Måned: oktober 2013

[Mobilknipseri]

0


Litt kunst. Tittelen på dette verket er «Regnvær sett fra busskuret ved Bislett rundt midnatt etter en lang kveld på Litteraturhuset.»


Et par tilfeldige stikkord fra tegnspråkkurset. Vi øvde på avlesning av Tegnspråknytt, og disse var omtrent de eneste ordene JEG, læreren, greide å få ut av tegnstrømmen nyhetsoppleseren kom med.


Muffins. Noen med både rips og bringebær, noen med bare det ene eller det andre. Så himla godt at jeg plutselig spiste opp alt. Og der har dere den ene ulempen med å bo alene; ingen å umiddelbart dele godsakene med hvis man baker.

Stillerommet hos Kattehuset har blitt pusset opp. Så mye finere enn de triste hyllene vi hadde før!


Jeg var i Trondheim sist helg. På flyet oppdaget jeg at en eller annen tåpelig belieber hadde skriblet «Justin <3» på flysetet foran og over hele flymagasinet. Tenker vi skal være glade for at de små bøllefrøene ikke har tilgang til spraymaling.

Det var forresten sinnsykt lange kø inn til sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Og vi fant ut at man er helt nødt til å være i følge med barn under 12 år hvis man skal slippe gjennom Familieslusen. Mental alder på 9 år teller ikke. Jaja, Sara skal ha for forsøket.


Det første jeg gjorde da jeg kom til Trondheim, var å finne veien til Persilleriet for å nyte et godt vegetarmåltid. Mhm <3

Jeg sov over hos Thomas og Lasse. Lørdag morgen dro Thomas og jeg til døveforeningen for å levere en kake som Lasse hadde bakt. Før jeg visste ordet av det, stod plutselig en tidligere skolevenninne fra Bårdar foran meg og KUNNE TEGNSPRÅK! Jeg ble så overrasket, og veldig glad, for det er jo kult når folk lærer seg tegnspråk. Det sparer oss for mye papir og blekk, så det er også miljøvennlig.

Apropos gjensyn, hele helgen ble en eneste lang gjenforening med cirka hvert eneste menneske jeg har kjent i løpet av de siste 24 årene. Det var Døves Kulturdager, så naturlig nok traff jeg en del kjentfolk fra døvemiljøet, barnehagen og grunnskolen. Men tilfeldigvis dukket det opp folk fra Rud vgs, Skeiv Ungdom, KGB og Bårdar rundt omkring i Trondheim. Bartebyen har pokker meg større tiltrekningskraft enn Bermuda-trianglet.


Lørdag kveld, sliten i hodet og hendene etter timevis med teater, stand up-show, sosialisering, pizza og tegnspråk, okkuperte jeg sofaen hos Thomas og Lasse, og spiste konfekt fra Sjokoladebutikken mens jeg mimret til gamle musikkvideoer til klokka var mange timer etter leggetid. Jeg lagde til og med en nostalgisk spilleliste! OBS: Mye Backstreet Boys, Spice Girls og Britney Spears. Min indre fjortis koste seg som DJ.


Søndag morgen var det lenge å vente på buss og trikk til Rockheim, så jeg brukte en halv time på å spasere til Rockheim. Temperaturen lå såvidt over minus og jeg hadde Converse. Da er det deilig åfå låne ullsokker å tusle rundt i resten av dagen.


Det var gøy, men også slitsomt, på Rockheim med Lab for fysisk musikk. Fem timer med «eksperimentell musikk» (les: støy fra 60 000W anlegg). Ikke rart det ble både blåmerker (!!)og hodepine etter hvert. Men jeg fikk gratis middag og fant på et tegn for Rockheim. Yay.

