Måned: april 2011

[Aprilknipsing]

0

Sånn ser det ut på Skriveloftet når det er midt på natten. Det er ganske digg, for da kan jeg knitre med papir og snufse så mye jeg vil uten at det plager noen.

SJÆFERHUND?! Nei, nei, nei…

Skolens hyperaktive maskoter på nye eventyr.

Jeg var på Jewel of India med Hvitskygge, Em og tre andre venner. Jeg visste ikke hvor fantastisk indisk vegetarmat kunne være før jeg kom hit. Jeg vil spise her hver dag resten av livet. Eller finne meg en indisk kone.

Ser du den knøttliten røde flekken med islett av fiolett cirka under midten av bildet? Det var årets første sommerfugl. Trodde jeg. Den ene tolken min slo meg med to uker.

Mannen i mitt liv <3

Jeg korrekturleste denne boken ifjor sommer, og nå står den på utstilling hos Tanum. Er det stas eller er det stas?

Dette gjør vi på skolen til vanlig, leker mumier. Helt sant.
(Hvis du vil vite mer, får du komme til Chat Noir 8. og 9. juni og se forestillingen vår.)

Dette er Roger. Han ble funnet på Holmlia for en stund siden og ingen eier meldte seg da finneren hang opp lapp. Stakkars Roger. Jeg passer på ham for Dyrebeskyttelsen til han får en ny familie som forhåpentlig tar bedre vare på ham enn den forrige eieren gjorde.

Ingenting sier vår mer enn en flokk katter som nyter sola i hagen.

Mamma opererte hånda før påsken. I journalen var det fryktelig mange latinske og/eller greske ord. Lurer på om det faktisk er mulig å få en mening ut av dette, eller bare later legene som for å imponere vannet av pasientene?

Zorro hjelper mamma med å lese. Katter er flinke sånn sett.

Denne solnedgangen så ikke så middelmådig ut i virkeligheten, men mer i retning «Skrik av Munch»-imponerende.

Utsikt fra Skriveloftet, hvis du klatrer opp i vinduet. Hvis du ikke klatrer opp i vinduet, ser du bare blå himmel og kanskje tuppen av en grein.

Vedeiere med humor, haha.

Dette bildet trenger strengt talt ikke flere ord enn «SJOKOLADEEEE!»

Vi var i Sverige en snartur, og jeg handlet vegetarmat for over 600 kroner. Nå trenger jeg ikke bekymre meg for sultedøden det neste halvåret.

Dette bildet varmet et feministhjerte <3

Egg med vegetarbacon. Jeg hjerte vegetarbacon.

Mitt nyeste korrekturoppdrag; lese tre tidligere utgitt romaner av Odd Klippenvåg. Det beste med å korrekturlese bøker som er utgitt tidligere er at jeg slipper å krangle med kommaet.

Da jeg så denne hos Dyrebeskyttelsen i dag, måtte jeg spørre om det var en kanin eller en hare. Jeg visste ikke at kaniner kunne bli så… harete. Kanskje jeg burde fulgt bedre med i O-fagstimene på barneskolen?

Denne gjengen tenkte hverken hare eller kanin, men middagsmat. Godt for Snurre Sprett at det er et par gjerder mellom ham (henne?) og kattepusene.

Tidlig krøkes som god balansekunstner skal bli.

[Torsdagsbombe]

2

Jeg føler meg rimelig mørbanket nå om dagen. Det kan kanskje ha noe med at jeg overdrev tøyingen litt på tirsdag, da jeg tøyde i spagat og fikk hjelp av en nokså målløs SATS-instruktør med å dytte den bakerste foten mot bakhodet mitt. Litt à la dette. Ja, jeg jobber fremdeles mot målet om å klare dette før sommerferien.

Uansett, mørbanket og skolelei og alt det der bestemte jeg meg for å stikke innom Lush for å kjøpe en velfortjent badebombe, slik at jeg kan benytte meg av mammas badekar når jeg skal på besøk i morgen. Hos Lush var jeg så heldig å bli ekspedert av ingen mindre enn en av mine nyeste favorittbloggere, Mewkid, som jeg oppdaget for et par måneder siden. Hvis du ikke allerede følger denne jenta, så løp og les og sukk henført av de fargerike bildene hennes.

I morgen kommer det et langt bildeinnlegg over ting jeg gjorde i april. Yay. Hvor ble det av april, forresten? At sekunder poffer avgårde kan jeg forstå, men måneder som kommer og går i fleng er litt skummelt. Før jeg vet ordet av det, er jeg klar for pensjonisttilværelsen. Apropos: det jeg gleder meg mest til når jeg blir gammel, er å få hvitt hår. For da kan jeg endelig farge håret sjokkrosa, fiolett eller turkis. Kuleste oldingen i gata, yeah!

[Smakebit på søndag – Brave New World]

0

He let out the amazing truth. For a very long period before the time of our Ford, and even for some generations afterwards, erotic play between children had been regarded as abnormal (there was a roar of laughter); and not only abnormal, actually immoral (no!): and had therefore been rigorously suppressed.

Brave New World, skrevet av Aldous Huxley, skapte mye oppstyr og forargelse da den ble utgitt i 1932. Nesten åtti år senere er denne romanen fortsatt på topp 10-listen over bøker som blir forsøkt fjernet fra amerikanske biblioteker.

