Kategori: Blogg

[Blåmandag]

0

Jeg har så skjemaskrekk at jeg blir dårlig av å fylle ut skjemaer. Jeg rakk å fylle ut en og en halv skolesøknad før jeg ble sliten og de neste timene var jeg ikke helt i form. Noe som gikk ut over lyttetreningen. Plutselig klarte jeg ikke skjelne noe som helst og det ble mye bom. Da jeg satt meg på bussen til Asker, vurderte jeg å gå av i nærheten av Sandvika og dra hjem. Men det er påskeferie de to neste ukene, så jeg besluttet å holde ut hele kvelden. Heldigvis gikk det mye bedre på dansingen enn det gjorde hos audiopedagogen.

Jeg klarte å slå opp brannsåret på høyre fot igjen. Det kommer til å bli skikkelig arr. Såret rekker jo ikke å gro mellom hver klasse med moderne. Men som sagt: påskeferie hos KGB i to uker. Forhåpentligvis kan jeg danse Goaskinviellja uten flere brannsår og tull fra medio april.

Gleder meg til forestilling! Vi skal danse Goaskinviellja i Bærum Kulturhus 17. mai. Belønningen for at vi deltar på denne «spesielle» dagen er KGB-drikkeflasker. Stas. Jeg har jo aldri planer for 17. mai så jeg hadde ingen problem med å takke ja til å være med.

Opp og hopp og ut for å trene litt.

[Høst? Nå?]

0

Jeg fikk en e-post fra H&M nå. I emne-feltet stod det: «Bli først med høstens mote!» Altså. Hva med å la meg få nyte våren og sommeren først? Jeg vil ikke tenke på høst og vinter i mars!
Raringer.

Jeg har vært svært flink idag. Fylt ut halvannen søknad. Føler meg så sliten. Jeg har jo skjemaskrekk. Men snart er søknad nummer 2 på vei i posten. Hurra.

Nå skal jeg dusje og spise litt.

[Skarpsindige under vårsolen]

4

Jeg er ferdig med å lese Buzz Aldrin-boka. Det var sol ute idag og jeg lå på et teppe i hagen mens jeg leste de siste sidene. Snart sommer!

Den neste boka jeg skal pløye gjennom mens jeg sitter på bussen/t-banen/alle andre stedene enn hjemme eller blant venner, blir Don Quijote – Den skarpsindige lavadelsmann av La Mancha. Jeg prøvde å lese den en gang for noen år siden, men dessverre hadde biblioteket bare boka på dansk-norsk så konsentrasjonen sporet av etter første side.

Apropos konsentrasjon: Idag var det tango igjen og det gikk litt tregt for min del. Hvis noen av dere jeg danset med idag leser her: Tusen takk for at dere var tålmodige. Håper dere ikke fikk for mange blåmerker på tærne. Retningssans hadde vært en fin ting å ha i dans. Men etter kurset fikk jeg iallefall spikret fast følgende under topplokket: Vekt på venstre bein betyr sidesteg mot venstre. Vekt på høyre bein betyr sidesteg mot høyre.

Ocho er definitivt ikke mitt favorittsteg.

Konklusjonen er at det var veldig interessant å lære seg en ny dans, spesielt ettersom det ikke var et tradisjonelt kurs der mannen er den sterke føreren og kvinnen den underdanige følgeren.

Gjøremål for mandag:
Våkne
Skrive søknad
Sende søknad
Audiopedagog
Jazz og moderne

[Queertango i bryllup]

4

I natt drømte jeg at jeg skulle gifte meg. Med en GUTT på min alder. Alle så for seg at det ville bli et lykkelig ekteskap som ville vare helt til diamantbryllupet, minst. (Når noen har vært gift i 60 år.) Fyren var jo kjekk og hadde fin personlighet. Men jeg følte at ting ikke var riktig, jeg foretrakk jo jenter. Jeg møtte opp i bryllupslokalene på selve DAGEN iført verste emoantrekket (striper, Converse, sort, tung sminke og så videre…) før jeg stakk i en rosa Cadillac. Jeg kjørte bare, kjørte for å få hele greia på avstand. Stoppet for å kjøpe meg litt pizza. Gjestene fulgte etter meg i et forsøk på å finne meg og få meg tilbake til min framtidige ektemann. De klarte det ikke.