Her kan dere forresten se en video av trøkket i Lab for fysisk musikk:

[Ateistisk perspektiv på religiøst tegnspråk]

1

Jeg underviser i tegnspråk. En ting som alltid har erger meg hver gang jeg starter opp nytt kurs, er hvordan kursheftene ser ut som om KrF har tuklet med dem, ikke ulikt det de ønsker å gjøre med RLE-faget nå som de rødgrønne er ute av spill. Hmf. Det er sikkert bare ateistiske meg som overdriver når jeg synes at det blir for mye med ord som «Kristi himmelfartsdag», «pinse» og ymse jesuspåskeord. Men det er fint med litt balanse. Derfor gikk jeg til Fjesboka og ba om hjelp til å finne tegn for ord fra andre religioner og livssyn. Som man spør, får man svar: YouTube flyter over av videoer fra muslimer, jøder og buddhister som gjerne sprer sine respektive hellige ord for nysgjerrige søkende. Hinduistene har jeg foreløpig ikke funnet, merkelig nok. Og Human-Etisk Forbund ser heller ikke ut til å ha funnet ut at det kan være lurt å henvende seg til et døvt publikum.

Som sagt, jeg fant mange videoer. Riktignok er de fleste videoene på ASL (amerikansk tegnspråk), men det er en begynnelse. Her er et knippe av dem:

Siden de tre andre religionene har fått plass her, lar jeg aller nådigst de kristne få litt spilletid også. Balanse, folkens, balanse. En søt gammel dame som leser fra første Mosebok:

Følgende videoen er ikke relatert til temaet over i det hele tatt, men jeg deler den med dere fordi den er så innmari fin. Tir n’a Noir av Vamp på norsk tegnspråk:

[24/30]

3

Ja, jeg vet at jeg hoppet glatt over 22/30, men den var litt vrien og kanskje litt for personlig. «Hvordan har du forandret deg de siste to årene?» Den er jeg nødt til å fundere mer på. Imens har jeg et knippe bilder som brenner etter å bli eksponert.

24/30
Et bilde hver time av dagen din
Dagen dere får se her, er forrige fredag, dagen da jeg tok en liten svipptur innom sørlandsperlen Kristiansand for å shoppe sokker for de neste ti årene og se klassekamerat danse i Kilden.

Vaffelfrokost! Ikke tro at jeg er helt usunn nå, dere. Vaflene inneholdt grovt mel og havregryn. (Ok, dette bildet er egentlig fra lørdag morgen, jeg var nemlig for trøtt til å håndtere et mobilkamera fredag morgen.)

Beste plassen i bussen; rett over sjåføren!

På veien sørover hadde jeg korrektur og gratisprøve på A-Magasinet til å holde meg med selskap. Og en innmari innpåsliten Jon Blund.

Kanskje like greit for dere at jeg sov mesteparten av turen og ikke fikk knipset veiskilt eller motorvei eller tunnel hver eneste time?

Jeg var skrubbsulten da jeg ankom Kristiansand, så første stopp ble på et bakeri for et rundstykke og det som viste seg å være den beste marsipankaken jeg har smakt.

Sokker, sokker, sokker, belte, sokker. Og ullsokker. Plukket med meg en ulltights til 30 kroner også, men så forsvant den et sted mellom undertøysavdelingen og kassen, noe jeg ikke oppdaget før i skrivende stund. Hmf.

Kunst. Eller bare litt sjøvann og noen visne blader og retrofilter.

Kilden!

Slo i hjel noen timer før forestillingen med korrektur og mobillading. (Og ja, det er meg dere ser i det fjerne der.)

Ved et lykketreff dukket Madde fra Jafnadhr plutselig opp. Jeg hadde fullstendig glemt at hun faktisk bodde i Kristiansand, ellers hadde jeg selvfølgelig spurt henne om hun ville bli meg på sokkeinnkjøp eller forestilling! Hun var ikke den eneste kjenningen i Kilden, et par tidligere Bårdar-studenter dukket også opp. Norge er et lite land.

Jeg hadde egentlig planlagt å se denne forestillingen i Bærum Kulturhus, men da jeg skulle kjøpe billett, viste det seg at forestillingen var dagen FØR. Så ja, tur til Kristiansand. Heldigvis var det verdt bryet; forestillingen var skikkelig bra og danserne så flinke!

