ithildancer

[Samlemani]

Ting jeg har samlet på:
★ Frimerker. Antakelig sterkt influert av min farfar.
★ Servietter. Jeg endte sikkert opp med rundt hundre servietter før jeg kom frem til at det var en meningsløs hobby for meg.
★ Kosedyr. Jeg hadde senga full av kosedyr i alle størrelser, fasonger og farger. Det er utrolig det var plass til meg. Noen av disse ligger nå i en søppelsekk oppe på loftet hos farfar. En vakker dag skal jeg hente ned alle tingene jeg har liggende der og gi bort mesteparten til loppemarked.
★ Donald-blader og -pocketer. Jeg hadde en kasse full av blader, men etter ørten flyttelasser fikk jeg overtalt mitt indre barn til å gi slipp på den.
★ Kyllinger. Ikke kyllingbilder eller -figurer. Ikke levende kyllinger. Men kyllingtagging:

Jeg bodde på Gjettum i noen år mens jeg gikk på videregående og første året på Bårdar. I området var det noen kyllingtagginger av typen dere ser i bildene over. Jeg så dem hver eneste dag, og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle finne og fotografere hver eneste av dem. Det var ingen enkel bragd, for de var spredt over hele Bærum og Oslo, men jeg utviklet etter hvert en god intuisjon for hvor jeg kunne finne dem. Jeg endte opp med rundt 88 bildet fordelt på fire–fem år, fra vest i Kolsås til øst på Oppsal, samt gjorde observasjoner av noen kyllinger det ikke var mulig å fotografere, bl.a. fordi de var tagget på varebil eller lastebil som var i full fart bort fra meg. Så fant jeg ikke flere kyllinger. Like greit, for da var det egentlig på tide å få seg et sosialt liv.

Jeg antok at personen bak dem hadde flyttet. Spol frem til 2013 i København. Thomas og jeg satt på et tog på vei til Valby. Jeg så ut av vinduet og plutselig føk et velkjent syn forbi utenfor! Jeg satte et støkk i Thomas der jeg nærmest hoppet hysterisk i setet og sa «Kylling! Kylling! Jeg så en kylling!» Valby togstasjon var full av kyllingtagginger, og jeg skal ikke nekte for at jeg følte et snev av trang til å flytte til København bare for å kunne gjenoppta samlingen min. Heldigvis har jeg for mye sosialt liv til det nå.

Jeg er fremdeles svært nysgjerrig på hvem som kan ha stått bak disse kyllingene. Det eneste jeg vet om vedkommende er at hin kanskje kaller seg «Le Bird», ettersom denne signaturen har vært i nærheten av flere av kyllingene. Jeg har en veldig artig anekdote om denne signaturen: Jeg var på hovedbiblioteket en dag i 2007 for å låne noen bøker. Jeg gikk og tittet i hyllene og plukket ut tilfeldige bøker. En av disse bøkene var av Jonas Gardell. Jeg dro hjem og begynte å lese i denne. Jeg bladde om og… Der var signaturen. Hva er oddsene, liksom? Det er nesten så en kunne begynne å tro på skjebnen.

Ting jeg fremdeles samler på:
★ Tenner. Mine egne tenner, vel å merke. Jeg har en spritfylt filmrullbeholder full av melketenner liggende et eller annet sted, men disse har jeg tenkt å hive så snart jeg finner dem. Tre av visdomstennene mine ligger i en liten pappeske på kommoden min. En vakker dag skal jeg kanskje få dem forsølvet og gjort om til smykkeanheng. (Jeg er kanskje litt rar?)
★ Bøker. Jeg har minst et par hundre bøker, men mesteparten ligger på mormors loft. Jeg ser ikke for meg at jeg skal ta vare på hver eneste bok jeg noensinne kjøper eller får, men jeg ønsker å ta vare på de bøkene som betyr noe for meg. Jeg kommer antakelig ikke til å begynne å samle på skikkelig gamle bøker, men jeg har tre bøker som er henholdsvis 114 og 89 år gamle. Disse kommer jeg til å beholde resten av livet.
★ Gode matopplevelser.

Ting jeg aldri kommer til å samle på:
★ Cirka alt som ikke har annen funksjon enn å stå på en hylle og se pent ut mens det støver ned.
★ Avklipte negler, snørrklyser, hudflak. Alt som kommer fra kroppen som ikke er visdomstenner, egentlig.

[Call me, maybe]

Advarsel: Dette innlegget handler IKKE om sangen «Call me, maybe». Hvis du er blodfan, ikke les videre. Du blir bare skuffet.