Romanen handler om et utopisk samfunn der babyer blir dyrket i fabrikker («mor» og «far» regnes for å være vulgære ord), og promiskuitet er ønskelig adferd (hvis du holder deg til kun én partner, såkalt monogami, blir du sett på som avviker). Menneskene er delt inn i forskjellige sosiale kaster; Alpha er det høyeste og mest intelligente, mens Epsilon-kasten er minst intelligent og mindreverdig.

I romanen møter vi Bernard Marx som føler seg utenfor i dette lykkelige «kjøp og kast»-samfunnet der alle tilhører alle, og når han besøker et av de gjenværende primitive reservatene der mennesker fremdeles praktiserer den gamle livsstilen, finner han kanskje det han alltid har lengtet etter.

Andre litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Du vet du har sett for mye Buffy når…]

0

Du drømmer at Oz ikke er en varulv, men en gigantisk varkanin, og du blir med Willow, Xander og  Spike ut på landet for å slippe fri kanin-Oz, og selv om det er midt på dagen, blir Spike ikke til støv.

Ja, jeg har Buffy-maraton. Å se hele fjerde sesong på tre dager gjør noe med hodet ditt.

[Dag 11 – Mine søskner]

2

Jeg har en lillebror. Hver gang jeg blir spurt hvor gammel han er, må jeg tenke nøye etter hvor lenge det er siden nittenåttiåtte eller hvor mange lys det var på hans forrige bursdagskake. Vi har et helt åkei søskenforhold, noen hakk bedre enn det vi hadde som små og helt klart mange hakk bedre enn da vi begge var midt i den verste hormonstormen i puberteten. Åkei nok til at han stiller opp som sjåfør hvis det er skikkelig krise, som den gangen jeg var på Jafnadhr utenfor Sarpsborg og trengte en film som jeg hadde glemt å ta med meg, eller da jeg måtte komme meg fra Oslo til Fagernes på tre timer midt i verste fredagsrushtiden.

Lillebror er født i Finnmark, vokste opp på Rødvedt, gikk på Steiner(ungdoms)skolen i Bærum, ser ut og oppfører seg som en råner fra Østfold (mangler bare plysjterninger i bilruta) og kommer meget sannsynligvis til å være den som fører familienavnet videre, så godt overens han kommer med småbarn. Jeg nøyer meg med å være den kule tanten for hans fremtidige avkom. (Etter at jeg så filmen Cinema Paradiso, håpet jeg at han en dag skulle møte en vakker italiensk dame og få en sønn som er like kul som ungen i filmen. Det hadde vært noe.)

Da vi var små og jeg nettopp hadde mistet hørselen, var vi ofte på Ål Folkehøgskole for at mamma, pappa, lillebror og resten av slekten skulle lære tegnspråk. Den gangen var lillebror ganske flink på tegnspråk (han fant til og med opp et helt nytt tegn for «lørdag»! Samme tegn som «godteri», for før i tiden fikk vi lørdagsgodteri), men etterhvert som årene gikk, ble det til at jeg overtok mesteparten av pratingen, og nå er lillebror fryktelig flink til å svare med nikking, hoderisting, latter eller et forvirret uttrykk mens jeg snakker hull i hodet på ham.

En gang spurte han mamma om hvorfor jeg mistet hørselen. Hun fortalte at det var fordi jeg ble veldig syk, og doktoren som kom på hjemmebesøk så ikke hvor alvorlig det var. Lillebror sa at han skulle finne doktoren og banke ham. Hvis ikke det er søskenkjærlighet, så vet jeg ikke hva det kan være.

Del 11 av 30 i listen Dag for dag.

[Smakebit på søndag – The Society of Others]

3

Now it’s time to peer down the hole and greet the new prince. I’m doing this in an entirely neutral spirit of going with the flow and not rocking the family boat, so it comes as something of a shock to meet those wide-open dark dark eyes staring back up to me and to know without the possibility of any doubt that this baby hates me.

Jeg begynte å lese The society of Others mens jeg satt hos frisøren i går. Boka plukket jeg opp på Skriveloftet fordi den første siden fenget meg. Hovedpersonen, som ikke oppgir navnet sitt, er en kynisk ung mann uten noen mål eller ambisjoner. Han er fornøyd med livet sitt som det er og ønsker ikke å delta i verden utenfor soverommet sitt, men etter en familiesammenkomst bestemmer han seg for å haike seg ut i verden. For ham spiller det ingen rolle hvor han ender opp, og plutselig havner han i et ukjent land i Øst-Europa der han må gjemme seg for det hemmelige politiet og blir tatt for å være en frihetsforkjemper av undergrunnsbevegelsen.

Smakebit fra andre bloggere finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Siste skoledag]

0

Det var siste skoledag. Aller siste skoledag. Sola skinte, foajeen på skolen var fullt av ferieklare studenter. I samme sekund som jeg fikk vitnemålet mitt, utbrøt jeg «Endelig er jeg fri! Til helvete med denne drittskolen!» mens en ufattelig glede bruset gjennom meg.

Så våknet jeg og det gikk opp for meg at det fremdeles er ni uker igjen.

Fuuuu…

[Eeeh?]

0

Ulempen med å ikke kunne høre er at du sitter der som et spørsmålstegn når en ukjent fyr kommer forbi, klapper deg på begge knær og sier et eller annet før han går sin vei.

Jeg tror kanskje han sa noe om at jeg måtte være forsiktig med knærne mine, for det passer jo bra med tanke på hvor mye mishandling de har fått på skolen denne uken, men hvordan i huleste kunne han vite det isåfall?