[Juli, oppsummert]

0

Click here for the English version.


En oppsummering av min måned i helt tilfeldig rekkefølge:

  • De første to ukene av juli: Korrektur/språkvask på en oversatt bok og Skeiv Ungdoms skeive håndbok.
  • Passet på fire forskjellige katter i løpet av juli ♥
  • Badet, badet og badet ♥
  • Heidi kom på besøk fra Bergen en helg, vi badet og grillet og hadde det hyggelig!
  • Det ble arrangert et par lesbepils, samt en DramaQueen, og jeg hang med både gamle og nye venner.
  • Min samling av «X antall ting å tegne»-bøker ble komplett. Nå har jeg bare 7924 tegninger igjen av totalt 8156, haha. Tegnet og malte en del i juli.
  • Reisen til det mørke tårn ble omsider avsluttet med bok 8, «The Wind Through the Keyhole».
  • Helene og jeg dro på museum! Nobels Fredssenter for utstillingen med fjorårets vinnere, og vikiningutstilling på Kulturhistoriske museum.
  • Jeg begynte smått å trene igjen etter en «treningsferie» på over en måned, med sykling, utendørs jogging og veldig grunnleggende styrkeøvelser. Kjøpte nye joggesko, til og med! Men har ikke vært innom treningsstudioet ennå, så jeg er fortsatt litt støttemedlem, haha.
  • Fotograferte litt for Megan og Petter, masse fine familiebilder.

*

A summary of my month in totally random order:

  • The first two weeks of July: Proofreading/copyediting a translated bok and the queer sex manual for Skeiv Ungdom (Queer Youth).
  • Catsat four different cats during July ♥
  • Bathing, bathing, bathing ♥ (in a lake and the sea)
  • Heidi visited from Bergen a weekend. We went swimming and barbequed and enjoyed ourselves!
  • There was two lesbepils («lesbian beer») and one DramaQueen (club concept for the ladies), so I hung out with both old and new friends.
  • I completed my collection of «X things to draw» books. Now I only have 7924 drawings left of a total of 8156, haha. I drew and painted a lot in July.
  • The journey to The Dark Tower finally came to an end with book 8, «The Wind Through the Keyhole».
  • Helene and I visited museums! Nobels Peace Center for the exhibition with the last year’s winners, and the Viking exhibition at The Museum of Cultural History.
  • I started training a little again after more than one month of «training vacation», biking, outdoor jogging and very basic strength exercises. I even bought new running shoes! But I still haven’t been to the gym yet, so I’m still a passive support member, haha.
  • Photographed a little for Megan and Petter, lots of lovely family photos.

[Smakebit på søndag – The Wind Through the Keyhole]

0

«A gook is a deep well,» Roland said. «Common law says any traveler may drink from it without let or penalty.»

«Welcome to Gook,» Eddie said, tossing the signboard into the bushes at the side of the road. «I like it. In fact, I want a bumper sticker that says I Waited Out the Starkblast in Gook.»

Susannah laughed. Jake didn’t. He only pointed at Oy, who had begun turning in tight, rapid circles, as if chasing his own tail.

«We might want to hurry a little,» the boy said.


Jeg klarte det. Jeg begynte denne reisen med Roland (og noen tusen andre lesere på Instagram) i januar, og for ikke så lenge siden ble jeg ferdig med The Dark Tower-serien. Denne runden viste seg å bli enda bedre enn forrige gang jeg leste disse bøkene, for denne gangen leste jeg dem sammenhengende og på originalspråket. «The Wind Through the Keyhole» tar egentlig plass mellom bok 4 og 5, men det var ganske fint å lese den som bok nummer 8 etter å ha grått ut øynene flere ganger i bok 7. Et lite tilbakeblikk til dette ka-tet halvveis på den lange reisen, så å si.

Til sai King; vi sier takki.


I did it. I started this journey with Roland (and a few thousand other readers on Instagram) in January, and not long ago, I finished The Dark Tower series. This bout turned out to be even better than the previous time I read these books, because this time I read them continuously, and in the original language. «The Wind Through the Keyhole» takes place between book 4 and 5, but it was kind of pleasant reading it as book 8 after crying out my eyes several times during book 7. A small look back to this ka-tet halfway through the long journey, so to say.