Dette innlegget skal ta for seg mitt forhold til det jeg regner for å være historiens beste oppfinnelse, nest etter seng og dyne: Mobilen. Følgende er et illustrasjonsbilde som viser hvordan mobilen min kommer til å se ut når det får nytt cover:

Litt mobilhistorikk: Min første mobil var en Motorola. Selve telefonen var en diger, svart kloss med store, myke knapper, mens skjermen var så liten at det bare var plass til én linje med tekst. Og jeg måtte pugge mobilnumre for å kunne sende en tekstmelding. Heldigvis var det bare mamma og 2-3 venner som hadde mobil på den tiden. Deretter kjøpte jeg en Nokia 3210 som hadde T9-ordbok og batteritid på et par hundre år. Noen år senere ble den byttet ut med en fænsi Samsung med flipplokk og fargeskjerm. Den neste mobilen, en Sony Ericsson, hadde ikke flipplokk, men joystick og innebygd kamera! Riktignok med en oppløsning på bare en brøkdel av en megapiksel, så alle bildene var knøttsmå og kornete som fullkornsbrød, men jeg knipset i vei for det. Etter hvert ble joysticken så slapp i fisken at jeg nesten brakk tommelen på den hver gang jeg skulle skrolle, så det ble en ny, ROSA Sony Ericsson-mobil med flipplokk og litt mindre grusom bildeoppløsning. Denne varte et par år, til jeg omsider lot meg overtale til å følge resten av saueflokken og gikk til innkjøp av min første smarttelefon, også denne en Sony Ericsson. Helt grei mobil, helt greit kamera. Men etter et par år ble den stadig mer treg og ga meg lyst til å hive den hardt i veggen. Før den rakk å sette inn med dødsrallingen, ble den byttet ut med verdens beste mobil. Trommevirvel!

Nexus 5

En tvers gjennom ekte Android-mobil. Tusen ganger bedre enn alle iPhone-versjonene som eksisterer. Den har alt jeg trenger. Kameraet er perfekt, til å ikke være speilreflekskamera.

Så hvordan er mitt forhold til mobilen min? Det er et litt avhengighetsskapende kjærlighetsforhold. Først og fremst anser jeg mobilen for å være svært nyttig for å få tak i folk. Bare skriv en tekstmelding og trykk Send. Det er noe helt annet enn på den tiden da jeg enten måtte ringe via teksttelefon hjemme eller få fremmede til å ringe for meg. Det er også veldig fint for meg med den overprisede fotografutdannelsen min fra Norges Kreative Fagskole å alltid ha med meg et utmerket kamera. Jeg har en fantastisk kalenderapp og notatapp som hjelper meg med å huske avtaler og handlelisten. Jeg hadde vært fullstendig fortapt uten kartappen og GPS, og med et tastetrykk har jeg gyldig billett til hvor det skal være. Og så er det mange andre apper som kanskje ikke er helt nødvendige, men som er veldig fine å ha fordi de gir meg mye underholdning.

På den andre siden tror jeg at alle kjærlighetsforhold har godt av en liten pause i blant. Litt pusterom og avstand. Jeg merker at det er veldig lett å bli opphengt i alt det fantastiske mobilen min er i stand til å vise meg, og ganske ofte tar det mye tid. Jeg drømmer om å tilbringe noen mobilfrie dager eller uker på en øde øy, eller en hytte nær en idyllisk innsjø på fjellet, kanskje med en snerten liten dum-telefon med T9-ordbok og slangespill, men aller helst med en haug bøker og ingen bekymringer i livet.

5. februar i 365 Days of Writing Prompts.

[Om å elske synderen, men hate synden dypt og intenst]

Mannen i bildet på høyre side er bestefaren min. Babyen som prøver å spise flettekurven, er moi. Bestefaren min var statist i flere norske filmer, blant annet Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet (han spilte ordføreren i scenen der brødrene Dal legger ut på reisen i kanoen sin). Han var medlem av Magiske Cirkel, den norske forening for tryllekunstnere. Da jeg ble født, vandret han rastløs på fødeavdelingen og kunne nesten ikke vente med å få møte meg. Etter fødselen kom han rett som det var på besøk til oss på Romsås bare for å ta meg med på trilletur, noe som var svært uvanlig for menn av hans generasjon. Jeg er sikker på at han ville vært verdens beste og kuleste bestefar, alltid sittende på første rad på enhver forestilling jeg noensinne har danset i. Han kunne sikkert blitt verdens beste og kuleste oldefar også, for niesen min.

Da jeg var nesten to år, døde han av lungekreft.

