondheim. Hei, Berit!).
Schizofrent vær på onsdag. Snøstorm i det ene øyeblikket, sol i det neste. Snøstorm igjen.
Folk som selger inngangsbilletter til Nidarosdomen, burde vel vite om krypten er åpen eller ikke. «Spør guiden,» er ikke svar godt nok, spesielt ikke siden jeg antakelig ville blitt nødt til å kjøpe inngangsbillett for å finne en guide.
Fin spasertur rundt i sentrum og i Bakklandet.
Oppsummering av torsdag:
Strikkedilledagen. Så på «how to»-videoer og oppdaget at jeg har strikket på feil måte de siste tjue årene. Nå kan jeg strikke på riktig måte og har antakelig strikket på meg leddgikt. Satt inne hele dagen og vekslet mellom to forskjellige strikkeprosjekter, et tubeskjerf med rundpinner og et tubeskjerf med strikkering. Utover kvelden meldte en venninne seg frivillig til å lufte meg, og vi spaserte gjennom Grünerløkka og litt oppover Torshov.
Oppsummering av harryhandel i Sverige:
Moren min og jeg på jentetur til Nordby kjøpesenter. Jeg endte opp med sesong 5 av The Big Bang Theory, sesong 5 av The L Word (endelig!) og sesong 2 av Fringe. Farvel, sosialt liv. Vurderte å kjøpe alle sju sesongene av The X-Files, men sparer det til neste anledning. Fikk også med meg vegetarmat for 990,- hjem. Godteri? Et stort Kinderegg, en plate bringebærsjokolade, en liten eske Ferrero Rocher, karamellsnører og en pose kjempeostepop. Sånn går det når innholdet i godterikassene har dyreknokeravkok og knust lus i ingredienslisten.
Oppsummering av helgen:
Deilig treningsøkt i et veldig folketomt SATS-senter.
Mens jeg spaserte til bussen, fikk jeg plutselig et glimt av ei jeg kjente, og nå vurderer jeg om jeg skal sende melding og si at «nei, jeg prøvde ikke å overse deg, jeg var bare langt inne i min egen verden, og det var helt tilfeldig at jeg så bort og gned meg i øyet akkurat det øyeblikket du gikk forbi, og håper ellers alt står bra til med deg.» Det kan også ha vært noen som lignet.
Kattehuset. Varm chihuahua som sov i fanget mitt mesteparten av tiden. Fanget mitt er veldig chihuahua-vennlig.
Lørdagskveld med Amy, Bernadette, Howard, Leonard, Penny, Raj og Sheldon. BANG!
Søndag hos moren min. Zorropusen og jeg gjemte oss på soverommet da det ble liv og røre og tantebarn i stuen.
Helt til slutt:
Et par bilder av mannen i mitt liv.
Det er mye som skal til for å slå følelsen av å legge seg i en diger hotellseng etter sju timer i kringlestilling på nattoget fra Oslo til Trondheim. Eller å trille tilbake til rommet etter en solid hotellfrokost. Eller å se at sola bestemte seg for å dukke opp likevel enda værmeldingen i helgens Aftenposten meldte om overskyet og snø.
Hei, bartebyen, jeg er på besøk.
Åtte ting folk ikke visste om meg, eller som jeg ikke husker om jeg allerede har nevnt en eller annen gang tidligere:
1. Noen ganger legger jeg ut på langtur der selve reisen er målet i seg selv, slik at jeg kan lese litt. Jeg er nemlig bedre til å konsentere meg når jeg sitter på buss/t-bane/tog enn i sofaen hjemme.
2. Jeg misliker å klemme unødvendig, dvs. når jeg treffer noen og når vi sier hadet. Spesielt misliker jeg den døve måten å klemme på, med kinn mot kinn på hver side av ansiktet. Jeg foretrekker en god og ordentlig bjørneklem ved behov.
3. Mens vi snakker om klemming: Jeg foretrekker å klemme kun familie og venner som jeg har sluppet inn i komfortsonen min, ikke bekjente eller folk jeg knapt kjenner. Det blir for kleint for meg. Jeg prøver å bli flinkere til å si nei.
4. Jeg er lei av at folk alltid skal kommentere hvor tynn jeg er. Som om jeg ikke er klar over det selv. For å si som Britt Elisabeth Haagensli: «Jeg har ikke en spiseforstyrrelse. Ingen forstyrrer meg når jeg spiser.» (Jeg har bare veldig høy forbrenning, altså. Mat er min lidenskap, nest etter dans.)