To sai King; we say thankee.

[Sommerkreativitet]

0

Click here for the English version.


Jeg oppdaget nettopp at forrige gang jeg postet en tegneoppdatering, var for snart to år siden! Så da er det på høy tid med et nytt innlegg, spesielt nå som jeg har begynt å bli mer produktiv. Etter at ferien startet for alvor, har jeg tegnet og malt nesten daglig, og har endelig nådd tegning nummer 100 i «642 tiny things to draw», hurra!

Jeg har også skaffet meg flere tegnebøker; «642 big things to draw», «642 places to draw», «104 things to paint», «642 things to draw: London» og «642 things to draw: New York». Som om jeg ikke hadde nok av disse bøkene fra før…

(PS: Jeg har helt klart ikke nok tegnebøker, på ønskelisten står fortsatt «642 fashion things to draw», «642 things to draw: Paris», «642 things to draw: San Francisco» og «642 things to draw – Young artist’s edition», men jeg trenger kanskje ikke dem med det første.)

Uansett, under er tegningene og maleriene jeg har laget siden november 2017.


*

I just found out that the last time I posted a drawing update was two years ago! So it is about time with a new post, especially now that I have become more productive. After the holiday started I have been drawing and painting daily-ish, and finally reached the 100th drawing in «642 tiny things to draw», hooray!

I have also purchased more drawing books; «642 big things to draw», «642 places to draw», «104 things to paint», «642 things to draw: London» and «642 things to draw: New York». As if I didn’t have enough of these books already…

(PS: Obviously, I don’t have enough; on my wishlist I have «642 fashion things to draw», «642 things to draw: Paris», «642 things to draw: San Francisco», and «642 things to draw – Young artist’s edition», but I probably don’t need them right now.)

Anyway, below are the drawings and paintings I have made since November 2017.


[Mai og juni, oppsummert]

0
Click here for the English version.

Det skjedde ganske mye i mai. Juni var litt roligere, men juni er Pride-måneden, så det er selvfølgelig noe å rapportere derfra også. Først mai:

Jeg var på Bjølsen bokmarked (som loppemarked, bare med bøker, bøker og bøker). Det var Kulturtreff for døve barn og ungdommer fra hele Norge, og jeg lærte bort en waacking-koreografi til mange flinke deltakere. En annen danserelatert ting som skjedde i mai, var at jeg ble invitert til Signos tegnspråkkonferanse for å vise en nylaget koreografi. Jeg var også så heldig å bli invitert til å delta på de to siste helgene i Teater Manus Stjerneskudd-program i mai og juni, henholdsvis med manusarbeid og «Visual Vernacular». Midt i mai var jeg på omvisning i NRK-huset med klassen min, det var veldig artig både for elevene og meg. To døve kvinner fra Israel, Ora og Hen, besøkte meg i noen dager i mai, og de skjemte meg bort med masse god mat (shakshuka!). De fikk en liten omvisning til flere «døve» steder i Oslo i løpet av oppholdet. Jeg passet på Bob et par helger, og rakk en tur innom frivilligmøtet til Oslo Pride for å holde et kort foredrag om hvordan man forholder seg til døve, samt et lynkurs i tegnspråk.

Juni startet med landsmøte i Hell. Jeg var der med Lydløs Podkast og pratet med flere deltakere om deres rolle på landsmøtet og hva som skjer der. (Og i tillegg spiste jeg meg halvt i hjel på den fantastiske frokost-, lunsj- og middagsbuffeten.) Et par andre jobbrelaterte ting: Jeg ble spurt om å være med i en reklame for Norsk Tipping, og hadde hyggelig sommeravslutning med klassen min. Jeg passet Ibux og Tuxi hos meg i et par uker og ble bortskjemt med kattekos og kattehår, haha. Juni er som kjent den store Pride-måneden, og i år stilte jeg endelig opp som frivillig for Oslo Pride, etter å ha utsatt det i årevis. Det ble selvfølgelig en bra opplevelse, selv om jeg som introvert var helt utslått etter hver vakt. Jeg hadde skikkelig Snapchat-bonanza i løpet av Pride-uken; var gjest hos både ToppKropp og Hverdagsskeiv i tillegg til å være på Hverdagsdøv på paradedagen.