Man kan trygt si at jeg har en personlig vendetta mot røyking. Jeg har samme forhold til det som konservative religiøse har til homoseksualitet: «Vi elsker synderen, men hater synden.» Røyking er den aller verste uvanen jeg vet om, fordi det er en så ekkel, irriterende og potensielt dødelig uvane. Dødelig ikke bare for den som sutter på kreftpinnene, men også for de som står i nærheten av noen som røyker. Jeg får utslett i løpet av kort tid hvis jeg sitter ved en som nylig har tatt seg en blås, og en nylig innflyttet nabo røyker innendørs så leiligheten min stinker av fremtidig lungekreft. Og har dere noensinne prøvd å kline med en røyker? Som å kline med et askebeger.

Bare det å se fotografier og videoer som viser forskjellen mellom friske, rosa lunger fra en ikke-røyker og forkrøplede, svartsvidde lunger fra en røyker er nok til å gi meg en nesten ukontrollerbar trang til å nappe sigaretten ut av kjeften på alle røykere jeg ser og knekke den i to, og tvinge dem til å se på opptak av ødelagte lunger, svekkede pasienter med kreft i lunger, hals og munn, og hva sigaretter inneholder av kjemikalier, helt til de sverger å aldri tenke på å fyre opp en sigarett igjen.

[Think global, act local]

Takket være det moderne, bortskjemte mennesket og industrialiseringen er vi i ferd med å kjøre Moder Jord rett i grøfta. Global oppvarming, den ene arten etter den andre inn på den røde listen over dyr og planter vi snart bare kan se bilder av på zoologisk og biologisk museum, mangel på is i nord og sør, og så videre. Jeg blir helt overveldet hver gang jeg leser miljønyheter i avisen eller ser bilder som dette:
«Beijing smog comparison August 2005» by Bobak – Own work. Licensed under CC BY-SA 2.5 via Wikimedia Commons.
«Såvaedje distcheyaedje Ayin Tekki» by Lucyin – Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.
«Dead duck pulled from a five acre pond filled with acid water, oil and acid clay sludge. (…)» by Bruce McAllister, 1936-, Photographer (NARA record: 3823134) – U.S. National Archives and Records Administration. Licensed under Public Domain via Wikimedia Commons.
Forferdelig, ikke sant? Det blir nesten så man føler at det er umulig å redde verden. Men selv om et menneske alene ikke kan endre verden over natten, er det mye hver av oss kan ta tak i for å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted å bo. Her er en liste med miljøvennlige forslag:

1) Plastposer: Dropp plastposer, kjøp heller solide handlenett som varer i årevis. Ja, det er praktisk å bruke plastposer fra butikken til søppelbøtta, men du rekker ikke bruke opp hundre poser på kort tid, med mindre du synes det er gøy å kaste ting. I så fall…

2) Kaste søppel: … kast mindre søppel. Istedenfor å kjøpe masse billig søppel som går i stykker bare du ser hardt på det, gå heller for kvalitet med litt høyere pris.

3) Shopping: Dropp shoppingen. De fleste av oss har allerede skap og skuffer fulle av klær og sko, antakelig er mesteparten billig H&M-søppel produsert av underbetalte slaver i Bangladesh. Arranger byttekvelder der venner tar med plagg, sko og tilbehør de vil bli kvitt.

4) Hvis du absolutt må shoppe: Kjøp brukt. Det er mye bra å finne på Finn.no, hos UFF og antikvitetsbutikker, og på loppemarkeder. Vintage og retro er veldig trendy. Men jeg anbefaler å tenke to ganger før du finner frem pengepungen; er du HELT sikker på at du trenger denne tingen? Kommer denne tingen til å gi deg mye glede i overskuelig fremtid?

5) Privatbilisme: Dropp bilen, kjøp heller sykkel og/eller månedskort. Dette tipset gjelder spesielt for de av oss som bor i gåavstand til sentrum, matbutikk og et mylder av kollektivtrafikk. Bil kan leies ved behov. For de som bor i mer ulendte strøk der bussen går en gang annenhver time, sats heller på miljøvennlige alternativer som elbil eller hybrid. Og istedenfor at alle fra Ytre Gokk som skal samme vei, sitter i hver sin bil med matpakken som VIP-passasjer, kan dere heller gå sammen om en ordning der dere bytter på å hente og kjøre hverandre.

6) Kjøttforbruk: Bli vegetarianer. Eller begynn med et par kjøttfrie dager hver uke. Alle monner drar og kolesterolet ditt blir glad.

7) Humler og honningbier: Plant humlevennlige planter hvis du har hage eller balkong. Humler og bier er noe av det viktigste vi trenger, de pollinerer planter slik at vi kan få mat. Forsvinner de, er det ute med oss mennesker.

8) Barn: Velg et barnefritt liv. Samfunnet er kanskje lagt opp til at vi skal masseprodusere nye menneskeslaver til å føre utviklingen videre, men jorden er ikke laget for å fø på så mange mennesker. Vi er allerede for mange. Hvis du absolutt vil ha barn, vurder adopsjon fremfor å føre egne gener videre.