5. Etter å ha sett Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? synes jeg at Pål Sverre Valheim Hagen er Norges beste skuespiller. Når han spiller, er han troverdig. Andre norske skuespillere overartikulerer replikkene sine og minner mest om stive stokker.
6. Når jeg skal spise ute eller gå på kino, liker jeg helst å gå alene. Men å gå alene ut på byen kommer absolutt ikke på tale.
7. Jeg har et bitte lite crush på Frank Kjosås fordi han ser så lesbisk ut. Hadde han vært kvinne, er det godt mulig jeg hadde begynt å stalke ham.
8. Jeg spiser ostepop med skje. Nam.
La oss si to ting: 1) Det er ikke spesielt lurt å gå fra tredemøllen uten å slå av den først. 2) Det er ikke spesielt lurt å ha tankene andre steder mens du leter etter en ledig tredemølle. Den ene personens forglemmelse (eller latskap?) og min hang til dagdrømmeri ble til knall og fall og fire pene skrubbsår fordelt på venstre kne, skulder og arm. Og en veldig morsom anekdote. Nå kan dere se denne videoen og le med meg.
I går var den store D-dagen. Et prosjekt som jeg ble med på for to år siden, hadde prøvestart i går. Min første store dansejobb, som jeg faktisk for ordentlig lønn for! (I motsetning til da NRK leide inn gratis arbeidskraft fra skolen jeg gikk på, da de trengte billig underholdning til Ski VM og Eurovision, noe som forøvrig er et veldig alvorlig problem for dansere og andre utøvere i Norge: Sosial dumping.) Det føles fantastisk å endelig være i gang med noe som har ligget langt borte i horisonten så lenge, og i tillegg føles det utrolig deilig å endelig få en så stor sjanse til å vise at ja, jeg kan jobbe som danser selv om jeg ikke hører. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å vise frem resultatet på scene 2 i Operaen! Denne bloggen har hatt «I just wanna dance» som undertittel i gudene vet hvor mange år, men nå blir det endelig sving på sakene! Nå skal jeg bare danse, danse, trene og danse de neste 79 dagene ♥ (Og deretter flyr jeg til Island for å danse litt til der, i et annet prosjekt som er minst like spennende!)
Og nå, over til noe helt annet:
Jeg hadde venninnebesøk forleden, og hun hadde med seg bebisen sin, en skikkelig kosesyk chihuahuafrøken ved navn Hai.
Nevnte venninne var nylig i USA og tok med seg en flaske av Trader Joe’s bringebærvinaigrette til meg. Jeg konsumerte store mengder av denne da jeg bodde i NYC. Jeg er vanligvis ikke typen til å spise salat alene, kun som tilbehør. Men med bringebærvinaigrette kan jeg til og med jafse i meg ruccola som en Duracellkanin.
Fra lørdagens frivilligvakt på Kattehuset. En av de andre vaktene hadde med seg en veldig nysgjerrig chihuahua som hadde tunga konstant på utstilling. Jeg visste ikke hva «nistirring» var før jeg så kattenes reaksjon på vofsen. Som om en marsboer hadde landet på jorden.
Jeg skriver egentlig blogg først og fremst for moro skyld, men jeg må innrømme at det varmer hjertet mitt når jeg ser at besøkstallene holder seg relativt stabilt hver eneste dag, til tross for minimalt blogging her den siste tiden. Fortvil ei, kjære lesere, jeg har mange emner jeg har planer om å blogge om i nær fremtid. Jeg må bare finne et ledig friminutt her og der til å sette meg ned og knatre i vei.
For de som klikket seg hit i håp om å få servert noen pirrende bilder av Tone Damli eller andre kjendiser: Skaff deg et liv, taper.
Jeg har nylig skaffet nytt objektiv til kameraet mitt! Deilige 35 mm f/1.8. Og foreløpig har jeg tatt et bilde av vinduskarmen på kjøkkenet mitt, og ellers eksperimentert litt med «Made in China»-stjernemaskinen som jeg kjøpte for tretti kroner på ebay for en liten evighet siden. Og kaninlampene som jeg strengt talt ikke var nødt til å kjøpe, men som jeg bare ikke fikk meg til å forlate da jeg så dem i butikken:
Jeg liker kjøkkenet mitt, jeg. Spesielt vinduskarmen, som passer ypperlig til å sette ting og blomster i en pen og ryddig rad.