*

A lot went on in May. June was a bit calmer, but June is also the Pride month, so there’s, of course, some report from then, too. First, May:

I visited Bjølsen book market (like a flea market, only with books, books, and books). There was a cultural meeting for deaf children and youth from all of Norway, and I taught a waacking choreography to many talented participants. Another dance-related thing that happened in May was me being invited to Signo’s sign language conference to show a new choreography. I also was lucky to be invited to participate during the last two workshops of Teater Manu’s «Rising star» programme, respectively script work and Visual Vernacular. In the middle of the month, my class and I went to NRK for a tour, which was very fun for both my students and me. Two women from Israel, Ora and Hen, visited me for a few days in May, and they spoiled me with lots of good food (shakshuka!). They got a tour to several «deaf» places in Oslo during their stay. I looked after Bob for a couple of weekends and made a quick visit to Oslo Pride’s volunteer meeting to give a short lecture about how to treat deaf people, and a crash course in sign language.

June started with a national conference in Hell. I went there with my podcast and talked with several participants about their roles and what happens there. (I also ate myself close to death thanks to the fantastic breakfast, lunch and dinner buffet.) A couple of other work-related things: I was asked to be in a commercial for Norsk Tipping (Norwegian Lottery) and had a pleasant end of the school year with my class. I catsat Ibux and Tuxi in my apartment for a couple of weeks and was spoilt with cat cuddles and hair, haha. June is famously the big Pride month, and this year I finally volunteered for Oslo Pride after postponing it for years. It was, of course, a good experience, although I, as an introvert, was k.o. after each shift. I had a Snapchat bonanza during the Pride week; being a guest on ToppKropp and Hverdagsskeiv, as well as being on Hverdagsdøv on the parade day.

[Smakebit på søndag – The Dark Tower]

0

The gunslinger turned to Jake. «Do you call me dinh?»

«Yes,» Jake said. There was no question about his pallor; even his lips were ashy. «Ka-shume means death, doesn’t it? Which one of us will it be?»

«I know not,» Roland said, «and the shadow may yet lift from us, for the wheel’s still in spin. Did you not feel ka-shume when you and Callahan went into the place of the vampires?»

«Yes.»

«Ka-shume for both?»

«Yes.»

«Yet here you are. Our ka-tet is strong, and has survived many dangers. It may survive this one, too.»

[Smakebit på søndag – Song of Susannah]

0

«May I not take the sköldpadda

«No, you may not. Go on, now.»

He startet away, then paused and looked back at her. Although his cheeks were wet, his expression was pixie-ish, a trifle sly. «Perhaps I should take it,» he said. «Perhaps it is mine by right.»

Like to see you try, honky, was Detta’s thought, but Susannah – who felt more and more in charge of this wacky triad, at least for the time being – shushed her. «Why would you say that, my friend? Tell, I beg.»

[Mars og april, oppsummert]

0

Click here for the English version.


Vips, så var det plutselig mai, om enn litt kjølig og bedrøvelig! Her er en oppsummering av hva jeg gjorde i mars og april:

Jeg var i et veldig hyggelig utdrikningslag og på en artig MGP-fest, feiret kvinnedagen med å filme en episode av Lydløs Podkast* med en veldig kul gjest og et viktig tema, passet på to pusekatter, og stresset meg halvt i hjel med forberedelser til et burlesk-show. Showet gikk over alle forventninger, og det var fantastisk å få oppfylt drømmen om å gjøre et musikalnummer! (Jeg fremførte «Maybe This Time» og «Mein Herr» fra musikalen «Cabaret» ❤ )

I april var jeg i operaen og så «Rosekavaleren», passet på en pusekatt, pustet litt og leste mye i påskeferien, og så var jeg i gang med å stresse med forberedelser til to forskjellige arrangementer i mai. Hvordan det gikk, kan dere lese mer om i oppsummeringen av mai om noen uker!

*) Lydløs Podkast: Katta ble endelig sluppet ut av sekken i april! En podkast på tegnspråk, kanskje den første av sitt slag i verden. Vi har filmet noen episoder, og to episoder ligger allerede ute på Døves Media. Du kan også få oppdateringer ved å følge Lydløs Podkast på Instagram.