9) Vann: Bruk vettet når du bruker vann; slå av vannet når du ikke trenger det, det er ingen grunn til å la krana eller dusjen stå og fosse i evigheter. Hvis du ikke er så heldig at du har oppvaskmaskin, så anbefaler jeg at du tar oppvasken ved å fylle opp litt vann, vaske og skylle underveis. Vasken fylles langsomt opp og ikke en dråpe går til spill. Det er bedre enn å fylle opp vasken helt, vaske, tømme ut vannet, så bruke enda mer vann til å skylle med.

10) Gjenbruk: Et lite apropos til forrige punkt: Noen ting kan brukes flere ganger før du vasker dem. Glass, kopp, frokosttallerken.

11) Engangsbestikk ol.: Det er mange ting og tang som bare kan brukes én gang. Dropp disse i så stor grad som mulig. Dropp engangsbestikk, kjør heller småluksuriøs piknik eller kjøp plastbestikk som du kan vaske og gjenbruke. Eventuelt kjøp engangsbestikk som er laget av biologisk nedbryterbart plast. Kjøp en Keep Cup, termoskopp eller liknende som du har med deg i veska istedenfor å få pappbeger hver gang du kjøper en latte på Kaffebrenneriet. Kjøp gjenbrukbare plasttallerkener som tåler en støyt til barnebursdager.

På det veldig rosa bildet over kan dere se den flotte gjenbrukbare KeepCup’en min, det flotte gjenbrukbare plastbestikket mitt i et praktisk etui, den flotte gjenbrukbare plastboksen som tåler mikroovn og oppvaskmaskin, samt den flotte gjenbrukbare drikkeflaska!

12) Resirkulering: Jeg er veldig glad for at Oslo har så fin ordning med at matavfall legges i grønn pose og brukes til å holde kollektivtrafikken i gang! Plast i blå pose, resirkulering av papir, så lite resteavfall som du bare klarer å få til (se pkt. 2) og pante flasker. Batterier, lyspærer/-rør og annet elektrisk eller miljøfarlig avfall kan leveres i butikk eller hos din lokale miljøstasjon.

13) Politikk: Engasjer deg litt i hva politikerne driver med når det gjelder miljøet. Vær med på protestmarsj eller underskriftskampanje når de gjør dumme ting, som å beslutte å bore etter olje i Lofoten. Eventuelt meld deg inn i/stem på MDG eller et parti med tydelig miljøprofil for å gi dem større makt i Stortinget når det kommer til miljø.

14) Kjemikalier: Bruk miljøvennlige vaskemidler, kosmetikkprodukter og liknende.

15) For jenter: Dropp forsøplende tampong og bind som forgifter deg eller gir deg sopp i underlivet. Kjøp heller en mensenkopp, så kan du heller kjøpe ekstra sjokolade for pengene du sparer hver måned de neste ti årene!

16) Økologisk mat: Kjøp økologisk mat hvis du har råd, og helst kortreist. Finn ut når det er sesong for forskjellige grønnsaker og frukt, og dropp de smakløse jordbærene fra Belgia. Eller dyrk dine egne bær og grønnsaker hvis du har hage eller balkong! Jeg har en venninne som dyrker tomater og paprika innendørs.

17) Innetemperatur: Hold innetemperaturen på 18 grader om vinteren og kle på deg et ekstra lag med ull.

18) Spre ordet: Fortell venner og bekjente hva de kan gjøre for å redde verden. Del gjerne dette innlegget! Og hvis du har flere forslag til ting man kan gjøre, legg igjen en kommentar.

2. februar i 365 Days of Writing Prompts.

[Smakebit på søndag – Å mestre øyeblikket]

"Å mestre øyeblikket – meditasjon på sekundet", Martin Boroson (Omslag hentet fra Cappelen Damm.)

I dag har jeg hele tre smakebiter til dere! En smakebit fra en av bøkene jeg holder på med, en smakebit på noe jeg skal lage i nær fremtid og en smakebit fra en fantastisk opplevelse jeg hadde i går kveld!

Den litterære smakebiten kommer fra boken Å mestre øyeblikket – meditasjon på sekundet av Martin Boroson. Forskning har vist at meditasjon er veldig bra for kroppen og sinnet, men folk flest har en forestilling om at meditasjon går ut på å sitte stille så lenge som mulig mens man chanter på kryptiske buddhistiske tekster. Denne ideen gjør at meditasjon blir noe man er nødt til å finne tid til i den travle timeplanen, og da er det egentlig lettere å bare droppe hele greia. I denne boken viser forfatteren oss at meditasjon kan være så kort som ett minutt eller til og med noen sekunder. Hele poenget er å VÆRE til stede i øyeblikket, akkurat her og nå, uansett hvor du befinner deg.

