[Søte jenter]

0

Det er ingen hemmelighet at jeg liker søte jenter. Faktisk er det med meg og søte jenter som det er med en skjære og blanke ting. En skjære ser en pen, blank ting og tenker «Ooo, shiiiiny!» Jeg ser en søt jente og blir helt «Ooo, preeeetty!»

Hver uke går jeg i butikken og der jobber det altså en veldig søt jente. Som regel setter jeg på autogir og trekker meg mentalt tilbake for å fremstå mest mulig normal, når jeg på innsiden egentlig er helt fjetret av «Ooo, preeeetty». Autogiret fungerer veldig bra, og i dag ble jeg overrasket over hvor bra det egentlig fungerer; butikkjenta SNAKKET til meg.

Jeg hadde ikke på meg høreapparatet, men autogiret munnavleste «Har du hatt en fin jul?», sendte beskjed til hodet om å nikke litt – enda jeg ikke feirer jul, men jeg har hatt en fin ferie, tænk ju veri musj – og registrerte at kinnene plutselig var blitt litt varmere.

Alt dette mens Manuelle-jeg satt i et hjørne inni hodet mitt og var perplekset over det som nettopp skjedde: «Ooo, pretty! Vent… Hun SNAKKET til meg? Hun SNAKKET til meg! Hyl!»

Jeg er så pinlig fjortis iblant, håper bare det ikke synes for godt.

[Liksom]

0

Jeg har liksom lest en roman som liksom er et uttrykk for tidsånden på, du vet, 90-tallet, og hovedpersonen, som heter Thea, du vet, er liksom jusstudent, men hun er liksom far out asså, henger med andre folk som også er skikkelig far out liksom, og de liksom knipser E og G og hele alfabetet og blir, du vet, høye som skyskrapere liksom hele tiden. Thea studerer liksom jus og tigger masse cash fra mora si for å liksom «kjøpe bøker, du vet», men liksom blakker seg på coke, alkohol og gjør ikke annet enn å se på Melrose Place-opptak på videotape liksom og pule med ukjente menn, du vet fordi hun er for far out og deprimert til å liksom være litt sånn ansvarsbevisst, unntatt når det liksom gjelder klær, hva folk har på seg er innmari viktig liksom, Doc Martens, Levis 501, Triggerhappy-tees, skjegg og hår liksom farget i forskjellige farger asså som blått hår og oransje skjegg, og moten er liksom så allright, mens jeg lurer på om økt knipsforbruk liksom du vet kan føre til dårlig klessmak liksom.

Jeg bryr meg ikke om Triggerhappy (Trond Davidsen) regnes for å være en kultklassiker og «den beste utelivsromanen», den er fortsatt en av de kjipeste bøkene jeg har lest (pokker ta meg og min «det man begynner på, må man fullføre»-mentalitet. Heldigvis var boka bare 159 sider lang). Og hvis 80-tallet var motens katastrofetiår, så følger 90-tallet etter på en solid 2. plass.

[Sola snur!]

0

Så går vi rundt om vår egen akse, akse
vår egen akse. Så går vi rundt om vår
egen akse sent en tirsdag kveld.
(Oooh, svimmel sent en tirsdag kveld.)

Sola snur i dette øyeblikket! Nå kan det bare gå mot lysere tider.
Og jeg er blitt frisk fra den lille dusteforkjølelsen jeg pådro meg (jeg ble egentlig frisk på lørdag, men det var tydeligvis ikke noe sjakktrekk å gå med avisen mellom klokka 2 og 6 søndag natt/morgen), så i morgen skal jeg feire solas tilbakekomst med en heftig omgang suryanamaskar. Populært kalt «Solhilsen». Yoga ftw!

[TV-tryne og Jafnadhr]

0

Jeg har visst lekt litt på kopekassen i de tusen hjem. Aber natürlich kan du se det på nett-tv hvis du gikk glipp av sendingen i kveld. Jeg har ikke fått sett den tolket versjonen ennå, men noen av «Så fliiink du er!»-smsene nevnte audition i Sverige. Filmingen skjedde før jeg fikk svar fra dansekompaniet jeg hadde sendt søknad til. Dansekompaniet skal bare vurdere mannlige dansere til neste sesong, så det blir ikke audition i Sverige på meg likevel. Men jeg skal sende søknad til andre dansekompanier fremover, så da er det bare å se om det blir napp et sted. Mange planer har jeg uansett, så det skal nok skje noe gøy etter at skolen er ferdig, uansett hva det blir!