*

Swish, and suddenly May is upon us, although a bit chilly and dreary! Here’s a summary of what I’ve done in March and April:

I attended a great bachelorette party and a fun MGP party (Melodi Grand Prix, the Norwegian music contest where we pick the artist who gets to go to Eurovision), celebrated the International Women’s Day by filming an episode of Lydløs Podkast* with a cool guest and an important subject, cat-sat two cats, and stressed my ass off with the preparations for a burlesque show. The show exceeded all my expectations, and it was awesome to get to perform a musical number! (I did «Maybe This Time» and «Mein Herr» from the musical «Cabaret» ❤ )

In April, I was in the Opera to see «Der Rosenkavalier», cat-sat a cat, breathed a bit and read a lot during Easter break before starting to stress with the preparations for two events in May. You can read more about how those events went in the May summary in a few weeks!

*) Lydløs Podkast: The cat is finally out of the sack! A podcast in Norwegian sign language, maybe the first of its kind in the world. We have filmed a few episodes, and two are already on Døves Media. For updates, you can follow Lydløs Podkast on Instagram.

[Smakebit på søndag – Wolves of the Calla]

0

«What else, then?» Bucky Javier asked.

Callahan thought they would want the thing that lay beneath the floorboards of his church. And that was good, because that thing had awakened. The Old Fella, who had one run from a town called Jerusalem’s Lot in another world, wanted to be rid of it. If he wasn’t rid of it soon, it would kill him.

Ka had come to Calla Bryn Sturgis. Ka like a wind.

«In time, Mr. Javier,» Callahan said. «All in good time, sai

Meantime, a whisper had begun in the Gathering Hall. It slipped along the benches from mouth to mouth, a breeze of hope and fear.

Gunslingers.

Gunslingers to the west, come out of Mid-World.

And it was true, God help them. Arthur Eld’s last deadly children, moving toward Calla Bryn Sturgis along the Path of the Beam. Ka like a wind.


En av de utallige tingene jeg liker med Stephen Kings bøker, er at mange av dem henger sammen med hverandre. Pater Callahan er en gammel kjenning fra «Nattens hus» (eng: «Salem’s Lot»), der han kjempet mot vampyrer i Jerusalem’s Lot. På et eller annet vis endte han opp i Rolands verden, og denne gangen er fienden ikke vampyrer, men Ulvene.


One of the numerous things I like about Stephen King’s books is that many of them are related. Father Callahan is an old acquaintance from «Salem’s Lot», in where he fought vampires. Somehow he wound up in Roland’s world, and this time the enemy isn’t vampires, but the Wolves.

[Sultende kunstner]

0

Click here for the English version.


(Jeg skrev opprinnelig dette innlegget i fjor vår, jeg har bare utsatt helt til nå med å få på plass den engelske versjonen. Mvh. Verdensmester i Prokrastinering.)

«Nød lærer naken kvinne å spinne.» Eller i dette tilfellet: «Tom bankkonto lærer sultende kunstner å eksperimentere kreativt på kjøkkenet.»

For en god stund siden hadde jeg ikke så mange kroner igjen på kontoen, og det var over en uke igjen til den neste av mine utallige lønningsdager. (Frilanslivet, hu-hei!) I løpet av vinteren hadde jeg lagt til meg den uvanen å «låne» penger fra spare- og/eller regningskontoen slik at jeg kunne overleve de gangene det gikk litt tid mellom utbetalingene. Ikke en så veldig lur uvane. En annen uvane som også har gnaget på samvittigheten min, var min tendens til å ikke bruke opp mat jeg har liggende i kjøleskapet/skapene/fryseren. Jeg innrømmer det, jeg er elendig på å kaste minst mulig mat, og det er kjempeflaut nå i miljøbevissthetens tid.