Tenk på alle øyeblikkene vi «mister» når vi sitter i en trafikkork, står i kø eller sitter i et kjedelig møte. Tenk på alle øyeblikkene vi «kaster bort» – når vi går i selskaper der vi kjeder oss, jobber når vi ikke er konsentrert, eller ser enda et TV-program før vi går til sengs. Tenk på de «stjålne øyeblikkene», dem vi lurer oss til når ingen ser oss – for å se i butikkvinduer, surfe å nettet eller leke med telefonen. Og tenk på alle de andre øyeblikkene – øyeblikkene mellom andre øyeblikk. Hva om hvert av disse øyeblikkene bød på en fantastisk mulighet?

Boken er veldig lettfattelig og godt skrevet. Det er ikke noe åndelig svada om «visualisere et rosa, helbredende lys» eller «komme på bølgelengde med en høyere kraft», det er øyeblikket i sin enkleste, reneste form.

Den neste smakebiten er fra hovedproduksjonen da jeg gikk siste året på Bårdar. Jeg skal sette sammen en «showreel» med ting jeg har gjort de siste årene. Smakebiten er fra koreografien «Sextet» av Paul Henry:

Den tredje og siste smakebiten er fra operan Les Contes d’Hoffmann, oppført i Metropolitan. I går kveld var jeg på Gimle kino med cirka hundre Frognerfruer i pels og tung parfyme for å se live-sendingen fra New York. For en opplevelse! Jeg var statist i samme opera da den ble oppført i Oslo i 2013 og 2014, regissert av Calixto Bieito. Den versjonen jeg var med i, kan beskrives som vulgær og drøy. Den versjonen som jeg så på kino i går, var glamorøst sexy. Kostymene, scenografi, dansere og sangere, alt var perfekt. Les Contes d’Hoffmann blir sendt live igjen på forskjellige kinoer i hele verden i mars, så hvis din lokale kino sender denne, løp og kjøp billett! Smakebiten er ariaen «Vois sous l’archet fremissant» fra akt 2, sunget av den nydelige Kate Lindsey (som jeg har et godt gammeldags fjortiscrush på).

Flere litterære smakebiter finner dere hos Flukten fra virkeligheten.

[Uke 5, kortfattet]

En gang i løpet av forrige uke ble jeg lei av å kverne ut statiske oppsummeringer fra dag til dag. Jeg liker å skrive om meg selv, livet mitt, tanker og meninger, men noen ganger blir det rett og slett for mye av det gode (spesielt hvis det slutter å være morsom lesing selv for meg). Så jeg rapper skamløst denne ukesoppsummerings-listen fra Skoboksen, så jeg kan huske de beste tingene fra uken min.

Bragder:
★ Gjorde et godt førsteinntrykk på nye deltakere på tegnspråkkurs, og fikk tidligere deltakere til å le like hjertelig som da de deltok på nivå 0 i høst.
★ Løp en kilometer med nesten-krampe i leggen og foten.

Treningstid:
★ Cirka fire timer med aktivitet, innbefattet 12 kilometers løping, en styrkeøkt, en halvtimes improvisasjonsbasert folkedans og en times praksis. Samt hverdagsaktivitet som å gå fra A til B, gå i trapp, osv.

Opplevelser:
★ Soloppgang før klokka ni og intenst blå himmel.
★ Spise lunsj på en parkbenk mens sola skinte.
★ Årets første ~~hvitveis~~ snøklokker!

★ Se live-sendingen Les Contes d’Hoffmann fra Metropolitan Opera i Gimle kino.

Besøk:
★ Middags- og tegnspråkbesøk.

Kos:
★ Skikkelig god margheritapizza og veldig flytende tiramisu hos Villa Paradiso.
★ Undervisningslab der vi lå stille i et dunkelt rom og hørte på musikk.
★ Vegetarisk ost (med mikrobiell løpe), druer og kjeks.

Innkjøp:
★ KeepCup. Kjøpte egentlig denne forrige uke, men den er så genial at den bare må nevnes! (Jeg kommer til å skrive et innlegg om miljøvennlige alternativer i februar, så sjekk gjerne stikkordet Grønt & skjønt fra 2. februar.)
★ Kjøkkendings som man kan lage grønnsakspasta av, så jeg kan variere kostholdet litt mer.

Nye oppskrifter:
★ Oppskrift, oppskrift… Man tager et stk. plate butterdeig og lar den tine mens ovnen varmes opp til 200°. Kjevl ut, lag fem snitter på hver side og legg litt bær på midten og dryss over litt sukker. Flett sammen snittene over bærene og stek i 20 minutter. Bare noe jeg testet ut en kveld, neste gang prøver jeg med fyll som ikke lekker så veldig.