Etterpå skyndet jeg meg til David Wok i Dronningens gate for å nyte Norges beste wok. Jeg spiser ALLTID her når jeg er i Kristiansand. Som vanlig rakk jeg ikke å fiske opp mobilen for å knipse middagen før halvparten var oppspist, i motsetning til de fleste Instagrammeres «Skyt først, spis etterpå»-mentalitet.

Toget tilbake til Oslo gikk ikke før klokka 2, så jeg bestemte meg for å gå til et hotell og sjarmere meg til en sofaplass i loungen. Jeg valgte Rica, fordi lojalitet liksom, jeg er jo medlem av fordelsprogrammet deres og greier. En plate utrolig god hvit sjokolade med bringebærsmak og den ufyselige Holden Caulfield holdt meg med selskap i de små timene.

Lykketreff nr. 2: Av alle de tjue-ish hotellene i Kristiansand sentrum viste det seg at akkurat dette hotellet var der danserne bodde. Så da fikk jeg kommet med en muntlig lovprisning av forestillingen istedenfor å poste på Fjesboka.

Klar for fem timer i ukomfortable sovestillinger. (En gang burde jeg virkelig vurdere sovekupé.)

[Et stort, stygt monster]

0


Bilde fra Wikimedia Commons.

Jeg misliker rot. Jeg hater rot. Jeg avskyr rot. Jeg klarer ikke forstå hvordan folk er i stand å leve i årevis med rot som bare vokser seg større og større som et stygt monster; hvordan er det mulig ikke å elske å se tomme og ryddige flater? Jeg bor på 35 kvadratmeter og det skal så lite til før det ser veldig rotete ut. Litt oppvask som hoper seg opp, ledninger som ligger og slanger seg i ormebol på gulvet, aviser og magasiner som vokser med samme fart som Empire State Building. Jeg har sett skittentøyskurver så fulle at tøyet flyter utover gulvet som lava, mens lukten av gammel svette svir i nesa, jeg har sett kjøkkenbenker fulle av yrende, spirende liv og tomflasker som bare venter på at noen skal ta dem til butikken for å pante dem. For meg er rot som en parasitt. Til å begynne med er du ubevisst den, men tiden går og går og du merker et økende ubehag uten at du løfter en finger for å gjøre noe med det. Til slutt har parasitten vokst seg til en innvollsorm på ti meter, og gulvet har du ikke sett på årevis.

[Gjennom (mobil)linsen]

0

Litt knipseri fra mobilen.


Jeg var på bruktmarked med moren min, lillebror og tanteungen. Vi tuslet fredelig rundt og tittet. Plutselig omtrent hylte jeg «SE!» og pekte på disse porselensfigurene, som forestiller fem av kattene fra min favorittmusikal Cats. Jeg er egentlig ikke så begeistret for nips og pynt som ikke gjør annet enn å samle støv i hyllene, men disse fikk jeg akutt lyst på. Men med en prislapp på 3500 kroner nøyde jeg meg med å forevige samlingen med mobilkameraet.


Og bilder fra Kattehuset, som alltid.


Koseklumpen var ikke til å motstå.


Korrektur. Antagelig min største korrekturjobb hittil; 541 sider på fem dager.


Den flinke moren min har strikket både varmeflasketrekk og grytekluter til meg! Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe fiolett garn, men så fant jeg denne turkise fargen, som selvfølgelig matcher soverommet mitt.