Derfor bestemte jeg meg for å utfordre meg selv: Overleve en uke-ish på bare den maten jeg hadde fra før – ingen planlagt eller impulsivt innkjøp i matbutikkene, ikke engang en liten sjokoladeplate. (Ok, jeg kjøpte smør, sukker, brød og en trepakning Kvikk Lunsj for de siste kronene, bare sånn for å virkelig starte uken min på null. Smør er viktig i matlagingen min, og sukker er dødsviktig i teen min. Honey just doesn’t cut it. Brød er greit å ha til lunsj eller mellommåltid. Og sjokolade er sykt viktig i livet mitt. Spiste forresten opp alle tre Kvikk Lunsjene samme dag. Så mye for den viljestyrken.)

Uken gikk faktisk ganske bra. Så snart jeg tvang meg selv til å slutte å sikle på disse Instagram-matvideoene og tenke gjennom hva jeg hadde av matvarer og ingredienser, gikk det stort sett smuuud.

Frokost:

  • Havregrøt med jordbær- eller aprikossyltetøy: Jeg hadde nesten to kilo lettkokte havregryn og litt under halvannen liter mandelmelk fra før, samt syltetøy. Midt i uka gikk jeg tom for mandelmelk, så det ble ganske kjip havregrøt resten av uken.

Lunsj/mellommåltid:

  • En brødskive eller to med smør og pesto: Jeg skjærer alltid opp brødet i butikken, fryser ned mesteparten og tar ut bare det antall skiver jeg trenger. Ingen tørre eller mugne brødskalker å kaste her i huset, neiggu.
  • En brødskive eller to med smør og næringsgjær: Ingen ost? Ingen problem! Bruk næringsgjær. Smaker veldig ostete og inneholder flere B-vitaminer.
  • Ett kokt egg: Jeg hadde fire egg fra før og prøvde å bruke dem fornuftig i løpet av uken, men altså, et lettsaltet, perfekt bløtkokt egg er paradis på jord. De tre andre eggene brukte jeg til middagsmat.

Middag:

  • Porsjonsstek med smørdampet brokkoli og peppersaus: Restemiddag fra uken før. Jeg fikk endelig brukt opp de to siste porsjonene og lagde peppersaus av soyamatfløten jeg hadde til overs fra forrige peppersausrunde. Peppersaus, my drug of choice. Smørdampet brokkoli, jeg sa at smør var viktig i matlagingen min.
  • Pasta med smør og pesto: Smør + pasta = ♥
  • Brun ris med Quorn-biter, grønnsaker og sursøt chilisaus: En kilo ris i skapet og to kilo grønnsaker i fryseren? Jeg er en rik og bortskjemt i-landsdrittunge.
  • Risotto med brokkoli: Middag for 2 dager og en frossenlunsj til senere. Hvorfor har jeg så mye ris i skapene? Risottoris, sushiris, basmatiris, brun ris og grøtris. Jeg må enten spise mer ris eller kjøpe mindre ris. Uansett kan man ikke feile med risotto. Helt klart ukens beste middag. Fikk brukt opp litt av parmesaen jeg hadde i kjøleskapet og resten av brokkolien.
  • Taco med linser og kikerter: Jeg har en rikholdig krydderhylle, så det var lett å mikse mitt eget tacokrydder. I skapet hadde jeg linser og kikerter som det bare var å blande sammen med krydderet.
  • Tacopai: Rester fra forrige middagen, men denne gangen fikk jeg brukt opp butterdeigsplatene jeg hadde liggende i fryseren fra porsjonsstekmiddagen.

Når det kom til snacks og annen kosemat og -drikke, var utfordringen litt mer krevende. Etter at jeg hadde spist opp de tre Kvikk Lunsjene, var det liksom ikke mer igjen på kjøkkenet, men her er hvordan jeg prøvde å fikse helge- og kveldskos:

  • Sprøstekt løk: Det er salt, det er fritert, det er ikke bra for deg. Akkurat som potetgull.
  • Bringebærkakedryss: Det er søtt, det er laget av sukker, det er ikke bra for tennene dine. Akkurat som godteri.
  • Veganske vafler med jordbærsyltetøy eller smør: Vegansk fordi jeg ikke ville bruke opp egg på noe som jeg kan lage uten egg. Måtte lete litt for å finne en oppskrift som ikke krever soyamelk og eddik, for soyamelk hadde jeg ikke fra før. Vaflene var litt solide og smakte bakepulver, men det var i hvert fall sukker i dem. Og smør med kalde vafler er fantastisk.
  • Solbærtoddy: Det er søtt, det er klissete og selv om det ikke bruser som brus, er det varmt og godt.
  • Ferskpresset appelsinjuice: Fire appelsiner som hadde stått på kjøkkenbenken i en ukes tid før jeg endelig fikk somlet meg til å presse dem.
  • Red Bull og Red Bull Simply Cola: Gratis tørsteslukker i forbindelse med et løpearrangement jeg deltok i i fjor. Takk til Red Bull, offisiell sponsor av Wings for Life World Run.
  • Te: Jeg gikk tom for yndlingsteen min samme dag som «ikke kjøpe noe»-uken startet. Heldigvis hadde jeg massevis av annen te, selv om ingen av dem kan måle seg med Christian Earl Grey, som jeg liker så godt at jeg for noen år siden skrev en novelle til ære for den, «Femti nyanser av Earl Grey».
  • Scones: Samme resultat som vaflene, solide og smakte bakepulver, til tross for at jeg hadde i revet appelsinskall og -juice. Gikk tom for mandelmelk til havregrøten takket være disse, men fikk i hvert fall brukt opp litt sammalt hvetemel.

Konklusjon:
Det går fint an å overleve på det man har i kjøleskapet/skapene/fryseren hvis man har mye fra før og har litt kulinarisk fantasi, evt. viljestyrke til å spise opp mat som er spiselig selv om det ikke smaker fantastisk godt. Vi vet alle at matsvinn er et stort miljøproblem: Hvert år kaster vi 355 000 tonn mat bare i Norge (i snitt 71 kilo per person!), og her er det snakk om spiselig mat, ikke epleskrott og løkskall som ble til overs etter matlaging. I dag prøver jeg å bruke opp det jeg har i skapene i tillegg til å kjøpe bare det jeg trenger når jeg skal lage middag og bruke mest mulig av ingrediensene slik at maten kan deles opp i porsjoner som kan fryses ned til senere.


*

(I originally wrote this post last Spring, I just have been post-phoning writing the English version until now. Sincerely, World Champion in Procrastination.)

«Necessity is the mother of invention.» Or in this instance, «Empty bank account is the mother of a freelancer’s culinary inventions.»

A while ago I didn’t have many «kroner» left on my bank account, and it was more than one week left until the next of my many paydays. (Freelancer life, woohoo!) During winter, I had picked up the bad habit of «borrowing» money from my savings and or bill account so that I could survive the times when it was a little too long between paydays. Not a very smart habit. Another habit of mine that has been gnawing at my conscience was my tendency not to use the food I have in the fridge/cabinets/freezer. I admit it, I’m shitty at reducing food waste, and it is embarrassing in the age of environmental awareness.

That is why I decided to challenge myself: Survive one-ish week solely on the food I already had — no planned or impulsive grocery shopping, not even a small bar of chocolate. (Ok, I did buy butter, sugar, bread and a 3-pack Kvikk Lunch for my last «kroner», to start my week in the zero. Butter is essential in my cooking, and sugar is crucial in my tea. Honey just doesn’t cut it. Bread is good to have for lunch or snack. And chocolate is gravely vital in my life. By the way, I ate all three Kvikk Lunch in one day. So much for that willpower.)

The week went reasonably good. As soon as I forced myself to stop drooling over these Instagram cooking videos and think through what food and ingredients I had, it mostly went smooth.

Breakfast:

  • Oat porridge with strawberry or apricot jam: I had close to two kilograms oat and under 1.5-litre almond milk in the fridge, as well as jam. Midway through my week, I ran out of almond milk, so for the remainder of the week, the porridge kinda sucked.

Lunch/snacks:

  • A slice of bread or two with butter and pesto: I always slice the bread in the grocery store, freeze most of it, and take only the number of slices I need. No dry or mouldy bread to waste here, no sir.
  • A slice of bread or two with butter and nutritional yeast: No cheese? No problem! Use nutritional yeast. It tastes very cheesy and contains several B vitamins.
  • A boiled egg: I had four eggs in the fridge and tried to spend them wisely during my week. But to be honest, a lightly salted, perfectly soft-boiled egg is Heaven on Earth. The last three I saved for cooking dinner.