Outfit:
★ Stort sett olabukse og den første t-skjorta jeg plukker ut av skapet.
★ Treningstøy.
★ Ull fra topp til tå. Gjett hvem som er klar for vår og sommer?

TV-serie:
★ Ble omsider ferdig med siste sesong av Friends.
★ Doctor Who. Jeg begynner å like Matt Smith, han er sjarmis.

Film:
★ Så ferdig Dallas Buyers Club. Anbefales!

Spill:
★ Har ikke spilt noe denne uken, litt for mange kjedelige ting å prioritere. Kanskje i vinterferien?

Bok:
★ Korrektur på en New Age-bok om kraniosacralterapi.
★ Novellesamling av en finsk forfatter, oversatt til nynorsk.
★ Bok om å logge av og legge fra seg mobilen og andre duppedittdingser som får deg til å sitte altfor lenge på FB.

Omgivelser:
★ Dunkel og stemningsfullt hos Villa Paradiso.
★ På tegnspråklærerjobb i kantine og klasserom.

★ Sofaen mens jeg leste korrektur.
★ Klasserom/dansestudio/treningsstudio på skolen.
★ Innedørsbanen på Bislett stadion.
★ Nydelige Gimle-kino.

Sang:
★ «Both Sides Now», Joni Mitchell. En av sangene som ble spilt i løpet av undervisningslab. Jeg burde ligge stille på gulvet i et dunkelt rom og høre på musikk oftere. Spesielt nå som Spotify trekker 99 kroner ut av kontoen min hver måned.

Sitat:
★ Pokker, nå angrer jeg på at jeg ikke fikk en kopi av transkripsjonen fra dansepedagogikk-klassen med min VGS-lærer i moderne. Hun sa mye kult. Neste uke, kanskje.

[Fem ting reddet fra brann]

Fem ting jeg ville ha tatt med meg om det brant hjemme hos meg (etter at alle levende vesener er i trygghet, selvfølgelig):
★ Den eksterne harddisken, proppet fullt av både private bilder og fotografier relatert til skole/jobb/kunst, og andre filer.
★ Passet.
★ Tøyhunden min, som jeg har hatt i sikkert hundre år.
★ Dyna, så jeg holder meg varm mens jeg venter på brannbilen.
★ Mobilen.

Det var ikke lett å tenke på hva jeg ville tatt meg med ut av en brann. Pass, mobil og dyne er veldig praktiske å ha, mens harddisken og tøyhunden er av personlig og/eller nostalgisk betydning. Alt annet av ting og tang kan lett erstattes. Dagens tips: Forsikring. Alltid ha forsikring. Better safe than sorry. Hvis det først begynner å brenne, tar det utrolig kort tid før alt er overtent.

Hvilke fem ting ville du ha tatt med deg hvis det begynte å brenne hos deg?

30. januar i 365 Days of Writing Prompts.

Redigert: Brannalarm! Ikke glem brannalarm. Det er ingen vits i å ha innboforsikring hvis du dør i brannen fordi du ikke har brannalarm. Tegn heller livsforsikring i så fall.

[Å synes godt om seg selv]

Når jeg leser om unge mennesker som sliter med dårlig selvbilde og som gjør alt de kan for å endre på seg selv, føler jeg meg svært heldig som har sluppet unna den samme oppveksten, den samme følelsen av press fra jevnaldrende, den samme opplevelsen av at man ikke er vellykket før man har «bikini gap», «thigh gap» eller silikon her og der, og en liten «nose job» og spiseforstyrrelse på kjøpet.

Jeg vet ikke hva det er som gjorde en forskjell, for jeg har kommet til utallige veiskiller i livet der utfallet lett kunne ha blitt et helt annet. Det har vært øyeblikk der jeg betraktet meg selv i speilet og fundert over appelsinhud; jeg endte opp med å ikke bry meg så mye om det. Det kunne ha blitt noe å være besatt av og pådra seg en spiseforstyrrelse av. (Ja, jeg vet at det kan være dypere, mer komplekse psykologiske problemer som fører til spiseforstyrrelse.) Det har vært episoder der jeg har fått kommentarer på den uvanlige klesstilen min (et eksempel på et antrekk jeg kunne finne på å vise meg i: rutete flanellskjorte i rosa, grønt og gult, oransje olabukser, hvite sokker og gull-sandaler. Fashionista!); kommentarene kunne ha fått meg til å bøye meg for «majoriteten» som mente at Miss Sixty-bukser og Buffalo-sko er det eneste rette.