De mer queer-orienterte la kanskje merke til at jeg bedrev suggestiv promotering for festivalen Jafnadhr. Jafnadhr 2011 vil bli arrangert på Hove Leirsenter i perioden 10.-16. juli. Hvis du er mellom 16 og 30 år, er homo/lesbisk/bi/aseksuell/transperson/hetero/liberal/Zaphod Beeblebrox/ikke kjip og konservativ, så gjør du best i å holde av denne uken i kalenderen din. Jeg har kanskje ikke snev av julestemning, men Jaffisstemning, I has it! Det er 200 dager og tre timer til moroa begynner, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente så lenge! Jaffis ♥!

[Litt bloggmassasje]

0

Jeg fulgte mitt eget råd om å skaffe meg en fancy notatbok for å bli flinkere til å skrive oftere. Fra Tanum kjøpte jeg en resirkulert, 100% miljøvennlig notatbok, prydet med ugler i alle farger på forsiden. Jeg kjøpte også en ny penn, for alle vet at nye penner er like stas som nye notatbøker.

Hjalp det? Næh. Det eneste jeg skriver i notatboken, er timeplanen min. Jeg hadde liksom sett for meg at under dagens timeplan skulle jeg skrive en eller annen kort tekst om dagen, slik at jeg kan huske hver eneste dag og skille dem fra hverandre. Men nei, bare timeplanen fikk gleden av å pryde de ellers blanke sidene, og jeg føler meg lite grann mindre miljøvennlig når jeg ser at det er så mye plass som ikke dekkes av blekk og bokstaver og ord og setninger.

Apropos miljøvennlig: Gata mi er endelig med på denne kildesorteringstingen i Oslo, hurra! Plast i blå pose, mat i grønn pose, ju neim it. Jeg har også funnet en bra måte å unngå flueinvasjon på. Som singel og eneboer er det ikke gjort i en fei å fylle opp søppelbøtta, og vanligvis blir matavfallet liggende så lenge at du ser tusenvis av gulrøde prikker sverme over de grønnhårete restene. Med mindre du fryser ned matavfallet ditt. Det er løsningen min: Grønn pose i den minste skuffen i fryseboksen. Legg matavfall oppi. Når posen er full, knyter du dobbelknute og hiver posen i søppelkassen ute. Ingen fluer. Yay.

Tilbake til bloggen: Nå har jeg iallfall klart å knote ned en kort novelle (Ser deg i morgen) og et faiku-dikt, så da tenkte jeg at jeg like godt kan knote ned et blogginnlegg siden jeg likevel sitter og loker inne på Blogspot. Dagene denne høsten har stort sett gått i ett for meg, og hvis jeg blir kalt inn som mistenkt eller vitne i en eller annen stor mordsak, kommer jeg til å slite med alibiet, for jeg husker ikke hva jeg gjorde hvilken dag. Derfor bør alle skrive dagbok. Alltid.

Denne høsten har stort sett foregått på Bårdar. Jeg har begynt mitt tredje og siste år på Bårdar, og jeg er ærlig talt temmelig skolelei. Kombinér det med SAD, som slo til uvanlig tidlig i år på grunn av for lite sol i sommer på grunn av solkremallergi, så kan dere kanskje skjønne at det ikke er supermoro å være meg for tiden. Ifjor var jeg den irriterende spreke personen som hoppet ut av senga klokka seks hver morgen for å trene klokka sju og deretter trippe smørblid til skolen. Denne høsten har jeg vært slumreknappmisbruker av en annen dimensjon, og snart får jeg vel «Vi savner deg!»-kort i posten fra SATS Solli.

I løpet av høsten debuterte jeg som modell. Jeg fikk reise litt rundt i Norge, ha på meg fine klær (og noen ganger pels, dessverre. Jeg skal prøve å få det som klausul i mine neste kontrakter at jeg ikke skal vise antrekk med pels), gå på catwalk og greier. Endelig fikk jeg utbytte for det rådyre modellkurset jeg tok da jeg var fjortis med store drømmer!

Jeg har også korrekturlest en del. Siden jeg ikke har en ordentlig arbeidsplass hjemme hos meg, søkte jeg om tilgang til Skriveloftet, noe jeg fikk. Det er flott å være korrekturleser på Skriveloftet; fine arbeidsplasser, gode sofaer å ta en høneblund i og et par bokhyller fulle av bøker man kan forsyne seg med hvis man eier noen bøker man vil kvitte seg med. Korrekturlesingen går bra, Oppdragene ruller trutt inn, og jeg koser meg over å få lønn for å lese! Koseleser gjør jeg også, og jeg har allerede rukket å lese over hundre bøker i år. Riktignok en halvering fra 2009, men i 2009 hadde jeg mer fritid det første halvåret. I år har det vært skole fra tidlig til sent både på våren og høsten, samt korrektur. Og altfor mye *host* bortkastet *host* tid på internett.