Dinner:

  • Portion «steak» with butter-steamed broccoli and pepper sauce: Leftover from the previous week. I finally finished the last two portions and made pepper sauce with the soy cream I had to spare. Pepper sauce, my drug of choice. Butter steamed broccoli, I told ya butter is essential in my cooking.
  • Pasta with butter and pesto: Butter + pasta = ♥
  • Brown rice with Quorn pieces, vegetables and sweet-sour chilli sauce: One-kilo rice in the cabinet and two kilos vegetables in the freezer? I’m a rich and spoilt first world brat.
  • Risotto with broccoli: Dinner for two days and a frozen left-over lunch for later. Why do I have so much rice in my cabinets? I either need to eat more rice or buy less rice. Anyway, you can’t go wrong with risotto. It was the best dinner of the week. I used some of the parmesan I had in the fridge and the rest of the broccoli.
  • Taco with lentils and chickpeas: I have a great selection of spices in my spice rack, so it was easy to make taco spice. In the cabinet, I had lentils and chickpeas that I mix with the spices.
  • Taco pie: Leftover from the previous dinner, but this time I used the last of the puff pastry I had in the freezer from the portion «steak» dinner.

When it came to snacks and soda, the challenge was more demanding. After gobbling the three Kvinn Lunsj, there wasn’t anything left in the kitchen, but this is how I tried to get that weekend and evening snacks:

  • Crispy onions: It is salty, it is fried, it is not healthy. Just like crisps.
  • Raspberry cake sprinkles: It is sweet, it is made from sugar, it is not good for your teeth. Just like candy.
  • Vegan waffles with strawberry jam or butter: Vegan because I didn’t want to «waste» an egg for something that I can make without egg. I had to search a bit for a recipe that didn’t demand soy milk and vinegar because I didn’t have soy milk in the fridge. The waffles turned out a bit solid and tasted baking soda, but at least there was sugar in them. Plus, butter with cold waffles is fantastic.
  • Blackcurrant toddy: It is sweet, it is sticky, and although it does not fizz like soda, it is warm and pleasant.
  • Freshly squeezed orange juice: Four oranges that had been standing on the kitchen counter for about one week before I finally squeezed them.
  • Red Bull and Red Bull Simply Cola: Free thirst quencher for a running event I participated in last year. Thanks to Red Bull, the official sponsor of Wings for Life World Run.
  • Tea: I ran out of my favourite the same day the «don’t buy anything» week started. Luckily, I had tons of other teas, although none can compare to Christian Earl Grey, which I like so much I wrote a short text to honour it, «Femti nyanser av Earl Grey» («Fifty Shades of Earl Grey», not yet translated to English).
  • Scones: The same result as the waffles, solid and with a taste of baking soda, despite I added grated orange peel and juice to them. I ran out of almond milk for my porridge because of this, but at least I got to use some whole-wheat flour.

Conclusion:
It works perfectly fine to survive on what you have in the fridge/cabinets/freezer if you already have a lot and you have some culinary imagination, or the willpower to eat food that is edible but not necessarily tasty. All of us know that food waste is a major environmental problem: Every year we waste 355 000 ton food only in Norway (in average 71 kilos per person!), and this is edible food, not apple cores and onion peel that are left over after cooking. Today, I am trying to use what I have in the cabinets in addition to buying only what I need when I am going to make dinner, and to use as much of the ingredients as possible so that I can divide the food into portions to be frozen for later.

[Smakebit på søndag – The Art of Racing in the Rain]

0

I had always wanted to love Eve as Denny loved her, but I never had because I was afraid. She was my rain. She was my unpredictable element. She was my fear. But a racer should not be afraid of rain; a racer should embrace the rain. I, alone, could manifest a change in that which was around me. By changing my mood, my energy, I allowed Eve to regard me differently. And while I cannot say that I am a master of my own destiny, I can say that I have experienced a glimpse of mastery, and I know what I have to work toward.


Jeg poster dette fra mobilen, så jeg holder det kort i dag. Boken handler om en hund og hans forhold til eieren, som er racerbilfører.


I’m posting this from my phone, so I’m keeping it brief today. The book is about a dog and his relationship to his owner, who is a race driver.