Jeg sov litt istad og da drømte jeg at jeg hadde en viktig jobb og av alle ting: en datter!? Men jeg var absolutt ingen god mor. Big surprise. «Må du ikke hjem til datteren din i natt?» spurte en dame som lignet på Karita Bekkemellem meg på et kveldsmøte som trolig skulle vare hele natten. Jeg svarte, lettere oppgitt: «Nei, du altså. Ungen er fire år, hun klarer fint å passe på seg selv.» Tenk å si det der til Barne- og likestillingsministeren! Jeg er bare mer overbevist om at jeg aldri skal ha barn.

Jeg hørte på Tegan and Sara på bussen til byen. Mm. Fin.

Emilie hørte meg prate for første gang idag. Jeg spurte henne hvordan det går med henne og hun svarte: «Du prater! Du prater!» Hihi… Jeg regner med at det blir en del slike reaksjoner i tiden fremover. Alle er jo vant til at jeg bruker papir og penn.

Idag var det tangokurs. Argentinsk tango. Queertango.
Jeg var føreren og Emilie var følgeren. Vi byttet partnere et par ganger og da fikk jeg føre en mann! Det er likestilling, det, hihi. Gøy å lære en ny dans. Hun ene som underviste spurte meg om jeg kunne høre musikken (nei) eller føle musikken (hm, nei). For hun syntes Emilie og jeg var så veldig med musikken. Gøy! Det var fem menn og ni damer på kurset. Emilie og jeg var de yngste. De andre deltakerne var veldig hyggelige.

Etter dansingen dro jeg til Elsker og var sosial med noen andre døve (og et par hørender) i rundt en time. Traff Victoria fra Bårdar da Martine, Julia og jeg skulle gå til Nationaltheater, og det viste seg at Victoria gikk i klassen under Martine på grunnskolen (?). Verden er liten.

Nå skal jeg dusje!

[Hostel]

2

Welcome To Your Worst Nightmare og The scariest movie in a decade er et par setninger som er blitt knyttet til filmen Hostel. Jaha. Folk kan si hva de vil om filmen, men jeg synes den er en fin sovemedisin. Jeg tror faktisk jeg ikke har sovnet fortere av en «skrekk»-film før.

En liten kopp te før jeg legger meg.

[Gjennomvåt bråkmaker]

0

Etter halvannen time med kondis- og styrketrening, og en time med hektisk hiphop var jeg våt overalt. Og med «overalt» mener jeg «OVERALT». Akkurat, ja. Det var gøy i hiphop. Jeg skal visst stå i forrest rekke på forestillingen. Oj. Best jeg kan dansen innen da. Det går nok bra.

Jeg testet karakterskoene mine istad og ble en bråkmaker, synes lillebror. Skoene passer fremdeles, men kanten mot hælen er så stiv at jeg må teipe inn området før jeg bedriver semi-avansert dansing med de skoene på meg. Tango imorgen!

Planer for kvelden er å se Nytt på Nytt og Hostel.

Redigert etter Nytt på Nytt:
Ingerid Stenvold forlenget nettopp livet mitt med cirka tjue år. Jeg lo så jeg lå tvekroket og tårene fosset verre enn Niagarafallene.

[Fra en bok]

2

Hun dukker opp overalt i landet, er hun som du alltid møter på, før eller senere, på bussen, på toget, på flyet, hun som du ikke legger merke til før du har satt deg, hun som du plutselig møter blikket til, og du rødmer, du blir varm, for det skal ikke gå an å forelske seg så raskt som dette, det skal ikke gå an slik, bare på utseendet, på et kort blikk, men det gjør det, og du sitter på bussen og tenker at du bør gå bakover nå, du bør si noe, tenker du, du bør gå av på det samme stoppestedet som henne, for du kommer aldri til å møte et finere menneske enn dette. Og hvis du bare våger det, hvis du bare sier noe nå, går av sammen med henne, går bort til henne, klemmer henne, da har du kanskje, kanskje, eller helt sikkert, møtt den ene personen i universet som kan gjøre deg til det lykkeligste mennesket som noen gang har funnes. Men du gjør ikke det. Du går nesten aldri av på samme stoppested. Du reiser deg ikke i bussen, sier noe til henne, eller ham. Dere blir sittende, ser på hverandre eller ser bort, til en av dere går av og du glemmer det noen timer senere, til en morgen, ti, tjue år senere, da du med ett kjenner det samme stikket, klarer å se henne for deg, og du vet at du skulle ha trukket i snoren den dagen, du skulle ha sagt noe. Du gjorde ikke det, og det eneste du sitter igjen med er vissheten om at du i hvert fall en eneste gang, ett øyeblikk i livet ditt, var elsket slik, helt uten forbehold, helt uten krav. Et eneste øyeblikk, et knips med to fingre. Melodramatisk.»