Kanskje er det det at sosiale medier ikke eksisterte i oppveksten min, eller overfladiske materielle ting som merkeklær for småbarn. Kanskje det er det at jeg stort sett var omgitt av gode, jordnære familiemedlemmer som hadde god innflytelse på meg og dekket alle mine grunnleggende behov, og som så hvem jeg var som person og oppdro meg i lys av dette, ikke som en person jeg hadde potensiale til å bli hvis jeg bare ble dyttet i «riktig» retning. Uansett hva det var, er jeg glad for den oppveksten jeg fikk og for den jeg er.

I løpet av årene har jeg passet på å ta vare på komplimenter og positive tilbakemeldinger. Dette virker kanskje litt overfladisk, men å ta til seg dette og å tro på det er veldig bra for ens egen selvoppfatning og selvbilde. En person kan være så selvstendig som bare det, men alle søker bekreftelse fra sine medmennesker. Jeg tenker ikke på innholdsløse kommentarer gitt av en eller annen kåt fyr inne på Deiligst.no. Jeg tenker mer på det man får fra foreldre, familie, venner, lærere, og så videre. Folk som kjenner deg og ser hvem du er og hva du gjør. Jeg har lagret eller hengt opp noen av disse tilbakemeldingene, og det føles godt å lese gjennom disse en gang iblant. Meldingen fra en nær venninne: «Du er verdens snilleste!», tilbakemelding fra en danselærer: «God utvikling, jobber målrettet», e-post fra arbeidsgiver: «Redaktør ba spesielt om å få deg som korrekturleser på denne.»

Jeg har sett mange reagere med «Neeeei, det er ikke sant» når de får en hyggelig kompliment. Kanskje skyldes det naturlig beskjedenhet eller et veldig dårlig selvbilde, men det er utrolig hvor mye skade man kan påføre seg selv ved å mistro komplimenter eller svare med noe negativt. Det er mye bedre å svare «Tusen takk, så hyggelig at du synes det!» og prøve å åpne ens eget sinn for at komplimenten er oppriktig ment.

Vi mennesker er eksperter på å gruble på negative ting. Ting vi er misfornøyd med ved kroppen, ting vi har sagt eller gjort, ting andre har sagt eller gjort mot oss. Det er fort gjort å gå ned i en deprimerende spiral. Derfor er det viktig å jobbe med å fokusere på de positive tingene. Det kan være veldig hard jobbing iblant, men det er verdt det. Det er en god øvelse å stå foran speilet og finne ting du liker med kroppen din, eller reflektere over deg selv som person og finne egenskaper du er fornøyd med deg selv. Jeg tror at de fleste av oss er i stand til å løfte oss selv mentalt uten at det går fullstendig til hodet på oss.

Dette er ting jeg liker ved meg selv, basert på egne betraktninger og tilbakemelding fra andre:
★ Jeg er en god korrekturleser.
★ Jeg er en ganske god, og morsom, tegnspråklærer.
★ Jeg er flink til å se det positive ved ting. «Heisen virker ikke, så jeg må ta trappa. Gratis trim!» (Jeg var skikkelig flink på det tidlig i 20-årene, men så ble jeg litt mer kynisk og negativ. Nå prøver jeg å finne tilbake til den mer positive personen!)
★ Jeg er ganske god til å skrive.
★ Jeg smiler til fremmede på gata.
★ Jeg har fantastisk hår, og er veldig fornøyd med kroppen min.
★ Jeg er søt/pen/snill.
★ Jeg er ikke så verst til å tegne.
★ … eller danse og koreografere.
★ Jeg har god autoritet og er rolig når jeg underviser.
★ Jeg er god i norsk og engelsk.
★ Jeg jobber hardt og målrettet når jeg brenner for noe, f.eks. lyttetrening.
★ Jeg er god til å planlegge ting.
★ Jeg er selvstendig.
★ Jeg kan le av meg selv.
★ Jeg er blitt bedre på å gi slipp på dumme bagateller i fortiden.

Jeg merker at det er litt kleint å skrive disse tingene, for det virker så selvgod og selvskrytende å la andre lese listen. Men poenget er at vi trenger å være mindre redde for å gi oss selv skryt. Det er sunt for selvbildet. Vi har også godt av å bli flinkere til å gi andre komplimenter eller oppmerksomhet. Det trenger ikke være noe stort og alvorlig, men små ting som viser at du legger merke til og anerkjenner dine medmennesker. Eller kanskje du ser en person i butikken som har kjempefin frisyre eller skikkelig kult antrekk? Gå bort og fortell vedkommende det. Folk lyser opp når de får komplimenter helt ute av det blå.