Avisbud er også en annen jobb jeg har klart å skaffe meg. Det er en ganske grei jobb, jeg får betalt for å trimme (å løpe i trapper og dra en tung avistralle er topp trim, nesten på linje med boot camp) mens jeg får masse frisk luft. Arbeidstiden passer meg ganske bra, i og med at jeg er B-menneske. Foreløpig leverer jeg bare søndagsavisen, men når sommerferien starter, blir det nok flere dager. Jobb = penger = danse i New York. Yay!

Resten av høsten i stikkordsform:
– Rica har verdens beste hotellfrokost. Jeg har fortsatt abstinens på deres hjemmelaget juice «Morgendugg».

– Gratis hotellfrokost er alltid bra, også når det ikke er på Rica.

– Halloween med Skeiv Ungdom. Jeg var 50-talls pin up-katt. Heit som pokker. Jeg jobbet på Kattehuset den kvelden, så jeg skiftet til kostymet på toalettet på Oslo S. Der var Marilyn Monroe og ga sminketips til alle jentene som kom innom.

– Kattehuset! Jeg er der annenhver lørdag, og kattene der er så flotte at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke har blitt adoptert for lengst. Hvis du vurderer å skaffe deg katt, så adopter fra Kattehuset. Dere som har katt: Kastrer katten, så den ikke får kattunger som dere adopterer bort til ansvarsløse mennesker uten samvittighet. Mange av kattene på Kattehuset har triste skjebner bak seg; som små er de levende leketøy, og når de blir store, kastes de ut i verden fordi familien skal på ferie eller flytter.

– D3s studentvisning: vi lurte folk til å tro at temaet var «D3 i Eventyrlandet», men forestillingen forvandlet seg til C.S.I Baardar, komplett med detektiver, obduksjon, mafia og strippebar. Vellykket.

– Verdens fineste barnebok: «And, Døden og tulipanen». <3

– Jeg var på selvforsvarskurs i regi av LLH. Mest fordi det var gratis og mat var inkludert («There’s no such thing as a free lunch», liksom), men det var også gøy å lære seg forskjellige teknikker. Stakkars den jævelen som prøver seg på meg.

– Jeg har omsider oppdaget Terry Pratchett på ordentlig. Hallo, Skiveverdenen, vi skal tilbringe 2011 i hverandres selskap.

– Jeg har også oppdaget ebay. Oh noes.

– Buddhismen: Jeg føler et behov for å grave dypere i buddismen. Hittil har jeg bare skrapet på overflaten, men nå ønsker jeg å studere dette, filosofere mer og meditere.

Denne oppdateringen får greie seg, så får vi se om det blir litt mer sving på sakene når jeg har fått ladet batteriene (hurra for ferie!)

– Ser deg i morgen –

2
«Er det kona di?» Pleiersken pekte på et av bildene på hylla før hun fortsatte å ta av ham skoene.

Han vendte langsomt blikket mot bryllupsbildet; bak det tynne laget med støv så han sitt eget ansikt, ungt og sterkt, og den uendelig vakre kvinnen ved hans side. Han nikket langsomt og smilte svakt. Håpet at pleiersken skulle spørre ham mer. Håpet på en mulighet til å kunne fortelle om…

Hvordan han møtte henne. Om latteren hennes som alltid sang. Lyset som ble fanget i håret hennes. Den dagen de ga hverandre sitt ja. Hver eneste morgen med henne. Helt til det siste. Hvor mye han savnet henne, selv etter så lang tid…

Ingen flere spørsmål kom fra pleiersken. Hun visste om hans tap, kanskje hun så savnet i øynene hans, kanskje hun følte seg brydd eller redd for at hun kom borti ennå sorgtunge sår. Hun fortsatte å kle av ham, brettet klærne pent sammen, unngikk å se ham i øynene mens hun skyndet seg; hun var eneste pleier på kveldsvakten, og det var flere som skulle klargjøres for natten.

Han så på bildet i taushet en stund til, så la han seg ned slik at pleiersken kunne legge dyna om ham. Fra der han lå, kunne han ikke se bildet, men de utallige minnene kunne han lett mane frem. Minner mer nærværende og levende enn dagen i dag eller gårsdagen eller dagen før det igjen.

«God natt,» sa pleiersken og skrudde av lyset før hun gikk ut av rommet.

«God natt,» hvisket han ut til mørket, halvveis ventet å høre hennes stemme som han alltid hadde hørt den: God natt, kjære, ser deg i morgen… Han lukket øynene.