Buzz Aldrin – hvor ble det av deg i alt myldret?, Johan Harstad.
Jeg liker boka.

[Tilståelser fra den dansende bimboen]

0

Det ser ut til at L kan ha litt rett i å kalle meg bimbo. Hvem ellers er det som bruker over ti minutter på å finne ut at det ikke går an å kopiere et par fil til minnepinnen fordi nevnte pinne er «låst»? Jeg skylder på at det er umulig å se om pinnen er låst eller ikke. Filene ble overført og så snart jeg er ferdig med å dille her, skal jeg ned og printe ut dem. Endelig skal jeg få ut jobbsøknaden min. Skulle egentlig ha sendt den for en måned siden. Jeg er så flink til å utsette ting atte…

Det ble ikke noe trening igår fordi klokka plutselig ble mye. (Som sagt, jeg har en stor evne til å utsette ting…) Men klassisk ble det. Barreøvelsene gikk fint, men når vi gikk gjennom Prinsesse Florine-soloen (eller Blå Fugl-soloen, som den kalles i Norge) viste det seg at batteriene mine omsider ble flate. Lange tur med apostlenes hester, masse energisk dansing og barnevaktjobb denne uken tok sitt.

Jeg så Hellraiser: Hellworld i natt. Jeg tror det er den beste Hellraiser-filmen jeg har sett. Nedlagt mentalsykehus, lik på formalin i glass, blod og gørr. Og naturligvis Pinhead. Filmhistoriens ondeste og kuleste karakter.

Dagens gjøremål:
stå opp
printe ut søknad
putte søknad i konvolutt
barbere beina
poste søknad
trene
apoteket
danse hiphop

Best å komme i gang nå.

[Barnevakt, musikk og dans]

2

Igår var jeg barnevakt igjen. Mer ordentlig denne gangen siden guttungen var våken. Han var temmelig stille til å begynne med og glodde bare på den nye personen (moi), men det gikk ikke lang tid før han sprang rundt og oooj’et veldig. Jeg fikk ham til å fly litt og det syntes han nok var skikkelig stas. Unger digger meg for det, at jeg klarer å få dem til å fly. Thch kom i 13-tida og tok over for meg.

Jeg dro til Majorstua for å kjøpe spesialbatterier til høreapparatet mitt. Det ble en hel pakke med ti «blister» á 6 batterier. Nok lyd for et år, minst. Apropos lyd: Jeg stakk innom Platekompaniet og skaffet meg nytt tilskudd til musikksamlingen min. Cden So Jealous av Tegan and Sara. Gleder meg til å høre den. Ekspeditøren var snill og puttet et eksemplar av Piracykillsmusic.no-cden som er gratis ved kjøp av norsk musikk (T&S er fra Canada). Det blir mye ny musikk på meg fremover.

Neste på lista var kafé med L (eksen min). Vi var på en kafé på Bekkestua. Vanligvis bruker jeg papir og penn når jeg skal kommunisere med hørender, men jeg har hatt så stor framgang med lyttetreningen at jeg vil prøve å bli flinkere til å lytte og snakke. Derfor satt L og jeg sammen i nesten to timer uten å bruke papir og penn, og det gikk veldig bra. Mye lettere enn å skrive til krampa tar en. Det var litt høy musikk på kafeen, men jeg fikk med meg det meste som ble sagt.

Jeg fikk iallefall med meg at L bestemte seg for at hun skal kalle meg bimbo heretter. Haha.

Etter å ha fått i meg karbohydrater (yoghurt, bananer og noen Bixit-kjeks) var jeg klar for kveldens danseklasse. Følte meg veldig flink når jeg sugde til meg (eller prøvde å suge til meg) tilbakemeldingen fra Linnea. Vil jo bli så god som mulig og da er det lurt å høre på hva læreren sier.

Nå skal jeg spise frokost og etterpå blir det kanskje trening før dansingen ikveld. Fajitas til middag!