[I kjøleskapet]

1

I lokalavisen (Osloby), som ligger pent og pyntelig på dørmatten min hver torsdag, er det en spalte som heter «I kjøleskapet» der Erik Gulbrandsen intervjuer aktuelle folk om innholdet i kjølsekapet deres. Jeg liker denne spalten veldig godt. Sikkert fordi jeg, i likhet med den gode herr Gulbrandsen, er «lidenskapelig opptatt av mat». Jeg er ikke så veldig samfunnsaktuell for tiden, men jeg har en blogg, så her er kjøleskapet mitt:

Kjøleskapet er vanligvis ikke så fullt som dette, men når man plutselig mottar lønn x 4 etter å ha levd på havregrøt og nøtter i noen uker, er veien kort til nærmeste stormarked og Røtter-butikk. Jeg drømmer om et større kjøleskap, med god plass i fryseren (og fryserboks i kjelleren!) slik at jeg kan skeie ut hver gang jeg harryhandler billig vegetarmat på Nordby Shoppingcenter, men enn så lenge funger dette. Bremyk, bringebærsyltetøy og en agurk er de faste innslagene. Alltid.

Ellers går det mye i soyamelk, både vanlig og sjokolade. Vegetarisk mozzarella og halloumi (og et stykke pinlig uvegetarisk parmesan). Økologiske egg, fordi jeg liker at eggene mine kommer fra glade høner. Ellers har jeg for tiden også norske epler, gulrøtter, blåbær (dessverre smakte de mer jord enn blåbær, viste det seg), bringebær og rips som jeg skal bruke til muffins, soyakirsebæryoghurt, et beger tiramisu og to begre verdens beste karamellpudding, sjampinjonger, vårløk, hjemmelaget hummus, «tofurkey»-pålegg og veganske salami. Og Sanasol, øyemaske og en liten flaske parfyme.

Fryserboksen fikk litt påfyll på lørdag, i form av havre- og gulrotrundstykker og sju mungbønnerburgerstykker, og ellers har jeg brød, frosne grønnsaker og et par poser med ferdig-falafel som smaker så gruelig at jeg sparer dem til neste armodsperiode.

Hva har DU i kjøleskapet? (Ja, du! Show me the fridge!)

[22/30]

1

22/30
Dine 5 yndlingsvesker
Fem yndlingsvesker? FEM? Hvem er det som trenger så mange vesker at man kan plukke ut fem favoritter? Før i tiden kunne jeg kanskje vært såpass materialistisk, men nå får tanken på å eie altfor mange ting jeg ikke trenger, meg til å grøsse. Jeg har en stor, fiolett sekk til hverdags, en svart H&M-veske når jeg ikke trenger å drasse med meg masse bøker og ting, og en liten selskapsveske til de få gangene jeg skal ut på byen og ikke har på meg guttebukser med romslige lommer. Mer enn nok for meg.

[21/30]

1

21/30
Din verste uvane
Jeg har mange uvaner. Hvis det er noe jeg må gjøre, prokrastinerer jeg ofte til siste øyeblikk. Jeg er fryktelig flink til å bruke slumreknappen, og med mindre jeg skal rekke et tidlig fly eller noe annet kjempeviktig, slumrer jeg lett to─fire timer etter første ring fra vekkerklokka. Jeg piller på fingrene stort sett hele tiden (dere vet Natalie Portman i Black Swan? Akkurat sånn), men enda mer hvis jeg er nervøs, kjeder meg eller ikke har noe å holde hendene travle med. Heldigvis har jeg i det minste klart å slutte å bite negler.

[20/30]

1

20/30
Parfymen du bruker
Jeg bruker sjeldent parfyme på grunn av min ekstremt sensitive hud. I kjøleskapet har jeg en liten flaske bringebærparfyme fra Body Shop og jeg har også en flaske Acqua Di Giò, som jeg synes lukter så godt at jeg nesten kunne blitt streit om en veldig kjekk fyr har på seg denne parfymen. Nesten. Til hverdags går det helst i deodorant fra Body Shop eller helsekosten, fri for parabener, alkohol og andre skadelige stoffer.

[19/30]

4

19/30
En bok du kan lese om og om igjen uten å bli lei av den
Insomnia, Stephen King.
Den uendelige historien, Michael Ende
A Prayer for Owen Meany, John Irving

Det går bare ikke an å be en lesehest velge én bok. Apropos bøker jeg kunne lest igjen og igjen; jeg har mange av bøkene mine liggende på loftet hos mormor, og nå savner jeg dem noe fryktelig!