Og nå! Nå vil jeg vite hva du setter pris på ved deg selv. Talent, egenskap, utseende. Kjør på med selvskrytet i kommentarfeltet :)

[Planer]

Planer for denne uken
★ Overleve den første nesten fulle skoleuken siden høst.
★ Lære barna på praksisen viktigheten av knær over tær.
★ Gjøre et godt førsteinntrykk for deltakerne på nivå 0, og glede meg over gjensyn med deltakerne på nivå 1 når tegnspråkkursene starter.
★ Lese ferdig korrektur.
★ Få tid til å løpe litt.
★ Få tid til hyggelig selskap.
★ Se Les Contes d’Hoffmann med den fantastiske Kate Lindsey som Musen/Niklaussen på Gimle kino.

Planer for denne måneden
★ Overleve den siste måneden med vanlig skole før praksis.
★ Nyte vinterferie.
★ Ta maks to blodprøver (forhåpentligvis).
★ Re-vaksinere meg mot kikhoste og polio.
★ Skrive praksisrapport og undervisningsplan for praksis på VGS.
★ Planlegge undervisningsopplegget til praksis på VGS.
★ Fullføre løpeskjemaet og løpe fem kilometer i strekk uten stans.
★ Få tid til hyggelig selskap.

Planer for dette året
★ Besøke pappa, Lillian og dyrehagen deres i påsken.
★ Løpe 10 km i Wings For Life, og sette ny personlig tidsrekord i Oslo Pride Run 2015.
★ Skrive og levere en akademisk eksamensoppgave.
★ Overleve muntlig eksamen.
★ Bli ferdig med å rydde ut av mormors leilighet.
★ Pusse opp mormors leilighet.
★ Delta på min siste Jafnadhr som vanlig deltaker.
★ Reise til London eller Bournemouth for å jobbe med et dansekompani. (Håper jeg!)
★ Bli kvitt Graves. Evt. bli kvitt skjoldbruskkjertelen. Helst unngå radioaktiv jod.
★ Jobbe.
★ Blogge jevnlig.
★ Kanskje «pusse opp» bloggen.

Planer for de neste fem årene
★ Jobbe som danser/koreograf/skuespiller/korrekturleser.
★ Reise masse.
★ Bli blodgiver, evt. benmargsgiver også.
★ Fortsette å blogge.

[Musikk i mitt liv]

Kort fortalt kan jeg si at musikk spiller en ganske viktig rolle i livet mitt. Jeg har skrevet noen få innlegg om musikk tidligere, så jeg linker til dem under her:

★ Musikk som terapi, del 1. Hvordan jeg bruker musikk for å dempe irriterende øresus.
★ Musikk som terapi, del 2. Hvordan jeg bruker musikk for å høre bedre med CI-apparat.
★ Mitt syn på mainstream musikk. Alt var bedre i gamle da’r…
★ Ti tilfeldige sanger fra mp3-spilleren. (Ikke døm meg fordi jeg hører på Backstreet Boys! Det er av nostalgiske grunner, og jeg har bare de tidligste albumene!)

Jeg har alltid vært glad i å høre på musikk, selv om det kan gå veldig lange perioder uten at jeg er innom Spotify eller slår på mp3-spilleren. Jeg liker musikklytting når jeg vil koble av, men ikke når jeg jobber. Da trenger jeg å ha det helt stille rundt meg, og tar av høreapparatet hvis det er folk i nærheten som bråker. Jeg elsker å danse ute på byen når luften vibrerer av heftig bass. Når det gjelder musikk til egne koreografier el., er jeg litt ambivalent. Jeg vil svært gjerne bruke musikk når jeg underviser selv eller koreograferer, men fordi jeg ikke hører optimalt, må jeg ha hjelp fra hørende til å sette trinn til musikk og jeg merker at det krever mye energi bare å konsentrere meg om å lytte til musikken. Et alternativ er å bruke repetitør som kan tilpasse musikken til trinnene jeg har laget.

Når jeg deltar i danseklasser, bruker jeg nesten aldri høreapparat. De få gangene jeg bruker høreapparat, er det fordi koreografien er sånn at jeg ikke risikerer å piruettere høreapparatet rett i veggen eller mose det mellom hodet og gulvet. (Til danseeksamen på videregående teipet jeg apparatet fast til hodet.) Jeg merker at det hjelper litt å kunne høre noe av musikken mens jeg danser, men det er foreløpig ikke mulig for meg å kunne oppfatte alle nyansene i musikk på samme måte som hørende dansere, så for det meste er det lettest og mest praktisk for meg å danse uten høreapparat slik at jeg ikke blir «forstyrret» av lydgrøten inni hodet mens jeg prøver å huske trinnene.

26. januar i 365 Days of Writing Prompts.

« Eldre innlegg Nyere innlegg »